Mange nettaviser har i dag gjengitt, helt ukritisk, en pressemelding med utspring i en FN-rapport om barneporno på Internett. Se f.eks. dagbladet.no, adressa.no og vg.no. Rapporten er egentlig fra juli, men dukket først opp i nyhetene i går.
Se f.eks. hva VG skriver:
750.000 personer sitter konstant på internett på jakt etter barneporno eller barn de kan kontakte. Nå slår FN alarm.
- 750.000 potensielle overgripere er på nett til enhver tid, advarer Najat Maala, FNs spesialrapportør for barneprostitusjon og barneporno.
Ifølge Maala blir 200 nye bilder publisert hver eneste dag. FN-rapporten anslår at industrien omsetter for svimlende 140 milliarder i året.
[...]
Hvor mange barn som er ofre er vanskelig å fastslå, men ifølge FN dreier det som et sted mellom 10 og 100.000 barn.
Hva er så problemet med rapporten? Vel, alle tall den legger frem er komplett fiktive uten noen relle kilder i det hele tatt! Dette følger god tradisjon når det gjelder rapporter om barneporno. Man har liten kunnskap, og derfor dikter man opp tall som virker skremmende og sørger for at interesseorganisasjonene lettere får tildelt midler til å fortsette sitt arbeid. De oppblåste tallene gjør det også lettere for myndighetene å få aksept for ulike former for inngrep i nettbrukeres privatliv og ytringsfrihet.
La oss først se hvordan rapporten definerer barneporno:
[...] child pornography shall include pornographic material that visually depicts a minor engaged in sexually explicit conduct. The same article defines the term “minor” as including all persons under 18 years of age (para. 3).
Men hva er "sexually explicit conduct"? La oss se hva rapporten sier (mine uthevinger):
29. The term “sexually explicit conduct” covers not only images depicting children engaged in sexual activities with other children or with adults, or hard-core pornography, but also lewdly depicting naked children with an emphasis on sexualizing the child (soft-core pornography).
30. Pursuant to the Convention on Cybercrime, material that visually depicts “a person appearing to be a minor engaged in sexually explicit conduct” (art. 9, para. 2 (b)) is likewise considered to be child pornography and, therefore, to be illegal.
31. Finally, the Convention on Cybercrime considers “realistic images” representing a minor engaged in sexually explicit conduct (art. 9, para. 2 (c)) as also falling within the category of child pornography. The term realistic images means photographs prepared and manipulated using computer-based techniques with a view to replacing images of adults with images of children, a process known as “morphing”. Even if such images are artificially created they appear real and therefore have the same effect on the person viewing them.
På linje med norsk lov altså: Enhver visuell fremstilling av en person som er, eller fremstår som å være, under 18 år, inklusive fiktive datagenererte bilder.
La oss så se på noen av tallene rapporten legger frem:
34. The number of sites devoted to child pornography worldwide is growing: 480,000 identified in 2004 compared to 261,653 in 2001.
Hvor kommer disse tallene fra? Det får vi ikke vite. Ingen kildehenvisning er gitt. Jeg har googlet tallene, men finner ingen annen kilde som gjengir disse tallene. Men rapporten fortsetter:
35. As of 19 April 2009, the National Centre on Missing and Exploited Children (NCMEC) in the United States, had since its creation in 1998, identified 592,044 out of a total of 681,275 sites as child pornography sites.
En annen blogger har sitt å si om troverdigheten til NCMEC:
So, who provided those numbers? The National Center for Missing and Exploited Children, NCMEC. Ah, I see. The same NCMEC which claimed that between 4 and 20 thousand children were abducted by total strangers each year, when the number provided by the FBI was 67? The same NCMEC which claimed to have “assisted law enforcement personnel with more than 119,800 missing child cases resulting in the recovery of more than 102,200 children”, even though the numbers were, as seems to be theme for today’s post, complete fabrications and even though that “help” consisted of sending out a few faxes? The same NCMEC which has several times over the years been shown to be full of habitual liars who simply make shit up to look important so they will get their 40 million dollars each year for sending out faxes? Oh, right, that NCMEC. Good job, UNICEF.
