Know 2014 juli 06Debatten om legalisering av cannabis er interessant og jeg har selv argumentert for legalisering i en del tidligere bloggposter. Jeg mener det finnes gode, vitenskapelige og samfunnsmessige grunner til å legalisere, eller i hvert fall dekriminalisere, en del rusmidler som i dag er forbudte.

Likevel er det slik at pro-cannabis-aktivister har en lei tendens til å bruke fryktelig dårlige, falske og uvitenskapelige argumenter. Et eksempel er deres overdrevne tro på cannabis som effektiv medisin mot en hel rekke sykdommer, kanskje spesielt kreft. Dette finnes det ikke vitenskapelig grunnlag for, og slike påstander ødelegger debatten og undergraver deres eget standpunkt.

Er marijuana mindre farlig enn brus?

I dagens internettverden er enkle diagrammer og bilder med tekst ofte den mest effektive måten å spre sitt budskap på. Jeg fikk tilsendt bildet øverst i bloggposten fra en bekjent, og ble ganske paff over at det er mulig å trykke så mye feilinformasjon inn i ett bilde.

Samtidig var det påstander her som gjorde meg nysgjerrig, og jeg har derfor brukt noen timer på å lese hva forskningen viser. Jeg har lært mye nytt, fått snudd på noen ting jeg trodde feil om, og håper du også kan lære noe av det jeg har funnet ut.

Helserisiko

Screenshot 2014 07 06 13 33 16

Hvilken helserisiko er Coca Cola knyttet til?

Fedme: Det er mange kalorier i sukkerholdig brus. Likevel er det omtrent like mange kalorier i både lettmelk og fruktjuice, så å hevde at brus i seg selv er en årsak til fedme blir litt lettvint. Fedme skyldes for høyt kaloriinntak relativt til kaloriforbruk, og om kaloriene kommer fra appelsinjuice, bananer, brødskiver, iskrem eller brus er i utgangspunktet ett fett.

Det er likevel slik at kalorier fra drikke ofte er mer «usynlige» enn kalorier vi får i oss fra fast føde. Spiser man mat med mye kalorier, er man ofte oppmerksom på dette, og forsøker å begrense inntaket. Drikker man derimot kaloriene, vil man ofte ikke tenke fullt så mye på det. Det finnes mange studier som peker i retning av at de som drikker sukkerholdig brus er mer utsatt for fedme enn andre, så denne påstanden er nok i praksis sann. Sukkerholdig brus er en medvirkende årsak til fedme.

Tregere immunsystem: Hvis man undersøker denne påstanden, havner man stort sett bare opp på alternative nettsteder som skal fortelle deg hvordan sukker er gift for kroppen. Mange av dem knytter påstanden opp mot at å drikke brus senker pH-en i kroppen din, og med en «sur kropp» vil immunsystemet virke dårligere. Dette er tull. Du klarer ikke endre pH i blodet i vesentlig grad over lengre tid gjennom kostholdet alene.

Det eneste solide vitenskapelige grunnlag for denne påstanden ser ut til å være en enkelt studie fra 1973 som viste at aktiviteten til nøytrofiler, en del av det uspesifikke immunsystemet, ble redusert i noen timer etter inntak av 100 gram sukker (tilsvarende ca en liter Coca Cola). Nøytrofiler er en type fagocytter (hvite blodceller) som «spiser» bakterier og andre fremmede mikroorganismer i kroppen.

Jeg finner derimot ingen studier som har funnet noen sammenheng mellom sukkerinntak og hvor utsatt vi er for infeksjoner. Dette blir derfor en observasjon på mikronivå som vi ikke vet om har noen praktisk konsekvens. Jeg finner heller ikke noe data som viser om en slik effekt bare gjelder et plutselig sukkerinntak hos folk som normalt ikke får det, eller om det også gjelder i like stor grad hos folk som drikker brus jevnlig og hvor kroppen altså kanskje har vendt seg til mye sukker.

