Der kom det endelige beviset på hvor tragisk lovverket omkring barnepornografi er. En 43 år gammel mann er nylig dømt for besittelse av barnepornografiske filmer selv om aktørene på filmene beviselig var over 18 år. Problemet er at lovverket (straffelovens §204a) definerer "barn" på følgende måte:
Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.
Med andre ord er det likegyldig om den avbildede/filmede er under 18 år, så lenge hun/han fremstår som å være det. I de aktuelle filmene hadde de voksne skuespillerne musefletter og speiderpikeuniformer, og opptakene er gjort på "barnerom". I følge dommen har
politiet estimert at de befinner seg i aldersgruppen 12-17 år
Dermed ble mannen dømt til 90 dagers fengsel, derav 30 dager betinget. Og for hva? Jo, for å ha tenkt tanker vi ikke aksepterer i dette samfunnet. Hvis en voksen mann våger å se på en 17 år gammel jente som noe seksuelt opphissende, så har vi altså et lovverk som sykeliggjør og kriminaliserer dette naturlige og uskyldige instinktet. Det er rett og slett helt grotesk, og politiet må være grovt inkompetente for å ikke innse at disse skuespillerne var myndige.
Er det ikke noe som heter at tvilen skal komme tiltalte til gode? Slike er det visst ikke når det gjelder barnepornografi. Da skal tvilen komme myndighetene til gode. Lovverket er nemlig utformet for å kunne slå ned på enhver mistenkelig aktivitet, uansett om det viser seg å ikke være noe reellt offer inne i bildet. Dette beskytter ingen barn, men sørger effektivt for å frita myndighetene for ansvaret med å faktisk måtte finne ut den korrekte alder til avbildet person. Man trenger bare å anta at den avbildede er under 18 år, så kan bildenes besitter straffes. Målet er åpenbart å straffe og skremme og gjøre politiets jobb enklest mulig, ikke å faktisk beskytte barn. Man straffer altså noen for en "kriminell handling" uten offer.
Jeg finner nesten ikke ord for hvor feil jeg synes dette er. Ville man gjort det samme i en narkotikadom? Tenk om en person ble funnet med noe hvitt pulver i en pose, og så ble dømt for besittelse av kokain selv om det viste seg at stoffet bare var melis? Ville vi tillatt dette? Ønsker vi et slikt samfunn? Skal man virkelig la politiets tvil og inkompetanse gå ut over uskyldige?
Artikkelen i Nettavisen er også ganske forferdelig utformet, men følgende tittel og undertittel:
Mente barneporno-ofre var voksne
43-åringen hevdet i retten at 12-årige jenter i barnepornofilmer i virkeligheten var myndige.
Her spisser man virkelig saken til det ekstreme. For det første finnes det ingen barneporno-ofre i saken, fordi de avbildede var voksne personer som frivillig medvirket i en profesjonell produksjon. For det andre har ingen sagt at de avbildede var 12 år, bare at de så ut til å kunne være et sted mellom 12 og 17 år. For det tredje var de avbildede/filmede beviselig over 18 år, det var ikke bare noe "mannen hevdet" for å beskytte seg selv.
I USA opererer man nemlig med 2257-loven som krever at de som produserer pornografisk materiale må ivareta et arkiv over alle medvirkende aktører med dokumentasjon på at de er myndige. Materialet mannen ble dømt for var, ut fra det artikkelen skriver, laget med bruk av profesjonelle aktører. Det var ikke snakk om en "hjemmesnekret pedofilm". Dermed blir det enda mer idiotisk at mannen blir straffet, fordi hele poenget med et lovverk som 2257-loven er nettopp å kunne bevise at pornoaktører er myndige. Dessverre ser norsk politi ut til å drite i dette og velger å utnytte åpningen norsk lov gir til å straffe folk for tankekriminalitet.
Det er ille nok at vi opererer med en grense på 18 år for barneporno, noe som gjør at man altså kan ha sex med en jente på 16 år helt lovlig, men bli straffet for å besitte bilder av hyrdestunden. Men det blir totalt absurd når man også kan dømmes for besittelse av barneporno når aktørene beviselig er over 18 år. Å straffe noen for å se på materiale som er helt lovlig å produsere, er totalt selvmotsigende.
