Noen (mer eller mindre) ukjente personer med høyreekstreme tilknytninger står bak en blogg hvor de har til hensikt å henge ut alle de ikke er enige med. I bloggen har de selvsagt også tatt et løsrevet sitat fra bloggen min og lagt ut:

Skjermbilde 2013 01 15 kl 09 08 41

Dette sitatet dras frem gang på gang i ulike sammenhenger hvor folk forsøker å diskreditere meg, og det er egentlig ganske fascinerende, fordi jeg ikke selv evner å se hva med sitatet som provoserer. Det er faktamessig fullstendig korrekt det som står der, og det fremkommer enda bedre om disse kritikerne hadde anstendighet til å gjengi utdrag fra bloggen min i sin helhet. Som vanlig kutter de en setning i to for å gjøre sitatet lettere å misforstå, men her er hele det relevante utdraget (avkappet setningdel i kursiv):

Pedofile? Så vidt jeg har fått med meg var datteren 15 år første gang faren hadde sex med henne. Dette har da overhodet ingenting med pedofili å gjøre. Selv om hun hadde vært 10 år da han begynte å voldta henne ville det neppe vært snakk om en pedofil mann, med mindre det kunne dokumenteres at hans primære seksuelle interesse lå hos prepubertale barn. Hans seksuelle misbruk av sin datter har mest sannsynlig helt andre psykologiske årsaker enn pedofili. Å blande inn denne saken i debatten omkring kjemisk kastrering av pedofile overgripere, er i beste fall å blande kortene og i verste fall et vulgært politisk spill for å få gjennom en fanesak.

Som jeg har omtalt før så synes det som om enkelte mener at en pedofil legning er avgjørende for om et seksuelt overgrep er galt eller ei. Det er det selvsagt ikke. Pedofili er en klinisk diagnose, eller kanskje til og med en seksuell legning, og svært mange seksuelle overgrep mot barn utføres av folk som ikke er pedofile. Men handlingen er selvsagt like kriminell, moralsk forkastelig, og feil likevel.

På den annen side er det svært relevant å skille mellom seksuelle overgrep utført av pedofile og seksuelle overgrep utført av ikke-pedofile når det gjelder strafferettslig reaksjon. En person som er pedofil må håndteres annerledes enn en person med et rusproblem i forbindelse med straff og behandling.

I saken som sitatet mitt er tatt fra så handlet det om en far som hadde sex med sin datter fra hun var 15 år. Det er selvsagt galt, men det er fordi det er incest, ikke fordi det er «pedofili». Hadde ikke jenta vært hans egen datter hadde den seksuelle omgangen vært lovlig i Polen ettersom seksuell lavalder der er 15 år.

Men som jeg skriver, og som kanskje er det noen reagerer på, så kan man heller ikke fastslå at noen som har sex med et barn på 10 år er pedofil. Som regel er de ikke det. Studier tyder på at bare 10-20% av seksuelle overgrep mot barn utføres av pedofile. De aller fleste slike overgrep utføres av mennesker med voksen seksualitet, men som av ulike årsaker finner på å ha sex med et barn, enten det skyldes mentale lidelser, rusmisbruk eller annet. Derfor påpeker jeg at man ikke kan si at noen er pedofil på grunnlag av en seksuell handling mot et prepubertalt barn. I dagligtale kalles dette riktignok ofte for en «pedofil handling», men det sier likevel ingenting om gjerningspersonen faktisk er pedofil. Det er svært viktig å presisere, selv om enkelte ikke synes å forstå denne kritiske nyanseringen.

Dette er atter et eksempel på hvordan kritikk mot noe jeg har skrevet om et kontroversielt tema synes å springe ut av kunnskapsløshet fra kritikerne. De er i den vrangforestlling at alle seksuelle overgrep mot barn utføres av pedofile, fordi det er utenkelig for dem at noen som ikke er pedofil kan gjøre noe slikt. Det er et klassisk eksempel på at vi har et behov for å peke ut syndebukker som er annerledes enn oss selv. Hvis vi må innse at selv en med vanlig seksualitet kan forgripe seg på et barn, så er vi plutselig en potensiell del av problemet selv, og det klarer ikke alle håndtere. Derfor lager vi en fiktiv gruppe vi kaller «pedofile» som vi putter alle seksuelle overgripere i for å ha en klart definert syndebukk vi kan hate og ta avstand fra.

Men sannheten er altså ikke så enkel. Den er sjelden det. Mennesker er komplekse, og det finnes ingen klare skiller mellom kriminelle og andre. Alle kan gjøre de mest groteske ting, noe flere psykologiske studier har vist oss. Gitt de rette omstendigheter kan vi alle bli mordere, overgripere, tyver og voldsforbrytere.

