Hvorfor er ikke KrF mer mislikt? Are Kalvø stilte dette betimelige spørsmålet for noen år siden. I et kåseri fra 2002 tok han for seg bl.a. min kjære nabo, Astrid Tjørhom, sitt utspill om psykiatrisk behandling og medisinering for å behandle Beate Nossums homofili. Kalvø skriver bl.a.:
I februar i år skjedde nettopp det som står omtala i oppgåve 2. Den politiske redaktøren i Fædrelandsvennen Beate Nossum nemnte i ein kommentar at ho lever i partnerskap med ei anna kvinne. Leiaren i Sirdal Krf svarte med eit innlegg der ho foreslo psykiatrisk behandling og medisinering. Krf-leiar og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland kommenterte saka i følgje VG mellom anna med desse orda: “Jeg vil ikke gå inn i denne debatten … I kristelige miljøer er det svært mange forskjellige syn på homofile og homofili”.
Denne saka blei ikkje behandla som ein skandale av riksavisene. Norges største avis VG omtala saka på side 20. Hauglands kommentar kom heilt sist i artikkelen, og var ikkje tillagt stor vekt. Dagbladet omtala dagen etter saka på artig-sida si, Dagboka, den sida i avisa der kjendisar teiknar seg sjølve og journlistane smiler på byline-bilda. Der blei regjeringspartiet som ikkje tar avstand frå neddoping av politiske redaktørar omtala på same side og i same tone som nyheita om at to kjernebiterhannar krangla om solsikkefrø på eit fuglebrett.
Det er nesten så ein må begynne å lure på om journalistane ikkje vil Krf noko vondt. Journalistar er vanligvis ikkje vanskelige å be når kollegaer blir hengt ut. Men denne saka var altså berre ei artig-sak. Kvifor?
Jeg har ofte lurt på det samme. Hvorfor aksepterer folk partiets hårreisende oppførsel? Før valget skrev jeg et leserinnlegg i Sirdølens nettavis rettet til Sirdal KrF. Her skrev jeg bl.a.
Jeg lurer også på hvordan Sirdal KrF kan hevde at “alle mennesker har samme verdi” og skal behandles rettferdig når det er en kjennsgjerning at flere av listekandidatene er svært negative til “homofil praksis” og ønsker å innskrenke deres rettigheter på flere områder i samfunnet.
Etter å ha sitert litt homofili-trakassering fra Astrid Tjørhom, skriver jeg videre:
Sirdal KrF har også tidligere foreslått at homofile ikke kan inneha tillitsverv i partiet. Tror Sirdal KrF at homofile opplever dette som rettferdighet? Kan dere med hånden på hjertet si at dere mener et menneske som dere vil nekte seksuell nærhet, barn og rett til ulike stillinger og verv i samfunnet anses som likeverdige med “oss andre”?
Misforstå meg ikke. Jeg er helt enig i at Bibelen er tydelig på at homofili er synd, og det er derfor naturlig nok vanskelig for KrF å avvike fra dette uten å samtidig fornekte sitt ideologiske fundament, men da burde man vel ikke gå til valg på falske premisser?
Listetoppen i Sirdal KrF, og nå varaordfører, Egil Netland svarte meg med bl.a. følgende:
Eg registerer at ein av nettsidens “faste” skribenter er opptatt av Krf og homofili. Ingen av dei politiske programma (heller ikkje ditt parti, Gunnar R.) har omtala homofili-spørsmålet. Difor ser eg ingen grunn for å sei noko om dette temaet i dette innlegget. Eg registrerer at det er ulike syn om denne saken i dei fleste partier, det må vi bare respektere.
Krf ønsker å bygge sin politikk på dei kristne grunnverdiane. Det betyr at alle menneska har same verdi, opplever rettferdighet og at ressursene forvaltes forsvarlig til beste for alle.
At Gunnar R. meiner dette er “selvmotsigelse”, får stå for han eiga rekning..
Eg trur at dei fleste menneske i dette landet (også i Sirdal) ønsker å videreføre den kristne kulturarven og dei kristne grunnverdiane. Kva skjer med ein blome, dersom du kuttar av røttene ??
Difor ønsker også Krf at ekteskapet mellom mann og kvinne fortsatt skal ha ein særstilling i ekteskapsloven, som no er under revidering. Dette er i pakt med Guds gode skaperordning, det er i pakt med biologien og viktigst av alt - det vil være det beste for BARNA.
Klassisk kristen svada, innholdsløst og meningsløst. Jeg kunne selvsagt ikke dy meg, og svarte den kristne lennsmannsbetjenten Netland:
Egil Netland har skrevet litt om Krf sitt syn på verden, deriblant om homofili. Hvorfor synes jeg dette er en viktig sak selv om valgprogrammet til bl.a. Krf ikke snakker høyt om det? Jo, fordi dette er det kanskje mest fundamentale spørsmål i politikken. Dette er omtrent det eneste spørsmål som virkelig dreier seg om menneskers likeverd og menneskeverd. Alt annet blir bagateller i forhold. Har man et grunnsyn som tar utgangspunkt i at noen utvalgte mennesker skal ha litt mindre rettigheter enn oss andre i samfunnet, så er det omtrent revnende likegyldig hvilke andre gode saker man har på programmet. Om denne definerte ulikheten baserer seg på hudfarge, kjønn eller i hvilket hull man liker å stikke tissen sin, så er det fundamentalt diskriminerende og galt i et demokratisk og fritt samfunn.
