Et av mine første “skeptiske utspill” var mot vidunderkuren mot rynker, Evelle, frontet av Inger Lise Rypdals rynkefrie og vakre ansikt. Evelle markedsføres som en “vitenskapelig dokumentert kur” og viser til en test utført i Tyskland:
Preparatet er blitt testet av forskere fra Skin Investigation and Technology Instituttet i Tyskland, og i følge undersøkelsen, som er utført på kvinner i alderen 45 – 73 år, var det etter 12 uker en tydelig forskjell. Huden hos evelle® -brukerne var betydelig glattere og mer elastisk(D.Segger et al. Journal of Dermatological Treatment (2004) 15:222-226).
Testen gir et bilde av å være dobbeltblind, men i min kritikk av studien påpekte jeg en merkverdig svakhet i metoden som ble brukt:
Dette er et forsøk som hevder å ha vært dobbeltblind med kontrollgruppe. Antall forsøkspersoner var 58 i alderen 45 til 75. Alle var kvinner. Hudens elastisitet og ruhet ble målt i forkant av forsøket, og basert på resultatene ble kvinnene fordelt i de to gruppene. Allerede her må jeg spørre meg om dette kan ha påvirket resultatet? Er studien dobbeltblind når man på forhånd velger ut hvem som skal være i hvilken gruppe basert på forhåndsmålinger? Burde ikke dette være tilfeldig? Kan ikke da andre data om pasienten (alder, utseende osv) bevisst eller ubevisst være med å påvirke hvem som havner i gruppen som får aktivt stoff og kontrollgruppen som får narretabletter?
Svaret fra Pharma Nord på denne innvendingen var som følger:
Der er ikke noget i vejen for på forhånd at fordele forsøgspersonerne ligeligt i de to grupper. Det er ganske vanligt at stratificere - som det hedder - forsøgspersonerne med hensyn til f.eks. undersøgelsesparametren “ruhed af huden” for at undgå helt forskellige udgangspunkter i de to grupper. dette kan gøres fuldt kontrolleret uden at kompromitere blindingen af studiet. Forestil dig for eksempel at alle med meget rynket hud kom i en gruppe og alle med glat hud i den anden. da ville det være svært at tolke resultaterne - uanset hvor gode eller dårlige de måtte være.
Selv mener jeg at en god studie bør ha et så pass stort antall forsøkskandidater at en tilfeldig fordeling av gruppene skal gi en like tilfeldig fordeling av “ruhet i huden”, men her er visst Pharma Nord uenige. Jeg har slitt med å finne mer informasjon omkring dette. Er det virkelig lov å gruppere kandidatene basert på kvaliteter direkte relevant til studien istedenfor å ha en helt tilfeldig fordeling? Nylig fant jeg støtte i Ben Goldacre sin kritikk av homeopati i The Guardian, en fantastisk artikkel som alle bør lese. Han skriver bl.a. følgende:
There are also trials where it seems patients were not randomly allocated to the “homeopathy” or “sugar pill” groups: these are even sneakier. You should randomise patients by sealed envelopes with random numbers in them, opened only after the patient is fully registered into the trial. Let's say that you are “randomly allocating” patients by, um, well, the first patient gets homeopathy, then the next patient gets the sugar pills, and so on. If you do that, then you already know, as the person seeing the patient, which treatment they are going to get, before you decide whether or not they are suitable to be recruited into your trial. So a homeopath sitting in a clinic would be able - let's say unconsciously - to put more sick patients into the sugar pill group, and healthier patients into the homeopathy group, thus massaging the results. This, again, is not a fair test.
Hah!