For å synliggjøre absurditeten i kritikernes bruk av dette sitatet kan vi lage et tilsvarende eksempel ved å erstatte «pedofil» med «pyroman». Store Norske Leksikon skriver:

Pyroman atferd som ikke forekommer som ledd i en annen psykisk lidelse, kalles pyromani og regnes som en impulsforstyrrelse.

En amerikansk studie tyder på at mellom 14% og 39% av påsatte branner, avhengig av hvilken studie man ser på, er utført av en som lider av pyromani. Men betyr det at hvis man påpeker at den skyldige bak en brann ikke er pyroman, så sier man samtidig at brannspåsettelsen er uproblematisk og grei? Selvsagt ikke. Handlingen er like gal uansett om gjerningsmannen lider av et psykiatrisk problem eller ei. Men det er stor forskjell på hvordan man må behandle en som lider av pyromani, og en som bare setter på en brann i fylla, som en hevnaksjon, som del av forsikringssvindel, eller basert på andre motiver.

Nøyaktig det samme gjelder selvsagt også seksuelle overgrep. Denne saken handler om incest med en jente over seksuell lavalder, og skal man komme med et politisk utspill om «kjemisk kastrering av pedofile» som forebygging av seksuelle overgrep mot barn, må man i det minste klare å skille ulike problemer fra hverandre og benytte seg av korrekt terminologi.

For øvrig hadde The Guardian en fin kommentar om pedofili den 3. januar: Paedophilia: bringing dark desires to light. Forfatteren speiler i stor grad de samme poeng jeg har gjort i bloggen min, og her er noen relevante utdrag:

But not all paedophiles are child molesters, and vice versa: by no means every paedophile acts on his impulses, and many people who sexually abuse children are not exclusively or primarily sexually attracted to them. In fact, «true» paedophiles are estimated by some experts to account for only 20% of sexual abusers. Nor are paedophiles necessarily violent: no firm links have so far been established between paedophilia and aggressive or psychotic symptoms. Psychologist Glenn Wilson, co-author of The Child-Lovers: a Study of Paedophiles in Society, argues that «The majority of paedophiles, however socially inappropriate, seem to be gentle and rational.»

[…]

Debate still rages, too, about the clinical definition of paedophilia. Down the years, the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders – «the psychiatrist’s bible» – has variously classified it as a sexual deviation, a sociopathic condition and a non-psychotic medical disorder. And few agree about what causes it. Is paedophilia innate or acquired? Research at the sexual behaviours clinic of Canada’s Centre for Addiction and Mental Health suggests paedophiles’ IQs are, on average, 10% lower than those of sex offenders who had abused adults, and that paedophiles are significantly less likely to be right-handed than the rest of the population, suggesting a link to brain development. MRI scans reveal a possible issue with paedophiles’ «white matter»: the signals connecting different areas of the brain. Paedophiles may be wired differently.

This is radical stuff. But there is a growing conviction, notably in Canada, that paedophilia should probably be classified as a distinct sexual orientation, like heterosexuality or homosexuality. Two eminent researchers testified to that effect to a Canadian parliamentary commission last year, and the Harvard Mental Health Letter of July 2010 stated baldly that paedophilia «is a sexual orientation» and therefore «unlikely to change».

[…]

Even now there is no academic consensus on that fundamental question – as Goode found. Some academics do not dispute the view of Tom O’Carroll, a former chairman of PIE and tireless paedophilia advocate with a conviction for distributing indecent photographs of children following a sting operation, that society’s outrage at paedophilic relationships is essentially emotional, irrational, and not justified by science. «It is the quality of the relationship that matters,» O’Carroll insists. «If there’s no bullying, no coercion, no abuse of power, if the child enters into the relationship voluntarily … the evidence shows there need be no harm.»

[…]

But not all experts are sure. A Dutch study published in 1987 found that a sample of boys in paedophilic relationships felt positively about them. And a major if still controversial 1998-2000 meta-study suggests – as J Michael Bailey of Northwestern University, Chicago, says – that such relationships, entered into voluntarily, are «nearly uncorrelated with undesirable outcomes».

Most people find that idea impossible. But writing last year in the peer-reviewed Archives of Sexual Behaviour, Bailey said that while he also found the notion «disturbing», he was forced to recognise that «persuasive evidence for the harmfulness of paedophilic relationships does not yet exist».

[…]

For Goode, though, broader, societal change is needed. «Adult sexual attraction to children is part of the continuum of human sexuality; it’s not something we can eliminate,» she says. «If we can talk about this rationally – acknowledge that yes, men do get sexually attracted to children, but no, they don’t have to act on it – we can maybe avoid the hysteria. We won’t label paedophiles monsters; it won’t be taboo to see and name what is happening in front of us.»

We can help keep children safe, Goode argues, «by allowing paedophiles to be ordinary members of society, with moral standards like everyone else», and by «respecting and valuing those paedophiles who choose self-restraint». Only then will men tempted to abuse children «be able to be honest about their feelings, and perhaps find people around them who could support them and challenge their behaviour before children get harmed».

