Følgende kronikk stod på trykk i Klassekampen, fredag 13. desember 2013.
Placebokommunen
av Gunnar R Tjomlid - forfatter av boken «Placebodefekten - Hvorfor alternativ behandling virker som den virker»
Under kulturrevolusjonen for rundt 50 år siden bestemte den kinesiske kommunistlederen Mao Zedong at tradisjonell kinesisk medisin, og spesielt akupunktur, skulle bli en vesentlig del av det statlige helsevesen. På den tid var akupunktur nesten falt bort som behandlingsmetode i dette folkerike og fattige landet. Folk opplevde ingen reell effekt av nålene i en tid og et sted hvor det handlet om liv og død.
I mangel av ressurser til å etablere et statlig helsevesen basert på moderne medisin, valgte Mao å gjeninnføre akupunkturen og troen på tradisjonell kinesisk medisin. Han trodde ikke på den selv, men det var godt nok for underklassen. De som ikke hadde tilgang på noe som faktisk virket.
I 2013 ser vi det samme gjenta seg, men denne gang i Fyresdal kommune i Telemark. Ordfører Erik Skjervagen har fått politisk gjennomslag for at kommunen skal bruke nettopp akupunktur som en sentral del av sitt helsetilbud til de skattebetalende innbyggerne.
Det er slettes ikke tilfeldig. Skjervagen er selv utdannet akupunktør og Qigong-master. For ti år siden fikk han 300 000 kroner i lønn fra kommunen mens han tok et toårig avbrekk fra sin tidligere rådmannstilling for å lære mer om akupunktur. Nå behandler han folk med hendene, klemmer trær, fyller kontoret med «energigivende steiner», og holder rundt vannflasker for å «tilføre energi til vannet».
Kommunen har utlyst stillinger som både kommunelege og kommunefysioterapeut med ønske om at søkerne har «utdanning og interesse i akupunktur/alternativ behandling». Barnehage og skole skal også ta i bruk alternativ medisin for å forebygge helseplager og sykdom ved bruk av akupressur.
Det høres vel og bra ut, bortsett fra følgende lille ankepunkt: Akupunktur virker ikke. De siste 40 år er det publisert mer enn 3000 studier på akupunktur uten at forskere har klart å finne noen tydelig og klar effekt av denne alternative behandlingen. Den største systematiske gjennomgang av studier på akupunktur noensinne ble publisert i fjor. I 29 studier var effekten av akupunktur utprøvd på til sammen 18 000 pasienter med kroniske smerter. Forskerne, som selv var svært vennlig innstilte til alternativ behandling, fant at akupunktur ikke skilte seg fra placebo.
Helsearbeidere i Fyresdal har også gått på kurs. De har vært hos den danske akupunktøren Hugo Nielsen, noe som kostet kommunen 236 000 kroner. Med sin egenutviklede metode «parallellakupunktur» og sitt elektroniske apparat kalt Cell Com hevder Nielsen å kunne kurere blant annet kreft. Metodene markedsføres ved å vise til suksesshistorier fra personer som skal ha fått hjelp av ham. Personer som i mange tilfeller i dag er døde.
Hugo Nielsen ble ekskludert fra den største danske akupunktørforening allerede i 1995 for brudd på deres «etiske og faglige regler». Han er også dømt for kvakksalveri to ganger. Men Fyresdal kommune betaler ham likevel for å kurse sine helsearbeidere.
I år har kommunen gitt innbyggerne en julegave i form av en elektronisk bok som kan lastes ned gratis fra kommunens hjemmeside. Boken «Trykk deg sunn» er skrevet av Hugo Nielsen. Her kan vi lese at en uskyldig snue er gift for kroppen, og om den ikke behandles tidlig, så vil den komme igjen og bli til bronkitt, bihulebetennelse, allergier og astma. Vi kan lese at når man benytter seg av «syntetisk medisin» vil man bare utsette sykdommen. Bare gjennom Nielsens metoder vil man virkelig kunne helbrede. Fyresdøler får lære at de fleste livsstilsproblemer enkelt kan fjernes ved å trykke på et punkt ytterst på ringfingeren i rundt to minutter. Dette påvirker stoffskiftet og hormonbalansen i kroppen, skal vi tro Nielsen. Hans dokumentasjon for at dette virker er «personlig erfaring».
Det meste av det han fremmer i sin bok er i strid med grunnleggende kunnskap om ernæring, medisin og menneskets fysiologi. Det finnes ingen klinisk forskning som underbygger Nielsens påstander. Tvert i mot viser summen av flere tiårs forskning at han farer med usannheter.
Fyresdal kommune har bestemt seg for å kaste seg over Mao-metoden. Det er lett å forstå at ideen appellerer. Forebygg gjennom enkle grep hjemme heller enn å bruke av dyrebare helseressurser og kostbar behandling av syke pasienter. Men har man et blødende magesår bør man få behandling hos legen, ikke sitte hjemme og trykke på seg selv i overbevisning om at det er den beste kur.
Fyresdal er blitt en farlig kommune å bo i. Men i motsetning til Mao tror Skjervagen selv på metodene han prakker på innbyggerne. Metoder som er i strid med vår beste kunnskap og vitenskap, men som føles riktige av en politisk leder som mener at alle trær utstråler helbredende energi. Metoder som ikke er underlagt noe offentlig helsetilsyn, ikke er kvalitetssikret, og som fører til at en stor del av innbyggerne kan miste tilliten til helsevesenet.
Når personlig tro trumfer evidensbasert kunnskap, har politikerne mistet grepet. Da er de blitt redusert til åndssynsere i en placebokommune.
