Jeg hører Morten Hegseth si til NRK Nyheter at i dag er det rom for alle følelser. Det er selvsagt lov å være lei seg, men det også er lov å være sint.
Takk, Morten. Fordi jeg er føkkings sint.
Jeg er sint på gjerningsmannen. Dette patetiske krapylet som måtte beskytte sin skjøre maskulinitet med kuler. Som frarøvet mennesker livet og muligheten til å elske større og bredere enn de fleste av oss klarer.
* Les også min tekst i Nettavisen: Det er ikke synd på deg, Danby Choi. Ei heller på meg.
Men jeg er også sint på mange andre. Lasse Josephsen snakket på nyhetene om stokastisk terrorisme:
The use of mass public communication, usually against a particular individual or group, which incites or inspires acts of terrorism which are statistically probable but happen seemingly at random.
Fordi dette handler ikke bare om ekstremister som Tucker Carlson på Fox News. Eller pride-hatende skrotinger på Document.no. Det handler også om alle norske "intellektuelle" kulturkrigere som i flere år har brukt Facebook, Twitter og avisspalter for å fremme sin "bekymring" overfor fremskrittene i verden. Bekymring over for mye innvandring. Bekymring over at #metoo har gått for langt. Bekymring over at transpersoner tar seg for mye til rette.
(Les tråden av John Færseth her.)
Jeg er sint på de som i flere år har svelget retorikken til patetiske ideologer som Jordan Peterson. På de som har en så misforstått forståelse av begreper som skeptisisme og rasjonalitet at de tror det handler om å være reaksjonær og kald, og aldri akseptere noe som handler om følelser, humanisme og kjærlighet hvis det ikke finnes harde data som kan underbygge det.
* Les også min oppfølger: Ja, «moderate ytringer» kan bane vei for hatprat
Jeg er sint fordi de ikke bare er medansvarlige for at vold før eller senere utøves av mennesker som dermed føler sitt hat og frykt rettferdiggjort. Men fordi de også bidrar til andre tilbakeskritt, som at at Roe v Wade nettopp falt i USA.
Det vi så i USA i går, og det vi så i Oslo i natt, er alt et resultat av den evinnelige kampen mot "woke".
De har svelger agnet til mørke, høyreradikale krefter som aldri har vært bekymret for fosters liv, kvinners trygghet, eller barns rettigheter. De har kun hatt en mørk - og egentlig ikke veldig skjult agenda - om å kjempe mot rettighetene og friheten til kvinner og alle som er annerledes. Mot alle som kan true deres historiske makt.
Dette handler til syvende og sist om et dyptpløyende hat mot alle som truer deres egen makt, seksualitet og innbilte maskulinitet.
Og det starter alltid ute i ekstremistland, før det blir mainstream. For bare et par år siden var ideen om at liberale politikere i USA var medlemmer av pedofile nettverk som spiste babyer en komplett idiotisk Qanon-idé. Nå er det relativt mainstream republikaner-retorikk. Det kunne ikke skjedd uten at noen moderate på bakken banet vei.
Ethvert debattinnlegg i Aftenposten som har vært skrevet av moderate med hensikt til å problematisere innføring av "hen" eller "cis" har vært en brikke i denne reaksjonære agendaen. Enhver post som har vært skrevet på Facebook med hensikt om å fortelle at Jordan Peterson har gode poenger i sine løgner om kanadisk lov og sin fiktive offerrolle har bidratt til å legitimere hat. Enhver tweet som "støtter pride altså, men disse homofile går kanskje for langt", eller som har insinuert at pride skader barn og er "politisk og derfor må holdes utenfor skolene" har vært medvirkende til at folk nå er døde.
Og det verste av alt er at drap kanskje ikke er den største tragedien. Hvor enn grusomt og tragisk det er at to personer er drept og flere skadet, så må vi ikke glemme at tusenvis av mennesker i dette landet harvokst opp i frykt, skam og lidelse. De lever med det nå ennå. Hver eneste dag. Noen av dem har valgt å drepe seg selv, fordi det har virket som en bedre vei enn å leve videre.
Kampen mot "woke" er derfor lavgradig terrorisme.
Det er selvsagt lov å ta debatten. Både #metoo, kvinnesak, transdebatt og LGBTQ-saker er komplekse og har praktiske aspekter som må løses. Men ikke enhver mening om et problem du ikke føler på kroppen hver dag selv trenger å ytres. Og hvis du får likes og hyllester fra rasister, homohatere, transfober og misogynister, så bør du kanskje revurdere om det er verdt din egen personlige merkevarebygging i sosiale medier.
For hvert like du får, er det et barn som gråter i skapet sitt.
Det er nemlig lov å holde kjeft. Det er lov å innse at du er priviligert som aldri har måtte være redd for å vise din kjærlighet. Det er lov å trekke seg tilbake og innse at hvis du virkelig mener "woke" er den største trussel mot vår vestlige kultur, så har du effektiv banet vei for ekstremistene som vil fjerne abortrettigheter, homorettigheter, kvinnerettigheter, og retten til en transperson å føle seg hel.
