Jeg har fått flere tips om at nettavisen Nordlys.no trenger en liten bloggdask i dag på grunn av en artikkel om "kroppswrapping". Artikkelen er skrevet av journalist Lone Martinsen, og er et skoleeksempel på hvordan man ikke bør dekke slike saker.
Bloggdask
Martinsen har skrevet en artikkel som er ren reklame for et produkt og en behandling som mangler dokumentasjon på effekt, og i tillegg baserer seg på virkningsmekanismer som strider mot all vitenskapelig kunnskap. Kroppswrapping er rett og slett tull og lureri.
I artikkelen kan vi lese:
Kroppswraps har lenge blitt omtalt som en slankemetode, men er i hovedsak detox, altså rensing av kroppen.
– Enkelt forklart smøres en krem på ønsket bruksområde, mage, lår eller armer, som går inn i fettcellene og bryter opp giftstoff som tar opp i lymfesystemet og går videre ut som avfall, forklarer forhandler Silje Johanne Olsen til Fremover.
Detox er humbug. Det har ingen rot i virkeligheten. Våre kropper er ikke fylt opp av udefinerte giftstoffer, og i den grad vi får i oss farlige stoffer, har kroppen vår helt utmerkede mekanismer for å kvitte seg med disse selv. De uønskede stoffer kroppen ikke klarer å kvitte seg med vil ikke under noen omstendigheter forsvinne ved å pakke kroppen inn i plastfolie. Det er rett og slett ikke slik kroppen fungerer. Hele fundamentet for behandling er basert på rent oppspinn.
Dette er altså atter en fiktiv kur laget for å løse et fiktiv problem. Det er alltid like snedig, og alltid like mye bortkastet tid og penger.
Selv om virkningsmekanismen er "fjerning av giftstoffer", så handler dette egentlig om forfengelighet. Om å se slankere ut og å fjerne strekkmerker eller cellulitter. Wrapping virker selvsagt heller ikke mot dette. I beste fall kan det ha en svært kortvarig effekt, men selv det handler nok mest om selvbedrag.
Journalisten leverer kun ett kritisk spørsmål i hele artikkelen: "Men virker det?" Og svaret er standard alternativ-vås:
– De erfaringene jeg har gjort er at strekkmerker og arr blir mindre synlige, hevder forhandleren.
"Det virker for meg!", altså. Ønsker du å være helt sikker på at en behandling ikke virker, så kan du bare sjekke om selgeren mener det virker for dem når de blir bedt om å fremlegge dokumentasjon. Hvis det er alt de har å vise til, så virker garantert ikke produktet eller behandlingen.
Journalisten "wrapper opp" artikkelen med en stor avsløring til slutt:
Om resultatene vedvarer avhenger mye av sunt kosthold og mosjon.
– Er man bevisst på hva man putter i seg så varer det lenge, fastslår samarbeidspartner og moren til Silje, Bente Olsen.
Eh, ja. Hvis du trener og passer dietten så kan du slanke deg. Om du samtidig pakker deg inn i plast to-tre ganger i uken eller ikke, er fullstendig likegyldig. Annet enn at det koster deg penger og får deg til å se ut som en tufs.
Journalist Lone Martinsen fortjener å havne i Pressens paranormale skammekrok for denne artikkelen. Den er blottet for kritiske innspill. Hun stiller ingen vanskelige spørsmål, men gjengir blindt alle udokumenterte påstander fra selgeren som naturlig nok har direkte kommersielle interesser i dette.
Ikke én gang spør hun etter vitenskapelig dokumentasjon på effekt. Hun spør ikke om det er dokumentert at vi faktisk har slike giftstoffer i kroppen i det hele tatt, ei heller hva de eventuelt måtte bestå av. Hun balanserer ikke en gang artikkelen ved å intervjue noen fagpersoner som kan fortelle hva vitenskapen sier om disse påstandene.
Dette er ren markedsføring hvor journalisten lar seg bruke av kommersielle aktører til å markedsføre et produkt. Det er skammelig.
