De siste dagene har sosiale medier handlet om Freia og palmeolje. Så hva er egentlig greia?
Jeg skal ikke drøfte selve markedssføringsstuntet til Freia utover å si at jeg vil påstå det har vært en gedigen suksess. Måten den er blitt misbrukt på har gitt enorm oppmerksomhet og spredning av Freias design, logo og farger.
Ja, vi ler av Freia og reklamebyrået som stod bak kampanjen deres i dag, men om en uke er det påske, og jeg tør vedde på at en slik fadese tross alt bare gir økt salg på sikt. Tiden vil vise...
Men over til poenget. Mye av hetsen mot Freia har vært fokusert på deres bruk av palmeolje. Bloggeren Sophie Elise fikk mye oppmerksomhet da hun skrev en bloggpost hvor hun oppfordret til boikott av Freia påskeegg fordi deres påskeegg inneholder palmeolje.
Sophie Elise har nok gode hensikter, men har i kjent rosabloggerstil ikke tatt seg bryet til å egentlig sette seg inn i saken. Hun reagerer rent emosjonelt, basert på "noe hun har hørt", og det er nesten alltid farlig, dog så alt for vanlig i nåtidens feelgood-aktivisme i sosiale medier.
Freias respons var dessverre ikke spesielt imponerende den heller:
Pressekontakt i Mondelez International, selskapet som eier Freia, har liten tro på at Isachsens advarsel vil gå utover salget.
- Nei, jeg har ingen stor kommentar til det, det er en blogger vi ikke har noe forhold til, sier Celin Huseby til Dagbladet.
Den tilsynelatende bagatelliseringen av Sophie Elise, hvis bloggpost har hatt enorme lesertall, skapte en del storm. Det er egentlig synd, fordi her er det Dagbladet som blingset. De tok nemlig en uttalelse relatert til et spørsmål om Mondelez samarbeidet med ulike navn på en liste over kjente bloggere, og plasserte i feil kontekst i nyhetssaken.
Likevel burde nok Freia/Mondelez ha fokusert mer på å få frem at deres palmeolje er basert på en bærekraftig produksjon og at de har forpliktet seg til en "no deforestation policy", altså at regnskog ikke skal raseres i produksjonen av palmeolje.
Det er nemlig realiteten. Og det er trist at den realiteten er underkommmunisert, fordi i folk sin iver etter å "gjøre det riktige" ender de egentlig opp med å gjøre det som er feil. Å straffe en produsent som faktisk tar miljøproblemer knyttet til palmeolje på alvor, blir alt annet enn konstruktivt.
Litt fakta om palmeolje
Palmeolje brukes i en rekke ulike produkter, både sjokolade, margarin, såpe, kosmetikk og biodrivstoff. Så hva er egentlig problemet med palmeolje? Regnskogfondet beskriver det slik på sine nettsider:
Palmeolje er vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmetreet. Årlig hugges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer. Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den viktigste drivkraften bak avskoging i Indonesia og Malaysia.
De fortsetter med å fortelle at produksjonen fører til stridigheter med lokalbefolkning og at avskoging både er et miljøproblem fordi det reduserer opptak av CO2 fra atmosfæren, slipper ut miljøgifter, og truer de naturlige leveområdene til dyr som tigre og orangutanger.
NRK skrev i 2012:
Det globale forbruket av palmeolje er doblet de siste ti årene, og det forventes at det dobles igjen.
– Plantasjer som har eksistert i mange år produserer palmeolje uten å skade regnskogen. Men den store etterspørselen fører til at mer regnskog må hogges eller brennes ned, for å gjøre plass til nye eller større plantasjer, forklarer Lyngsmark. [Kampanjeansvarlig i Regnskogfondet.]
Når regnskogen forsvinner, trues både mennesker, dyr, medisinplanter og andre arter.
– Palmeolje er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges i Sørøst-Asia. Indonesia og Malaysia er verdens største leverandør av palmeolje, legger hun til.
Rasering av skog for å dyrke palmeoljetrær har også dramatisk negative konskevenser for det biologiske mangfold:
But the latest data show that the worst losses of biodiversity occur, not when forests are selectively logged, but when they are converted to oil palm plantations for palm oil production.
Three-quarters of forest birds and butterflies are lost when forests are levelled for oil palm trees. Oil palm trees planted on peat swamps could cause the loss of two-thirds of the fish restricted to this habitat. According to recent research, oil palm plantations contain half the number of insects as undisturbed forest.