Å hevde at brus gir tregere immunsystem, er derfor en overforenkling og uten noe solid vitenskapelig fundament.

Løser opp knokler og tenner: Vi har alle hørt skrekkhistoriene om hvordan en tann lagt i et glass cola nesten forsvinner over natten. Cola skal visstnok kunne løse opp både ben og marmor på rekordtid. Et skremmende scenario! Men det er selvsagt bare tull.

Coca Cola inneholder riktignok fosforsyre, sitronsyre og karbonsyre. De to første kan tære på kalsiumet i tennene, mens den siste syren er for svak til å ha noen effekt på benvev. Men appelsinjuice inneholder vesentlig høyere konsentrasjoner av fosforsyre, så om man er redd cola, bør man hvertfall holde seg unna appelsiner!

Skal brus eller juice tære vesentlig på tennene, må man utsette dem for væsken i ganske lang tid. Laboratoriestudier som mener å vise at cola kan tære kraftig på tenner har basert seg på ganske så urealistiske scenarioer hvor tennene gjerne ligger i cola i minst 15 minutter om gangen, eller til og med flere timer. Disse forsøkene tar heller ikke hensyn til at spyttet i munnen vil bufre/motvirke surheten vesentlig slik at tennene ikke tar så stor skade i virkeligheten som de gjør i laboratoriet.

Derimot kan surheten i cola eller mange typer fruktjuice – som ofte har lavere pH enn Coca Cola, midlertidig gjøre tannemaljen mykere. Dermed vil syren produsert av bakterier, som lever av sukkeret i blant annet brusen eller juicen vi drikker, lettere kunne etse gjennom emaljen og gi oss «hull i tennene». En del studier peker i retning av at barn og unge som drikker mye brus eller juice er mer utsatt for hull i tennene. Syreskader på tennene er et økende problem også i Norge og knyttes blant annet til økt inntak av juice og brus hos ungdom.

Men om brus er et problem, er det å spise frukt som for eksempel epler faktisk verre. Når man spiser et eple utsettes tennene for syre i lengre tid enn når man drikker et glass brus, og rester av eplet som sitter fast i tennene vil påvirke emaljen over enda lenger tid.

Hva så med knoklene i resten av kroppen? Kan brus tære på skjelettet? Kanskje. Det finnes noen studier som mener å finne en sammenheng mellom inntak av coca cola og økt risiko for benskjørhet. En studie på britiske eldre kvinner fra 2006 fant følgende:

Cola intake was associated with significantly lower (P < 0.001-0.05) BMD at each hip site, but not the spine, in women but not in men. The mean BMD of those with daily cola intake was 3.7% lower at the femoral neck and 5.4% lower at Ward’s area than of those who consumed <1 serving cola/mo. Similar results were seen for diet cola and, although weaker, for decaffeinated cola. No significant relations between noncola carbonated beverage consumption and BMD were observed. Total phosphorus intake was not significantly higher in daily cola consumers than in nonconsumers; however, the calcium-to-phosphorus ratios were lower.

Men skyldes dette egentlig cola-inntakt? Det er mer usikkert. En forklaring kan være at de som drikker mye cola drikker mindre melk og dermed får i seg mindre kalsium:

«There is an association between people who have high soda intake and risk of fracture, but that’s probably due to the fact that if they have a high soda intake, they have a low milk intake,» agrees Robert Heaney, MD, FACP, a professor of medicine at Creighton University in Omaha, Neb., and a nationally recognized expert on osteoporosis.

Å si at Coca Cola tærer på skjelettet blir derfor igjen litt for enkelt. Det er nok flere faktorer som virker sammen, og vi vet ikke noe sikkert ennå.

