Den siste tiden har det utkrystallisert seg noen "sannheter" blant vaksinemotstandere som ikke kan stå uimotsagt. "Vaksinen virker ikke - det er flere vaksinerte enn uvaksinerte på sykehus!", "Uvaksinerte og vaksinerte er like smittsomme", og "FHI anbefaler ikke vaksinen lengre til de under 45 år!". Men stemmer alt dette?
Nå som pandemien har dødd delvis ut i vår del av verden har budskapet fra helsemyndighetene vært mindre tydelig enn før. FHI og Helsedirektoratet har overlatt tolkningen av statistikker og forskning til folk flest, og det er aldri en god ide.
Atter en gang ser vi hvordan folk misforstår statistikk fordi de ikke forstår helt grunnleggende konsepter, og hvordan de har fått med seg bare deler av en historie fordi de ikke forstår at vitenskapelige spørsmål ikke avgjøres i enkeltstudier.
Påstand 1: "Flere vaksinerte enn uvaksinerte blir innlagt på sykehus med covid-19!"
I en debatt på Facebook kom en person med følgende påstander:
Så la oss se om det hun sier stemmer. I siste ukesrapport fra FHI (for perioden 16.-22. mai), side 10-11, forklarer de:
Siden begynnelsen av vaksinasjonsprogrammet har vaksinerte pasienter (enten grunnvaksinert eller vaksinert med tre doser) generelt hatt høyere medianalder og en større andel har hatt risikofaktorer som fører til moderat eller høy risiko for alvorlig forløp av covid-19 enn uvaksinerte. Andelen som har risikofaktorer som fører til moderat eller høy risiko for alvorlig forløp av covid-19 er høyest for de som har mottatt en tredje vaksinedose. Den samme trenden ser man for de som er lagt inn på intensivavdeling og for de som mottar ventilasjonsstøtte.
De som havner på sykehus med covid-19 er per definisjon de som blir alvorlig syke. De som får asymptomatisk smitte eller milde symptomer havner naturlig nok ikke i statistikken for innnlagte på sykehus. Og de fleste vaksinerte som blir alvorlig syke er naturlig nok de mest høyest risiko for alvorlig sykdom, altså de med underliggende sykdom eller høy alder. Det er også disse som i størst grad har fått tre (eller fire) doser.
54% av Norges befolkning har fått tre doser, og 19% har fått kun to doser. Altså har 73% av befolkningen fått minst to doser. Det betyr at rundt 27% er uvaksinerte eller har kun fått én dose. (Men dette inkluderer barn under 16 år som utgjør rundt 20% av befolkningen, og som i svært liten grad er grunnvaksinerte.) Ser man kun på de som er 18 år eller eldre, har hele 91% fått minst to doser.
Av de i alder 16 år eller eldre har 88% fått minst to doser. Hos de som er 65 år eller eldre har hele 90% fått tre doser, og 67% av de 18 år eller eldre har fått tre doser.
(Oppdatering 17.06.2022: Her har jeg fjernet noen avsnitt fra en tidligere versjon av bloggposten hvor jeg forsøkte å regne på andeler av innleggelser basert på vaksinestatus. Der hadde jeg regnet feil, og oppdaget at det er umulig å gi korrekte utregninger for dette da andel uvaksinerte også inkluderer de fleste under 16 år, og at grunnvaksinerte også inkluderer de med én dose pluss covid-19-infeksjon. Innleggelsesstatistikken som viser aldersfordeling er ikke brutt ned for vaksinestatus, og dermed vil de relative andelene ikke kunne beregnes korrekt basert på tilgjengelige data fra FHI. Men FHI har i samme rapport gitt insidens-data brutt ned for vaksinestatus, som uansett er det vi er på jakt etter...)
La oss da se på de tallene som kommentatoren fra Facebook trakk frem, nemlig innlagte per hundre tusen, altså insidens. FHI har en statistikk for dette hvor vi kan se antall nye innlagte og nye dødsfall fra covid-19 brutt ned på alder og vaksinestatus.
Her ser vi at uvaksinerte ligger høyest i alle aldersgrupper i så godt som alle uker når man ser på antallet per hundre tusen, altså relativt til gruppestørrelsen.
Trippelvaksinerte ligger lavest. Og dette på tross av at disse i større grad også er mer utsatt for alvorlig sykdom enn det uvaksinerte er.
Dataene viser altså svært tydelig at det er uvaksinerte som kommer dårligst ut. Derfor er det merkelig at så mange vaksinemotstandere nå har fått det for seg at FHI sine egne data viser at vaksinerte oftere havner på sykehus enn uvaksinerte. Det er rett og slett feil, noe som underbygges ytterligere av at medianalder for innlagte er betydelig lavere hos uvaksinerte.
