Professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, har vært ute i media for å hytte litt med nevene og kritisere folkehelsemyndighetene. Igjen. I et innlegg i Morgenbladet over to sider starter han med følgende innledning:
Det omfattende samrøret mellom helseorganisasjonen (WHO) og vaksineprodusentene er nå dokumentert. Vaksineskepsis kan ikke lenger avvises som konspirasjonsteori.
Bakgrunnen for Solbakks triumferende utbasunering er at British Medical Journal (BMJ) for et par uker siden publiserte en rapport om påstått sammenbladning av interesser mellom WHO og rådgivere som også hadde tilknytning til selskapene som produserte vaksinene.
Hva er det Solbakk prøver å gjøre her? La oss først se hva professoren sa i fjor høst. Her er noen sitater fra hans munn (17. okt 2009):
- Norske helsemyndigheter har kommet med sterke anbefalinger om at gravide bør ta vaksinen, men de har unnlatt å informere om at vaksinen ikke er testet på denne gruppen. I tillegg har flere land, blant andre USA og Tyskland, valgt å ikke gi vaksinen til gravide fordi man er usikker på hvilke konsekvenser tilsetningsstoffene kvikksølv og skvalen kan ha for gravide.
Og videre:
Solbakk ramser opp en rekke relevante forhold helsemyndighetene ikke har informert befolkningen om:
- På grunn av tidspress er denne vaksinene utprøvd i en mindre omfang enn det som er vanlig, noe som ikke er nevnt med ett eneste ord.
- Vaksinen Norge har kjøpt 9,5 mill doser av, inneholder lavere doser virusantigen, det stoffet man er ute etter, enn en del andre vaksiner på markedet.
- Da beslutningen om vaksinetype ble tatt, så var det også såkalte rene vaksiner på markedet. Disse inneholder ikke kvikksølv og skvalen.
- Det fantes også tilbud om vaksiner som ville gjort det tilstrekkelig å bruke én dose i stedet for to.
- Hvorfor skal hele Norges befolkning vaksineres? Befolkningen har ikke fått noen god begrunnelse for hvorfor alle skal vaksineres. En vanlig sesonginfluensa tar flere liv enn det svineinfluensaen har gjort til nå, og da anbefaler helsemyndighetene bare vaksine av risikogrupper.
- Det har vært snakk om at influensabølge nummer én nå er over, og at nummer to snart kommer. Hva mener man med influensabølge når i underkant av 2000 mennesker til nå er smittet i Norge?
Solbakk gikk gjentatte ganger hardt ut i media og ramset opp de klassiske argumentene mot vaksinen, argumenter som vi hørte fra vaksinemotstandere i alle leire. Argumenter som alle i ettertid har vist seg å være fullstendig feil.
Det er ikke påvist noen aborter eller fosterskader knyttet til vaksinen. Vaksinen var altså trygg for gravide. Det er ikke påvist noen dødsfall knyttet til vaksinen, og ingen varige bivirkninger som f.eks. Guillain-Barré syndrom. Innholdet av kvikksølv og skvalen har vist seg, slik man fra faglig hold også visste, å være fullstendig trygt. Vaksinen var også svært effektiv for de som fikk den.
Solbakk hevdet at det i midten av oktober bare var 2000 smittede i Norge og at hele pandemifrykten var meningsløs. Vel, en måned senere estimerte man at det var nesten 700.000 smittede i Norge.
Det kan virke som om Solbakk nå prøver å få oss til å glemme alt dette. Han ønsker å være den som ler sist og best, og derfor bruker han nå kritikken av WHO til å late som om han hadde rett hele tiden.
Men vent nå litt. Har BMJ-rapporten noe som helst med hans vaksineskepsis å gjøre? Nei, selvsagt ikke. Solbakks påstand fra i fjor høst gikk på at vaksinen var for dårlig utprøvd og dermed potensielt farlig. Han argumenterte for at myndighetene ikke burde gi den til folk flest, og om de absolutt skulle vaksinere kunne de heller valgt en annen vaksine som han mente var tryggere. Men innholdet i BMJ-kritikken omhandler ikke noe av dette. Den dreier seg kun om det kan ha vært interessekonflikter mellom WHO og bransjen i håndteringen av pandemien.