Bloggskryt
Men det rare er at samme avis skrev en vesentlig bedre artikkel om samme tema dagen før:
Her har journalistene Jostein Larsen Østring og Lena Verås Eriksen skrevet en gravende og kritisk artikkel om "body wrap"-fenomenet. De innleder med å vise hvor absurde påstander disse selgerne kommer med:
De fleste av selgerne opererer fra Nord-Norge. På siden Wraps Norden, som administreres fra Tromsø, vises det bilder av personer som tilsynelatende har oppnådd sixpack etter to ukers bruk av produktet. På siden Wraps Scandinavia, som administreres fra Sortland, vises bilder av kunder som angivelig har slanket midjen med 11 centimeter ved én gangs bruk.
Deretter snakker de med Forbrukerrådet, som ytrer seg svært kritisk:
Etter å ha sett på markedsføringen av produktet, er regiondirektør Helene Falch i Forbrukerrådet kritisk.
- De henvender seg til en gruppe som er sårbar, og gjerne ute etter å finne en god løsning på sitt problem. Jeg er kritisk til måten dette produktet markedsføres på, med mindre de har god dokumentasjon på at dette virkelig virker så godt. Det har jeg mine tvil om, sier regiondirektøren for Forbrukerrådet i Troms og Finnmark.
Hun ber forbrukere generelt være kritisk til produkter som lover gull og grønne skoger.
- Før jeg bestemte meg om å prøve noe sånt, ville jeg sjekket produktet nøye ut og vært i kontakt med helsepersonell. Generelt kan man si at hvis et produkt ser ut til å være for godt til å være sant, så er det ofte det, sier Falch.
Nettopp. En god skeptisk leveregel.
Deretter oppsøker journalistene en selger som også er arrangør av Alternativmessa i Tromsø, et klart faresignal, og stiller henne en rekke kritiske spørsmål. Dessverre får de ikke sette disse på trykk fordi selgeren velger å trekke seg fra intervjuet:
Hun forteller at den australske distributøren har en policy på at ingen andre enn Naturally Kouxans hovedkontor i Brisbane skal uttale seg til media, og at alle de norske selgerne må forholde seg til dette.
Journalistene forsøker å få fatt i flere selgere, men de vil ikke prate med dem, og henviser alle til det australske selskapet – som heller ikke er å få tak i.
Les hele artikkelen. Den er kritisk og god og viser ganske tydelig hva slags humbug disse "body wrap"-produktene er, og ikke minst hvor kyniske og uredelige selgerne av produktene er.
Jostein Larsen Østring og Lena Verås Eriksen plasseres herved i Pressens paranormale gullstol og fortjener honnør for skikkelig journalistikk. Bra!
Motstridende artikler
Så hvordan kan det ha seg at samme avis kan trykke så motsatte artikler to dager på rad? Vel, det ser ut til å være mye sampublisering blant avisene i nord. Et kjapt søk viser at både Avisa Nordland, Lofotposten og Fremover.no har publisert nøyaktig samme artikkel. En kikk på e-postadressen til Lone Martinsen tyder på at hun jobber for avisen Fremover.no, så det er nok altså den egentlige kilden til den kritikkverdige artikkelen om kroppswrapping. Dessverre har Nordlys.no republisert artikkelen i skarp kontrast til det glitrende arbeidet deres egne ansatte gjorde dagen før.
Så sånn kan det gå. Samme avis får både skammekrok og gullstol, og de dyktige og kritiske journalistene i Nordlys.no skjemmes ut av sampubliseringen av en tragisk dårlig artikkel fra Fremover.no. Det er synd, men samtidig er det gledelig å se at det fortsatt finnes gode, kritiske og gravende journalister der ute som ikke lar seg bruke av kyniske selgere av alternativt vås.
Kort tid etter at bloggposten ble publisert reagerte Nordlys på kritikken min og endret den dårlige artikkelen slik at den ble mer kritisk. Kudos!
