Margit Vea om livmorhalskreft og vaksinemotstand

Margit Vea har en ganske fersk Facebook-post med noen påstander som det kan være lurt å være kritisk til. Hun hevder også at hun ikke er vaksinemotstander, men stemmer det?

La oss se hva Vea skriver. Hun starter slik:

”Jeg er ingen vaksinemotstander, men... ”. Hørt den før? Spesielt helsepersonell har behov for å presisere at de ikke er vaksinemotstandere når de nå kritiserer koronahåndteringen og omtaler de katastrofale følgene av koronainjeksjonene. For tenk om de skulle falle i unåde og plassert i båsen med konspirasjonsteoretikere? Finnes det en verre skjebne enn å bli utsatt for akkurat denne hersketeknikken?

Men er dette egentlig en hersketeknikk? Vel, nei, fordi for å være vaksinemotstander må man også være konspirasjonsteoretiker. Det følger av det enkle resonnementet at hvis man mener myndighetene, de aller fleste fagpersoner, samt internasjonale helsemyndigheter anbefaler vaksiner som beviselig er farlige og gjør mer skade enn nytte, så er eneste forklaring på det at de er styrt av andre krefter og intensjoner enn god vitenskap.

En kikk på Vea sin Facebookprofil viser at bare de siste par ukene har hun postet flere åpenbart konspiratoriske påstander som alle kunne fortjent en egen bloggpost:

Det er umulig å mene at vaksiner er negativt for folkehelsen uten at det må være uløselig knyttet til en konspirasjon på internasjonalt nivå som involverer titusener av fagpersoner.

Og hva gjør at man kalles vaksinemotstander? Er det nok å være kritisk til enkelte vaksiner? Nei, absolutt ikke. Man kan godt være skeptisk til enkelte vaksiner, eller enkelte vaksiner for enkelte aldersgrupper, uten at man er vaksinemotstander av den grunn. Det som gjør deg til vaksinemotstander er måten du argumenterer for dette på.

Hvis argumentene dine er basert på skeivt selekterte kilder som er tilbakevist eller som kommer fra utelukkende konspiratoriske nettsteder - gjerne de som også fornekter Holocaust eller mener at alle vaksiner er dødelige, og man ikke forholder seg til alle andre kilder av bedre kvalitet som sier noe annet, så er man vaksinemotstander. Hvis man til stadighet poster statistikker som skal vise at vaksiner skader, uten å vise vilje til å la seg korrigere når kyndige folk forklarer hvorfor dette er misbruk og misforståelse av dataene, så er man vaksinemotstander.

JAQing off

Hun skriver videre:

Jeg skammer meg ikke over å ha vært kritisk til vaksiner i flere år- men har betalt en høy pris. Bevisst brukes begrepet vaksinemotstander (motstand er negativt ladet i denne sammenhengen), en "tittel" som blir påklistert meg i mange sammenhenger. Men det er vaksinekritiske vi er, vi som stiller spørsmål.

Dette er også en av kjennetegnene til en vaksinemotstander eller konspirasjonsteoretiker. Det å "bare stille spørsmål".

Det er selvsagt uhyre positivt og sunt å stille spørsmål til myndigheter og makt. Man skal være kritisk. Men hvis man stiller spørsmål så må man anta at man også søker svar. Og hvis man får svar, gang på gang, år etter år, men likevel fortsetter å "bare stille de samme spørsmålene", så er man en løgner. Fordi da stiller man ikke spørsmål for å få svar, lære mer og bli opplyst. Da stiller man spørsmål bare for å stille spørsmål. Bare for å skape tvil. Bare for å så frykt. Bare for å fremstå som kritisk uten egentlig å være det.

"Big Pharma"

Margit Vea viser også veldig godt hvorfor hun fortjener merkelappen vaksinemotstander i det hun skriver videre i posten sin:

Hvorfor er det tabu å stille spørsmål om andre vaksiners bivirkninger, vaksiner som er produsert av de samme kriminelle legemiddelprodusentene som ikke har erstatningsansvar?