Dermed sammenligner Solbakk epler og appelsiner. Det at noen appelsiner kan ha vært råtne betyr ikke at eplene ikke smaker fortreffelig. Solbakk bruker BMJ-kritikken til å legitimere hans hysteriske utspill om vaksinens utrygghet. Det er en fullstendig uredelig av Solbakk. All hans skepsis omkring vaksinens trygghet har vist seg å være fullstendig feil. Nå prøver han å gi inntrykk av at han likevel hadde rett basert på en sak som overhodet ikke har noe med vaksinens trygghet eller effektivitet å gjøre. Det er pinlig, og ironisk nok, veldig medisinsk uetisk.
La meg også peke på noen av hans hovedpoeng fra innlegget i Morgenbladet:
WHO senket terskelen for pandemi for å kunne erklære A/H1N1-influensaen som en pandemi.
Det insinueres da at dette skal da ha blitt gjort for å gi vaksineprodusentene mulighet til å starte utrulling av vaksiner med tilhørende gigantiske inntekter.
Men påstanden er feil. WHO har flere ganger revidert sine retningslinjer, og den siste endringen ble fullført i februar 2009, etter en to år lang høringsrunde, før noen visste om det nye H1N1-viruset.
WHO benyttet seg av eksperter som var knyttet til produsenter av influensavaksiner- og medisiner og som derfor hadde direkte økonomisk utbytte av å erklære pandemi.
Så vidt jeg kan se er dette en merkelig påstand. Har WHO vært gjennomsiktige nok i sin fremgangsmåte? Kanskje ikke. Men ekspertene som ble ble brukt av WHO har i det store og hele ikke hatt mer tilknytning til vaksineprodusentene enn at disse har fått betaling og dekket reisene sine i forbindelse med foredrag og konsulentvirksomhet, eller fått økonomiske midler til sin forskning. Det er ikke påvist at noen av disse hadde økonomisk utbytte av at WHO erklærte pandemi eller at de på noen som helst måte påvirket WHO sine vurderinger i konflikt med gjeldende retningslinjer.
Og hvor mange eksperter omfattes av kritikken? Tre personer av en gruppe på 22. Det er fullstendig naivt å tro at disse tre ekspertene skulle kunne kontrollere anbefalingene til WHO, og det finnes ikke et fnugg av bevis for at noen slik påvirkning heller har skjedd.
Det ville også være rart om det fantes fagfolk som var fullstendig uavhengige i denne sammenheng. Det er naturlig at vaksineprodusentene benytter seg av tilgjengelige eksperter på området, og like naturlig at WHO benytter seg av de samme folkene. Det finnes ikke eksperter frosset ned i en hule i Antarktis, isolert fra den virkelige verden, som bare kan tines opp ved behov. En viss dialog og samhandling mellom bransje og myndigheter må til for å kunne håndtere en slik global utfordring.
Kan det ha vært rollesammenblandinger? Det er mulig, og i så fall kritikkverdig, men det er ikke dokumentert at dette hadde noen som helst innvirkning på WHO sine avgjørelser, avgjørelser som var godt festet i de retningslinjer som allerede forelå.
Norske myndigheter oppførte seg som sauer og kjøpte inn vaksiner grunnet påtrykk fra WHO (og dermed indirekte vaksineprodusentene). (Ref.)