Ledende årsak til diabetes og fedme hos barn: Som vi tidligere har sett er inntak av brus en viktig årsak til fedme, også hos unge. Diabetes type 2, altså den man kan få gjennom livsstil, slår likevel som regel ut i voksen alder, så å si at cola fører til diabetes hos barn, er en mer tvilsom påstand.

Marijuana og helse

Hva så med marijuana-siden av tabellen? Vel, her strides de lærde. Det er mye debatt rundt skadevirkningene av cannabis og dokumentasjonen på at normal bruk fører til langsiktige helseskader er sprikende. Å røyke cannabis vil likevel være skadelig for lunger, på samme måte som tobakk er det, så å hevde at marijuana er helt ufarlig blir litt for enkelt. Noen nyere studier tyder på at å starte tidlig med cannabis kan påvirke utvikling av intelligens negativt, men også disse studiene er omdiskuterte.

Studier på effekten av cannabis og psykologiske effekter som depresjon, psykoser og schizofreni sliter også med å skille årsak og virkning. Er det de som er mest utsatt for slike psykologiske lidelser som også velger å røyke marijuana, eller er det marijuana-røyking som fører til disse psykologiske lidelsene? Vi vet ikke helt sikkert, men å si at det ikke finnes langsiktige negative psykologiske helseeffekter av cannabisbruk blir likevel å lukke øynene for den forskning og usikkerhet som finnes.

Vi ser tydelig hvordan de som har laget denne tabellen tolker alle svake indisier for at cola kan være farlig som bevis for at cola er farlig, mens alle indisier for at marijuana er farlig avfeies som for usikkert til å ta på alvor. Det er ikke helt rettferdig.

Konklusjon: Coca Cola kan være helsefarlig gjennom at det kan bidra til overvekt og helseproblemer knyttet til dette. Sukkeret og syren er også uheldig for tannhelsen. Marijuana er helsefarlig gjennnom potensielt kreftfremkallende stoffer i røyken, i tillegg til mulige psykologiske lidelser.

Avhengighet

Screenshot 2014 07 06 13 33 22

High Fructose Corn Syrup (HFCS) er ikke mer mystisk enn at det består av 24% vann, fruktose og glukose. De to sistnevnte monosakkaridene finnes i et litt annet blandingsforhold enn i vanlig raffinert sukker (sukrose).

Ettersom HFCS inneholder litt mer fruktose og litt mindre glukose enn hva man finner i vanlig sukker, smaker det søtere enn sukker. Kalorimengden er likevel den samme, og derfor vil man kunne bruke mindre HFCS enn sukrose og likevel få samme søthet – men med færre kalorier. Det er altså ikke noe skummelt med HFCS.

HFCS brukes for øvrig bare som søtning i Coca Cola i USA, ikke i den colaen du drikker i Norge eller resten av Europa.

Påstanden om at HFCS er ekstremt avhengighetsskapende stammer nok fra en studie som fikk mye omtale for et års tid siden. Her mente noen forskere å ha funnet ut at HFCS gjorde rotter like avhengige som kokain. En slik slutning kan man neppe trekke av denne lille rottestudien, og en grei gjennomgang av problemer med studien kan leses her.

Mye tyder likevel på at sukker generelt sett kan ha en viss avhengighetsskapende effekt:

The biological robustness in the neural substrates of sugar and sweet reward may be sufficient to explain why many people can have difficultly to control the consumption of foods high in sugar when continuously exposed to them.

Og fra en annen review:

The evidence supports the hypothesis that under certain circumstances rats can become sugar dependent. This may translate to some human conditions as suggested by the literature on eating disorders and obesity.

Det er likevel viktig å merke seg at vi her snakker om rottestudier, og det er uklart i hvilken grad disse resultatene kan overføres til mennesker.

At koffein er avhengighetsskapende, er ikke særlig kontroversielt.