Hun synes altså det er mistenkelig at ikke legemiddelprodusenter har erstatningsansvar. Men hvis hun virkelig var kritisk så ville hun forsøkt å finne svaret på hvorfor det er slik. Og om dette virkelig skyldes onde hensikter fra myndighetene (atter en konspirasjon).

Det er ikke så vanskelig, og det er ingenting mistenkelig med dette. La meg forklare.

Jeg skrev om dette tilbake i 2012 i bloggposten "Litt om vaksiner og økonomi". Her forklarer jeg hvordan vaksiner utgjør bare en forsvinnende liten del av den årlige omsetningen til de aktørene som fortsatt produserer vaksiner. De tjener mer penger på å selge kosttilskudd, og best butikk er det i medisiner mot livsstilssykdommer og det som kan hjelpe mot ereksjonssvikt og hårtap.

Når en pandemi herjer vil naturlig nok dette regnestykket endres midlertidig, men over tid utgjør vaksiner bare en liten del av omsetningen. Ja, til sammenligning er omsetningen av helsekost og velværeprodukter - samt alternativbransjen, tre ganger større enn hele den globale legemiddelindustrien! Og omsetningen er spådd å dobles allerede i 2027.

Men merkelig nok ser ikke Vea ut til å være spesielt kritisk til den bransjen. Eller, kanskje ikke så merkelig: Den er hun jo en del av selv. Det er hennes levebrød, så hun vil vel ikke snakke for høyt om at den langt overgår legemiddelindustrien i pengejag og omsetning.

For å sette det ytterligere i perspektiv: Bare markedsføringsbudsjettet alene til den største homeopatiprodusenten Boiron er større en hele det norske vaksinebudsjettet!

Dette skrev jeg også en del om i bloggposten "Vaksinemotstandere kjøpt og betalt av legemiddelindustrien?" Så når Vea mener at myndighetene heller burde dele ut gratis vitamin D til folk i kampen mot influensa (selv om det ikke finnes noe god evidens for at det hjelper), så sier hun altså implisitt at hun vil legemiddelindustrien skal tjene mer penger enn hva de gjør på vaksiner. De tjener tross alt allerede mer på kosttilskudd enn på vaksiner, og det koster dem mye mindre i investeringer, så de har alt å vinne på at Vea sitt budskap når ut!

I kjølvannet av søksmål i mangemilliardklassen utover 80-tallet kastet mange vaksineprodusenter inn håndkledet. Søksmålene var som regel grunnløse, men det var for dyrt å forsvare seg mot dem. Det var rett og slett ikke verdt det. Men hvis verden vil ha vaksiner, så må noen garantere for at industrien kan ta denne risikoen. Kanskje spesielt i en pandemi når det er tidspress og svært mange skal vaksineres. Dermed har mange land innført slike ordninger hvor staten tar over erstatningsansvaret.

Erstatningsansvar

Men et annet, og kanskje viktigere poeng, er at ordningen med at staten tar på seg erstatningsansvar for vaksiner er en stor fordel for folk flest.

Tenk deg at du fikk Pfizer sin covid-vaksine og opplevde en alvorlig bivirkning. Ønsker du virkelig å måtte gå til søksmål mot Pfizer i en sak hvor bevisbyrden ligger på deg? Skal du med dine begrensede ressurser forsøke å kjempe mot styrtrike Pfizers armé av advokater?

De færreste vil nok hverken ønske det eller komme særlig godt ut av det. Derfor har staten tatt på seg erstatningsansvaret for vaksiner i det norske vaksineprogrammet. Og hvis du da er en av de få uheldige som får en alvorlig bivirkning, så kan du søke om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning som behandler disse sakene på vegne av den norske stat.

Der opererer man med omvendt bevisbyrde slik at bevisbyrden ligger på dem heller enn på deg. Tvilen kommer deg til gode. Du må ikke bevise en vaksineskade, men det er nok at vaksinen i vaksineprogrammet kan være årsak til skaden, og det ikke finnes én eller flere andre mer sannsynlige årsaker. Det er staten som må bevise at det mest sannsynlig ikke var vaksinen som påførte deg skade.

