En artikkel som ofte blir nevnt til forsvar for homeopati er "Scientific Evidence for Homeopathic Medicine" av Dana Ullman. Den gir inntrykk av å være vitenskapelig fundamentert, viser til mye forskning, og har et lass med referanser. Imponerende. Helt til man faktisk sjekker referansene.
Jeg har kikket på en del av dem og starter i denne bloggposten med påstanden om at homeopati er effektivt mot astma.
Ullmann skriver:
A recent clinical trial evaluating homeopathic medicine was a unique study of the treatment of asthma. Researchers at the University of Glasgow used conventional allergy testing to discover which substances these asthma patients were most allergic to. Once this was determined, the subjects were randomized into treatment and placebo groups. Those patients chosen for treatment were given the 30c potency of the substance to which they were most allergic (the most common substance was house dust mite). The researchers called this unique method of individualizing remedies "homeopathic immunotherapy" (homeopathic medicines are usually prescribed based on the patient's idiosyncratic symptoms, not on laboratory analysis or diagnostic categories). Subjects in this experiment were evaluated by both homeopathic and conventional physicians.
This study showed that 82% of the patients given a homeopathic medicine improved, while only 38% of patients given a placebo experienced a similar degree of relief. When asked if they felt the patient received the homeopathic medicine or the placebo, both the patients and the doctors tended to guess correctly.
The experiment was relatively small, with only 24 patients. As noted, for statistically significant results, small experiments must show a large difference between those treated with a medicine and those given a placebo. Such was the case in this study.
Artikkelen Ullman referer til ble forfattet av David Reilly et al. og publisert i The Lancet i 1994 under tittelen "Is Evidence for Homoeopathy Reproducible?". Her er abstractet:
We tested, under independent conditions, the reproducibility of evidence from two previous trials that homoeopathy differs from placebo. The test model was again homoeopathic immunotherapy. 28 patients with allergic asthma, most of them sensitive to house-dust mite, were randomly allocated to receive either oral homoeopathic immunotherapy to their principal allergen or identical placebo. The test treatments were given as a complement to their unaltered conventional care. A daily visual analogue scale of overall symptom intensity was the outcome measure. A difference in visual analogue score in favour of homoeopathic immunotherapy appeared within one week of starting treatment and persisted for up to 8 weeks (p = 0.003). There were similar trends in respiratory function and bronchial reactivity tests. A meta-analysis of all three trials strengthened the evidence that homoeopathy does more than placebo (p = 0.0004). Is the reproducibility of evidence in favour of homoeopathy proof of its activity or proof of the clinical trial's capacity to produce false-positive results?
Ullmann får antallet feil. Det var 28, ikke 24 pasienter. En liten feil, men det er rart at en så gammel artikkel som blir refefert og kopiert så usedvanlig mange steder ikke får antallet korrigert i løpet av alle årene som er gått siden den gang.
Abstractet sier dessverre ikke noe om studien var dobbeltblind eller om bare pasientene var blindet. Man må også merke seg at studien ikke testet homeopati i det hele tatt, men derimot isopati. Mens homeopati baserer seg på en ultrafortynnet dose av et stoff som frembringer de samme symptomer som lidelsen har, bruker man i isopati en ultrafortynnet dose av det stoffet som faktisk er årsaken til lidelsen. I dette tilfellet ulike allergener som frembringer astmatiske anfall hos pasientene. Dette kan minne om vanlige vaksiner, men i en fortynning på 30C er det overhodet ingenting igjen av det aktive stoffet, så pasienten får i praksis bare destillert vann eller sukkerpiller.
Astmastudien hevder å være en replikering av to tidligere studier, og Reilly gjør så en metaanalyse av de tre studiene i sammenheng. Problemet er bare at de to foregående studiene ikke hadde noe som helst med astma å gjøre, den ene gjaldt eksempelvis høysnue, og kan derfor ikke analyseres sammen på denne måten.
Ullmann skriver:
Along with this recent asthma study, the authors performed a meta-analysis, reviewing all the data from three studies they performed on allergic conditions, which totaled 202 subjects. The researchers found a similar pattern in the three studies. Improvement began within the first week and continued through to the end of the trial four weeks later. The results of this meta-analysis were so substantial (P=0.0004) that the authors concluded that either homeopathic medicines work or controlled clinical trials do not. Because modern science is based on controlled clinical trials, it is a more likely conclusion that homeopathic medicines are effective.
Vurderingen av både høysnue- og astmastudien var basert på subjektive vurderinger av pasientenes tilstand. Hvis den som vurderer dette ikke er tilstrekkelig blindet, vil det selvsagt påvirke resultatet.
Den kjemiske sammensetningen av det isopatiske preparatet og placebopreparatet ble heller ikke vurdert, og i høysnuestudien fullførte bare 2/3 av pasientene den fem uker lange studien, noe som selvsagt har enorm effekt på resultatet. Høysnue har også en stor placeborespons og har store symptomsvingninger, noe som gjør det svært vanskelig å evaluere klinisk. At Reilly bruker en slik studie sammen med astmastudien for å blåse opp resultatene, er påfallende.