En studie publisert i Nature som så på effekten av palmeoljeproduksjon på biologisk mangfold konkluderer slik:
Species diversity, density and biomass of invertebrate communities suffer at least 45% decreases from rainforest to oil palm. Combining metabolic and food-web theory, we calculate annual energy fluxes to model impacts of land-use intensification on multitrophic ecosystem functioning. We demonstrate a 51% reduction in energy fluxes from forest to oil palm communities. Species loss clearly explains variation in energy fluxes; however, this relationship depends on land-use systems and functional feeding guilds, whereby predators are the most heavily affected. Biodiversity decline from forest to oil palm is thus accompanied by even stronger reductions in functionality, threatening to severely limit the functional resilience of communities to cope with future global changes.
OK, ikke bra. Da bør vi kanskje styre unna palmeolje helt? Sørge for at ingen produsenter kjøper mer palmeolje for å bruke i sine produkter?
Nei, det ville heller ikke være bra. Palmeolje har nemlig også en del positive sider for de bønder som dyrker palmene. En rapport utgitt av World Agroforestry Centre oppsummerer det slik:
Household survey data showed that 298 (65%) of 456 household samples engaged in oil palm cultivation to replace their previous source of livelihood. More than 18% of those households had increased their income (in real terms) 2 to 3 times after 5 years engagement in oil palm cultivation. About 35% had increased their income between 4 and 13 times after 5 to 10 years of engagement in oil palm cultivation. About 45% who engaged in oil palm cultivation for more than 10 years had increased their income 22 to 25 times over.
De fant også at landsbyer hvor produksjon av palmeolje var hovedvirksomheten var bedre utbygget med tanke på skoler og helsetjenester, og hadde innbyggere med lavere grad av feilernæring.
Center for International Forestry Research (CIFOR) rapporterer følgende:
Key-informant interviews, household surveys and focus-group discussions with various local stakeholders point to largely positive impacts from oil palm on local livelihoods, particularly independent oil palm growers and migrant employees.
Men de fant også at mange var bekymret over den negative miljøpåvirkningen fra palmeoljeproduksjonen, inklusive rasering av skog og forurensning av elvene.
Det kan altså se ut som at lokalbefolkningen og bøndene i all hovedsak nyter godt av palmeoljeproduksjon. Det gir dem bedre inntekt og bedre levestandard. Dermed føles det passe arrogant og egosentrisk når vi rike nordmenn bestemmer oss for å boikotte palmeolje. Det vil kunne ha svært negative effekter på menneskene i disse delene av verden.
Palmeolje er også den definitivt mest effektive måte å produsere vegetabilsk olje på ettersom den gir vesentlig mer olje per arealenhet enn andre vegetabilske oljer som raps- og soyaolje. Hvis man derfor kan benytte seg av eksisterende landbruksareal, er det en miljømessig fornuftig måte å produsere vegetabilsk olje på.
Forbrukermakt
Men hva skal vi forbrukere gjøre? Det er lite tvil om at denne type forbrukermakt har vært en god ting.
Fokuset på palmeolje har tvunget produsentene til å tenke mer bærekraftig og miljøvennlig. Det er flott. Men nå er vi der hvor en ren boikott av alt med palmeolje bare er egoistisk og korttenkt. De store produsentene av produkter med palmeolje er på riktig spor, og nå må vi støtte dem som faktisk gjør det rette.
Dermed blir det etter mitt syn ganske håpløst når Freia får masse pes for at de har palmeolje i noen få av sine produkter. Palmeoljen fra Freia, eller Mondelez International (tidligere Kraft Foods) som eier Freia, er nemlig palmeolje av "den gode typen".
Allerede i 2013 nådde Mondelez målet om at 100 prosent av deres palmeolje skulle være anskaffet gjennom RSPO-kanaler, hele to år før deres egen målsetning. RSPO står for Roundtable on Sustainable Palm Oil:
The RSPO is a non-profit association that brings together palm oil producers, processors and traders, consumer goods manufacturers, retailers, banks and investors, and environmental and social non-governmental organizations (NGOs) to develop and implement a global standard for sustainable palm oil.
This global standard is set down in the Principles and Criteria on Sustainable Palm Oil Production (a list of requirements to help ensure that palm oil production is economically viable, environmentally appropriate and socially beneficial), which members are required to comply with.
Innen utløpet av 2015 skal også all palmeoljen som Mondelez bruker være sporbar. Man skal altså vite med sikkerhet at den kommer fra produksjonsarealer som ikke raserer regnskog og som følger visse standarder for bærekraftighet og miljøhensyn. Dette gjøres blant annet ved å bruke Greenpalm-sertifikater.
Mondelez beskriver sin handlingsplan slik:
The purpose of our action plan is to secure a sustainable supply of palm oil for Mondelez. It’s to take us beyond the RSPO coverage that we have to the next level.
