I kveld, 12. juli 2014, er det atter en gang Supermåne. Betyr det at månen i kveld vil være slående stor, lyssterk og føre til flodbølger og jordskjelv? Nei. Selv om månen vil være marginalt større og mer lyssterk enn til vanlig, vil dette hverken være spesielt synlig eller føre til noen dramatiske jordiske konsekvenser.
Supermånens opphav
Begrepet supermåne ("SuperMoon") er relativt nytt. Ordet ble diktet opp i 1979 av en astrolog ved navn Richard Nolle, som definerte det slik:
...a new or full moon which occurs with the Moon at or near (within 90% of) its closest approach to Earth in a given orbit (perigee). In short, Earth, Moon and Sun are all in a line, with Moon in its nearest approach to Earth.
En gang hver måned er det fullmåne. Det betyr at månen, jorden og solen står på linje, med jorden i midten. En gang i måneden er det også nymåne. Det betyr at månen, jorden og solen er på linje igjen, men da med månen i midten. En fullmåne oppstår altså når hele månens overflate er belyst av en sol som står "bak" oss tilskuere på jorden.
Månen beveger seg rundt jorden i en bane som ikke er en perfekt sirkel, men en litt flattrykt sirkel, en såkalt ellipse. Det betyr at avstanden mellom månen og jorden varierer over tid, fra rundt 357.000 km til 406.000 km. En gang hver måned vil månen være på sitt nærmeste punkt til jorden (perigee på engelsk, perigeum på norsk), og en gang hver måned vil månen være på sitt fjerneste punkt fra jorden (apogee på engelsk, apogeum på norsk).
Tre eller fire ganger hvert år vil enten nymåne eller fullmåne sammenfalle med når månen er nærmest jorden. Tar vi med de punktene når månen er innenfor 90% av nærmeste punkt, får vi en såkalt Supermåne i snitt rundt 4-6 ganger hvert år. I 2014 får vi fem Supermåner, og tre av disse skjer ved fullmåne: 12. juli, 10. august og 28. september.
(En Supermåne ved nymåne kalles i astronomiske termer en "perigee new moon", mens en Supermåne ved fullmåne kalles "perigee full moon".)
Flo og fjære
Når det er Supermåne er månen altså på sitt nærmeste til jorden, og gravitasjonskrefter vil riktignok virke ekstra sterkt på kloden vår. Enkelte hevder at denne innvirkning på jordskorpen og verdenshavene fører til jordskjelv, vulkanutbrudd og flodbølger, men det finnes ingen god dokumentasjon på at dette er tilfelle.
Det er likevel riktig at Supermånen vil påvirke tidevannet litt. Hver fullmåne og nymåne, altså hver fjortende dag, vil det at månen, jorden og solen står på linje føre til springflo og springfjære. Da er tidevannet enten ekstra høyt eller ekstra lavt. Men ved Supermånen vil tidevannet påvirkes enda mer fordi månen i tillegg er på (eller nesten på) sitt nærmeste punkt til jorden. I teorien fører dette til 18% høyere/lavere tidevann enn normalt, men i praksis vil effekten variere basert på flere innvirkende lokalt faktorer.
NASA skriver på sine nettsider:
A perigee full Moon brings with it extra-high "perigean tides," but this is nothing to worry about, according to NOAA. In most places, lunar gravity at perigee pulls tide waters only a few centimeters (an inch or so) higher than usual. Local geography can amplify the effect to about 15 centimeters (six inches)--not exactly a great flood.
Det er altså ingen grunn til å frykte flodbølger eller andre katastrofer.
Hvordan oppleves Supermåne?
Selv om begrepet "Supermåne" ble oppfunnet allerede for 35 år siden, ble det først allment tatt i bruk i 2011 da det var mye prat om Supermånen som inntraff 19. mars det året. Det ble hypet opp så til de grader, og mange forventet å oppleve en dramatisk mye større fullmåne enn vanlig, med tilhørende katastrofiske konsekvenser. Det skjedde selvsagt ikke. Supermånen var ikke engang spesielt påfallende.
Så hvor mye større ser månen ut ved Supermåne? Her er en illustrasjon som viser forskjellen på en vanlig måne og Supermånen i mars 2011:
En Supermåne er 14% større og 30% mer lyssterk enn et månen er når den er lengst borte fra jorden. Det betyr at den i snitt bare er noen få prosent større enn vanlig, og det vil man i praksis ikke legge merke til med det blotte øye.
Konklusjon
Supermånen er altså et reellt fenomen, og har litt innvirkning på tidevannet. Men utover det vil månen hverken se spesielt mye større ut, eller ha noen som helst dramatiske effekter på planeten vi bor på. Påstanden i bildet øverst i bloggposten om "heightened emotions" er nok i så fall en placeboeffekt. Hvis man hyper opp fenomenet nok, vil sikkert noen føle at det påvirker deres emosjonelle tilstand, men det er nok Facebook sin skyld mer enn månens.
Kveldens Supermåne er heller ikke den mest spennende av de fem Supermåner i 2014. Det er den som opptrer 10. august som vil være den største av dem, fordi da er månen nærmere jorden enn i kveld og i september.
Vil du ha en spesielt fin opplevelse av Supermånen bør du prøve å få den med deg i det den dukker opp over horisonten, fordi grunnet optiske og psykologiske effekter vil månen se størst ut når man ser den relativt til jordiske objekter som fjell, bygninger og trær.
NASA illustrerer og forklarer mer her:
Kos deg!
