Leger er høyt utdannede mennesker. De har som regel gått minst 125 år på skole, og lært alt som læres kan om medisin, biologi, fysiologi, kjemi, og tilhørende vitenskapelige emner. Leger forstår vitenskap. De har lært om vitenskapelig metode, om kliniske studier, om hvordan man utfører god forskning, og om alle måter et menneske kan respondere på behandling. Til og med behandling som egentlig ikke virker. Leger tar derfor ikke i bruk behandlingsmetoder som er ren okseavføring.
Skulle man tro.
Dessverre er det en del leger som åpenbart sov seg gjennom medisinutdanningen. Eller som en morgen etter de fikk sin legeautorisasjon våknet og tenkte at: Hey, hvorfor skal jeg bry meg om menneskehetens beste samlede kunnskap baserte på rigide, objektive standarder og metoder, når jeg heller kan gjøre det som magefølelsen min forteller meg at funker?
Før vi tok i bruk den vitenskapelige metode og kliniske studier var strengt tatt alle leger slik. Man hadde bare erfaring og anekdotiske bevis å styre etter, og den rådende behandlingsmetode ble dermed årelating, en metode som overlevde i 2000 år før en fyr til slutt foretok en systematisk undersøkelse og fant ut at metoden drepte flere enn den reddet. Årelating har selvsagt ingenting for seg. Det vet vi i dag. Det er en foreldet behandlingsmetode basert på en utdatert forståelse av kroppen fra en tid hvor man ikke kjente til blodets kretsløp. Men det finnes dessverre leger som fortsatt foretrekker anekdotiske bevis fremfor systematiske studier, og som dermed forleder sine pasienter til å ta i bruk uvirksomme og ofte farlige behandlingsmetoder. Et eksempel er leger som anbefaler sine pasienter homeopati, og personlig mener jeg at å være lege og homeopat er like paradoksalt som å være astronom og astrolog.
Heldigvis finnes det også leger som ikke tolerer slik oppførsel og som velger å si fra når andre leger tar medisinske snarveier som kan skade pasienter både direkte og indirekte. Daniel Øyan er en slik lege som tør å si fra. For en tid tilbake ble han såpass provosert over et par norske leger at han klaget dem inn til Rådet for legeetikk fordi han ønsket deres vurdering av den praksis disse to legene drev.
Den ene legen er Siri Aabel, en lege som dessverre har fått gi hårreisende medisinske råd i regi av NRK. På statskanalens nettsider fikk hun i 2006 et spørsmål fra en kvinne som lurte på om det kunne være lurt å ta sin 5 år gamle datter som hadde blod i urinen med til homeopat. Svaret til Aabel inneholdt blant annet skremmende påstander som dette:
Nyrer og urinblære har meridianer som begge går ned i føttene. Urinblæremeridianen strekker seg oppover hele ryggen og også over hodeskallen. I orientalsk diagnose er mange organer knyttet til nyre/blære: ører, skjelett, hodehår, tenner, benmarg og nervesystem.
I tillegg sier vi at sjokk, angst, frykt og redsel svekker nyreenergien. Reflexologisk har nyrer og blærer sin lokalisasjon både i ører, håndflater, tenner og føtter.
Hun spør også moren om datteren har noen arr på kroppen som kan "blokkere energistrømmen", og anbefaler så at hun går til en osteopat og/eller craniosacralterapeut, for deretter kanskje henvises til homeopat.
Jeg får frysninger langt ned i min egen ryggmarg av å lese at en lege gir slike råd til en bekymret mor.
Bare for å virkelig hamre siste spiker ned i gravkisten til sin medisinske troverdighet fraråder også Aabel at man vaksinerer sine barn, i tillegg til at hun promoterer alternativ behandling av kreft. Hun går heller ikke av veien for å anbefale både healing og akupunktur til sine pasienter.
Den andre legen heter David de Clive-Lowe og jobber på Leuthen-Klinikken sammen med en homeopat jeg har omtalt flere ganger i denne bloggen, nemlig Reidun A Flåtter Jakobsen. Litt av det de tilbyr her kan man se på websidene deres (som nå er tatt ned):
Klinikken tilbyr også såkalt EDTA-behandling, ortomolekylær medisin og homeopati. Husk at de Clive-Lowe er en lege, ikke en tilfeldig alternativbehandler med 3 helgekurs i metafysisk kvakkologi, derfor er det så skremmende at han kan tilby så mye vås på sin klinikk.
I tillegg til alt dette har han også i regi av Fritt Helsevalg, en forening som motarbeider effektiv skolemedisin til fordel for alternativ behandling, promotert såkalt "metabolsk kreftterapi", noe jeg har skrevet om tidligere for Fri Tanke i denne artikkelen. Metabolsk kreftterapi er blant annet å basere behandlingen på kostholdsendringer, vitaminkurer og laetrile/B17, metoder som ikke har noen som helst dokumentert effekt mot kreft, og som også kan være direkte farlige.