The action plan was developed in close collaboration with our procurement teams so that it is embedded in our commercial relationships with suppliers. Sourcing sustainable palm oil is now at the heart of our operations.
The action plan gives priority to suppliers who abide by a set of sustainability principles and requires them to achieve traceability in their supplies by the end of 2015, as well as to publish sustainable sourcing policies together with implementation plans and timelines by the same date.
It lays out the next steps for our commitment to only buy palm oil that was grown on legally held land, does not lead to deforestation, respects human rights including land rights and does not involve child or forced labor.
One of the key elements of the plan is that we did not just ask our suppliers to supply us with sustainable palm oil. We asked them to transform their entire supply chain, so as to reinforce the momentum behind the transformation of the whole sector. We want to promote a tipping point where sustainable palm oil will become the mainstream standard.
Jeg synes det virker som om Freia/Mondelez gjør mye riktig. Det siste punktet om sporbarhet er likevel kritisk.
Selv om de har fokus på kjøp av RSPO-sertifisert palmeolje, har de ikke alltid klart å garantere dette ettersom en del av oljen er levert av underleverandører som ikke er omfattet av RSPO-sertifiseringen. Dette problemet vil bedres betydelig om de når sitt mål om 100 prosent sporbarhet av all palmeolje i løpet av inneværende år.
RSPO er heller ingen garanti for at palmeoljen er bærekraftig, og det er rom for forbedringer, men det er et langt steg i riktig retning.
Bør vi boikotte palmeolje?
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft besøkte Borneo i april 2014, og hun beskriver sitt møte med lokale myndigheter slik:
Under oppholdet i Jakarta snakket jeg med alle de største aktørene som arbeider med regnskogbevaring i Indonesia. Jeg fortalte om den økende forbrukerbevisstheten i Norge omkring palmeolje. Norske forbrukere vil ikke bidra til at regnskog i Asia raseres. Av samme grunn stanser en rekke næringslivsselskaper og matprodusenter i Norge sin import av palmeolje.
Dette er et strålende eksempel på at folkelig miljøengasjement får gjennomslag også i markedet. Jeg fortalte også om enkelte norske politikere som har tatt til orde for en boikott av palmeolje i Norge. Mitt budskap i Indonesia var krystallklart: Jeg tror ikke dette er veien å gå.
Verdens matbehov vokser i takt med befolkningsveksten og velstandsutviklingen. Palmeolje vil spille en viktig rolle for å dekke behovet for ernæring. Og vi trenger ikke å avskoge for å produsere palmeolje. Det er allerede avskoget mer enn nok arealer til at Asia kan produsere palmeoljen som trengs. Men arealene må utnyttes bedre, jordbruket må effektiviseres, og vi må få bukt med korrupsjonen som tillater mangel på kontroll med avskogingen.
En boikott av palmeolje er ikke veien å gå. Produktet er for viktig for de lokale produsentene og for å dekke verdens behov for vegetabilsk olje.
Det viktige er derimot å fokusere på bruk av en bærekraftig og sporbar palmeolje, og der er paradoksalt nok Freia en dedikert og pådrivende aktør - selv om de nå altså skal straffes for sin bruk av palmeolje fra Sophie Elises følgerskare.
Sundtoft avslutter artikkelen sin slik:
Norske forbrukere kan altså være en del av løsningen på utfordringen ved å etterspørre palmeolje som er produsert uten avskoging. Men hvis vi boikotter palmeolje, ødelegger vi denne muligheten. Å boikotte palmeolje vil ikke redde regnskogen i Sørøst-Asia. Det gjør derimot bærekraftig palmeolje.
Nettopp.
Hva ville skje om man ødela palmeoljeindustrien? Da ville produsentene måtte bytte til andre oljer som krever 4-12 ganger mer areal for å kunne produsere samme volum vegetabilsk olje. Disse oljene vil også være dyrere for forbrukerne, og skape dårligere levekår for bøndene som produserer oljen. Problemene knyttet til palmeolje ville i stor grad også bare flyttes over på andre type oljeproduksjon.
Andre typer oljeproduksjon kan også kreve rydding av andre typer skog som binder vesentlig mer CO2 enn hva regnskogen gjør, eksempelvis den boreale barskogen. Borealskogen er et viktig karbonlager som også binder karbon i bakken, noe regnskogene i lite grad gjør, så ved å flytte planteoljeproduksjon fra regnskog til andre typer skog, kan man gjøre miljøsaken en bjørnetjeneste. Det er et moment som kanskje bør vektlegges noe mer i debatten.