Pedofili er et vondt tema å diskutere, fordi det rører ved noe i oss alle, en rettferdighetssans, et behov for å beskytte, et sinne over tanken på at noen skulle kunne skade våre egne barn, og en seksualitet vi ikke selv klarer å identifisere oss med. Likevel er det bare en måte å håndtere dette på, og det er gjennom god vitenskap og en prinsipiell og saklig tilnærming. En del etablerte «sannheter» rundt pedofili handler dessverre mer om følelser enn realitet, og skal vi kunne forebygge overgrep må vi fokusere på de kalde og ofte ubehagelige data, ikke magefølelse og sinne.

  • kingvald

    Gode, kloke ord. Stå på, Gunnar!
    Og til alle som leser og er enige i dette: La oss bidra til å spre denne kunnskapen. Det er forskjell på pedofili og seksuelt misbruk av barn!
    Kjell Ingvaldsen

  • Pantheon

    Bra innlegg. Reagerte veldig på et sitat her, imidlertid:

    «If we can talk about this rationally – acknowledge that yes, men do get sexually attracted to children, but no, they don’t have to act on it…»

    Det er en liten babyelefant i rommet når man snakker om pedofili, som man ofte overser på grunn av alle de andre elefantene. Kvinner kan også være pedofile, og kvinner kan også begå seksuelle overgrep på barn. Kvinner som seksuelle overgripere er noe som sjelden blir snakket om, og leder ofte til problemer med kjønnsdiskriminering i behandlingen av ofre for sådan.

  • Sjoko Laden

    Det er Unni Anita Iversen som driver den bloggen du henviser til.

  • Kjøtt Kjøttesen

    Saker som samfunnet innprenter oss med at vi alle må være enige om, er saker som har en tendens til å utløse såkalt «moralsk panikk»:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Moralsk_panikk

    [quote]

    Begrepet er senere tatt opp i vanlig språkbruk som en mer allmenn betegnelse på en panikkartet reaksjon i offentligheten når en gruppe eller et fenomen fokuseres som trussel mot den alminnelige moral. For at en slik gruppereaksjon skal kunne karakteriseres som moralsk panikk, forutsettes det at den er ugrunnet eller overdrevet.

    [/quote]

    Dette fører til at man ikke våger å stille spørsmål ved «saken», man drøfter aldri hvorvidt forståelsen av de forskjellige sidene ved «saken» er korrekt og om vi forholder oss konstruktivt og fornuftsbasert og rasjonelt til hele greia.

    Det er ting som tyder på at det er flere sider ved seksuell tiltrekning til mindreårige, som med fordel kan drøftes, ikke minst av medmenneskelige hensyn til folk som aldri har gjort eller sagt noe galt.

    Et eksempel på en slik sak, er hvilken virkning samfunnets mening om at personer som er tiltrukket mindreårige (MAP, minor attracted person så dekker vi både pedofili og hebefili), har på enkelt-individer som IKKE er MAP.

    For eksempel folk med tvangstanker:

    http://psychcentral.com/ask-the-therapist/2011/01/20/pocd-vs-pedophilia/

    [quote]

    Pedophiles are sexually attracted to children and prefer children over age-appropriate partners. Many refuse to acknowledge that it is harmful to children and justify acting on their preference. In POCD, on the other hand, the focus is on the OCD. People with POCD are afraid they might be attracted to children, know that it is both illegal and harmful, and check and double check their own thinking to make sure they aren’t pedophiles. They become obsessed with the topic and do everything they can to prove to themselves that they are not ever going to act inappropriately.The thoughts go around and around and around, interfering with the person’s ability to be comfortably with children or to function socially. It can be so disturbing that the person withdraws from society as a way to protect both self and others from what he (usually it’s a “he” but there have been cases of “shes”) believes he might do. Having the thoughts of POCD doesn’t make a person a pedophile. Molesting children does.

    [/quote]

    Se forøvrig «Meet the Hebephiles, the Missing Link Between Pedophiles and the Rest of Us (Um, Except in Rome)», for en forklaring av hebefili: http://www.psychologytoday.com/blog/fetishes-i-dont-get/201007/meet-the-hebephiles-the-missing-link-between-pedophiles-and-the-rest, og også http://www.karenfranklin.com/resources/hebephilia-2/.

    Hele greia med MAP er blitt politisert, i korthet har innflytelsesrike folk ved sex-behandlingssklinikker foretatt studier på overgripere, og argumenterer basert på det at pedofili er en sinnslidelse og disse folka som opplever seg tiltrukket av kjønnsmodne unge kvinner kaller vi også pedofile og så smører vi hele greia isammen til en guggen masse og kaller det «pedohebefilsk forstyrrelse».

