Jeg har tidligere skrevet om “Statistikk til besvær” hvor jeg har prøvd å se på om antall seksuelle overgrep har økt i takt med økende internettbruk i befolkningen. Bakgrunnen for min analyse er den nesten daglige informasjon fra media, myndigheter og organisasjoner som Redd Barna hvor det fokuseres på det påstått økende problemet med “internettovergrep”, og lovene og tiltakene som har kommet i kjølvannet av disse påstandene. I nevnte artikkel brukte jeg den statistikk NoAbuse selv henviste til på sine websider, og den var noe utdatert, med tall bare frem til 2002. Jeg vil nå se på den nyeste statistikken fra Statistisk Sentralbyrå, med tall helt frem til og med 2006.
Statistikk er vanskelig, og jeg er nok ikke kvalifisert til å foreta noen avanserte analyser da det er fryktelig mange hensyn å ta når man skal tolke statistikk, men jeg vil se litt på tallene og nevne noen momenter jeg har merket meg, samt prøve å komme med forslag til hvorfor tallene er som de er.
Statistikken jeg baserer meg på finner du her: Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1993-2006 Denne tidsperioden er fin fordi den starter samme år som World Wide Web ble “oppfunnet”, og dermed også internettbruk startet å tas i bruk privat i Norge. Den store utbredelsen skjedde lekevel noen år senere. I denne sammenheng er spesielt chatting relevant, og chatting på IRC var relativt utbredt allerede i siste halvdel av 90-tallet, mens webcommunities og Instant Messaging, spesielt MSN Messenger, først tok av litt ut på 2000-tallet.
Først må jeg si at det er påfallende hvor lite konkret, direkte statistikk som finnes om antall overgrep med utspring i internettmøter. Jeg har søkt mye på nettet, men finner kun vage uttalelser fra myndigheter, politi og organisasjoner som Redd Barna hvor de sier at de mangler konkrete tall, men jobber med saken. Men slike tall ser ennå ikke ut til å eksistere. Eneste måte å finne ut mer om dette på har derfor vært å sammenligne statistiske tall om antall anmeldte seksualforbrytelser for den perioden hvor internett har vært aktivt i bruk i befolkningen.
La oss først se på noen definisjoner av ulike typer overgrep mot barn.
Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd:
Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd forekommer i handling eller ord og skjer enten overfor eller i nærvær av noen. Eksempler på dette er blotting, slibrigheter eller annen uanstendig opptreden eller verbale krenkelser. Straffelovens § 201 bestemmer at slik adferd er straffbar når den foregår på offentlig sted, i nærvær av noen som ikke har samtykket til det eller i nærvær av eller overfor barn under 16 år. Straffen er bøter eller fengsel inntil ett år.
Seksuell handling:
Seksuell handling forekommer med en annen. Eksempler på dette er berøring eller beføling av kjønnsorganer eller bryster utenpå eller innenfor klærne. Seksuell handling er straffbart etter straffelovens § 200 når det skjer med noen som ikke har samtykket til det eller når det skjer med barn under 16 år. Etter denne bestemmelsen er det også straffbart å forlede barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd. Straffen er bøter eller fengsel inntil 1 år, men fengsel inntil 3 år når handlingen foretas med barn under 16 år og inntil 6 år når visse særlig skjerpende omstendigheter foreligger.
Seksuell omgang:
Seksuell omgang er en mer alvorlig kategori enn seksuell handling. Begrepet omfatter samleie, men er ikke begrenset til det. Det omfatter også seksuelle handlinger av en viss intensitet som for eksempel beføling inne i en annens kjønnsorgan, masturbering eller samleielignende bevegelser. Uttrykket samleie er definert i straffeloven § 206. Begrepet omfatter både vaginalt og analt samleie. Også innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning anses som samleie i lovens forstand. Ved seksuell omgang med barn under 14 år omfattes dessuten innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper.
Det må det påpekes at i perioden 1993-2006 har folketallet økt med 7,9%, så en liten økning i alle antall forbrytelser vil være forventet på dette grunnlag alene.
Hva viser så statistikken?
Seksuell omgang med barn under 16 år har totalt sett (uavhengig av barnets alder) økt i perioden 1993-2006, med en topp på 826 anmeldte forhold i 2003. I perioden 1996-2000 var tallet ganske stabilt, men fra 2001 har økningen vært større. Når vi ser på statistikken for ulike aldersgrupper, så ser vi at økningen i all hovedsak gjelder 14- og 15-åringer. Her er antall anmeldelser nesten tredoblet siden 1993. Mens tallet lå ganske stabilt frem til 1999, økte det kraftig fra 2000 og fremover til i dag, med en topp i 2003. Dette kan tilsynelatende samsvare med en økning i internettbruk de siste årene, men dette kommer jeg tilbake til.
Barn under 10 år har ingen statistikk før 1996 og lå vel da inne i kategorien Barn under 14 år. Her har antall anmeldelser ligget ganske stabilt, og de to siste årene har tallet vært lavere enn noensinne (med unntak av 1996).
