Høyrepolitiker Mahmoud Farahmand blogget for et par dager siden om voldtekter under tittelen: "Sexovergripere må straffes, ikke ofrene". Her argumenterer han mot forslaget om å innføre egne soner for kvinner på Gothenburg Culture Festival senere i sommer. Det er jeg fullstendig enig med han i. Det er å angripe problemet i feil ende, og å legge ansvaret på feil gruppe.
Farahmand sin bloggpost har mange gode poenger, kort oppsummert i følgende utdrag:
Kjønnssegregering og tildekking er ikke en løsning for noe som helst. Det er en del av problemet.
Nettopp. Denne bloggposten er derfor en liten avsporing fra hans sentrale poeng. Likevel er det nødvendig å diskutere hans bruk av voldtektsstatistikk, fordi han gjør dessverre samme feil som så mange andre. Vi er nødt til å slutte med denne krisemaksimeringen basert på selektivt utvalg av data, overdrivelser og rene faktafeil.
Han skriver:
I Norge har nesten hver fjerde voldtektsforbryter opprinnelse fra Asia og Afrika. I Oslo hadde 32 av 50 dømte voldtektsforbrytere innvandrerbakgrunn.
I går ble dette avsnittet fjernet fra bloggposten hans, men jeg velger likevel å kommentere det da bloggposten hadde ligget ute et døgn og var lest og delt mange ganger i sin opprinnelige versjon.
Det ser ut til at Farahmand har hentet sine tall fra en av Kjetil Rolness sine tidligere tekster, som igjen er basert på TV2 sine voldtektstall, men mangel på kildehenvisninger i teksten er nedslående.
Uansett, la oss se kjapt på tallene som brukes. TV2 sine tall kommenterte jeg utførlig tidligere i år, og jeg anbefaler å lese den bloggposten for mer bakgrunnsstoff, men det er verdt å gjenta noen hovedpoeng.
De to store feilene
Påstanden om at afrikanere og asiater begår hver fjerde voldtekt i landet ser altså ut til å være hentet rett fra TV2 sin overskrift, som lød "Hver fjerde dømte seksualforbryter i fjor hadde innvandringsbakgrunn". Men det er to store feil med dette.
- TV2 henviser til innvandrere, ikke asiater og afrikanere.
- TV2 henviser til seksualforbrytelser, ikke voldtekter alene.
TV2 korrigerte også senere tallene sine (dog ikke grafene sine eller tittel på saken) da de oppdaget at de hadde inkludert adopterte Julio Kopseng i innvandrerbefolkningen. Da de korrigerte for dette, sank andelen fra ca 24 % til 22 %, som merkelig nok fortsatt er rundet opp til "hver fjerde", heller enn mer korrekt rundet ned til "hver femte".
Den første feilen i Farahmand sin tolkning av tittelen hos TV2 er altså at den ikke spesifikt pekte på asiater og afrikanere, men folk med innvandrerbakgrunn. Ser vi kun på asiater og afrikanere, utgjorde de 67 av 88 saker hvor innvandrere var gjerningsperson. Da synker tallet fra rett over 22 % til bare 16,8 %.
Ved å bruke korrekte tall fra TV2 sin egen statistikk, ser vi altså at det Farahmand kalte hver fjerde, i realiteten er hver sjette. På landsbasis ble altså folk med innvandrerbakgrunn i 2015 dømt i 22,1 % av seksualforbrytelsene, mens de utgjorde 16,3 % av befolkningen. Afrikanere og asiater er riktignok den subgruppen av innvandrere med størst overrepresentasjon på landsbasis, ettersom denne gruppen bare utgjør litt over syv prosent av befolkningen mens de begår 16,8 % av seksualforbrytelsene, men å overdrive med rundt 50 %, slik Farahmand gjorde, er svært misvisende.