    Og putter dem i forvaring med evig «terapi» uten mulighet til å bli erklært «friske» noen gang.

    http://www.psychologytoday.com/blog/dsm5-in-distress/201112/dsm-5-tries-sneak-in-hebephilia

    [quote]

    But the work group has not yet given up on its third equally discredited pet idea and persists in trying to find new ways to sneak Hebephilia into DSM 5. The term was invented to describe men with persistent sexual urges for pubescent youngsters–in contrast to Pedophilia which is restricted to urges for prepubescent children.

    And the scientific literature offered in support of Hebephilia is a laughable jumble of very few and very poorly conducted studies–not coincidentally mostly done by the people associated with the DSM 5 work group. There are no data at all on how best to define hebephilia, whether it can be diagnosed reliably, or its predictive validity. Hebephilia having been created out of thin air is now secretly being dropped into the definition of Pedophilia with no scientific support and no consideration of risks.

    [/quote]

    http://www.newyorker.com/reporting/2013/01/14/130114fa_fact_aviv

    [quote]

    Since 2008, all offenders labelled “sexually dangerous” have been housed in one unit at Butner, near the offices of the prison psychologists, and there’s a stark divide between the men in treatment and the ones who are still waiting for their civil-commitment hearings. Graydon Comstock, the offender whose case went to the Supreme Court, described a mood of “total paranoia” among the men in pretrial detainment. “We avoided the psychologists,” he told me. “Any odd thing you did could go in your records and be used against you. We felt constantly analyzed.”

    John said that he and the other men in treatment were viewed as “traitors” by the pretrial detainees. “They think if everyone boycotts treatment the system will collapse,” he said. John avoided those men, focussing, instead, on fitting in with the program participants, who had been instructed to hold themselves accountable for moral lapses at all hours of the day. At morning community meetings, the men sat in a circle and confessed to bad behavior, forgave themselves, and complimented one another for kind deeds. They opened the meetings by reciting an oath in unison: “Today, I pledge to surrender to the process of change. Today, I pledge to accept responsibility for all my behaviors and actions.” They kept arousal logs, documenting magazine articles, television scenes, or dreams that inspired inappropriate sexual fantasies. Improvements in their arousal patterns were assessed through phallometric testing: with a rubber gauge, which measures circumference, around their penises, they listened to audio recordings called “preschool persuasive,” “grammar-school coercive,” and “female infant.”

    The Commitment and Treatment Program, which was established in 2007, has been designed as a five-phase treatment regime, but the final stage, which would help inmates reintegrate into the community, has not yet been implemented by the prison.

    [/quote]

    Altså, man erklærer folk å være syke uten å kunne bli friskmeldt i den hensikt å låse dem inne på livstid.

    Ikke så veldig vitenskapelig.

    Og masse sludder kommer fra bl. a. denne klinikken i Toronto, Canada som hevder å måle ti prosent lavere IQ for pedofile. De folka der har forøvrig blitt grundig kritisert fra flere hold.

    Studier som har blitt foretatt på mannlige studenter er litt mer representative for den allmenne befolkningen enn studier foretatt på dømte overgripere, på samme måte som studier foretatt på et bredere utvalg av heterofile er mer representativt for heterofile, enn studier foretatt på heterofile seksuallforbrytere.

    Disse studiene viser at 30% av alle voksne menn opplever en seksuell tiltrekning til mindreårige som er like sterk som til voksne.

    Det som så er fascinerende, er at disse studiene også viser at for en del av disse så er årsaken rett og slett at de er lett-antennelige. Eller bare generelt tiltrukket tabu-belagte ting.

    Årsakene til å oppleve seg tiltrukket av mindreårige kan altså være ting som ikke har noe direkte med pedofili / hebefili å gjøre.

    Av slike grunner bør vi være litt forsiktige med å krisemaksimere og kalle folk for syke eller onde, det kan nemlig utmerket godt være at vi tar grundig feil.

    I boken «Tiger, Tiger a memoir» forteller Margaux Fragoso om en samtale hun hadde med en fengselsbetjent.

    http://www.bookbrowse.com/excerpts/index.cfm/book_number/2536/tiger-tiger

    [quote]

    Four months after Peter died, I interviewed a corrections officer while working as a feature writer for my college newspaper. At her apartment, a studio in the Journal Square area of downtown Jersey City, we drank chamomile tea and chatted. I mentioned that I was writing a book. She wanted to know what kind, and I said it was about a pedophile and that it was only a first draft – very rough so far. I asked her if she knew any pedophiles in her line of work.

    «Pedophiles. Sure. They’re the nicest inmates.»

    «Nice?»

    «Sure. Nice, polite, don’t cause any trouble. Always call you miss, always say no ma’am, yes ma’am.»