Vel, Rådet for legeetikk kom nå nylig med et svar på klagene etter å ha konferert med Norsk forening for allmennmedisin (NFA) og Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), og det er gledelig lesning. Både klagene og svarbrevene kan du se i sin helhet i bloggen til Dr Øyan, men her er noen utdrag fra svarene, som i stor grad sammenfaller for begge leger (mine uthevinger):
Rådet har uttalt at det i følge Etiske regler for leger er uakseptabelt at lege benytter metoder som savner grunnleggende undersøkelser om effekt, for eksempel kvantemedisin og hårmineralanalyser i individuell diagnostikk og behandling, fordi disse metodene savner faglig grunnlag for å markedsføre tilbud der det for så vidt benyttes etablert medisinsk utredning og behandling, men der det oppfordres til å benytte tilbudet utenfor etablerte indikasjonsstilling og der det loves mer enn det som det er faglig belegg for.
En god del av vanlig etablert medisinsk behandling savner god dokumentasjon ut fra vitenskapelige undersøkelser som oppfyller dagens krav. Det som imidlertid skiller tradisjonell medisinsk behandling fra mye av den alternative behandlingen, er at den stadig etterprøve vitenskapelig. Det forventes at leger holder seg faglig oppdatert på de behandlingsmetodene de benytter, […] og at de slutter å tilby en behandling dersom det viser seg at den ikke har effekt i pålitelige studier. De samme krav må stilles til leger som benytter alternativ og komplementær medisin. For studier av alternativ og komplementær medisin må det også stilles de samme vitenskapelige krav til metode som for tradisjonelle behandlingsmetoder. Det betyr bl.a. at det må være mulig å skille effekten av behandlerrollen og preperatet/behandlingen. Når det gjelder innføring av nye behandlingsprinsipper, må det i dag forventes at de ikke tas i alminnelig bruk av leger før effekten er dokumentert i tilsvarende vitenskapelige studier. Rådet anser det som særlig kritikkverdig å anbefale ikke-dokumentert behandling til barn, særlig dersom det er mulig at behandlingen kan medføre plager eller bivirkninger. Akupunktur kan være smertefullt, og Rådet anser at det er i strid med Etiske regler for leger å anbefale akupunktur på spedbarn.
Det er imidlertid ikke i strid med Etiske regler å diskutere alternative behandlinger med pasenter og pårørende som ønsker å få råd, men legen må da være tydelig på hva slik behandling innebærer og hva det er vitenskapelig belegg for, slik at pasienter/foreldre kan ta selvstendige valg på det grunnlaget. I så måte skiller ikke rådgivning om slik behandling seg fra det som vanligvis er legens rolle i forhold til enhver behandling.
[…] Rådet oppfatte det slik at innklagede lege ikke bare fraråder, men oppfordrer foreldre til å ikke vaksinere barna. Dette er i sterk strid med alle offisielle internasjonale anbefalinger og i strid med det lojalitetsprinsippet som leger bør stå for i forhold til vaksinasjon, blant annet at en høy vaksinasjonsdekning er avgjørende for å hindre epidemier som særlig kan være farlige for barn og voksne som har nedsatt immunforsvar. […] Rådet gir også innklagete lege kritikk for å komme med nokså kategoriske utsagn uten vitenskapelig belegg, for eksempel at sorg i svangerskapet kan være årsaken til at en datter plages av urinveisinfeksjoner. Legers utsagn i medisinske spørsmål tillegges vekt, og Rådet mener at denne typen udokumenterte påstander er egnet til å skape unødig skyldfølelse og sykeliggjøring.
Begge leger mottar derfor reprimande fra Rådet for legeetikk, noe som betyr følgende:
Rådet kan respondere på tre ulike måter: Klager får ikke medhold, klager får delvis medhold eller klager får helt medhold. I det siste tilfellet kan rådet, dersom det vil understreke alvoret i en handling, reagere på tre måter: Beklage handlingen, tildele legen en reprimande eller, i de alvorligste tilfellene, foreslå eksklusjon fra Legeforeningen overfor sentralstyret.
Dette betyr altså også at klager Daniel Øyan får fullt medhold i sin kritikk og bekymring.
Dette er en solid dask på fingrene til disse legene som tror at det å anbefale udokumentert alternativ behandling til sine pasienter, og fraråde dem å benytte seg av dokumentert effektiv behandling, er greit. For det er langt i fra greit, og det er fantastisk at Rådet for legeetikk sier så tydelig i fra. Dessverre kan ikke dette rådet gjøre så mye mer enn å gi en liten fingerdask, og jeg håper også Helsetilsynet kommer på banen og tar affære mot så alvorlig avvikende medisinsk praksis fullstendig uten vitenskapelig grunnlag som disse to legene bedriver.
Kudos til Dr Øyan for å ha tatt på seg jobben med å skrive klage og dokumentere så grundig de problemene han ser med disse legenes behandlingstilbud og anbefalinger, og kudos til Rådet for legeetikk for å ha gitt så tydelige tilbakemeldinger.