Hennes påstand om at vi ser "mer smitte, sykdom og død enn før vaksinasjon" tar ikke hensyn til at før vaksinene ble godkjent var det alfa-varianten som regjerte. Men delta-varianten som bredte seg ut og tok over noen uker etter at massevaksinering startet (men som oppstod før vaksinering) var betydelig mer smittsom og ga mer alvorlig sykdom og flere dødsfall.
Og selv om innlagte også økte igjen etter at den mildere omikron-varianten to over, så er andelen som har havnet på intensiven eller som dør gått kraftig ned. Så selv om flere havner på sykehus rett og slett fordi omikron er mer smittsom, så gir den mildere sykdom. Statistikkene for covid-19-relatert sykdom og død har også endret seg over tid, slik at tallene før og etter vaksinering ikke kan sammenlignes direkte.
Konklusjonen fra dette er ikke at vaksinene ikke virker, men at uten vaksiner ville vi sett dramatisk høyere tall for sykehusinnleggelser og dødsfall med delta-varianten. Heldigvis kom vaksinene akkurat i tide for å unngå det.
Påstand 2: "Vaksinerte og uvaksinerte smitter andre like mye!"
Flere har reagert på at jeg hevder covid-vaksinering har vært viktig for flokkimmunitet, mens det påstås at vaksinene ikke beskytter mot smitte. Dette er en utbredt misforståelse.
Først og fremst baserer dette seg på en base-rate fallacy, hvor man sammenligner hvor smittsomme allerede smittede individer er. Men da glemmer man at risikoen for å smittes i utgangspunktet er lavere hvis man er vaksinert.
La oss si at en gruppe vaksinerte med gjennombrudssmitte sammenlignes med en gruppe smittede uvaksinerte, og man finner at de er like smittsomme, så betyr ikke det at vaksinen ikke virker mot smittsomhet. Hvis vaksinen gir 50% beskyttelse, så vil fortsatt risikoen for å smitte andre som fullvaksinert være 50% lavere. Fordi man må først smittes for å kunne smitte andre.
Den andre misforståelsen er basert på en del tall som har versert og som viste at peak virusmengde i kroppen er like høy hos vaksinerte med gjennombruddssmitte som hos uvaksinerte smittede. Det er ofte riktig (dog avhengig av virusvariant), men det mange ikke har fått med seg er at varigheten av smitte er betydelig kortere hos vaksinerte enn hos uvaksinerte.
Virusmengden synker betydelig raskere i kroppen på en vaksinert enn på en uvaksinert. Så i sum over hele perioden man har virus i kroppen vil en vaksinert være vesentlig mindre smittsom enn en uvaksinert eller noen som har fått bare én vaksinedose.
Eller som denne studien forklarer det:
In this cohort study, we found that although the initial genomic viral load at diagnosis was similar between fully vaccinated and partially vaccinated or unvaccinated individuals, fully vaccinated individuals had a significantly shorter duration of viable viral shedding and a lower rate of secondary transmission compared with partially vaccinated or unvaccinated individuals.
Eller denne studien:
In conclusion, this study provides significant evidence for higher infectiousness of SARS-CoV-2 Delta as well as a significant effect of full vaccination on infectious [viral load] and its speed of clearance.
Når jeg skriver at høy vaksineringsgrad gir flokkimmunitet så mener jeg ikke at den gir flokkimmunitet av en slik kvalitet som vi helst ønsker, slik f.eks. meslingevaksine gjør. Til det er ikke covid-vaksinene gode nok mot nyere varianter over tid. Men de gir flokkimmunitet i form av redusert smitte i befolkningen. De stopper ikke spredning, men de sinker/begrenser spredning.
Påstand 3: "FHI anbefaler ikke vaksinering av de under 45 år!"
Jeg hører stadig vekk denne påstanden fremmet som en slags "Hva var det vi sa? Vaksinen virker ikke og er helt unødvendig for de utenfor risikogruppene!"
Men sier FHI egentlig dette? Nei. Leser vi deres anbefalinger for covid-vaksiner kan vi lese:
I tillegg skriver de at barn fra 5-15 år med alvorlig grunnsykdom bør grunnvaksineres (altså få to doser), og alle fra 45 år, og yngre personer som tilhører risikogruppene, bør også ta oppfriskingsdose når det er gått 20 uker siden dose 2.
Misforståelsen ser ut til å springe ut av at FHI ikke har anbefalt oppfriskingsdose til de under 45 år som ikke tilhører risikogrupper. Men det er ikke fordi "FHI nå innrømmer at vaksinen ikke virker", slik vaksinemotstandere hevder.
Nei, det er tvert imot fordi vaksinen virker så godt mot alvorlig sykdom.