(Og her kan man si fryktelig mye om at betydelige deler av denne overrepresentasjonen forsvinner om man korrigerer for faktorer som kjønnsfordeling, aldersfordeling, sosioøkonomiske forhold, anmeldelsestilbøyelighet etc, men den diskusjonen skal jeg ikke ta på nytt. Det er dog grundig redegjort for blant annet her.)
Hummer og kanari
Den andre feilen i bruk av TV2 sin tittel, er at statistikken gjaldt seksualforbrytelser, ikke kun voldtekter, slik Farahmand hevder. De fleste av disse sakene gjaldt altså andre kriminelle forhold, og Petter Kjørstad har gått gjennom disse sakene og beskrevet en del av dem:
Den eneste domfelte med syrisk bakgrunn, ble dømt for å ha forsøkt å kysse en kvinne på kinnet og halsen. En makedoner er dømt for å ha vært sjåfør for en prostituert og hvitvasket penger. En iransk psykolog er dømt for å ha hatt et seksuelt forhold til en pasient som gikk i terapi hos ham (et lovbrudd, etisk forkastelig og sannsynligvis kontraproduktivt i forhold til terapien, men det kan ikke utelukkes at det har vært oppfattet som et frivillig kjærlighetsforhold av begge). En somalier, en islending og en 15 år gammel norsk statsborger med bakgrunn fra Tanzania er dømt for sexkjøp. (Hvis det er slik at Rolness er motstander av kriminalisering av sexkjøp, er det kanskje ikke helt ærlig å regne med sexkjøpere blant seksualforbrytere. Det er ellers interessant at en mindreårig gutt kan straffes for å ha hatt sex med en voksen.) En kvinne med thailandsk bakgrunn er dømt for å ha «filmet datteren sin på 9 år naken». En norsk kvinne er dømt for å ha redigert et bilde av et barn slik at det har blitt seksualisert. Det er også en del saker hvor personer er dømt for å ha sendt vulgære SMSer (muligens penisbilder) eller brukt seksuelt ladet språk mot offentlig ansatte, antakelig som en slags hevn i situasjoner hvor de har følt seg ydmyket og urettferdig behandlet.
Som Kjørstad påpeker er dette saker som er langt fra å være voldtekter, og i sin natur er svært dårlige eksempler å bruke som bevis for disse innvandrernes "kvinnefiendtlighet" eller dårlige kvinnesyn. Likevel gjør Rolness og Farahmand nettopp det.
Kjørstad skriver derfor videre i en kommentar på Rolness sin blogg:
I måten TV2 og Kjetil Rolness behandler dette materialet på, veier slike saker like tungt som Julio Kopsengs 9 voldtekter, voldelige overfallsvoldtekter (for eksempel nordmannen i 50-årene som overfalt en kvinne som skulle åpne en kafé i Oslo sentrum og voldtok henne på det groveste på bakrommet til kafeen) og overgrep mot barn som har foregått i årevis (f.eks. tyskeren i 50-årene som i løpet av en periode på fire år voldtok stedatter på det groveste – for øvrig uten at moren, som også er tysk, grep inn). Denne samrøren av hummer og kanari mener jeg blir rotete og gir lite nyttig informasjon.
Farahmand fortsetter med å hevde at "32 av 50 dømte voldtektsforbrytere" i Oslo hadde innvandrerbakgrunn. Men her roter han altså igjen med "seksualforbrytelser" vs "voldtekter og voldtektsforsøk".
Ser vi på voldtekter/voldtektsforsøk alene, var det "bare" 20 av de 55 (ikke 50, som Farahmand skriver, åpenbart ved å gjenta Rolness sin tidligere feil) sakene som var relevante. Av disse var 3 av de dømte personer uten gyldig opphold, 7 var personer med innvandrerbakgrunn, og ti var personer med norsk bakgrunn.
Vil man diskutere "kultur", var altså 50% folk med innvandrerbakgrunn. Men da bør man i all rettferdighet også ta med nordmenn som begår seksualkriminalitet i andre land. Det er vel nok å nevne kjøp av barn for sex i land som Thailand... Skal man mer korrekt diskutere overrepresentasjon blant Oslos innvandrerbefolkning, var det bare 7 av 20 saker hvor disse var representert.
