En bekjent av meg delte i natt en artikkel om en ny studie på sammenheng mellom inntak av lettbrus og risiko for hjertesykdom inne i en gruppe på Facebook. Jeg ser at flere har delt denne artikkelen i dag, og føler derfor det er på sin plass med et kritisk blikk.
Studien ble gjort på nesten 60 000 friske kvinner etter overgangsalder, snittalder 62,8 år, med en oppflgingsperiode på litt over 8 år.
Aspartam?
Først og fremst er det interessant at de som deler artikkelen trekker frem Aspartam som synderen. "Endelig er det bevist at Aspartam er helsefarlig!", lizm. Men Aspartam nevnes ikke med et ord i noe av det jeg har lest om studien. Det snakkes bare om lett-drikker, og Aspartam er slettes ikke det eneste kunstige søtningsmiddelet som brukes.
Disse drikkene vil også inkludere produkter søtet med for eksempel Stevia, Acesulfam K og Sukralose. Likevel trekkes Aspartam frem som synderen. Det er ganske påfallende, og jeg ser det i alle debatter omkring Aspartam. Folk kommer og forteller om hvilke helseproblemer de fikk av å drikke lettbrus. Men ikke en eneste av dem peker på Acesulfam K som en mulig kilde til problemene, selv om dette stoffet nesten alltid finnes i kombinasjon med Aspartam.
Hvorfor mistenker ingen Acesulfam K? Jo, fordi nesten ingen har hørt om det. Det faller dem ikke inn. De har derimot hørt masse skummelt om Aspartam, og hvis de da opplever helseproblemer som de mener skyldes lettbrus, så må Aspartam være synderen. Det er ganske ulogisk og korttenkt, og de som trekker frem denne nye studien som bevis for at aspartam er farlig går i nøyaktig samme felle.
Artiklene som er skrevet om studien ser alle ut til å være basert på samme pressemelding, som igjen er knyttet til en presentasjon av studien på en konferanse i mars. Det er i utgangspunktet alltid litt problematisk, fordi man bør sjelden legge mye vekt på forskning som ikke har passert fagfellevurdering for publisering i et medisinsk tidsskrift. Det er ganske vanlig at folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO viser til forskningsresultater som kun er presentert på en konferanse for folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO. Det veier svært lite tungt som dokumentasjon.
Heldigvis ser det ut til at denne studien nå har kommet et steg videre. Den har passert fagfellevurdering, altså en grunnleggende kvalitetskontroll fra kompetente fagpersoner, og ble godkjent for publisering i aprilutgaven av Journal of the American College of Cardiology. Da står studien mye stødigere.
Korrelasjon betyr ikke kausalitet
Det store ankepunktet mot å bruke denne studien som "bevis" for noe som helst er det evige problemet med at en korrelasjon ikke automatisk kan tolkes som en årsakssammenheng. Satt på spissen kan vi eksempelvis finne en sammenheng mellom inntak av økologisk dyrket mat og antallet personer som får en autisme-diagnose i USA. Betyr det at økologisk mat gir autisme? Tvilsomt.
Dette er en spesielt stor utfordring når det gjelder lettprodukter og helse/overvekt, fordi det at man ser større intak av lettprodukter hos de som er mest overvektige, betyr ikke at lettprodukter gjør folk overvektige. En mer sannsynlig forklaring er at overvektige bytter til lettprodukter i et forsøk på å motvirke vektøkning. De drikker altså lettbrus fordi de er overvektige. De er ikke overvektige fordi de drikker lettbrus. Når overvekt samtidig gjør at man øker risiko for flere typer helseproblemer, er det lett å gå i fellen og tro at lettbrus er årsaken til disse helseproblemene.
Forskerne selv påpeker dette dilemmaet:
But Vyas says the association between diet drinks and cardiovascular problems raises more questions than it answers, and should stimulate further research.
“We only found an association, so we can’t say that diet drinks cause these problems,” Vyas says, adding that there may be other factors about people who drink more diet drinks that could explain the connection.
Selv om de forsøkte å korrigere for andre risikofaktorer for hjertesykdom, som overvekt røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol etc, er det vanskelig å justere for alle variabler. Det kan være flere faktorer til at de med forhøyet risiko for hjertesykdom drikker mer lettbrus enn andre. Dessverre ser de som sprer denne artikkelen som bevis for at lettbrus (les: Aspartam) er farlig, helt ut til å overse de forbehold forskerne selv tar.
Dose-respons
Jeg stusset også på følgende:
After an average follow-up of 8.7 years, the primary outcome -- a composite of incident coronary heart disease, congestive heart failure, heart attack, coronary revascularization procedure, ischemic stroke, peripheral arterial disease and cardiovascular death -- occurred in 8.5 percent of the women consuming two or more diet drinks a day compared to 6.9 percent in the five-to-seven diet drinks per week group; 6.8 percent in the one-to-four drinks per week group; and 7.2 percent in the zero-to-three per month group.
