Aftenposten har i dag en sak om uenighet om grenseverdier for stråling:
Er vi tilstrekkelig beskyttet mot all den elektromagnetiske strålingen som omgir oss i hverdagen? Nei, mener «Folkets Strålevern». Ja, sier Statens strålevern.
Folkets strålevern representeres av Sissel Halmøy, en kvinne som lever av å fyre opp under folks frykt for stråling, for deretter å ta godt betalt for å måle stråling i folks hjem og arbeidsplasser. Et genialt konsept i all sitt kvalmende hykleri.
Sissel Halmøy står i skolegården på Slemdal skole i Oslo. Hun måler det vi ikke ser – strålingen fra elektromagnetiske felt. Fra mobilmaster, nødnettmaster, trådløse nettverk og mobiltelefoner.
- Hvis strålingen hadde vært utstyrt med en fargekode i luften, da ville folk blitt kjempeskremt over hvor mye stråling vi er omgitt av. Men strålingen har ingen farge, gir ingen lyd. Vi kan ikke se den, ikke lukte eller høre den. Men den er der – over alt.
Men Sissel - strålingen har farger. Vanlig synlig lys er elektromagnetisk stråling med høyere energi enn de strålingskildene hun peker på, og lys finner vi i alle tenkelige farger. Det omgir oss overalt, og vi kan se det reflektere fra alt rundt oss. Det er selvsagt dritskummelt å se alle fargene i naturen. Det minner oss stadig på hvor mye elektromagnetisk stråling vi er omgitt av. Sissel holder nok på å dø på seg hver gang hun ser en rød rose.
Halmøy argumenterer også selvmotsigende. I Aftenposten sier hun:
- ICNIRPs grenseverdier er kun et mål for oppvarming, altså termiske effekter av stråling. Verdiene er basert på målinger av en aktiv mobiltelefon, som ble holdt inntil et væskefylt plasthode i seks minutter. Man målte hva som skulle til for å oppnå en oppvarming på én grad, og så satte man grenseverdien til en 50.-del av dette.
- Men det er ikke oppvarming vi er redde for. Det vi snakker om, er de biologiske virkningene – som forstyrrelser av cellenes normale funksjoner og forstyrrelser av nervesignalene i kroppen.
Men tidligere har hun, slik den type folk som regel gjør, sammenlignet strålingen med en mikrobølgeovn:
Samtidig har Halmøy, som fagleder i Norges Miljøvernforbund, drevet det noen vil kalle skrekkpropaganda mot EMF-stråling. Hun har blant annet sagt at «strålevernet har ingen grenseverdier som beskytter helsa vår, kun en grenseverdi for arbeidsmiljøet slik at montørene ikke »kokes" på jobben som kjøtt i en mikrobølgeovn".
Så, er Halmøy redd for oppvarmingseffekten i strålingen, eller er hun det ikke? Det siste sitatet er noen år eldre enn det første, så mye tyder på at hun ikke lenger er redd for oppvarmingseffekten. Det har hun i så fall helt rett i, ettersom denne er ubetydelig og ufarlig.
Hun sier videre:
Når folk får søvnproblemer av strålingen, er det ikke oppvarmingen som gjør at de sover dårlig.
Det har hun også fullstendig rett i. Det finnes tusenvis av årsaker til at folk sover dårlig. Stress. Bråk. Psykologiske problemer. Dårlig madrass. Men elektromagnetisk stråling er neppe en av dem. Jeg kan ikke huske noen klage på den elektromagnetiske stråling fra klokkeradioer før i tiden, selv om disse har et kraftigere elektromagnetisk felt mot den sovende mann eller kvinne enn hva høyspentlinjene utenfor huset har.
Når barn får leukemi av høyspentledninger i nærheten, er det ikke fordi de blir oppvarmet av strålingen fra ledningene.
Det er også sant. Men her insinuerer hun at barn faktisk får leukemi av høyspentlinjer. Dette er på ingen som helst måte slått fast. Hun viser nok til en britisk studie fra 2005 som ble slått opp i media som om den viste en slik sammenheng. Problemet er bare at det gjorde den på ingen måte:
In their study, Draper's team collected data on more than 29,000 children with cancer in England and Wales born between 1962 and 1995, including 9,700 children with leukemia. They compared these children with data on similar children who did not have cancer.
The report appears in the June 4 issue of the British Medical Journal.
Draper's group found that children living within 200 meters of high-voltage power lines at birth were at a 70 percent increased risk of leukemia compared with those who lived beyond 600 meters. They also found a slightly increased risk for children living 200 to 600 meters from the lines at birth.