I beslutningen fra FHI kan vi lese:
Som det fremgår av kunnskapsgrunnlaget er det per i dag ikke kunnskap som tilsier at den generelle befolkningen i Norge mellom 18 og 44 år som er fullvaksinert, har et tydelig behov for økt direkte beskyttelse mot covid-19. Den yngre delen av voksenbefolkningen har i utgangspunktet svært lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, og hvis de er vaksinert med to doser mRNA-vaksine, er denne allerede lave risikoen ytterligere redusert.
De skriver videre at effekten mot smitte reduseres over tid, og er derfor ikke grunn god nok til å anbefale yngre en tilleggsdose. Men det er bare fordi grunnvaksinering (to doser) allerede beskytter så godt mot alvorlig sykdom.
Vaksinemotstandere ser ennå ikke ut til å ha forstått at selv om den beskyttende effekten mot direkte smitte reduseres over tid og med omikron-varianten, så har ikke beskyttelsen mot sykdom og død blitt særlig redusert. Den er fortsatt høy hos grunnvaksinerte. Og det er godt nok for en aldersgruppe som i utgangspunktet har lav risiko fra covid-19.
Men de anbefaler altså grunnvaksinering av unge, nettopp fordi det fortsatt er unge som kan bli alvorlig syke. Det er kun oppfriskningsdosen de mener ikke er nødvendig - selv om de skriver at den også gir økt beskyttelse, så den frarådes på ingen måte for unge voksne.
Ser vi på aldersfordelingen av innlagte på sykehus med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen gjennom hele pandemien, tror jeg mange vil få seg en overraskelse. Det er nemlig ikke slik at det neste bare er gamle som har havnet på sykehus:
Over 8% av de innlagte var under 30 år. Nesten 14% i alderen 30-44 år. Så totalt en av fire innlagte var under 45 år!
For intensivinnleggelser, altså de mest alvorlig syke, ser vi at rundt 5% var under 30 år, og igjen rundt en av fire under 45 år.
I FHI sin siste risikovurdering skriver de at det er sannsynlig med en ny bølge til høsten, og videre:
Situasjonen er altså fortsatt uforutsigbar. En helt ny variant kan endre bildet betydelig, men befolkningens grunnimmunitet vil sannsynligvis beskytte godt mot alvorlig sykdom, uansett variant. Likevel er det nødvendig med forsterket beredskap og overvåking.
Dette er også en grunn til å vaksinere seg. Selv om effekten mot smitte synker over tid, så vil beskyttelsen mot alvorlig sykdom være høy både for nåværende varianter, og sannsynligvis også for fremtidige varianter.
Denne beskyttende effekten er bekreftet i flere studier. En ny studie publisert i The Lancet Respiratory Medicine har sett på effekten av covid-vaksiner mot alvorlig sykdom, og finner at mRNA-vaksinene fortsatt gir 93% beskyttelse etter 20 uker (5 måneder). Mot sykehusinnleggelse generelt var effekten av mRNA-vaksiner rundt 90%. Dataene er primært fra før omikron-varianten kom, men den gir generelt sett mildere sykdom.
En annen ny studie publisert i The Lancet Infectious Diseases fant at mRNA-vaksiner fortsatt beskyttet 82-84% mot smitte fem måneder etter vaksinering. Med en boosterdose økte beskyttelsen mot smitte til over 92% igjen. Igjen gjaldt dette primært Delta-varianten.
En studie publisert I New England Journal of Medicine i april så på effekten av vaksiner mot omikron-varianten og fant at mRNA-vaksiner bare ga i underkant av 10% beskyttelse mot symptomatisk smitte etter 25 uker. Med en boosterdose var beskyttelsen mot smitte på rundt 46% etter ti uker, men hvis man ble grunnvaksinert med Pfizers vaksine og fikk Moderna sin vaksine som booster, noe mange i Norge har fått, var den beskyttende effekten fortsatt på hele 64% etter noen uker.
Enda en studie publisert i BMJ nylig fant at effekten av to doser mRNA-vaksiner mot sykehusinnleggelser fra alfa- og delta-varianten var 85% og 65% mot omikron-varianten. For tre doser økte beskyttelsen til hhv 94% mot alfa- og delta-variantene, og 86% mot omikron-varianten. De fant også at vaksinerte pasienter som var innlagt på sykehus hadde mindre alvorlig sykdom uansett hvilken variant de var smittet med. Men de understreker at man må ha tre doser for at beskyttelsen mot omikron skal være noenlunde like høy som to doser beskytter mot tidligere varianter.
Konklusjon
Og slik kan vi fortsette.
Poenget er at selv om beskyttelsen mot smitte har sunket over tid, spesielt mot omikron-varianten, så er beskyttelsen mot alvorlig sykdom og død fortsatt svært høy. Spesielt om man er trippelvaksinert.
Så ideen om at "vaksinene virker ikke" eller at de er unødvendige er i strid med både FHI sine anbefalinger og hva den nyeste forskningen viser oss.