Det vil si i 35 % av sakene - og folk med innvandrerbakgrunn utgjør 32 % av Oslos befolkning.
Ofrene for voldtekt
Ser man derimot på ofrene, heller enn gjerningspersonene, finner vi at 18 personer var ofre for norsk gjerningsmann, mens seks personer var ofre for overgripere fra Oslos innvandrerbefolkning.
Før vi går videre kan det være verdt å stoppe opp og tenke seg litt om. Det er seks osloborgere med innvandrerbakgrunn her. Seks personer. Du kan telle dem på en hånd pluss en tå. Og disse skal da være beviset på at innvandrere er massivt overrepresentert i voldtektssaker, og beviser at de har et horribelt kvinnesyn. Det blir en merkverdig generalisering ut fra særdeles små tall. Man skal altså være svært forsiktig med å konkludere i noen som helst retning basert på TV2 sine tall fra 2015 alene.
Tilbake til poenget. Rundt 67 %, altså to tredjedeler, var altså ofre for norsk gjerningsmann. Rett over 22 %, eller en drøy femtedel, var ofre for gjerningsmann fra Oslos innvandrerbefolkning, som utgjør en tredjedel av osloborgere. Teller man antall ofre, er altså gjerningspersoner med innvandrerbakgrunn underrepresentert i Oslo.
Hva forteller dette oss? Ikke så mye. Og det er jo også poenget. Hva man leser ut av så små tall, handler mest om hvordan man velger å vinkle det. Vil man snakke om landbakgrunn, kan det nevnes at en svensk statsborger i mars 2016 ble dømt for å ha voldtatt åtte kvinner i Norge. Hvordan vil det påvirke en tilsvarende statistikk for 2016? Og ja, halvparten av ofrene for norsk gjerningsperson i 2015 er på grunn av norske Julio Kopsengs serievoldtekter.
Leker man med små tall, kan enkelthendelser forskyve statistikken så kraftig at det blir svært vanskelig å konkludere i noen retning rundt landbakgrunn og kriminalitet. Likevel ynder mange å gjøre nettopp det.
Oslo vs resten av landet
Farahmands sin bruk av Rolness-statistikk er "mildest talt alarmerende", for å bruke hans egne ord, men realiteten er at hans egne tall viser at 35 % av voldtekter i Oslo ble begått av en innvandrerbefolkning på 32 %.
Men det er Oslo. Hva med andre kommuner som har mye innvandrere? Står det like ille til der?
Vel, i kommunen med nest flest innvandrere, Drammen, var 0 % av voldtektene begått av folk med innvandrerbakgrunn, selv om de utgjør 27 % av befolkningen.
I kommunen med tredje flest innvandrere, Båtsfjord, ble også 0 % av voldtektene begått av noen med innvandrerbakgrunn, selv om de utgjør 25 % av befolkningen.
I Lørenskog derimot, kommunen med fjerde mest innvandrere, også 25 %, ble 100 % av voldtektene begått av folk med innvandrerbakgrunn. Altså samtlige. Det vil si én dømt. Og han var en tysker.
Ser vi på et utvalg ikke helt tilfeldig utvalgte fylker, var 7 av 7 seksualforbrytelser i Oppland begått av nordmenn uten innvandrerbakgrunn, altså såkalt etnisk norske. I Sogn og Fjordane 4 av 4 saker. Nordland 16 av 16 saker. Møre og Romsdal 14 av 14 saker. Finnmark 15 av 15 saker.
Finnmark, ja. Skal vi først bryte ned tallene for å vise det man selv vil, kan det være verdt å merke seg at finnmarkinger har en større overrepresentasjon av seksualforbrytere enn innvandrere har.