Hvis jeg fikk en vaksinebivirkning ville jeg være glad for å kunne søke om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning hvor tvil skal komme meg til gode, og hvor jeg ikke må betale for dyre advokater, heller enn å måtte gå gjennom en enormt krevende og dyr rettssak mot f.eks. Pfizer hvor bevisbyrden lå på meg.

Dette er heller ikke gratis for legemiddelselskapene. De må betale en årlig forsikring til den norske stat for at Norsk Pasientskadeerstatning skal ta på seg jobben med å behandle disse sakene på deres vegne.

Og, ikke minst, selv om Norsk Pasientskadeerstatning finnes, så står du fortsatt helt fritt til å heller gå til søksmål mot Pfizer om du ønsker det. De har fortsatt et erstatningsansvar om du vil droppe Norsk Pasientskadeerstatning og gå rett på produsenten. Men da gjelder ikke lenger omvendt bevisbyrde.

Så når Margit Vea og så mange andre klager på at den norske stat har tatt erstatningsansvaret for vaksineprodusentene, så er det svært ulogisk ettersom det ikke fratar oss noen rettigheter, men derimot gir oss svært mange fordeler.

HPV-vaksine og livmorhalskreft

Margit Vea viser videre hvorfor hun må anses som vaksinemotstander i det hun skriver videre:

Burde ikke helsepersonell stilt de samme kritiske spørsmålene om virkningen av for eksempel HPV-vaksinen, nå som vi ser tilfeller av livmorhalskreft har økt dramatisk siden de startet med vaksineringen, samt fertillitetsproblemene øker?

Hun hevder altså at antall tilfeller av livmorhalskreft har "økt dramatisk" siden de startet med vaksineringen. Men stemmer dette? Og kan det ha noe med HPV-vaksinen å gjøre? En vaksine som har vist seg å være ekstremt effektiv i å beskytte mot de HPV-variantene som i de aller fleste tilfeller er ansvarlige for livmorhalskreft?

La oss se hva Kreftregisteret kan fortelle om utviklingen av antall tilfeller livmorhalskreft i Norge over tid:

Den mørkerøde linjen viser trender i forekomst. Den rosa linjen viser dødeligheten fra livmorhalskreft. Den brune linjen viser 5 års relativ overlevelse.

Kreftregisteret skriver:

Det har vært et markert fall i forekomsten av livmorhalskreft fra midten av 70-tallet og frem til i dag for alle aldersgrupper under ett. Fra midt på 2000-tallet ser vi imidlertid en tendens til økning i forekomst i aldersgruppen 35 til 49 år. Fra 2013 ser vi også tendens til økning i aldergruppen 25 til 34 år.

HPV-vaksinen ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009. Ettersom livmorhalskreft i snitt bruker rundt 10 år på å utvikle seg, og økningen startet allerede i 2013, er det umulig at det kan ha hatt noe med HPV-vaksinen å gjøre. Og som Kreftregisteret skriver:

Livmorhalskreft utvikles langsomt. Full effekt av vaksinen vil vi derfor ikke se før om minst ti år, når de store kullene av vaksinerte kvinner kommer opp i den alderen der livmorhalskreft mest typisk opptrer.

I tillegg er de som vaksineres med HPV-vaksinen primært 12-åringer. De som først ble vaksinert i 2009 er nå altså rundt 25 år. Men økningen i aldersgruppen 25-34 år startet altså allerede i 2013, da disse jentene bare var 16 år. Hos tenåringer har man selvsagt ikke sett noen økning, fordi de er alt for unge til å ha hatt mulighet til å utvikle livmorhalskreft.

Resonnementet til Vea gir altså ingen mening. Det er et klassisk eksempel på at man ser en bekymringsfull økning i sykdom X, og så velger man, helt i strid med alle data og logikk, å skylde på vaksine Y.

Det gjør man bare hvis man er vaksinemotstander. Hvis man bare er nysgjerrig og kritisk tar man seg bryet til å bruke 5 minutter på å sjekke Kreftregisteret og andre kilder for å se om denne sammenhengen kan være sannsynlig gitt tidsperspektivene vi snakker om. Men det gjør selvsagt ikke Vea, fordi hun ønsker ikke å finne svar. Hun vil bare stille spørsmålene som gir folk inntrykk av at hun har skjønt noe som vi andre ikke har skjønt.