Tilsynelatende skummelt, men hvorfor i all verden øker kreftfaren når man beveger seg bort fra høyspentlinjene, for så å falle igjen når man er mer enn 600 meter borte? Og kan det hende at det finnes helt andre forklaringer? Ja, studiens forfattere sier følgende:
"It may not have to do with power lines at all," he added. "It's to do with the sort of people who live around power lines or other things going on." Beyond that, Draper feels the association between power lines and leukemia could be simple coincidence. "It could be due to chance," he said. "We'd probably put a bit of money on that, and a bit of money on the fact that it's some other factor, which we don't understand."
Draper said there is really nothing to worry about in terms of children getting leukemia from power lines. "No one should look at our study and say 'That means I've got to take some action,'" he said." The people who live very near to big power lines might want to get some measure of their own exposure."
La meg gjenta dette: "No one should look at our study and say 'That means I've got to take some action'". Hører du Sissel?
Tenk også litt over hvem om bor i områder rundt kraftlinjer? Mest sannsynlig familier med lav inntekt som bare har råd til disse mindre attraktive boligene. Og det er en tydelig sammenheng mellom helse og levestandard/inntekt.
Den er også verdt å dvele litt ved det faktum at den magnetiske feltstyrken fra høyspentlinjer er bare 1% av jordens eget magnetfelt, og mindre enn feltstyrken fra lysrør i taket, vaskemaskiner, kjøleskap, og varmekabler på baderomsgulvene. Det er derfor uhyre lite troverdig at høyspentlinjer skulle føre til kreft eller andre sykdommer.
Halmøy peker på at noen andre land har senket grenseverdiene for stråling og mener dette betyr at Norge burde gjøre det samme. Men hva er årsakene til at andre land senker grenseverdiene? Er det fordi de har opplevd massive økninger i kreft og andre sykdommer som de mistenker skyldes stråling fra mobilmaster og trådløse nettverk? Nei. Det skyldes derimot pressgrupper og personer som nettopp Halmøy selv. Det blir sirkulær argumentasjon fra henne altså. Grenseverdiene senkes ikke fordi fagmiljøene mener dette er nødvendig, men fordi mennesker som Halmøy påvirker politikere og myndigheter gjennom sine kampanjer og medieutspill, blant annet ved å peke til at pressgrupper i andre land har oppnådd det samme ved å peke på andre pressgrupper i andre land. Og så videre. Meningsløst.
Det som også overrasker meg i slike saker er at mange strålehysterikerne ofte erkjenner at man ikke har påvist noen konkrete farer ved at mennesker utsettes for stråling under de grenseverdier som er satt, men man ønsker å være "føre var" og henviser til langtidseffektene som man ofte vet lite om. Problemet her er at strålingen er ikke-ioniserende, altså ikke energirik nok til å kunne ødelegge molekyler i cellene. Dermed er det kun gjennom varme det finnes noen tenkelig mekanisme for skade på kroppen. Når strålehysterikerne selv innrømmer at varmeutvikling neppe utgjør noen risiko, står man igjen med en ren fantasisituasjon. Strålehysterikerne er altså redde for elektromagnetisk stråling fordi det finnes en teoretisk mulighet for at det kan finnes en hittil uoppdaget mekanisme som kan skade vår helse. Ingen slike helseskader er avdekket, men det kan jo likevel hende at vi om 20 år vil oppdage at mange blir syke av denne ukjente mekanismen, argumenterer de.
Men hvis dette er en reell frykt, hva da med faren fra nye sofamodeller, årets nye ski, vesker, takstein, sykler, votter, fargeblyanter, truser og solbriller? Ingen helseskader er påvist fra å bo i samme hus som disse gjenstandene finnes, og det finnes ingen grunn til å tro at de skulle være farlige (med mindre man får en takstein i hodet), men det kan jo tenkes at det finnes en hittil ukjent mekanisme som skader kroppen vår over tid - selv om det per i dag strider mot alt vi vet om fysikk, kjemi og biologi. Og da burde de vel argumentere for å være føre var også her? Men nei, elektromagnetisk stråling er mye skumlere fordi de i motsetning til truser er usynlige (om man ser bort fra noen dyre franske modeller), og fordi de i motsetning til truser krever en viss faglig kunnskap for å kunne vurdere deres skadevirkninger.
Det er fascinerende at en kommersiell tulling som Sissel Halmøy klarer å karre til seg så mye gratis reklameplass for sine EMF-målinger. Det er også skremmende at hun får servere så mye verbal søppel med direkte faktafeil og forvrengning av virkeligheten.
Halmøy lider visstnok av el-allergi, en innbilt lidelse hvor symptomene stort sett består i at man får et kronisk behov for å uttale seg om ting man ikke vet noe om i avisene. Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge oppsummerte vel Halmøys rolle best da han uttalte følgende:
- Det forundrer meg også at en person som er el-overfølsom oppsøker disse miljøene for å foreta målinger. Det blir å sammenligne med at en person med høysnue tar seg sommerjobb på et gårdsbruk under slåtten, sier Hoff til NTB.
Touché.