Ser vi på innvandrere i Oslo, ble 1 av ca 7 800 dømt for en seksualforbrytelse i 2015. (Tar vi kun med voldtekter, var det ca 1 av ca 31 000.) Ser vi derimot på Finnmark, begikk 1 av ca 5000 finnmarkinger en seksualforbrytelse, og alle var etnisk norske. Overrepresentasjonen er enda kraftigere om man kun ser på Øst-Finnmark, da snakker vi om 1 per ca 2 000. Tar vi med de nye tragiske barneovergrepssakene fra Tysfjord som er blitt anmeldt i år, ser tallene for 2016 (eller når dommene en dag faller) dårlige ut i favør av både folk fra Nordland fylke og etnisk norske generelt.
Misvisende overrepresentasjon
Det viser med alle tydelighet mitt tidligere poeng om at det å snakke om overrepresentasjon ofte er misvisende fordi det handler om hvordan man bryter ned gruppene. Og med tall som i utgangspunktet er små, vil enkelte serieforbrytere eller spesielle "mikrosamfunn" påvirke statistikken svært kraftig.
Som eksempel, hvis en av mine kompiser fra min oppvekstbygd Tonstad begikk et drap, ville tonstadbuere være overrepresentert i drapsstatistikken med en faktor på rundt 200. Men sier det oss egentlig noe om tonstadbuere? Om sirdøler? Om vestegder? Om sørlendinger? Selvsagt ikke. Overrepresentasjonen varierer med gruppen man tar utgangspunkt i, og det samme gjelder for innvandrere.
Når vi ser folk snakke om den store overrepresentasjonen for voldtekter hos innvandrere, vil de alltid ha valgt ut en subgruppe av innvandrerbefolkningen for å finne dette, for tar man med alle innvandrere, blir tallene noe helt annet. Tar man med "feil" land fra for eksempel Afrika og Asia, blir også tallene noe annet.
Det er svært uredelig å konkludere ut fra statistikk hvor man velger populasjon ut fra poenget man ønsker å bekrefte.
Skal man få de mest dramatiske tallene, må man filtrere ned på de minste gruppene, gjerne enkelte opphavsland. Men da er gjerne gruppen brutt ned til å bestå av noen få tusen personer, slik at et par-tre forbrytere, kanskje en psykisk syk serievoldtektsmann, vil føre til en kunstig stor overrepresentasjon for gruppen. Det er bare å se til Kopseng eller den svenske statsborgeren tidligere nevnt. Sier det oss noe om svensker? Om nordmenn? Kanskje. Men mer sannsynlig gjør det ikke det. Akkurat som at min drapsdømte hypotetiske kompis er lite representativ for den jevne innbygger på Tonstad.
En annen viktig faktor når vi ser en overrepresentasjon i Oslo, er at disse ikke bare omfatter Oslo sin befolkning, men alle som bruker byen. Oslo er det urbane sentrum for rundt 1,5 millioner mennesker, og det er mange til- og gjennomreisende til enhver tid. Rundt halvparten av voldtektene som anmeldes er fest- og sårbarhetsvoldtekter, og da må man sammenligne med den populasjonen som bruker byen som festarena eller oppsøker de sårbare miljøene der, ikke de som bor fast i Oslo. Dette gjør også bruken av voldtektsstatistikk fra Oslo misvisende.
Konklusjon
Farahmand sin bloggpost har viktige poenger rundt kvinnesyn og hvor ansvaret må ligge for de overgrep man har sett i Sverige spesielt, men han går dessverre i fellen med å skjødesløst sitere statistikk feil (uten kildehenvisninger).
Tallene fra 2015 viser at folk med bakgrunn fra land i Asia og Afrika riktignok er overrepresentert i statistikken over domfelte i seksualforbrytelser både på landsbasis og i Oslo, men ikke i den alarmerende grad som Farahmand hevder.
Overrepresentasjonen er der (dog med betydelig usikkerhet knyttet til sosiodemografiske forhold m.m.), og det skal vi ta på alvor, men å fremstille det som en massiv trussel mot nordmenn, eller å be om alarmberedskap, er å misbruke tallene.