La meg sette dette opp tydeligere:
- 0-3 serveringer per måned: 7,2% hjertesykdom
- 1-4 serveringer per uke: 6,8% hjertesykdom
- 5-7 serveringer per uke: 6,9% hjertesykdom
- >2 serveringer per dag: 8,5% hjertesykdom
Jeg stusser litt over mangelen på en dose-respons-sammenheng her. Man vil normalt se at høyere inntak betyr høyere risiko. Men her skurrer dette litt, fordi kvinnene hadde faktisk høyere risiko for hjertesykdom hvis de drakk 0-3 serveringer lettbrus per måned enn om de drakk lettbrus nesten hver dag. Kan hende er ikke forskjellen statistisk signifikant før man kommer opp i minst 2 serveringer lettbrus om dagen, slik at det i praksis ikke er noen endring i risiko opp til og med én servering om dagen, men det virker noe merkelig...
Det er altså en manglende dose-respons-kurve fra å ikke drikke lettbrus overhodet, til å drikke det daglig. Mens når man drikker minst 2 serveringer daglig, øker man plutselig risikoen for hjertesykdom. Det betyr enten at man må over en kritisk dose lettbrus daglig for å ta skade av det, eller at det er noe spesielt med de personene som drikker mye lettbrus hver dag. Jeg mistenker det siste.
Sykehistorie
Husk at studien ikke så på "folk flest", men spesifikt eldre kvinner. Jeg stiller meg da spørsmålet om deres historie med tanke på vekt og livsstil. Var de som drikker mest lettbrus mer overvektige da de var yngre, og derfor har lagt til seg lettbrusvanen? Eller hadde de en mer usunn livsstil som ung, opplevde et helseproblem, og la om livsstilen til blant annet å drikke lettbrus heller enn sukkerholdig brus? Kan fellesnevner for de som drikker mest lettbrus rett og slett være at de tidligere har hatt en livsstil som har gjort dem mer utsatt for hjertesykdom, og at dette først slår ut når de blir gamle nok?
Slike historiske faktorer kan jeg ikke se at studien korrigerer for. Det hadde derfor vært mer interessant å se en slik studie som så på et videre alderssegment enn bare eldre kvinner.
Studien baserte seg for øvrig også kun på selvrapportering av lettbrusinntak, og det er ikke urimelig å anta at de som er overvektige kan overdrive hvor mye lettbrus de drikker for å pynte litt på sannheten i ren selvfornektelse. Selvrapportering om kosthold gir alltid usikre data.
Lettbrus og helseproblemer
Pressemeldingen sier også:
Previous studies have found artificially sweetened drinks to be associated with weight gain in adults and teens, and seem to increase the risk of metabolic syndrome, which makes both diabetes and heart disease more likely.
Det er korrekt, men disse studiene ser ut til å lide av problemet med å ha snudd årsak og virkning på hodet. Når man utfører kontrollerte studier på lettbrus ser man at de som drikker lettbrus inntar færre kalorier enn ellers, og man finner ingen effekt på forbrenning og insulin-respons. Det er altså dårlige holdepunkter for at inntak av lettbrus faktisk øker risiko for vektøkning eller metabolsk syndrom.
Les min tidligere bloggpost "Er lettbrus farlig å drikke?" for en gjennomgang av forskningen på flere helseaspekter ved lettbrus.
Konklusjon
Dette er selvsagt interessante resultater fra en omfattende studie. Men som forskerne selv understreker, kan den ikke brukes til å gi anbefalinger til befolkningen om innntak av lettbrus:
“It’s too soon to tell people to change their behavior based on this study; however, based on these and other findings we have a responsibility to do more research to see what is going on and further define the relationship, if one truly exists,” he adds. “This could have major public health implications.”
Studien er ikke konstruert på en måte som gjør at man virkelig kan si at lettbrus er årsak til økt risiko for hjertesykdom. Og det er hvertfall ingenting ved denne studien som utpeker Aspartam som synderen, selv om en del Aspartam-hatere åpenbart ønsker å tro det.
Alt tyder fortsatt på at Aspartam er fullstendig trygt å innta i de mengder som er tillatt, noe også EFSA konkluderte med i sin nyeste gjennomgang av forskningen.
Jeg styrer likevel unna Aspartam fordi jeg ikke liker smaken av lettbrus. Selv om jeg vet at lettbrus er sunnere enn sukkerholdig brus, velger jeg ekte Coca Cola any day - for smakens skyld.
