I dag ble loven som gjør det straffbart for nordmenn i Norge og i utlandet å kjøpe seksuelle tjenester vedtatt. Det er skrevet og sagt mye om dette, og jeg skal ikke kaste meg inn i den debatten.
Mer skremmende er det at det samtidig er gjort en ørliten endring i Straffeprosessloven som gjør det mulig for politiet å overvåke kommunikasjonen til mennesker som mistenkes for å planlegge et seksuelt møte med en mindreårig.
Endringen ser så uskyldig ut. I vedtaket heter det bare:
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 216 b første ledd bokstav b tilføyes i oppregningen mellom § 162 c og § 204 a:
201 a,
Men andre ord, overvåkingen som er definert i §216b utvides til å også gjelde den straffbare handling som beskrives i Straffelovens §201a. Et tillegg på 4 usle tegn, men med så enorme konsekvenser.
La oss se hva Straffeprosesslovens §216b sier:
§ 216b. Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta annen kontroll av kommunikasjonsanlegg når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling
a) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller
b) som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90, 145 annet ledd, 162, 162 c, 204 a, 317, jf. §§ 162 eller 390 a.
[...]
Kontrollen kan gå ut på
a) å innstille eller avbryte overføring av samtaler eller annen kommunikasjon til eller fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre kommunikasjonsanlegg som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke,
b) å stenge anlegg som nevnt i bokstav a for kommunikasjon,
c) å identifisere anlegg som nevnt i bokstav a ved hjelp av teknisk utstyr, eller
d) at eier eller tilbyder av nett eller tjeneste som benyttes ved kommunikasjonen, skal gi politiet opplysninger om hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt tidsrom skal settes eller har vært satt i forbindelse med anlegg som nevnt i bokstav a, og andre data knyttet til kommunikasjon.
[...]
I tillegg til de paragrafer i Straffeloven som er listet opp, inkluderes nå også §201a, også kjent som "grooming-loven", vedtatt i april i 2007:
§ 201a. Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling som nevnt i §§ 195, 196 eller § 200 annet ledd har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.
Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.
Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort dersom de som har avtalt å møtes, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.
Så hva betyr alt dette? Jo, innføring av grooming-loven var ille nok i seg selv. Den gjør det straffbart å møte et barn på 15 år eller yngre med det formål å ha seksuell omgang (samleie, masturbering, oralsex etc) eller handling (f.eks. beføle en jentes bryster utenpå genseren). Man trenger ikke en gang å møte barnet, det er nok å være på et sted hvor man kan observere den avtalte møteplassen.
Dagens endring i lovverket gjør det nå også mulig for politiet å kontrollere kommunikasjonen mellom partene hvis man mistenker at noen har planer om å avtale et slikt treff med en mindreårig. Wikipedia sier mer om hva som menes med kommunikasjonskontroll:
Kommunikasjonskontroll er målrettet, og vanligvis mer eller mindre varig, avlytting eller sporing av en mistenkt persons kommunikasjon over telefon eller internett.
Den vanligste metoden for kommunikasjonskontroll er telefonavlytting av en bestemt telefonabonnent, men også soneavlytting av telefoni-trafikken i et område er aktuelt - f.eks all telefoni inn og ut av en bygning. Dessuten kan e-post og surfing på internett registreres regelmessig ved å avlese IP-nummer for avsender og mottaker av datatrafikken.
Terskelen for overvåking av mistenkte bør ligge svært høyt, men den senkes stadig. I den opprinnelige lovteksten må den kriminelle handling ha en strafferamme på over 5 år for at slik kommunikasjonskontroll skal kunne tillates. Nå er det nok at en 20 år gammel mann chatter med en 15 år gammel jente og planlegger å møtes for å kline. Og alt dette skjer før vi i det hele tatt har noen erfaring med effekten av grooming-loven i utgangspunktet.
Det er liten tvil om at samfunnets kollektive frykt for barns seksualitet brukes som brekkstang for politiet til å få mer og mer innsyn i ditt og mitt privatliv, og det er dessverre sjokkerende å se hvor lite folk flest bryr seg.