Nei. Folkehelseinstituttet inngikk allerede i 2008 en avtale med produsenten GlaxoSmithKline (GSK) om levering av vaksine ved en eventuell pandemisk influensa. Totalt bestilte Norge 9,4 millioner doser pandemivaksine (ikke spesifikt mot H1N1-varianten) slik at alle kunne få to injeksjoner om det viste seg nødvendig for å oppnå full beskyttelse. Denne forpliktelse ble altså gjort lenge før svineinfluensaen dukket opp på horisonten. At det ble erklært pandemi, noe som utløste denne forpliktelse til å kjøpe inn vaksinedosene, var rotfestet i retningslinjer og vurderinger basert på presist definerte virologiske og epidemiologiske kriterier.
Det er også viktig å være klar over at flere land, inkludert Norge, bestilte store mengder vaksinedoser allerede før WHO erklærte pandemi. Påstanden om at pandemierklæringen ble presset frem av vaksineprodusentene for at de endelig skulle kunne få selge vaksinen sin og bli rike er derfor beviselig feil.
Myndighetene anbefalte vaksinering av gravide og andre som vi ikke visste om vaksinen var trygg for. (Ref.)
Folkehelseinstituttet (FHI) hadde en tydelig gjennomgang av status på forskning og retningslinjer for hvem som burde vaksineres og hvorfor, samt grundig redegjørelse for vurdering av risiko og gevinster ved vaksinering av disse gruppene. Retningslinjene FHI gikk ut med var basert på mange kilder, ikke minst på anbefalinger og retningslinjer i andre europeiske land. WHO sine anbefalinger var bare en av mange kilder, og norske myndigheter gjorde sine uavhengige vurderinger i samråd med eksperter.
Kritikken til Jan Helge Solbakk virker altså fullstendig urimelig og helt i tråd med den konspirasjonstenkning han nå hevder har blitt urettmessig latterliggjort. Rapporten fra BMJ underbygger på ingen måte hans vaksineskepsis, og WHO har allerede svart grundig og godt på kritikken. Her tar de også selvkritikk for at retningslinjene for deres samarbeid med produsentene kan ha vært for svak, men presiserer samtidig at det er effektive mekanismer på plass for å hindre at kommersielle aktører skal kunne påvirke de faglige vurderinger som WHO gjør. Ingen har heller dokumentert brudd på disse mekanismene.
Generaldirektør Margaret Chan skriver:
Potential conflicts of interest are inherent in any relationship between a normative and health development agency, like WHO, and profit-driven industry. WHO needs to establish, and enforce, stricter rules of engagement with industry, and we are doing so. However, let me be perfectly clear on one point. At no time, not for one second, did commercial interests enter my decision-making.
WHO foreslo allerede i januar 2010 at en uavhengig komité skulle evaluere WHO sin fremgangsmåte og oppførsel i håndteringen av pandemien, et arbeid som ble startet i april. Dette er ingen konspirasjon annet enn i hodet på de som bare vil lese en side av saken.
Det må også presiseres at både WHO og norske FHI hele veien har vært nøkterne i sine prognoser, og at de gjentatte ganger har påpekt at antall dødsfall og alvorlige komplikasjoner mest sannsynlig ville være lave. Likevel baserte de seg på et føre var-prinsipp da man i fjor sommer ikke hadde fullstendig oversikt over hva slags virus vi hadde å gjøre med:
When WHO Director-General Dr Margaret Chan announced the start of the pandemic, on 11 June 2009, she expressed the view that the pandemic would be of moderate severity. She further noted the relatively small number of deaths worldwide, and clearly stated that “we do not expect to see a sudden and dramatic jump in the number of severe or fatal infections.”
In every assessment of the pandemic, WHO consistently reminded the public that the overwhelming majority of patients experienced mild symptoms and made a rapid and full recovery, even without medical treatment.
WHO also noted, early on, that influenza viruses are unstable and can undergo rapid and significant mutations, making it difficult to predict whether the moderate impact would be sustained. This uncertainty, which persuaded WHO and many national health authorities to err on the side of caution, was further enforced by the behaviour of past pandemics, which varied in their severity during first and second waves of international spread.