Jeg kan ikke forstå hvordan Krf og Frp slipper unna med det? Hvordan folk flest kan se gjennom fingrene med at store deler av disse politikerene faktisk fører en politikk som vil at noen mennesker skal holdes utenfor på enkelte områder. Ikke fordi disse menneskene har skadet noen eller brutt noen lover, men fordi de viser sin kjærlighet på en måte som ikke faller innenfor rammene av det innsnevrede kjærlighetssyn som puritanerne klarer å forholde seg til. Hvorfor aksepterer folk dette?
Jeg fortsatte med å ta for meg “kristne grunnverdier” og “kristne kulturarv”:
Det skremmer meg også at Krf tar monopol på “den gode moral” ved å redefinere det som “kristne grunnverdier”. Dette er historisk og logisk sett det rene vås. Når man sier dette, så sier man samtidig at mennesker av ikke-kristen opprinnelse har en dårligere moral enn “oss gode kristne”. Det er en form for kulturrasisme som jeg gremmes av. De som har satt seg litt inn i religionshistorie vet at så godt som ingenting av det som står i Nye Testamentet er unikt. Det aller meste Jesus gjorde og sa er rene kopier av tidligere historier fra andre kulturer og religioner. Kjernepunkter som Den Gylne Regel er dokumentert i minst 21 andre religioner, mange av disse mye eldre enn kristendommen selv. Selv spedbarn og andre primater utviser en moralforståelse, og disse kan vel ikke hevdes å være preget av kristendommen?
Det som har gjort Norge til et godt land å bo i er ikke “vår kristne kulturarv”, men et sekularisert og demokratisk samfunn som har klart å heve seg over religionens anti-intellektuelle og underkuende dogmer. Alle statistikker viser at de 10 mest “ugudelige” land i verden også er de som har det best, deriblant de skandinaviske land. De mest religiøse land, der hvor folk i mye større grad lever slik Sirdal Krf ønsker, eksempelvis USA, har ufattelig mye mer fattigdom, kriminalitet, tenåringsgraviditeter, kjønnssykdommer osv. Det er et faktum at religion ikke henger uløselig sammen med et godt samfunn. Hvorfor prøver Krf å lure sine velgere til å tro noe annet?
Til slutt tok jeg for meg Netlands drøm om å bevare ekteskapet som en pakt kun mellom mann og kvinne både fordi dette var “bologisk riktig” og til det beste for barna:
Å hevde at “ekteskap mellom mann og kvinne” er i pakt med biologien er fryktelig feil. Homofili er svært utbredt i naturen, og hvis Krf/Frp løftet sine øyne og så på andre kulturer enn bare sin egen, så ville de se at f.eks. polygami var svært mye mer utbredt enn monogami, også historisk sett. Påstanden om at vårt tradisjonelle syn på ekteskap skal være det eneste riktige i global sammenheng er enda et eksempel på sneversynthet og nedlatenhet ovenfor andre kulturer og andre tidsepoker. Hvis man vil snakke om hva som er “i pakt med biologien”, så burde man også rope hurra for voldtekter og drap, for noe mer biologisk naturlig eksisterer nesten ikke.
Påstanden om at et barn ødvendigvis har det best sammen med foreldre av to ulike kjønn er også ren synsing uten noe dokumenterbart grunnlag. Et politisk parti bør drive valgkamp basert på noe mer enn bare subjektiv synsing, ellers går det oss galt. Hvis Krf kan vise til studier som viser at barn som har vokst opp med enten bare en forelder eller to foreldre av samme kjønn blir mer ulykkelige eller gjør det dårligere på skolen enn andre barn, så skal jeg revurdere mitt standpunkt. Inntil dette kan fremlegges må jeg anse Krf sitt standpunkt som ren selvforherligende diskriminering som jeg må ta sterk avstand fra.
Til slutt konkluderte jeg på følgende måte:
Jeg håper folk åpner øynene for hva partier som Krf og Frp faktisk står for, og ikke lar seg blende av tomme og falske fraser som “kristen kulturarv” og “kristne grunnverdier”, fordi selv om hensikten er god, og ordene er fine, så vil en stemme til disse partiene sørge for at noen mennesker i vårt samfunn alltid vil føle seg mindreverdige og tråkket på, og det kan vi ikke akseptere!
Jeg stiller derfor samme spørsmål som Are Kalvø: Hvorfor er ikke KrF mer mislikt? Hvordan kan de slippe unna med en slik oppørsel? Hvorfor lar folk seg kue til å svelge de frykteligste ting så lenge det skjer i religionens navn? Jeg blir skuffet og trist over at så mange lar KrF, og kanskje enda mer kristenkonservative FrP, slippe unna med dette år etter år.
Jeg lar Are Kalvø avslutte:
Når eit regjeringsparti ikkje tar avstand frå neddoping av 10% av folket, så passar det ikkje inn i desse kategoriane. Det er ikkje noko å avsløre der. Det er ingen anonyme fylkesleiarar å spørre. Det er ingenting å avsløre. Dei prøver ikkje å halde det skjult ein gong.
Det er rett og slett eit regjeringsparti som meiner noko eit regjeringsparti ikkje bør meine. Og det er for kjedelig til at nokon gidd å reagere.
Enten det, eller så er politiske journalistar redde for å bli tatt for å vere homsar dersom dei skriv for mykje om slike saker. Men så grunne er dei vel neppe.
Men ein eller annan grunn må det vere til at ein omtalar eit homofobt regjeringsparti som på same måten som fuglar i krangel om frø og Sputnik.
Skilnaden er sjølvsagt at Sputnik aldri har gitt seg ut for å vere kunstnar. Krf gir seg ut for å vere eit politisk parti.
