Kjære Siv og Carl Ivar,
Dere hadde rett. Strømmen av ikke-vestlige innvandrere har ødelagt landet vårt.
Jeg er ikke mer enn 41 år gammel, men føler allerede at alt var mye bedre før. Da jeg var tenåring og ung voksen på åtti- og nittitallet, husker jeg rasistene i miljøet rundt Arne Myrdal og Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI).
De stod for hårreisende meninger, men de var i det minste ærlige om det. "Norge for nordmenn. Ut med svartingene!"
Etter drapet på Benjamin Hermansen, roet det seg litt. Rasistene ble marginalisert, virket det som. Landet gikk fremover. Men så begynte sakte men sikkert "islam-kritikerne" å gi lyd fra seg.
Ja, du vet de som ikke er rasister (de har som regel en venn som er svart, må vite), men som bare kritiserer religion. De som helt tilfeldigvis er de samme som, eller avkommet til, de som femten år tidligere deltok i FMI sine protester.
Det var slitsomt, og jeg var stadig vekk på pletten for å motsi disse innvandringsfiendene, men det var til å leve med.
Så smalt det, en våt og varm julidag i 2011. Da snudde alt.
Først var alle antirasister i noen uker. Rosetog, peace and love. Men så snudde strømmen. De såkalte islam-kritikerne ble mer og mer høylytte. De tok selvsagt avstand fra massemorderens handlinger, i hvert fall de fleste av dem, men han hadde jo et poeng, hadde han ikke?
Det er nå gått fire år siden den grusomme dagen da terroren rammet Norge fra en kvinnehatende hvit "islamkritiker", og aldri tidligere har dette landet vært så jævlig.
Jeg vet ikke hva som driver frem dette hatet, men det er absurd å bevitne at mens krig og terror raser i Midtøsten og afrikanske land, og mennesker flykter for livet for å komme seg i sikkerhet til trygge land som demokratiske Norge, så sitter stadig flere nordmenn og roper ut sin avsky mot dem.
Kan hende problemet er at PCer og internett-tilgang er blitt for billig. Kan hende problemet er at medias irrasjonelle og hysteriske forhold til statistikk avslører en fundamental kollaps i journalistenes kompetanse. Kan hende papiravisenes nedgang og stadig mer tabloide klikkhoreri har gitt oss alle en forskrudd virkelighetsoppfatning.
Vi er tross alt tryggere enn vi nesten noensinne tidligere har vært. Det er mindre vold, mer likestilling og større rettferdighet enn noengang tidligere i landets historie.
Og likevel er folk livredde.
Så dere hadde rett, Siv og Carl Ivar. Innvandringen har ødelagt landet.
Ikke fordi flyktningene selv har laget problemer for oss. De aller fleste er arbeidsomme, lovlydige og reale på alle vis. Ikke fordi de har tatt fra oss jobber eller damer. Vi trenger tross alt arbeidskraft, og flyktninger holder mange kommuner i live. Ikke fordi de ødelegger vår økonomi. Tvert imot skaper de verdier og vi har mer enn god nok råd til å hjelpe de som trenger det.
Nei, de ødelegger landet fordi de har minnet oss på hvor ufordragelig godt vi har det.
Flyktninger preget av vold, terror, tortur, fattigdom og familieløshet har minnet oss på at vi har alt vi trenger her i landet. Alt. Absolutt alt. Vi har det så godt at vi ikke har noe å vinne på å bry oss.
Vi tror vi har alt å tape.
Og Frp har aldri latt oss glemme det. Hver gang Frp er i politisk knipe, har de minnet oss på at det egentlige problemet vårt er innvandrere. Da spesielt de som er litt for annerledes til at de kan gli umerkelig inn i bybildet.
Det er de som truer vår velferd. Det er de som gjør at vi kanskje må kjøpe en pose potetgull mindre neste lørdag for at landet skal ha råd til å hindre et barn fra å drukne i Middelhavet. Det er de som lyser mot oss fra avisenes forsider og fra TV-aksjonene og minner oss på at vi har det så jævlig godt.
Så jævelig godt.
Det hater vi. Vi liker ikke å bli påminnet akkurat det. Vi har et behov for å lide litt, vi også. Vi ønsker å leve i troen på at vi har det vanskelig, omtrent like vanskelig som de fattige i Afrika.
Det er tross alt ikke som om alt er knirkefritt i kongeriket Norge heller. Nesten hvert år kan vi lese i avisene om foreldre som ikke har råd til å gi barna sine en sydentur. Vi har fuckings kalde vintre. Håpløse plasseringer i Melodi Grand Prix. Og hvor mange år er det siden fotball-landslaget hevdet seg i VM?
Det er ikke så greit å være nordmann, tenker vi. Og så kommer disse drittsekkene fra Syria og Eritrea og minner oss på at vi faktisk har det helt forjævlig godt likevel.
Sånt raserer totalt den rendyrkede populistiske politikk, den som kun kan blomstre når folket tror de har det fælt. Derfor har Siv og Carl Ivar og Gjedda og Keshvari gjort det til deres misjon å snu på dette bildet. Reversere skyld.
Når flyktningene uforskyldt minner oss på at vi er et av verdens heldigste og rikeste folk, må Frp passe på å snu det til at disse lykkejegerne egentlig ikke har det så ille og bare er ute etter å frarøve oss våre goder.
Det har gjort oss til en nasjon av drittsekker. Livredde for å innrømme at vi har det så alt for komfortabelt. For hvis vi innrømmer det, må vi plutselig ta innover oss verdens grusomme urettferdigheter. Og da må vi kanskje også føle oss forpliktet til å prøve å gjøre noe med det. Kanskje det til og med koster oss noe.
Ingenting er mer slitsomt enn det. Spesielt når det er sol og sommer, og grillmaten venter.
Så Frp har jo rett. Det er innvandrernes feil. Det er de som har gjort dette landet så jævlig, for uten dem hadde vi ikke hatt et så mektig Frp.
Faen ta dere.
Med vennlig hilsen
Gunnar R Tjomlid
