Det er visstnok påske. Jeg har aldri helt forstått påske. Kanskje fordi jeg ikke er spesielt glad i snø, fjell og ski. Og kanskje fordi jeg har drevet eget firma de siste 15 år og egentlig ikke har hatt anledning til å ta noen skikkelig påskeferie. Men jeg liker sol. Det vil si, jeg liker best å sitte i skyggen, men det er fint at det er stekende sol likevel. Sol er deilig.
Men solen er også farlig. UV-stråling fra solen er klassifisert som beviselig kreftfremkallende, og skal man oppholde seg i kraftig sollys over noe tid, må man beskytte seg. Det gjelder enten man er på påskefjellet eller i syden.
Solkrem og solfaktor
Dette er barnelærdom. Alle vet det. Men hvordan kan vi beskytte oss? Det første alle tenker på er selvsagt solkrem. Vi smører oss i ansiktet før vi setter ut på skitur, og vi smører kroppen før vi legger oss på stranda.
Det er lurt. Men hvilken solkrem skal vi bruke? Vi finner solkremer med ulik beskyttelsesgrad, såkalt solfaktor. Jevnt over stiger prisen på solkremen med solfaktor, så en solkrem med solfaktor 30 er normalt dyrere enn samme type solkrem med faktor 15. Men det er vel verdt pengene, fordi en solkrem med faktor 30 beskytter vel dobbelt så godt som en solkrem med faktor 15?
Nei. Det er stort sett lite å hente i å bruke mer penger på høyere solfaktor enn 15. En solkrem med solfaktor 15 fjerner nemlig 93% av UV-strålingen. En solkrem med faktor 30 fjerner 97% av UV-strålingen. Bare 4% mer altså. Og spytter du i noen ekstra kroner for å få solfaktor 50, øker beskyttelsesgraden bare med én ekstra prosent, til 98%.
Oppdatering 17.04.2014: Forrige avsnitt var uheldig formulert og egentlig snudd litt på hodet. Hvis solfaktor 15 slipper gjennom 7% UV-stråling mens solfaktor 30 bare slipper gjennom 3%, så kan man anse det som "dobbelt så god beskyttelse". Som jeg forklarer lenger nede i teksten så vil dette også i teorien gjør at du kan oppholde deg dobbelt så lenge i sola med solfaktor 30 heller enn 15, og da kan man hevde beskyttelsen er dobbelt så god. Dette er likevel ikke spesielt relevant i praksis, så senere i teksten kommer jeg tilbake til hvorfor de fleste eksperter anbefaler solfaktor 15 heller enn 30 likevel.
Disse prosentene kan likevel være viktige for de som er spesielt utsatt for sol. Har du lav toleranse for sol med svært ømfintlig hud, solallergi eller er i risikosonen for hudkreft, kan det være fornuftig å investere de ekstra kronene i solfaktor 30 eller 50. Men for de fleste er dette bortkastede penger.
Prisforskjellen er likevel sjelden spesielt avskrekkende. Det er kanskje snakk om noen tiere. Men høy solfaktor har også en pris utover rene kroner og øre. For å filtrere ut mer UV-stråling må solkremen inneholde flere kjemiske filtre, og disse kan irritere huden hos de som har sensitiv hud. Dermed blir det en avveining om hva man reagerer mest på, sola eller solkrem med høy solfaktor.
For de med svært sensitiv hud og som ikke tåler høy solfaktor godt, finnes det solkrem med mer fysiske filtre (partikkelfiltre) heller enn kjemiske. Solkrem med fysisk filter blir liggende som et lag utenpå huden og reflekterer sollyset. Det gjør likevel at huden blir sårbar om dette laget skrapes vekk, og derfor kan en kombinasjonssolkrem med både kjemiske og fysisk filter være smart - hvis man tåler det. Da er huden noe beskyttet av det kjemiske filteret som har trengt litt inn i huden, selv om det fysiske filteret forsvinner.