Og rapporten fortsetter med en annen "troverdig" kilde *host*:
In 2007 the Internet Watch Foundation (IWF) in the United Kingdom received 34,871 reports, including 2,755 domains containing images of sexual abuse of children (80 per cent for commercial purposes and 20 per cent non-commercial); in 2008 it received 33,947 reports including 1,536 domains depicting sexual abuse of children (74 per cent for commercial purposes and 26 per cent for non-commercial storing or exchange).
IWF ja. De har jeg tatt for meg en del ganger før i denne bloggen. Selv om IWF skal være ledende i kampen mot barneporno på nett, så har altså de bare identifisert litt over 1500 nettsteder med barneporno, mens NCMEC opererer med et tall på over en halv million. Hm.
Det er også litt rart at mens overskriftene skriker ut at mengden barneporno på nett bare eksploderer, så sier IWF sin siste rapport fra 2008 det stikk motsatte:
Significantly, there has been a 9% decrease since 2007 (and a 21% decrease since 2006) in the number of domains confirmed to contain indecent images of children, known to the IWF, during 2008.
IWF bekrefter altså at tallet på antall nettsteder med barneporno er synkende.
Flere tall fra FN-rapporten:
The number of predators connected to the Internet at any one time is estimated to be 750,000.
Jahaja? Hvordan vet man det? Vel, det viser seg at dette tallet ikke har sitt utspring i grundig forskning utført av rapportens forfatter, men derimot bare er enda et tall som bare er tatt ut av løse luften. Det finnes ingen pålitelig kilde.
En svensk blogger har googlet litt og fant en artikkel fra MSNBC hvor det står:
Federal authorities believe that at least 500,000 to 750,000 predators are “on-line” on a daily basis, constantly combing through these blog sites, crawling around in Internet chat rooms and on-line dating services, pretending to be someone and something they’re not.
Her er tallet 750.000 satt som en øvre grense, ikke et absolutt tall. Det står også "on a daily basis", ikke "at any one time".
Den svenske bloggeren har gravd dypere, og funnet en artikkel fra The Sydney Morning Herald hvor de gjengir et utdrag fra boken "Risk: The Science and Politics of Fear" av Dan Gardner. Her viser forfatteren hvordan tallet 50.000 går igjen i mange ulike sammenhenger som et tall for hvor mange nett-pedofile som opererer på Internett. Tallet går igjen i ulike aviser, brukes av interesseorganisasjoner, talsmenn fra myndighetene, politiet og i mange andre sammenhenger. Tallet forvrenges også til å gjelde 50.000 i hele verden, 50.000 på Internett, 50.000 på MySpace og tilsvarende varianter.
Ved å grave litt fant bokens forfatter ut at mange henviste til FBI som kilde, men da han kontaktet FBI var det ingen som kunne bekrefte tallet:
Fortunately, there are several versions of the "50,000 pedophiles" story - including the article in The Independent - that do point to a source. They all say it comes from the Federal Bureau of Investigation. So I called the FBI. No, a spokeswoman said, that's not our number. We have no idea where it came from. And no, she said, the bureau doesn't have its own estimate of the number of pedophiles online because that's impossible to figure out.
Andre pekte til TV-programmet Dateline med programleder Chris Hansen i spissen. Da de ble bedt om å oppgi en kilde, henviste de til en ekspert som de hadde spurt om tallet 50.000, som stadig dukket opp i ulike sammenhenger, var korrekt. Eksperten var FBI-agent Ken Lanning:
When NPR asked Lanning about the magic number, he said: "I didn't know where it came from. I couldn't confirm it, but I couldn't refute it, but I felt it was a fairly reasonable figure."
Så hva er det faktiske antallet pedofile som til enhver tid er på nett? Ingen vet.
Now it may be that, as Lanning thinks, the 50,000 figure is close to the reality. But it may also be way off the mark. There may be five million pedophiles on the internet at any given moment, or 500, or five. Nobody really knows. This number is, at best, a guess made by persons unknown.
Tallet gjengitt i FN-rapporten, og i hundrevis av medier de siste dagene, er altså tatt ut av løse luften.