    Something in her calmness compelled me to talk. «I was reading that pedophiles rationalize what they do by thinking of it as consensual even if they use coercion.» That particular fact, something I’d seen in my abnormal- psychology textbook, shocked me by how perfectly it fit Peter’s thinking. My next insight, though, wasn’t gleaned from a book, but I pretended it was: «I also read that spending time with a pedophile can be like a drug high. There was this girl who said it’s as if the pedophile lives in a fantastic kind of reality, and that fantasticness infects everything. Kind of like they’re children themselves, only full of the knowledge that children don’t have. Their imaginations are stronger than kids’ and they can build realities that small kids would never be able to dream up. They can make the child’s world… ecstatic somehow. And when it’s over, for people who’ve been through this, it’s like coming off of heroin and, for years, they can’t stop chasing the ghost of how it felt. One girl said that it’s like the earth is scorched and the grass won’t grow back. And the ground looks black and barren but inside it’s still burning.»

    «How sad,» said Olivia, and she looked like she meant it. After an awkward pause, the conversation shifted to other types of inmates and the general experience of working in a prison.

    [/quote]

    Og gitt at man antar at 1-2% av den voksne mannlige befolkningen er pedofile, samt at rundt 80% av overgrep mot barn blir begått av ikke-pedofile, så tror jeg statistikken kjapt viser at pedofile færre overgrep enn vanlige teleiofile (folk som er primært tiltrukket voksne).

    Uansett er historikken rundt aldersgrenser og slikt ganske fasinerende.

    For eksempel, viste du at den seksuelle lavalder kommer av et ønske om å forby prostitusjon?

    http://www.attackingthedevil.co.uk/pmg/tribute/index.php#sthash.Tg1yoRGi.dpbs

    [quote]

    The Maiden Tribute of Modern Babylon &c

    Published in the Pall Mall Gazette in July, 1885, The Maiden Tribute of Modern Babylon was Stead’s highly scandalous expose of child prostitution. A tour de force of late nineteenth century prostitution, it exposed in graphic detail the entrapment, abduction and «sale» of young under-privileged girls to London brothels. Written in successive installments, Stead’s «infernal narrative», as he called it, revealed to a respectable readership a criminal underworld of stinking brothels, fiendish procuresses, drugs and padded chambers, where upper-class paedophiles could revel «in the cries of an immature child.»

    Within days, the series was an international sensation, and in London, frenzied crowds of newspaper vendors lay siege to the Pall Mall Gazette offices for reprints. With sensational crossheads, such as «The Violation of Virgins» and «Strapping Girls Down», the «Maiden Tribute» threw London society into a state of moral panic, and achieved, as a consequence, the implementation of the Criminal Law Amendment Act, which raised the age of consent for girls from 13 to 16. Stead and several of his accomplices (including Bramwell Booth of the Salvation Army) were later brought to trial as a result of the unlawful methods used in the investigation (see the Eliza Armstrong Case) and Stead himself spent three months in prison for abduction.

    [/quote]

    Eller at argumentet om at en tenåring ikke er gammel nok til å ha sex fordi hjernen hennes ikke er ferdig utviklet, ikke er et argument for at lavalder skal være 16 år men et argument for at den skal være 25 år?

  • Kjøtt Kjøttesen

    Kvinner begår ikke like ofte pedofile overgrep, men oftere naprafile.

  • Kjøtt Kjøttesen

    Saker som samfunnet innprenter oss med at vi alle må være enige om, er saker som har en tendens til å utløse såkalt «moralsk panikk»:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Moralsk_panikk

    [quote]

    Begrepet er senere tatt opp i vanlig språkbruk som en mer allmenn betegnelse på en panikkartet reaksjon i offentligheten når en gruppe eller et fenomen fokuseres som trussel mot den alminnelige moral. For at en slik gruppereaksjon skal kunne karakteriseres som moralsk panikk, forutsettes det at den er ugrunnet eller overdrevet.

    [/quote]

    Dette fører til at man ikke våger å stille spørsmål ved «saken», man drøfter aldri hvorvidt forståelsen av de forskjellige sidene ved «saken» er korrekt og om vi forholder oss konstruktivt og fornuftsbasert og rasjonelt til hele greia.

    Det er ting som tyder på at det er flere sider ved seksuell tiltrekning til mindreårige, som med fordel kan drøftes, ikke minst av medmenneskelige hensyn til folk som aldri har gjort eller sagt noe galt.

    Et eksempel på en slik sak, er hvilken virkning samfunnets mening om at personer som er tiltrukket mindreårige (MAP, minor attracted person så dekker vi både pedofili og hebefili), har på enkelt-individer som IKKE er MAP.

    For eksempel folk med tvangstanker:

    http://psychcentral.com/ask-the-therapist/2011/01/20/pocd-vs-pedophilia/

    [quote]

    Pedophiles are sexually attracted to children and prefer children over age-appropriate partners. Many refuse to acknowledge that it is harmful to children and justify acting on their preference. In POCD, on the other hand, the focus is on the OCD. People with POCD are afraid they might be attracted to children, know that it is both illegal and harmful, and check and double check their own thinking to make sure they aren’t pedophiles. They become obsessed with the topic and do everything they can to prove to themselves that they are not ever going to act inappropriately.The thoughts go around and around and around, interfering with the person’s ability to be comfortably with children or to function socially. It can be so disturbing that the person withdraws from society as a way to protect both self and others from what he (usually it’s a “he” but there have been cases of “shes”) believes he might do. Having the thoughts of POCD doesn’t make a person a pedophile. Molesting children does.