Og ettersom myndighetene da nødvendigvis må være med på å dekke over denne "sannheten", snakker vi i praksis om atter en konspirasjonsteori. Igjen ser vi at vaksinemotstandere er uløselig knyttet til konspirasjonsteorier. De kan ikke frakobles hverandre.

Så hvorfor har det vært en liten økning i tilfeller av livmorhalskreft? Den viktigste årsaken synes å være at vi er blitt bedre til å oppdage livmorhalskreft fordi flere screener seg. Husk at en økning i statistikken trenger ikke bety flere reelle tilfeller, bare at flere tilfeller oppdages og registreres. I tillegg eksponeres flere for HPV-virus.

Ameli Tropé, leder for Livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret, snakket i fjor med NRK om dette:

Ifølge Tropé har de hatt en voldsom økning i antall kvinner hvor alvorlige celleforandringer er blitt oppdaga og behandla. Likevel er hun er bekymra for utviklinga, men den er ikke uventa.

– Det er eksplosivt mye mer HPV i samfunnet vårt fordi vi har mer sex, flere partnere og at vi debuterer tidligere, sier Tropé.

Hun mener også at kvinnene er nødt til å møte opp.

– Vi har hatt lav deltakelse blant de unge i flere år, og da vil vi ikke ha sjans til å forhindre utviklinga av kreft. Når de unge kvinnene endelig møter til undersøkelse, så vil vi oppdage mer kreft, sier hun.

De forventet også en økning i 2021 rett og slett fordi pandemien gjorde at mange utsatte screeningbesøk eller legebesøk pga pandemi-nedstengningen. Dermed får man en økning i 2021 (og kanskje 2022) grunnet forsinket diagnostikk.

Det finnes altså ingen data eller logikk som tilsier at økningen av livmorhalskrefttilfeller har noe med HPV-vaksinen å gjøre. Tvert imot vil den kunne bidra til å nesten utrydde livmorhalskreft i løpet av de neste 20 år.

Vaksiner og helse

Men Vea har flere spørsmål å stille. Spørsmål som selvsagt er besvart utallige ganger før, også i denne bloggen, men som hun selvsagt ikke har forsøkt å finne noe svar på. Det ville jo ødelegge Facebook-posten og levebrødet hennes.

Hun skriver:

Burde ikke myndighetene for lengst opprettet kontrollgrupper for alle vaksiner, sammenligne generell helse blant uvaksinerte med vaksinerte slik at vi kan få et bilde av eventuelle langtidskonsekvenser?

Det er gjennomført mange slike studier, og de viser alltid at vaksinerte ikke har noe dårligere helse enn uvaksinerte. Det er ingen økning i nevrologiske sykdommer, autoimmune sykdommer, allergier, luftveisinfeksjoner, diabetes, astma, autisme e.l. Tvert i mot er vaksinerte friskere fordi de i stor grad har sluppet sykdommer som f.eks. meslinger, som vi vet svekker immunforsvaret i flere år etterpå.

Her er noen studier som har undersøkt det Vea etterlyser:

I tillegg er det publisert mer enn 150 studier som har vist at det ikke finnes noen sammeheng mellom MMR-vaksine og autisme.

Thoughtscapism skriver også mer om studier som har sammenlignet helse hos vaksinerte og uvaksinerte og lister opp flere studier som har sett på dette.

Noen nyere studier som hevder at vaksinerte har dårligere helse enn uvaksinerte er ikke troverdige, som forklart her. Jeg drøftet også disse både i en bloggpost og video i fjor sommer: "Er vaksinerte barn mer syke enn uvaksinerte?"

Med andre ord: Veas spørsmål er allerede besvart i mange store, gode studier som har fulgt vaksinerte og uvaksinerte fra de er små barn til de er voksne. Hvorfor vet hun ikke det hvis hun er så nysgjerrig og kritisk?

Svaret er selvsagt at hun ikke vil vite. Fordi hun er ikke bare "kritisk til vaksiner", hun er vaksinemotstander. Hun er ikke kritisk til vaksiner basert på noen form for evidens, men fordi hun har bestemt seg for at vaksiner er fæle og nekter å søke etter eller ta til seg informasjon som kan utfordre den konklusjonen.