Jeg er sint på alle som har kjempet for maskulinitet, den dødeligste kraft menneskeheten har måtte slite med til alle tider. Og ingenting vil gjøre meg mer forbannet enn å se disse anti-woke kulturkrigerne nå ytre sin sorg over det som skjedde i USA i går eller i Oslo i dag. For ja, dere er selvsagt for likestilling, pride og transpersoners rettigheter, og synes det er grusomt at noen kan ty til vold. Men vær klar over at dere har være bakkemannskapet som har banet vei for at disse tingene kunne skje.
Alle dere som har kjempet mot "woke-agendaen" har svelget agnet med hud og hår, og har gjennom "milde og rasjonelle" Facebookposter legitimert skepsisen mot disse gruppene. Dere har ikke skutt noen eller sittet i amerikanske høyesterett og fattet avgjørelser, men dere har aktivt hyllet alle de "intellektuelle" podcast- og YouTube-millionærene som de siste årene har gjort det stuerent å være transfob, homofob og å være tastaturkriger mot at minoritetene skal få for mye frihet.
Så fuck dere. Fuck maskulinitet. Fuck anti-woke-krigerne. Fuck politikere som bekymrer seg over at pride har gått for langt. Fuck feminister som kjemper mot transkvinners frihet under dekke av å ville beskytte "ekte kvinner".
For pride-bevegelsen har ikke gått for langt. Problemet er at den ikke har gått langt nok. Vi lever fortsatt i en seksuell middelalder hvor skam, kontroll og frykt råder. Vi har kommet langt, men vi har fortsatt så alt for langt å gå til seksualiteten og kjærligheten er fri. Til at poly-folk, transpersoner og seksuelle "avvikere" kan føle seg hele og frie og være seg selv uten skam. Vi trenger pride mer enn noensinne.
Vi trenger å løfte frem homofile, lesbiske, transpersoner og alle som ikke er helt A4 mer enn noensinne, fordi det bare er de som kan sprenge de siste barrierer som vårt samfunn og kultur trenger for å oppnå virkelig frihet.
Og til alle dere som synes LGBTQ-personer fortsatt er litt skumle: Jeg har ingen sympati. Ja, det er uvant for mange, men du har hatt mer enn nok tid til å informere deg selv og lytte. Ignoransens tid er forbi. De anti-woke kulturkrigerne er ikke sarte, sårbare sjeler som må behandles med silkehansker. Det er blant de mektigste personer i samfunnet, og den posisjonen er de livredde for å miste.
Det er tross alt det alt dette handler om. Noen er redde for å miste makt.
Og mens noen forsvarer seg med kuler, forsvarer andre seg med å forsvare Jordan Peterson og skrive Facebookposter om hvordan woke truer vårt samfunn. Mentaliteten er den samme. Det er frykt for å miste den makt som heterofile menn og lydige kvinner har hatt til alle tider.
Kampen mot woke har alltid vært et bekmørkt skalkeskjul for å angripe rettighetene og friheten til de som er annerledes. Enten det gjelder kjønn, hudfarge eller seksualitet.
Det gjør meg forbanna. Det gjør meg sint. Så fuck alle dere, og heia pride. Mer enn noensinne.
Oppdatering: PST peker på ekstrem islamisme som årsak og anti-woke-brigaden føler seg rettferdiggjort. Det er trist, men typisk. For hva er vel ikke konservativ religion om ikke nettopp anti-woke på steroider?
Og overlappet mellom de som har advart mot innvandring fra muslimske land under dekke av at norske kvinners rettigheter trues og anti-woke-aktivister er massivt. Ironisk nok ser de ikke ironien i at et angrep på vestlige verdier, og muligens også spesifikt pride-saken, springer ut av nøyaktig den samme ideen om at patriarkatet ikke må trues. Konservativ religiøsitet handler tross alt også primært om å ivareta maktstrukturer.
Hvorfor tror folk at folk som Peterson og Shapiro også er dypt religiøse mennesker? Og har de glemt drap og voldelige angrep på abortleger og -klinikker utført av konservative kristne? Konservativ religion var anti-woke før sosiale medier gjorde det kult å være anti-woke.
Til syvende og sist har islamister og anti-woke-brigaden overlappende motiver, selv om de fleste i sistnevnte gruppe stort sett bare tar liv indirekte. Dessverre er listen over drap utført mot LHBTQ-folk trist og lang. Og de moderates aktivisme baner vei for at dette kan skje igjen og igjen.
* Les også min tekst i Nettavisen: Det er ikke synd på deg, Danby Choi. Ei heller på meg.
* Les også min oppfølger: Ja, «moderate ytringer» kan bane vei for hatprat
* Les også enda et svar til noe av kritikken: Noen tanker om meningselitens privilegerte arroganse i debatten om ytringsfrihet