    [/quote]

    Se forøvrig «Meet the Hebephiles, the Missing Link Between Pedophiles and the Rest of Us (Um, Except in Rome)», for en forklaring av hebefili: http://www.psychologytoday.com/blog/fetishes-i-dont-get/201007/meet-the-hebephiles-the-missing-link-between-pedophiles-and-the-rest, og også http://www.karenfranklin.com/resources/hebephilia-2/.

    Hele greia med MAP er blitt politisert, i korthet har innflytelsesrike folk ved sex-behandlingssklinikker foretatt studier på overgripere, og argumenterer basert på det at pedofili er en sinnslidelse og disse folka som opplever seg tiltrukket av kjønnsmodne unge kvinner kaller vi også pedofile og så smører vi hele greia isammen til en guggen masse og kaller det «pedohebefilsk forstyrrelse».

    Og putter dem i forvaring med evig «terapi» uten mulighet til å bli erklært «friske» noen gang.

    http://www.psychologytoday.com/blog/dsm5-in-distress/201112/dsm-5-tries-sneak-in-hebephilia

    [quote]

    But the work group has not yet given up on its third equally discredited pet idea and persists in trying to find new ways to sneak Hebephilia into DSM 5. The term was invented to describe men with persistent sexual urges for pubescent youngsters–in contrast to Pedophilia which is restricted to urges for prepubescent children.

    And the scientific literature offered in support of Hebephilia is a laughable jumble of very few and very poorly conducted studies–not coincidentally mostly done by the people associated with the DSM 5 work group.? There are no data at all on how best to define hebephilia, whether it can be diagnosed reliably, or its predictive validity. Hebephilia having been created out of thin air is now secretly being dropped into the definition of Pedophilia with no scientific support and no consideration of risks.

    [/quote]

    http://www.newyorker.com/reporting/2013/01/14/130114fa_fact_aviv

    [quote]

    Since 2008, all offenders labelled “sexually dangerous” have been housed in one unit at Butner, near the offices of the prison psychologists, and there’s a stark divide between the men in treatment and the ones who are still waiting for their civil-commitment hearings. Graydon Comstock, the offender whose case went to the Supreme Court, described a mood of “total paranoia” among the men in pretrial detainment. “We avoided the psychologists,” he told me. “Any odd thing you did could go in your records and be used against you. We felt constantly analyzed.”

    John said that he and the other men in treatment were viewed as “traitors” by the pretrial detainees. “They think if everyone boycotts treatment the system will collapse,” he said. John avoided those men, focussing, instead, on fitting in with the program participants, who had been instructed to hold themselves accountable for moral lapses at all hours of the day. At morning community meetings, the men sat in a circle and confessed to bad behavior, forgave themselves, and complimented one another for kind deeds. They opened the meetings by reciting an oath in unison: “Today, I pledge to surrender to the process of change. Today, I pledge to accept responsibility for all my behaviors and actions.” They kept arou?sal logs, documenting magazine articles, television scenes, or dreams that inspired inappropriate sexual fantasies. Improvements in their arousal patterns were assessed through phallometric testing: with a rubber gauge, which measures circumference, around their penises, they listened to audio recordings called “preschool persuasive,” “grammar-school coercive,” and “female infant.”

    The Commitment and Treatment Program, which was established in 2007, has been designed as a five-phase treatment regime, but the final stage, which would help inmates reintegrate into the community, has not yet been implemented by the prison.

    [/quote]

    Altså, man erklærer folk å være syke uten å kunne bli friskmeldt i den hensikt å låse dem inne på livstid.

    Ikke så veldig vitenskapelig.

    Og masse sludder kommer fra bl. a. denne klinikken i Toronto, Canada som hevder å måle ti prosent lavere IQ for pedofile. De folka der har forøvrig blitt grundig kritisert fra flere hold.

    Studier som har blitt foretatt på mannlige studenter er litt mer representative for den allmenne befolkningen enn studier foretatt på dømte overgripere, på samme måte som studier foretatt på et bredere utvalg av heterofile er mer representativt for heterofile, enn studier foretatt på heterofile seksuallforbrytere.

    Disse studiene viser at 30% av alle voksne menn opplever en seksuell tiltrekning til mindreårige som er like sterk som til voksne.

    Det som så er fascinerende, er at disse studiene også viser at for en del av disse så er årsaken rett og slett at de er lett-antennelige. Eller bare generelt tiltrukket tabu-belagte ting.

