Påtroppende samfunnsredaktør i Morgenbladet, Frank Rossavik, har i dag en fin leder med undertittelen:
Det liberale prinsipp får ingen verdi i praksis, fordi ingen forsvarer det mot moralismen.
Han åpner med følgende eksempel:
Datatilsynets årlige personvernrapport er en sorgmunter demonstrasjon av avmakt. Jeg var på pressekonferansen i fjor, og høydepunktet, hvis det er riktig ord, kom seniorrådgiver Guro Slettemark med. Hun tok utgangspunkt i en reell sak der en 15-åring, altså så vidt over den kriminelle lavalder og under den seksuelle, ble tatt med tolv uheldige bilder på PC-en. Åtte av dem ble definert som barneporno. Det endte med tilståelsesdom. Slettemark tok for seg guttens fremtidsutsikter, særlig med politiattesten han må ha i baklommen resten av livet:
«Han kan sannsynligvis glemme å få jobb i helse- og sosialsektoren. Han får ikke jobb i barnevernet, han får ikke bli støttekontakt, og ikke jobb på asylmottak eller i barnehager, heller ikke som sivilarbeider. Han kan bare glemme å søke om å adoptere barn, og enhver tanke om å være fotballtrener eller noe annet frivillig arbeid for barn kan han også glemme. Muligheten til normal sosialisering er avskåret.»
Oppsiktsvekkende, tenkte jeg, og kikket rundt på mine kolleger. Jeg så ingen åpenbare tegn til høyere puls hos dem. Ikke så rart, egentlig. Føre var-prinsippet er en norsk kjerneverdi.
Han deler bekymringen med direktør i Datatilsynet, Georg Apanes, men dessverre er de fleste politikere helt bevisstløse:
Datatilsynet har mer å tenke på. Stadig større deler av det offentlige rom kameraovervåkes. Telekommunikasjonen er under ustrakt myndighetskontroll. Politiet får hele tiden nye såkalte verktøy i kampen mot terror og annen alvorlig kriminalitet. Å reise med fly er blitt en prøvelse. Det er bare å ramse opp.
«Vi polstrer rettsstaten med midler som er rettsstaten fremmed,» sa Datatilsynets direktør Georg Apenes til Nationen i fjor. Politikerne vedtar og godkjenner, og folk svelger unna. Apenes mener det skyldes at elektoratet er mest opptatt av sine 50 tv-kanaler, og generelt er «rapende og rallende mennesker som klager på de utroligste ting».
Kjernen i innlegget er vel dette:
I prinsippet er vi nok enige om at voksne borgere må få gjøre som de vil, unntatt der handlingene er til åpenbar skade for andre. Dette forenklede liberale grunnprinsipp bryter med religionens krav om et overordnet skille mellom rett og galt, ondt og godt. Minst like viktig her i landet; det bryter også med sosialdemokratiets tanke om at individets behov må underordnes fellesskapets. Det liberale prinsipp får ingen verdi i praksis, fordi ingen forsvarer det mot moralismen som herjer.
Spesielt går det galt når verdikonservativ (religiøs) og venstreradikal moralisme slår inn på samme spor.
...og så fortsetter han med eksempler omkring forbud mot kjøp av sex, røykelov, karikaturtegninger av Muhammed osv.
Et viktig og godt innspill i debatten, og det er på tide at våre politikere begynner å si nei til nye lover som innskrenker vår frihet.