Hva sa så norske myndigheter? FHI kom i april 2009 med følgende "hysteriske" utspill:
Dersom det blir en pandemi, tror vi per i dag at den vil bli mild med lav letalitet.
Vårt generelle budskap er at vi regner med en utbredt epidemi i Norge, trolig til høsten, med ”hundretusener av smittede”. Vi har en politikk for å begrense spredningen i sommer, men ikke for enhver pris. Sykdommen ser ut til å være mild, men enkelte får komplikasjoner, særlig blant dem som har underliggende sykdom. Siden så mange kan ventes å bli smittet, vil det samlet bli mange som får komplikasjoner og dør selv om risikoen for den enkelte syke er veldig lav. Ved erklæringen om fase 6 understreket vi at dette var en forventet endring og at erklæringen skyldtes den geografiske utbredelsen, ikke endringer i sykdommens alvorlighet.
Eksperter som ble intervjuet av Nature kort tid etter at svineinfluensaen brøt ut påpekte at det var umulig å vite hvor alvorlig pandemien ville bli før det var gått flere måneder. Pandemiske virus kan mutere og bli mye farligere over tid, så her var man nødt til å være føre var.
Når det gjelder Solbakk og andres konspirasjonstenkning om at vaksineprodusentene påvirket WHO i en retning som gjorde at de selv ville tjene mer penger, skriver Chan:
Without question, the BMJ feature and editorial will leave many readers with the impression that WHO’s decision to declare a pandemic was at least partially influenced by a desire to boost the profits of the pharmaceutical industry. The bottom line, however, is that decisions to raise the level of pandemic alert were based on clearly defined virological and epidemiological criteria. It is hard to bend these criteria, no matter what the motive.
Accusations that WHO changed its definition of a pandemic in order to accommodate a less severe event (and thus benefit industry) are not supported by the facts. The current pandemic preparedness plan, which includes phase definitions, was finalized in February 2009 following two years of consultations. A new strain of H1N1 was neither on the horizon nor mentioned in the document.
Jeg vil anbefale alle som deler Solbakk sin frykt og paranoia om å lese WHO sitt svar på kritikken. Den finner du her.
Og hele saken er fullstendig merkelig. Er ikke WHO og myndighetene sin rolle nettopp å være forberedt på det verste, men gi nøktern informasjon til folk? Akkurat slik som det her har blitt gjort både av FHI og WHO? Det er så lett å være etterpåklok, men man må huske at disse vurderinger om innkjøp av vaksiner ble gjort for et år siden, basert på vurderinger knyttet til erfaringer fra bl.a. fugleinfluensaen. Slapp vi billig unna? Ja, svineinfluensaen viste seg å havne i det lavere sjikt av alvorlighet. Men det kunne vi ikke vite dengang.
En artikkel om saken i Nature konkluderer som følgende:
Marc Lipsitch, an epidemiologist at Harvard School of Public Health in Boston, Massachusetts, says that the WHO's advice on the pandemic has been sound, and has reflected the state of scientific opinion. Comparing the situation with the ongoing Deepwater Horizon oil spill, Lipsitch says that "it is ironic, as we watch for the second time in five years the catastrophic results of 'best-case scenario planning' in the Gulf of Mexico, to have the WHO coming under criticism for planning for, and raising awareness of, the possibility of a severe pandemic. That is what public-health agencies should do, and what most did in this instance, and they should be commended for it."
Professor Solbakk er på tynn is og burde innrømme at hans vaksineskepsis har vært fullstendig malplassert, basert på kunnskapsløshet om vaksineforskning ispedd en god dose konspirasjonstenkning. Hans ekspertise er medisinsk etikk, men han har ikke moral nok til å innrømme feil og frastå fra å villede Ola Nordmann med en sammenblanding av saker og med villedende argumenter som er Nyhetsspeilet verdig.
Kritikken av WHO i BMJ-rapporten legitimerer ikke hans vaksineskepsis. Hans siste utspill får ham tvert i mot til å se ut som en professor i pinlige medieoppslag.