    Årsakene til å oppleve seg tiltrukket av mindreårige kan altså være ting som ikke har noe direkte med pedofili / hebefili å gjøre.

    Av slike grunner bør vi være litt forsiktige med å krisemaksimere og kalle folk for syke eller onde, det kan nemlig utmerket godt være at vi tar grundig feil.

    I boken «Tiger, Tiger a memoir» forteller Margaux Fragoso om en samtale hun hadde med en fengselsbetjent.

    http://www.bookbrowse.com/excerpts/index.cfm/book_number/2536/tiger-tiger

    [quote]

    Four months after Peter died, I interviewed a corrections officer while working as a feature writer for my college newspaper. At her apartment, a studio in the Journal Square area of downtown Jersey City, we drank chamomile tea and chatted. I mentioned that I was writing a book. She wanted to know what kind, and I said it was about a pedophile and that it was only a first draft – very rough so far. I asked her if she knew any pedophiles in her line of work.

    «Pedophiles. Sure. They’re the nicest inmates.»

    «Nice?»

    «Sure. Nice, polite, don’t cause any trouble. Always call you miss, always say no ma’am, yes ma’am.»

    Something in her calmness compelled me to talk. «I was reading that pedophiles rationalize what they do by thinking of it as consensual even if they use coercion.» That particular fact, something I’d seen in my abnormal- psychology textbook, shocked me by how perfectly it fit Peter’s thinking. My next insight, though, wasn’t gleaned from a book, but I pretended it was: «I also read that spending time with a pedophile can be like a drug high. There was this girl who said it’s as if the pedophile lives in a fantastic kind of reality, and that fantasticness infects everything. Kind of like they’re children themselves, only full of the knowledge that children don’t have. Their imaginations are stronger than kids’ and they can build realities that small kids would never be able to dream up. They can make the child’s world… ecstatic somehow. And when it’s over, for people who’ve been through this, it’s like coming off of heroin and, for years, they can’t stop chasing the ghost of how it felt. One girl said that it’s like the earth is scorched and the grass won’t grow back. And the ground looks black and barren but inside it’s still burning.»

    «How sad,» said Olivia, and she looked like she meant it. After an awkward pause, the conversation shifted to other types of inmates and the general experience of working in a prison.

    [/quote]

    Og gitt at man antar at 1-2% av den voksne mannlige befolkningen er pedofile, samt at rundt 80% av overgrep mot barn blir begått av ikke-pedofile, så tror jeg statistikken kjapt viser at pedofile færre overgrep enn vanlige teleiofile (folk som er primært tiltrukket voksne).

    Uansett er historikken rundt aldersgrenser og slikt ganske fasinerende.

    For eksempel, viste du at den seksuelle lavalder kommer av et ønske om å forby prostitusjon?

    http://www.attackingthedevil.co.uk/pmg/tribute/index.php#sthash.Tg1yoRGi.dpbs

    [quote]

    The Maiden Tribute of Modern Babylon &c

    Published in the Pall Mall Gazette in July, 1885, The Maiden Tribute of Modern Babylon was Stead’s highly scandalous expose of child prostitution. A tour de force of late nineteenth century prostitution, it exposed in graphic detail the entrapment, abduction and «sale» of young under-privileged girls to London brothels. Written in successive installments, Stead’s «infernal narrative», as he called it, revealed to a respectable readership a criminal underworld of stinking brothels, fiendish procuresses, drugs and padded chambers, where upper-class paedophiles could revel «in the cries of an immature child.»

    Within days, the series was an international sensation, and in London, frenzied crowds of newspaper vendors lay siege to the Pall Mall Gazette offices for reprints. With sensational crossheads, such as «The Violation of Virgins» and «Strapping Girls Down», the «Maiden Tribute» threw London society into a state of moral panic, and achieved, as a consequence, the implementation of the Criminal Law Amendment Act, which raised the age of consent for girls from 13 to 16. Stead and several of his accomplices (including Bramwell Booth of the Salvation Army) were later brought to trial as a result of the unlawful methods used in the investigation (see the Eliza Armstrong Case) and Stead himself spent three months in prison for abduction.

    [/quote]

    Eller at argumentet om at en tenåring ikke er gammel nok til å ha sex fordi hjernen hennes ikke er ferdig utviklet, ikke er et argument for at lavalder skal være 16 år men et argument for at den skal være 25 år?

  • Sprudlum

    La nå dem som liker å oppsøke naprapater for sine ryggplager i fred..

    Fremmedordet du er ute etter, er antagelig ‘parafil’; altså en som er tiltrukket av det andre ikke er tiltrukket av. Og om det, som du skriver, hyppigere forekommer hos kvinner enn hos menn aner jeg ikke; det høres litt ut som en klisjé.

  • Mere Kjøtt

    Nepiophilia (tiltrekning til spedbarn, 0 – 3 eller 5 år), var ordet jeg leita etter.

