Husker du denne saken? Vel, Patrick Kelly ble nylig dømt til livstid i fengsel for å skulle ha dopet ned noen barn og fått dem til å utføre seksuelle danser foran et voksent publikum på en swingersklubb i Texas.
Livstid. Dette er den strengeste straff man kan gi i stater og land hvor man ikke tillater dødsstraff. Den strengeste straff bør bare gis til de mest alvorlige forbrytelser. Hadde Kelly voldtatt, torturert og så drept de barna, hadde han i prinsippet fått samme straff. Samfunnet sier dermed at de to kriminelle handlingene er likestilte. Det klarer jeg ikke med min beste evne å forstå.
Men enda verre er det hvis handlingene ikke en gang har funnet sted. Den moderne rettstat sier at det må være mer enn overveiende sannsynlig at den kriminelle handling har funnet sted før man kan dømmes som skyldig. Finnes det rimelig tvil, skal man frifinnes. Så hva er fakta i denne saken?
De eneste bevis for at barna skulle ha blitt misbrukt er deres egen oppførsel og uttalelser. Ingen vitner har bekreftet handlingene. Det finnes ingen videoopptak, kostymer eller andre fysiske gjenstander som dokumenterer eller kan knyttes til handlingene. Alt står og faller på troverdigheten til barna selv. Så hvor troverdige er de? Vi vet at det er uhyre lett å plante falske minner i hodet på mennesker, kanskje spesielt barn. Derfor er avhørsmetodene som brukes i denne type saker svært følsomme for påvirkning, og det må kun utføres av profesjonelle fagfolk som vet hvordan de kan formulere nøytrale spørsmål. Det ble ikke gjort i denne saken. Her var det en ukvalifisert Texas Ranger som avhørte barna, og feilene var mange:
Texas Ranger Sgt. Philip Kemp testified about his investigation of the sex ring, which led to the indictments of Kelly and six others. He said he was asked to investigate the allegations of sexual abuse by Assistant Smith County District Attorney Tiffany Wickel, who handles Child Protective Services cases, because Mineola Police had opened and closed its investigation in 24 hours.
[...]
Kemp said normally, children are interviewed at children advocacy centers by forensic interviewers but he conducted the interviews of the children himself. Kemp said in his interviewing process, he uses common sense and interview techniques he's observed by watching forensic interviews in the past. He admitted that the training he's had is not to the level of training a forensic interviewer has had.
He said he had heard of contaminated statements, which he said is when information is provided to a child before the child makes a statement to officials. He said it would be a false statement if a child said they saw something but only were told about it by another child. He said a child's statement could be contaminated if they were told what to say by an adult.
Kemp said he conducted some of his interview with both siblings in the room but part of the interviews were done separately. He said he was not concerned that the boy's statements were contaminated by what his older sister said.
Kemp said Margie Cantrell, the sibling's foster mother, was also in the room during the interview, which wasn't normal. He said Mrs. Cantrell was allowed in the room to comfort the children. He told the victims they could look at and talk to her when they answered his questions, he said, adding that he felt Mrs. Cantrell didn't contaminate the children's statements.
Kemp said he discussed it with the attorneys representing the children and CPS before deciding that having Mrs. Cantrell in the room with the children was the best course of action.
Huff da. Man må ikke være ekspert for å se at her er det mange faktorer som kan gjøre barnas utsagn svært upålitelige. Men det stopper ikke der:
The ranger said the girl and boy were separately shown a photo lineup and neither child identified Kelly's picture as "Booger Red" or Kelly.
Ingen av barna identifiserte altså på dette tidspunkt den tiltalte, på tross av at de skal ha vært med han mange ganger over en periode på et par år. I tillegg passerte Kelly en løgndetektortest med glans, noe som i seg selv ikke er noe konklusivt bevis, men som absolutt bør telle med i mengden av materiale til hans forsvar. En profesjonell psykolog sa også i vitneboksen at han så tegn på at barnas fostermor hadde veiledet dem under avhørene, og på den måten kunne ha oppfordret barna til å tro på implanterte minner av hendelser som aldri hadde funnet sted. Flere tidligere medlemmer av swingersklubben vitnet også og erklærte at de aldri hadde sett barn til stede på klubben.
Kanskje Patrick Kelly er en syk jævel. Kanskje han er en kvasipedofil kyniker som burde straffes. Men når han dømmes til livsvarig fengselsstraff på et så sviktende grunnlag, så er det andre faktorer som spiller inn. Husk at dette skjer i en liten by med en særdeles religiø og konservativ lokalbefolkning som ville den umoralske swingersklubben til livs. Han er utvilsomt offer for en høyreorientert kristenfundamentalistisk jury som ser rødt når de hører ordene sex og barn i samme setning. Og selv om han er skyldig i anklagene, er livstid en straff som på ingen måte står i forhold til skaden.
Det er nettopp derfor det er så viktig at vi har folk som Tor Erling Staff som tør å skape debatt omkring slike følsomme tema, fordi hvis samfunnet er gjennomsyret av et blindt hat mot alt som er fremmed og kulturelt eller religiøst tabu, går det på rettssikkerheten løs. Det har denne saken vist, på samme måte som vår egen Lommemann-sak.
Patrick Kelly er kanskje ikke en uskyldig mann, men enhver rimelig og fornuftig tvil har ikke kommet ham til gode slik den skulle, og han er derfor per definisjon uskyldig dømt. Det er den egentlige tragedien i denne saken.