Små barn og de med ekstra sensitiv hud bør uansett beskytte seg med lystette klær. Det er den tryggeste måten å beskytte seg mot sol hvis man tåler solkrem dårlig eller trenger full blokkering av UV-stråling.
Du smører deg feil!
Definisjonen av solfaktor handler om hvor mye lenger man kan være eksponert for sol uten å bli brent. Hvis solen er så sterk at man uten beskyttelse blir brent etter 20 minutter, vil solfaktor 15 teoretisk sett øke denne lengden med 15 ganger, altså til 300 minutter, som tilsvarer 5 timer. Med solfaktor 30 skal man da kunne være i solen i 10 timer, og med solfaktor 50 skal man kunne tåle 17 timer sol.
Det høres vel og bra ut at man skal kunne smøre seg en gang og så være i solen resten av dagen med beskyttelse. Men denne ekstra varigheten kan ikke omsettes i praksis, fordi solkremen i seg selv ikke holder seg så lenge i og på huden.
De aller fleste smører seg feil. Vi bruker alt for lite solkrem. Nordmenn bruker i snitt omtrent bare halvparten så mye solkrem av det som er anbefalt. Som en hovedregel skal man bruke minst 38 ml solkrem hver gang man smører seg. Det er en (liten) håndfull til hele kroppen. Man skal også smøre seg ofte, fordi solkremen slites ganske fort av gjennom svetting, gnissing mot underlag og bading. Er man en dag på stranden, bør man faktisk ha brukt opp en halv flaske solkrem for å være skikkelig smurt.
Det hjelper altså fint lite å investere i høy solfaktor hvis man ikke smører seg rett. Å bruke en solfaktor som skal gjøre at man kan være i solen i ti timer uten å bli brent er fånyttes hvis solkremen slites bort etter to timer. Og det gjør den som regel. Derfor er det altså mer fornuftig å kjøpe en solkrem med faktor 15, og så smøre seg skikkelig annenhver time.
UVA- og UVB-stråling
Når vi snakker om solfaktor støter vi gjerne på begrepet SPF. Solfaktor 15 kalles SPF 15. Men strålingen fra sola inneholder mange ulike bølgelengder i tillegg til det synlige lyset. Når vi snakker om UV-stråling, så kan denne deles i UVA og UVB.
UVB-stråling er den som gjør oss solbrente og som kan føre til hudkreft. Det er denne strålingen vi som regel ønsker å beskytte oss mot. Men UVA-strålingen er ikke ufarlig den heller. Denne strålingen trenger dypere ned i huden enn det UVB-stråling gjør, og den kan føre til rynker, lærhud og andre aldringseffekter.
På bildet ovenfor ser vi den 69 år gamle lastebilsjåføren Bill McElligott som etter mange år i jobben med mye soleksponering på venstre siden av ansiktet ble seende slik ut. Her ser vi tydelig hvordan UVA-stråling har gjort den ene siden av ansiktet mye mer rynkete og "gammel" enn den høyre siden av ansiktet som har vært i skyggen.
Solfaktor (SPF) forteller oss bare om hvor mye UVB-stråling som filtreres bort. Det er ikke gitt at solkremen beskytter oss mot UVA-stråling, selv om den har en høy solfaktor. UVA-stråling kan forsterke de kreftfremkallende effektene av UVB, og er også klassifisert som kreftfremkallende. Man trenger derimot ca 1000 ganger mer UVA enn UVB før man blir solbrent, så man merker ikke så lett at man eksponeres for UVA-stråling, spesielt om man har smurt seg med høy solfaktor som kun blokkerer ute UVB-strålingen. Det gir en falsk trygghet. Sjekk altså at solkremen også beskytter mot UVA-stråling!