    Klisje vet jeg ikke hva du mener med, men får litt inntrykket av at du avviser noe bare fordi du ikke har hørt det før.

    Uansett er det vanskelig å finne eksakte tall, spesielt fordi nepiophilia er enda mer sjeldent enn pedofili.
    http://www.thefullwiki.org/Nepiophilia

    Experts agree that women commit only a fraction of child sexual abuse but so much is hidden that it’s difficult to be accurate. An influential study in the US in the 1980s suggested 20% of all offences against boys and 5% against girls were by women.

  • Sprudlum

    Vel, det var nå ‘parafili’ jeg antydet kunne være en klisjé, ikke ‘nepiofili’, som jeg aldri har hørt om..

    For at noe skal oppfattes som en klisjé – i dette tilfellet forstått som en ferdiglaget, stivnet oppfatning, så må man nødvendigvis ha hørt den før. Men jeg bøyer meg for dine overlegne kunnskaper på saksfeltet.

  • Kjøtt Kjøttesen

    Paraphilia (from Greek para παρά = beside and -philia φιλία = friendship, meaning love) describes sexual arousal to objects, situations, or individuals that are not part of normative stimulation.

    Sexual fetishism, or erotic fetishism, is the sexual arousal a person receives from a physical object, or from a specific situation.

    Paraphilia NOS or Paraphilia (Not Otherwise Specified) is the term used by the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders to refer to any of the many other paraphilias that are not explicitly named in the manual.[1][2] These include rare paraphilias such as telephone scatologia, necrophilia, zoophilia, urophilia, coprophilia, and partialism.[3] There is no consensus about the status as «paraphilic» for some kinky or alternative sexual interests.

    Pedofili / Hebefili blir betegnet som en parafili og ikke en fetisj fordi det går på individer og ikke kun objekter / situasjoner.

    Noen av disse seksuelle greiene er ganske så ubegripelige, og det er da lett å ty til diagnose-krampa, og bare kalle det for «Uspesifisert Parafili».

    Som er en klisje, etter min mening.

    Uansett virker det som om definisjonen av diagnosen pedofili nå mot utviklingen av femte versjon av Diagnostics System Manual (DSM V) beveger seg mot «en parafili er diagnostiserbar hvis og bare hvis den medfører problemer for personer».

    En utvikling som er fornuftig, da det strengt tatt eksisterer en hel rekke mennesker som ønsker å ha sex med andre mennesker som de av forskjellige grunner ikke KAN ha sex med – det i seg selv er IKKE et problem.

    Og eksempelvis for denne antatte nekrofile kvinnen i Sverige nå nylig, så ble det jo nevnt at om hun hadde blitt tatt inn til avhør for 20 år siden, så hadde hun blitt erklært gal.

    Men den dag idag så har vi kommet litt lengre og vi kan akseptere at folk mer avvikende lyster også kan være mentalt velfungerende og så får de heller kose seg med knoklene sine til krampa tar de.

    En helt annen ting er at dette med pedofili nok dessverre ikke er så veldig mye mer komplisert enn «i nøden spiser Fanden druer».

    Slik sett så tror jeg at den største forutsetningen for at man begår et overgrep mot et barn, er en kombinasjon av «nød» og «er fande», ikke hovedsakelig at det er «liker druer».

    Det enkleste blir da å fjerne «nød» fra ligningen og slutte å tulle med et moralsk betinget forbud på kjøp av sex.

  • Pingback: Bør barneporno være tillatt for privat bruk? Noen mener ja.. | Garden of Serendipity()

  • Pingback: Seksuelt misbruk av barn – no big deal? | Garden of Serendipity()

  • Pingback: Vitenskapelig pro-pedofili | Garden of Serendipity()

  • Pingback: Farvel til ekstremistene | Garden of Serendipity()

  • Pingback: Normaliseringen av pedofili i den sekulære bevegelse | Garden of Serendipity()

  • Ivar Halden

    Ey, mann, du er fullstendig ute på bærtur, og det er vilt sjukt at du ikke eier skam om det – en tiåring er prepubertal i de aller fleste tilfeller og en femtenåring kan fortsatt være det. Videre, så er det ingenting som tilsier at ikke at denne jenta (har du sett henne i det hele tatt?) _minner_ denne mannen om en prepubertal jente. Du sitter og sauser deg inn i en busserull for en prinsippsak du overhodet ikke er i stand til å forsvare. Reboot!

    Tør du prøven?

  • Ivar Halden

    Det sier du, men kvinners seksuelle sfære er videre enn menns. Menn vipper ut snoppen og pumper på, røft og brutalt, mens kvinner vever deg inn i et nett av mentale feller, og foretrekker å bruke lang tid. Selve sexen er ofte overflødig, for de får det de trenger der av en voksen mann. Dette er en stor del av forklaringen på hvorfor ingen prater ut om skoleverket.