Palmeoljeproduksjon foregår på bare 5,3 prosent av arealet som brukes til å produsere oljer, men står likevel for hele 31,3 prosent av volumet. Det er effektiv bruk av landbruksareal, så lenge vi passer på at ikke mer regnskog raseres for å gro mer oljepalmer.
Ved å heller fokusere på en bærekraftig produksjon av oljepalmer kan man ivareta fordelene med palmeolje for både forbrukere og produsenter, såvel som at man rammer miljøet i mindre grad.
Løsningen ligger altså i å utvikle og effektivisere eksisterende produksjon, ettersom det allerede er nok areal tilgjengelig for å dekke verdens behov av palmeolje.
Union of Concerned Scientists skriver i sin rapport om bærekraftig produksjon av vegetabilske oljer:
For palm, there seems to be significant potential for improvement. These come in two general forms: breeding/ strain improvements and better management practices. Cur- rent advanced strains of palm oil in Malaysia, for instance, are achieving yields of 10 metric tons per hectare, compared with the national average of approximately 3.6 metric tons per hectare (Murphy 2007). Using these strains for new production in Malaysia and Indonesia and as additional countries enter the world palm oil market can expand their production while requiring less land. For areas with existing plantations, on the other hand, it is not practical to expect that new high-yielding strains will replace existing ones anytime soon. However, it is possible to achieve significantly higher yields from management practices alone. In Malaysia for instance, it is possible to get yields of six metric tons per hectare through improvement in how the crops are managed and harvested (Murphy 2007).
[...]
Even without reaching the levels of the most modern plantations, an average 50 percent yield improvement would produce 18 million more tons of oil without cutting down one additional tree, fully meeting projected near-term needs without deforestation.
Det er likevel et tveegget sverd ettersom en slik effektivitet også kan øke insentivene til å nettopp rydde mer regnskog for å produsere mer lønnsom palmeolje, så effektivisering må gå hånd i hånd med streng regulering for å hindre dette. Der er RSPO-sertifisering, Greenpalm-sertifikater og et press fra de store aktørene som handler palmeolje helt sentralt.
Det viktige poenget er dermed at i motsetning til hva Sophie Elise synes å tro, så er altså ikke problemet palmeolje i seg selv. Selv naturvernorganisasjonen WWF, som selv er tungt involvert i RSPO, skriver:
But palm oil itself is not the issue – the problem is how and where palm oil is produced. The industry does not have to grow at the expense of the environment. At the heart of the RSPO is a standard that requires members not to clear primary forest or any land that is important for wildlife and communities.
Konklusjon
Forbrukere og myndigheter har rettet et viktig fokus på miljøødeleggelsene fra produksjon av palmeolje. Det har tvunget flere store selskaper til å bidra til å endre hele systemet for produksjon av palmeolje slik at det ivaretar både arbeidere og miljø.
Det er veldig bra, men nå må vi se fremover, ikke bakover. Vi må fokusere på det som nytter, altså en fokus på bærekraftig og sporbar palmeolje som ikke raserer regnskogen, ikke en simplistisk boikott - som bare risikerer å gjøre vondt verre.
Enkelte norske aktører som REMA 1000 gjør et stort nummer ut av at de ikke lenger selger produkter med palmeolje. De har erstattet det med produkter som heller benytter seg av solsikkeolje og rapsolje som "skal være bedre for miljøet og kroppen din". Det virker mest av alt som en meningsløs gimmick, fordi det er en litt rosablogger-tilnærming til problemet.
Palmeolje inneholder mye mettet fett, og kan derfor være uheldig for helsen. Likevel er det primært i matvarer vi uansett ikke bør trykke i oss for mye av, som melkesjokolade og potetgull, dette brukes i. Risikoen ved å innta palmeolje ser også ut til å være ganske overdrevet (se også her, her og her), eller i beste fall unyansert. Det er rasering av regnskog som er det primære problemet, og dette løser man ikke ved å bare unngå palmeolje. Til det er produksjonseffektiviteten av palmeolje for stor og lønnsom, noe som til syvende og sist kommer bøndene til gode.
Det er enkelt for REMA 1000 å fortelle rike, velfødde nordmenn at vi må unngå palmeolje, men da tar de ikke et globalt ansvar.
Forbrukere er nok likevel lettere å fenge med enkle og absolutte slagord - "vi har fjernet all palmeolje fra våre produkter" - enn med de mer nyanserte løsninger - "vi sørger for at all palmeolje som brukes er bærekraftig og sporbar".
Det siste er nok veien å gå hvis vi skal tenke litt lenger enn vårt eget ønske om å spise "sunne sjokoladepåskeegg".