Kritiske spørsmål er tabu!

Til slutt skriver hun:

Om det å stille kritiske spørsmål om vaksiners effekt og trygghet ikke hadde vært så tabubelagt, så tror jeg flere hadde avslørt bedraget og løgnene tidligere. Sannheten vil alltid komme for en dag. Løgner spres raskt, men sannheten er utholdende.

Ah, den klassiske "Jeg våger å stille spørsmål fordi jeg er så modig!"-retorikken. Vaksinemotstandere må alltid fremstille seg som martyrer som må lide fordi de tør å utfordre det etablerte.

Men i virkeligheten er de fleste av oss skeptiske til legemiddelindustri og legemidler. Det er mye å kritisere legemiddeindustrien for, og jeg viet et helt kapittel i min bok Placebodefekten til nettopp dette. Jeg har snakket om det i podkastepisoder, og jeg snakker om dette i mine foredrag.

Her er et bilde fra et foredrag jeg har holdt mange ganger for helsemyndigheter i hele Norden:

Men vaksinemotstand er ikke noe nytt. Det er ikke som om Vea er den første som har "stilt spørsmål" og som tilfeldigvis lever i den tid hvor man "endelig begynner å være kritisk til industrien" og at sannheten nå derfor vil komme frem i lyset. Vaksinemotstand har eksistert siden den første vaksinen kom, og på de nesten 150 år siden den gang har vaksiner stadig vekk vist seg å være trygge og effektive.

Noen få ganger i løpet av disse årene har man funnet alvorlige bivirkninger fra enkelte vaksiner som er blitt tatt i bruk, og det har skjedd nettopp fordi forskere alltid stiller spørsmålet som Vea føler seg modig for å stille.

Forskere og den vitenskapelige verden er helt på lag med Veas kritiske spørsmål. De tar ikke for gitt at vaksiner er trygge. Nettopp derfor er kravene til at vaksiner skal godkjennes så ekstremt strenge. Da Wakefield startet myten om at MMR-vaksinen kunne føre til autisme for over 20 år siden, gikk forskere verden over til verks for å se om han kunne ha et poeng. De fornketet det ikke. De ble ikke kneblet. De gransket hypotsen grundigi full åpenhet og med full støtte, og heldigvis fant man ut at en slik sammenheng ikke eksisterte.

Konklusjon

Det er ikke tabubelagt å stille spørsmål om vaksiners effekt og trygghet. Det er hele kjernen i den vitenskapelige prosess. Det er hele grunnlaget for at en vaksine skal godkjennes. Ekspertkomiteer verden over stiller alle de vanskelige spørsmål og saumfarer dokumentasjon før de godkjenner en vaksine. Det gjennomføres kontinuerlig studier som granske effekt og trygghet av ulike vaksiner også etter at de er godkjent for bruk.

Det er ikke tabubelagt å stille kritiske spørsmål til vaksiner, men hvis man ikke lytter til svarene, avfeier all evidens som strider mot ideen om at vaksiner er farlige med ville konspirasjoner, stadig vekk deler informasjon som skaper mistillit til vaksiner basert på forskningsjuks, feiltolkede statistikker, og videreposting av for lengst tilbakeviste vaksinemyter, da må man forvente kritikk.

Margit Vea ønsker å kunne spre løgner og faktafeil uten å møte motbør. Og hvis noen kritiserer henne for det, vil hun erklære seg som en martyr som blir slaktet fordi hun tør å stille spørsmål. Det blir nesten ikke mer håpløst patetisk enn det.

Hennes kunnskapsløshet og faktafeil bæres som en krone av stolthet samtidig som hun promoterer det Verdens helseorganisasjon har trukket frem som en av verdens ti største helseutfordringer, nemlig vaksinemotstand. Hun er ikke noe offer. Hun blir ikke latterliggjort av kjendisleger og journalister. Hun får derimot kritikk og saklig, faktabasert motstand for å bidra til sykdom og død gjennom systematiske løgner over lang tid.

Det har hun all rett til å gjøre, men da må hun også slutte å sutre når noen påpeker at hun tar feil.