Solarium og falsk trygghet
Da er vi over på problemet med solarium. Jeg har tidligere skrevet om solariumskjeden Brun og Blid og deres farlige markedsføring av tjenester som kan være svært farlige. Solariumsbruk er farlig fordi risiko for hudkreft øker med den totale eksponering for UV-stråling over et helt liv. Starter man i ung alder med solarium, øker man derfor risikoen for hudkreft ganske betydelig. Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Kreftforeningen fraråder solariumsbruk.
Solariumsbruk er en risikosport, men mange ser ut til å tro at det likevel er lurt å "forberede huden" på sydensol ved å ta litt forsiktig solarium før man reiser sørover. Hvis man opparbeider seg litt brunfarge før man drar på ferie, så er man vel bedre beskyttet mot den kraftige solen på stranda?
Nei, ikke nødvendigvis. Solarium inneholder nemlig uforholdsvismessig mye UVA-stråling sammenlignet med vanlig sol. UVA gir også brunfarge, men på en annen måte enn UVB-stråling. Mens sistnevnte fører til økt pigmentproduksjon som gir økt beskyttelse, så vil UVA-stråling bare gjøre eksisterende pigmenter mørkere. Det produseres altså ikke nye pigmenter, og man oppnår ingen ekstra beskyttelse, selv om man ser brunere ut i huden. Det er en falsk trygghet, og man kan fort oppleve å bli overraskende fort solbrent i sydensola på tross av å ha solariumsbrunfarge.
Brunfargen man får fra UVB-stråling gir heller ikke enorm beskyttelse. Studier tyder på at den beskyttende effekten fra lett solbrunet hud tilsvarer en solfaktor på 2-3. Solkrem er nødvendig uansett, og solariumsbruningen før sydenturen er bortkastet tid og penger.
D-vitamin og skyer
Hva så med D-vitaminet? Kan ikke bruk av solkrem gjøre at man ikke stimulerer huden til å produsere nok D-vitaminer? Nei, ikke egentlig. Det er riktig at når man bruker solkrem og blokkerer UV-stråling, så reduseres også produksjon av D-vitaminer. Men kroppen produserer nok D-vitamin ved å eksponere ansikt og armer for sol i 5-15 minutter to til tre ganger i uken. Går du til jobb eller skole i t-skjorte på vår og sommer, får du altså nok D-vitaminer. I tillegg er selvsagt maten er sentral kilde til dette vitaminet, og minst like viktig som å få sol. Du trenger ikke ligge timesvis på stranda i solsteken for å oppnå gunstige D-vitaminnivåer i kroppen.
Det er også fort gjort å la seg lure av en overskyet dag. De fleste forbinder solbrenthet med direkte, stekende sol, men selv på en overskyet dag vil rundt 40 prosent av UV-strålingen trenge gjennom. Så på sommeren når solen er sterkest på våre breddegrader, eller når man er i syden, så kan man altså bli utsatt for uheldige doser UV-stråling selv på en overskyet dag. Risikoen er mer enn halvert, men likevel verdt å tenke på.
Soling er risikosport, men man skal likevel ikke unngå solen. Vi trenger å eksponeres for sol, og enkelte nye studier tyder på at det å unngå solen kan føre til økt dødelighet. Derfor skal man passe på å få litt sol, men skal man være ute i solen når den er på sitt sterkeste, bør man alltid beskytte seg med klær eller solkrem.
Konklusjon
Nå lurer du kanskje på hvorfor i all verden Tjomlid skriver om solkrem, han som ikke en gang er spesielt glad i å sole seg? Vel, informasjonen i denne bloggposten var i all hovedsak noe jeg samlet sammen da jeg forberedte en sak om solkrem i en episode av podcasten Saltklypa for et par år siden. Dette fikk jeg bare lyst til å også samle i en bloggpost mens jeg fortsatt hadde notatene liggende.
Og så har det vel noe å gjøre med at jeg alltid har en nerdete fascinasjon for å sette meg inn i saker og ting. Jeg lærte hvertfall en del nytt - gjorde du?
