En Facebookvenn gjorde meg oppmerksom på dette innslaget fra nyhetene på NRK1 tilbake i 2006 (?):
Det er flere ting å merke seg her. Det første er at nyhetsankeret sier at dette forbudet vil bety mye "for de som er allergiske mot elektromagentisk stråling". Der går hun i den fellen jeg kritiserte i min bloggpost om Pressens paranormale skammekrok. Hun presenterer påstanden om el-allergi som om det er en realitet. Det er det absolutt ikke. Det meste av forskningen peker klart i retning av at dette er en innbilt allergi, og at årsaken til problemene mest sannsynlig er av psykosomatisk art. Som vanlig må jeg presisere at det ikke gjør symptomene noe mindre reelle eller ubehagelige for de syke, men årsaken er ikke elektromagnetisk stråling.
Nyhetsankeret burde sagt: "for de som hevder at de er allergiske mot elektromagnetisk stråling". Når hun unnlater å formulere dette på en måte som understreker at det er en strengt subjektiv vurdering og i strid med den beste vitenskap, så villeder hun seerne og presenterer en usannhet. Det er ikke bra for et nyhetsprogram.
I selve sendingen får vi møte Frøydis Johansen som kjempet gjennom dette mobilforbudet i Farsund, og det vi får se eksemplifiserer bedre enn noe annet hvor åpenbart psykosomatisk denne innbilte allergien er. Hun reagerer altså på videokameraet til nyhetsteamet, og beskytter seg med en tynn trebit. Fordi som vi alle vet, tre stopper elektromagnetisk stråling i bølgelengden som elektronisk utstyr gir fra seg. Det er derfor hverken radio og TV virker inni hus. Man må sitte på balkongen og se. Det er sabla kaldt for oss nordmenn, spesielt på lille julaften når vi alle sitter ute og fryser mens vi ler av Grevinnen og hovmesteren.
Frøydis har også bygget inn sine egne elektroniske apparater bak en trevegg, og har satt opp en tykk vegg av planker for å beskytte seg selv mot stråling fra naboens utstyr. Men hvis en innendørs vegg beskytter henne mot stråling fra sin egen CD-spiller, hvorfor beskytter ikke husets yttervegger mot naboens stråling? Og hvorfor er veggen bare i halv kroppshøyde? Og åpen i toppen? Hva med den elektromagnetiske strålingen fra lyspærene i taket? Eller den relativt sett høyenergiske elektromagnetiske strålingen fra solen hun vil nyte på den mobilfrie stranden? Dette er selvsagt fullstendig meningsløst, og er bare et mestringsverktøy Frøydis bruker for å føle at hun tar kontroll og bekjemper problemet. Måten hun klamrer seg til trebiten i beskyttelse mot TV-kameraets skumle stråling, viser tydelig psykologien bak dette, synes jeg. Det hjelper nok på de symptomer hun opplever fordi det reduserer angst og stress.
Det triste er at gjennom hennes selvbedrag får hun ikke hjelp med de problemer hun faktisk har. Hjelp fra psykolog eller medisiner kunne kanskje ha hjulpet henne til å slippe en del av de stress- og angstrelaterte symptomene hun lider av. Det er den store skaden foreninger som FELO (Foreningen for el-overfølsomme) gjør, fordi jo mer de kjemper for å få anerkjent denne lidelser og prakker på sine medlemmer og andre skremselspropaganda om hvor livsfarlig elektromagnetisk stråling er, dess mer psykosomatiske lidelser påfører de sine medlemmer og andre. De kan være den direkte årsak til mye av problemene selverklærte el-overfølsomme har. Det er ganske paradoksalt, og er noe jeg også skriver en hel del om i et kapittel om noceboeffekt i min kommende bok Placebodefekten.
(En liten rar tilleggsobservasjon er at varaordføreren i nyhetsinnslaget heter Magne Havaas. En av de aller mest kjente aktivistene mot mobilstråling er kanadiske Magda Havas. Tilfeldig? Neppe. Jeg skylder på Illuminati.)
Det er ikke så mye mer å si om dette innslaget enn at det er pinlig at formannskapet i Farsund kommune dengang enstemmig gikk inn for den mobilfrie strandsonen. Det er selvsagt en enkel sak å vedta. Å sette opp et par skilt som viser at 30-40 meter av stranden skal være fri for mobilbruk er en enkel måte å få en sikkert plagsom kvinne til å være fornøyd og slutte og mase. Men det er synd at politikere vedtar noe som så åpenbart er i strid med god vitenskap i et forsøk på å gjøre alle til lags.
Frøydis lider ikke av el-overfølsomhet, men hun har symptomer som gjør hennes hverdag ubehagelig. Når politikerne utviser slik feighet bidrar de til å holde Frøydis syk selv om de tror at de hjelper henne. Det er den uheldige konsekvensen av ukritisk tenking og fiktive diagnoser.