Det er også fascinerende at Reilly sin egen konklusjon sier at enten fungerer homeopati, ellers har kliniske studier sine svakheter. Ullmann gjentar også dette poenget. Denne observasjonen er i og for seg korrekt, men dessverre kommer Ullmann til feil konklusjon når han sier at mest sannsynlig er homeopatiske medisiner effektive. Sannheten er nok heller at kliniske studier har sine svakheter. Enkeltstudier gir svært ofte falske positiver fordi det er så utrolig mange variabler man må kontrollere for, og de fleste av disse klarer ikke forskeren selv å tenke ut. Det er derfor andre forskere alltid må replikere resultatene flere ganger, før man kan konkludere med noe. På den måten vil de ulike ukontrollerte variablene etterhvert kansellere hverandre slik at et noe mer pålitelig resultat trer frem fra bakgrunnsstøyen. Reilly sin lille astmastudie er aldri replikert med positive resultater.
Vi kan derimot se på hvilke studier som er gjort på astma og homeopati siden 1994. Jeg utførte et PubMed-søk på alle kliniske studier og metaanalyser utført på homeopati og astma, og ikke et eneste resultat viste en positiv effekt. Her er de mest relevante studiene:
En metaanalyse fra 2010 gikk gjennom andre metaanalyser publisert av Cochrane-samarbeidet og så bl.a. på effekten av homeopati på astma:
The findings of currently available Cochrane reviews of studies of homeopathy do not show that homeopathic medicines have effects beyond placebo.
En annen metaanalyse publisert i 2008 hadde også negativt resultat:
This editorial reviews current literature on the most popular CAM modalities used by these patients: acupuncture, herbal therapy, vitamins and homeopathy. Several good quality trials in acupuncture, herbal therapy and homeopathy have reported positive effects in allergic rhinitis and asthma. However, overall mixed results and methodological flaws, when analyzed by systematic reviews, lead to the conclusion that, as yet, there is insufficient evidence to reliably assess the possible role of these treatments for rhinitis and asthma.
I 2007 ble det publisert enda en metaanalyse som så på bl.a. homeopati og astma hos barn og ungdommer:
The evidence from rigorous clinical trials of any type of therapeutic or preventive intervention testing homeopathy for childhood and adolescence ailments is not convincing enough for recommendations in any condition.
En metaanalyse publisert i 2005 sa følgende:
The use of Complementary/Alternative Medicines (CAM) is largely diffused and constantly increasing, especially in the field of allergic diseases and asthma. Homeopathy, acupuncture and phytotherapy are the most frequently utilised treatments, whereas complementary diagnostic techniques are mainly used in the field of food allergy-intolerance. Looking at the literature, the majority of clinical trials with CAMS are of low methodological quality, thus difficult to interpret. There are very few studies performed in a rigorously controlled fashion, and those studies provided inconclusive results. In asthma, none of the CAM have thus far been proved more effective than placebo or equally effective as standard treatments.
Enda en metaanalyse (2004) av to Cochrane-analyser så også på effekten av behandling med homeopati av kronisk astma:
There is not enough evidence to reliably assess the possible role of homeopathy in the treatment of asthma. Further studies could assess whether individuals respond to a "package of care" rather than the homeopathic intervention alone.
Samme året så man også på om det var publisert noen nyere studier som støttet bruk av bl.a. homeopati mot astma. Konklusjonen var at forskingen fortsatt ikke viste noen effekt utover placebo:
Studies do not support the use of homeopathy, air ionizers, manual therapy, or acupuncture for asthma. These methods bear some risks to patients related to undertreatment and side effects.
I 2003 så man på om individualisert homeopatisk behandling var nyttig i behandlingen av astma hos barn. Svaret var negativt:
This study provides no evidence that adjunctive homeopathic remedies, as prescribed by experienced homeopathic practitioners, are superior to placebo in improving the quality of life of children with mild to moderate asthma in addition to conventional treatment in primary care.
I 2002 gransket også noen forskere spørsmålet om bl.a. homeopati var effektivt mot astma. Atter et negativt svar:
Up to now evidence is lacking that alternative forms of medicine are more effective than placebo in asthma. However, lack of evidence does not always mean that treatment is ineffective, but it could mean that effectiveness has not been adequately investigated. High quality research as in conventional therapy should be fostered in complementary medicine.
Samme året ble en dobbeltblind, randomisert klinisk studie publisert som så på effekten av "homeopatiske fortynninger av allergener" (altså egentlig isopati heller enn homeopati) for å behandle astma hos pasienter allergiske mot husmidd. Negativt resultat:
Homoeopathic immunotherapy is not effective in the treatment of patients with asthma.
I år 2000 ble det også utført en Cochrane-analyse på effekten av homeopati mot astma. Negativt:
There is not enough evidence to reliably assess the possible role of homeopathy in asthma. As well as randomised trials, there is a need for observational data to document the different methods of homeopathic prescribing and how patients respond.
Så den ene lille, ikke-replikerte studien som Ullmann legger frem skal i følge homeopatene trumfe den enorme mengden av metaanalyser og gode og større studier utført i senere år som viser at homeopati ikke har noen effekt på astma utover placebo. Det er i så fall en slutning som ikke holder, ehm, vann.