Når det gjelder hvor mange barn som lider under denne virksomheten, har rapporten følgende å si:
37. Since child pornography is illegal, it is difficult to estimate the number of minors worldwide who are victims of these networks; estimates range from 10,000 to 100,000. Children of all ages, including babies, are exploited for pornographic purposes across the world. According to an American study, 83 per cent of individuals possessing child pornography material had images of children between the ages of 6 and 12; 39 per cent had images of children between the ages of 3 and 5; 19 per cent had images of babies and infants under the age of 3; and 87 per cent of perpetrators had very explicit images of prepubescent children
Kilde? Samme NCMEC som er kjent for sine notorisk oppblåste tall. Og igjen er det bare estimater, tatt mer eller mindre ut av løse luften. COPINE-prosjektet estimerte tilbake i 2003 at tallet på misbrukte barn i forbindelse med barneporno var 300-350 i løpet av de siste 15 år, altså siden slutten av åttitallet. I snitt registrerte de to ny barn hver måned, altså i underkant av 30 barn hvert år.
Dette er et stykke fra de 100.000 barn som NCMEC opererer med som øvre grense.
En årsak til den store forskjellen kan være at COPINE-prosjektet fokuserte på det jeg vil kalle reell barneporno, altså pornografiske fremstillinger hvor seksuelt mindreårige barn er direkte involvert, mens FN-rapporten inkluderer alle bilder hvor noen som er, eller fremstår å være, under 18 år er avbildet mer eller mindre naken på bilder og videoer produsert av dem selv eller andre. Det er en vesentlig forskjell på bilder av en fem år gammel jente som knulles av en voksen mann, og på bilder hvor en 19 år gammel jente har tatt bilder av seg selv toppløs med sitt webcam og selv lagt ut på et nettsted. FN-rapporten skiller likevel ikke på disse to tilfellene. Det er ganske håpløst.
Så til det skremmende tallet for hva denne bransjen omsetter for årlig:
44. The production and distribution of criminal child pornography depicting abuse of children has an estimated value of between $3 billion and $20 billion.
Jassåja. Disse tallene har jeg sett før, og en blogger og forfatter jeg har fulgt lenge har tidligere skrevet om dette absurde tallet på 20 milliarder dollar. Daniel Radosh har lett og lett etter en troverdig kilde, og etter mye om og men (les bloggposten hans) ender han opp med følgende sitat fra en journalist i Wall Street Journal som også har prøvd å verifisere tallet:
In a 2004 report, the Council of Europe, a Strasbourg, France-based human-rights watchdog, attributed the number to Unicef. But Allison Hickling, a spokeswoman for the United Nations child agency, told me in an email, "The number is not attributable to Unicef -- we do not collect data on this issue."
I told Alexander Seger, who worked on the Council of Europe reports, that the Federal Bureau of Investigation and Unicef, both cited in Council reports, said they weren’t the source for the $20 billion figure. He said the Council won’t use the number in the future, and added in an email, ”I think we have what I would call a case of information laundering: You state a figure on something, somebody else quotes it, and then you and others [quote] it back, and thus it becomes clean and true. [...] Perhaps this discussion will help instill more rigor in the future.”
Nettopp. Altså enda et tall uten noen som helst rot i virkeligheten. Likevel gjengis det helt ukritisk av et utall norske og utenlandske nettaviser.
Rapporten fortsetter, men jeg gir meg her. Alle tallene gjengitt i bl.a. norske nettaviser er altså rent oppspinn. Vi vet ikke om det er 750.000 pedofile på nettet "til enhver tid". Vi vet ikke om det er mellom 10.000 og 100.000 offer for denne virksomheten. Vi vet ikke hvor mye det omsettes for. Alt er bare ren gjetting og forvrengte andre- eller tredjehånds gjengivelser av tall plukket opp fra ulike udokumenterte kilder. Likevel konkluderer FN-rapporten med bl.a. følgende virkemiddel for å stanse denne avskyelige virksomheten:
Require Internet service providers (ISPs), mobile telephone operators, search engines and other stakeholders to report any violations to the police; block access to the sites; keep records, in accordance with established standards, for the purpose of investigation and prosecution before the courts;
[...]
Oblige all ISPs to block access to sites that contain images of children being sexually exploited, in order to protect the privacy of victims;
Altså mer overvåking, mer nettpoliti, mer sensur og mer logging av trafikk. Og når lovgiverne i dette landet får presentert denne type rapporter, fra selveste FN, er nok terskelen for å innføre denne type lover svært mye lavere. Det er uansvarlig både av FN, og ikke minst av norske journalister, å gjengi denne type tall helt ukritisk og uten å sjekke noen kilder. Heldigvis har vi aktive bloggere som tar ansvar og gjør journalistenes jobb.