For barn 10-13 år har derimot tallet ligget ganske stabilt i hele perioden, kanskje med en liten nedgang. Det høyeste antallet anmeldelser var faktisk helt tilbake i 1993, da med 392 anmeldelser, men det skyldes nok at barn under 10 år var inkludert i dette tallet. Etter 1996, når kategorien ikke lenger inkluderte barn under 10 år, har tallet vært ganske jevnt, med to topper i 2004 og 2006, men hvor 2005 eksempelvis lå lavere enn 1996.
Ser vi på Seksuell handling med barn under 16 år så har antall anmeldelser ligget ganske stabilt siden 1996. 2006 hadde likevel det høyeste registrerte tallet, men til sammenligning lå 2005-tallet lavere enn 1997, så dette trenger ikke indikere noen trend.
Til slutt har vi kategorien Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som har de høyeste tallene totalt sett. Her ser vi heller ingen økning i perioden. De høyeste tallene var i 97-99, men for øvrig har tallene ligget ganske jevnt.
Med tanke på befolkningsøkningen har altså tallene i alle kategorier, med unntak av seksuell omgang med 14- og 15-åringer, muligens gått litt ned, og hvertfall ikke økt i takt med internetts inntog i samfunnet, slik man forledes til å tro av media og myndigheter.
Et annet moment som kan være interessant å merke seg er at rapporten fra SAFT sier følgende:
De fleste som opplever ubehagelige møter har foreldre født i et annet europeisk land enn Norge.
Ettersom innvandrere utgjør størstedelen av de som rapporterer ubehageligheter i forbindelse med nettmøter, så må vi nok og se en eventuell økning i antall anmeldelser i forbindelse med en økning i antall innvandrere med europeisk bakgrunn. Prosentantallet disse utgjør av totalbefolkningen har økt fra 2% i 1993 til 3,5% i 2006. Dette alene vil også føre til en forventet økning i antall anmeldelser, uten at jeg helt vet eller forstår hvorfor denne befolkningsgruppen er mer utsatt enn andre...
Konklusjon
Det har altså vært en reell økning i seksuell omgang med barn i alderen 14 og 15 år. Men hvis internettbaserte møter medførte flere overgrep, skulle man også forvente at antallet anmeldte forhold av seksuell handling med barn under 16 år og seksuelt krenkende og annen uanstendig atferd mot barn under 16 år ville øke, noe de IKKE har gjort. Dette er i mine øyne et vektig argument for at internettbruk ikke har bidratt til flere seksuelle overgrep.
Men hvorfor er det da flere anmeldte forhold av seksuell omgang med 14- og 15-åringer? Vel, det er et faktum at ungdommer debuterer seksuelt tidligere nå enn før. En rapport fra Den norske lægeforening viser at antallet ungdommer som hadde debutert seksuelt ved 15 år eller yngre var 32% hos jenter og 35% hos gutter i 1997, mens det i 2001 hadde økt til hhv 37% og 38%. (Endringen i perioden 1993-2006 må derfor forventes å være enda større, selv om jeg ikke klarer å grave frem noen god statistikk på det i øyeblikket.) Jo yngre man debuterer seksuelt, jo større sjans er det at man vil oppleve den seksuelle handling som god og “vellykket”, og dermed øker også sjansen for at handlingen kan oppleves som et overgrep. Samfunnets økende tabufisering av “ung sex” og stor aldersforskjell vil også medføre skam, skyldfølelse og dermed også betydelig høynet sjanse for at foreldre, omsorgspersoner eller andre vil oppfatte handlingen som et overgrep og derfor anmelde dette.
En annen årsak til at antall anmeldte forhold i denne aldersgruppen har økt, kan være myndighetenes og politiets betydelig økte fokus på saken. Den sittende regjering har bl.a. lagt mye arbeid i å bekjempe overgrep mot barn, og mye medieomtale av dette, samt mye informasjonmateriell til skoler og foreldre, vil naturlig øke mengden anmeldelser ettersom foreldre, lærere og omsorgspersoner er mer oppmerksomme og mistenksomme enn før. Men man skulle da egentlig også forvente at antall anmeldelser av seksuelle handlinger også ville øke, noe det ikke har gjort.
Selv om såkalte “internettovergrep” kan ha bidratt til en liten økning av det totale antall overgrep av de eldste barna under den seksuelle lavalder, noe man burde forvente da internett bare er enda en måte å komme i kontakt med folk på, så viser statistikken at antall overgrep IKKE har økt i tråd med økt internettbruk i befolkningen. Min konklusjon må derfor bli at samfunnets frykt for “internettovergriperen” er en myte som bør avlives snarest ettersom den fører til en innskrenkning av ytrings- og handlefrihet både hos voksne og ikke minst hos barn, samt medfører en begrensning i barn og ungdoms utnyttelse av internett som et fantastisk medium som de må bruke som et verktøy istedenfor å frykte.