Marijuana og avhengighet

Hva så med marijuana? I tabellen på bildet hevdes det at det ikke er avhengighetsskapende, annet enn psykologisk. Dette er feil. De siste to tiår har effekten av THC på hjernen blitt gransket og forstått stadig bedre, og i dag vet man at stoffet også kan gi fysiologisk avhengighet. Rundt 10-20% av de som bruker cannabis daglig blir avhengige. Et par nyere studier publisert i år viste også at langvarig cannabisbruk endrer hjernen i tråd med det man ser og forventer fra andre avhengighetsskapende stoffer.

Konklusjon: Sukker kan ha en viss avhengighetsskapende effekt om man skal tro noen dyrestudier. Marijuana har både en psykologisk og fysiologisk avhengighetsskapende effekt.

Kreftfremkallende stoffer

Screenshot 2014 07 06 13 33 31

Så kommer den drøyeste påstanden. Her påstås det at fargestoffer, smakstilsetningsstoffer og kunstig søtningsmidler i brus er kreftfremkallende. Her er det bare å rope ut et rungende: Nei! Hadde disse stoffene vært kreftfremkallende i de doser vi får det i oss via mat og drikke, ville de ikke vært lov å tilsette i brus. Dette er den reneste løgn fra de som har laget tabellen.

Hva så med marijuana? Inneholder det kreftfremkallende stoffer? Tja. Røyken fra bruk av marijuana inneholder flere kreftfremkallende stoffer, på samme måte som tobakksrøyk, og i laboratorieforsøk har man sett at disse stoffene kan føre til kreft. Likevel har man ikke klart å vise noen entydig forhøyet risiko for kreft knyttet til røyking av marijuana når man studerer brukerne. Det betyr ikke at marijuanarøyking ikke kan føre til kreft, men at man rett og slett ikke har gode nok data ennå.

Det er uansett veldig misvisende å hevde at marijuana ikke inneholder kreftfremkallende stoffer ettersom slike stoffer helt klart oppstår når marijuana røykes, og det er den vanligste måten å bruke marijuana på.

Medisinsk bruk

Screenshot 2014 07 06 13 33 37

Har Coca Cola noen medisinsk nytte? Ikke mye. Mange anbefaler fortsatt det å drikke cola, spesielt «tam» cola hvor kullsyren er borte, for å forebygge magetrøbbel hvis man for eksempel er i land hvor man er ekstra utsatt for dette. Noen påstår også det kan være en god måte å få i seg væske hvis man ha diaré, fordi kombinasjonen av sukker og salter i colaen gjør den enklere for tarmene å absorbere. Dette er dessverre et dårlig råd. Brus har ikke noen god effekt på noen av delen. Det kan tvert imot gjøre vondt verre.

Det finnes likevel en bruk av cola som ser ut til å ha vitenskapelige ben å stå på. En ny studie tyder på at man kan bruke coca cola med hell mot en slags forstoppelse. Men det ser ut til være det hele hva gjelder medisinsk bruk av coca cola.

Marijuana og medisinsk bruk

Men har marijuana medisinsk nytteverdi? Ja, men ikke helt på den måten som det fremstilles i tabellen. Når de skriver «used to treat cancer patients», så høres det ut som om marijuana kan kurere eller påvirke kreftsykdom. Det kan det ikke. Det kan derimot stimulere apetitten til kreftsyke, samt kanskje bidra til å dempe smerter – selv om denne effekten aldri er dokumentert i kliniske studier.

Bruk av cannabis mot glaucoma (grønn stær) kan kanskje ha en viss effekt ved å senke trykket i øyeeplet, men det er slettes ikke anbefalt grunnet bivirkninger og det at effekten varer så kort at man må røyke marijuana mange ganger om dagen for å ha noe nytte av det. Da ville man gått rundt kronisk ruset, noe som ville være et stort hinder for å fungere i hverdagen.

Kan man innta marijuana på måter som ikke gjør at man blir ruset? Ja, man får en effekt på trykket i øyeeplet av å innta virkestoffer i marijuana oralt eller intravenøst, men som øyedråper har det dessverre ingen effekt. Den medisinske litteraturen viser også at effekten av marijuana uansett ikke er bedre enn andre legemidler på markedet, og derfor finnes det ingen grunn til å anbefale det mot grønn stær grunnet bivirkningene.

Hva så med AIDS-pasienter? Her er det faktisk noe å hente. Ikke for å påvirke selve sykdommen, men for å stimulere apetitten hos AIDS-syke.

Tabellen er likevel ganske forskrudd ettersom den bruker friske mennesker i cola-kolonnen og alvorlig syke mennesker i marijuana-kolonnen. Ja, ingen leger vil anbefale friske mennesker å drikke Coca Cola, men ingen leger vil heller anbefale friske mennesker å røyke marijuana. Cannabis kan ha en positiv effekt for noen symptomer, men det gjelder en veldig spesifikk bruk hos syke mennesker. Coca Cola kan også hjelpe mot en helt spesiell lidelse, men det betyr ikke at leger anbefaler det til alle. Å sette disse to tingene opp mot hverandre er lureri.

Konklusjon: Coca Cola har generelt sett ingen medisinsk verdi, noe som heller ikke er forventet av en leskedrikk. Marijuana har kanskje en effekt på å stimulere apettitten til pasienter som sliter med dette (og kan ha andre medisinske effekter blant annet hos MS-syke), men helbreder ingen sykdommer og har ingen positiv helseeffekt hos den jevne bruker.

Tilgjengelighet

Screenshot 2014 07 06 13 33 45

Til slutt poengterer de som har laget tabellen at mens Coca Cola, som altså er nesten direkte dødelig om man skal tro tabellen, er fritt tilgjengelig, så er marijuana forbudt – selv om det i følge tabellen er helt ufarlig og nesten som vidundermedisin å regne.

Vel, som vi har sett i denne bloggposten er det definitivt gode grunner til å avstå fra å innta for mye sukkerholdig drikke. Coca Cola kan bidra til overvekt, kan gi en viss avhengighet, og det er ikke godt for tennene. Men på den annen side er marijuana også avhengighetsskapende på en mye mer alvorlig måte, det er potensielt kreftfremkallende når det røykes, og det kan kanskje ha alvorlige negative psykologiske effekter for noen brukere.

Men viktigst av alt, så er brus en leskedrikk mens marijuana er et rusmiddel. Coca Cola har ingen kortsiktige negative effekter i hverdagen. Man blir ikke sløv, man får ikke sine sanseinntrykk endret, og det inneholder ikke noe som man ikke ellers ville fått i seg via annen mat og drikke. Marijuana er derimot et rusmiddel som påvirker hjernen på måter som gjør deg ute av stand til å kjøre bil eller utføre ulike typer oppgaver i hverdagen på en trygg og god måte. Det påvirker sanser, koordinasjon og motoriske evner. Å bare unnlate å nevne at marijuna tross alt brukes fordi det gir en rus i en oversikt som forsøker å sette lovligheten av to produkter opp mot hverandre, er temmelig absurd.

Konklusjon

Jeg er for en legalisering av cannabis fordi jeg tror det finnes et større bilde, nemlig reduksjon av kriminalitet og individets rett til å bestemme over egen kropp, men å sette marijuana opp mot brus på denne måten er intet annet enn idiotisk. Man skal unngå for mye sukker i dietten, men utover det er det slettes ikke sant at marijuana er tryggere enn brus.

Har man et bevisst forhold til sitt inntak av sukkerholdig brus, trenger det ikke ha noen som helst negative helseeffekter. Marijuana vil derimot være potensielt skadelig uansett hvor forsiktig man er i bruken. Det betyr ikke at marijuana må unngås for enhver pris – det er mye nytelse i livet som innebærer en kalkulert risiko, men det er definitivt mer problematisk å røyke en joint hver dag enn å drikke et glass cola hver dag.