Screenshot 2015 01 13 02 45 55

Før jul skrev jeg en bloggpost hvor jeg argumenterte for hvorfor foreldre ikke bør drikke alkohol med barn til stede. Denne skapte som forventet masse diskusjon, og en av de som reagerte var bloggeren CasaKaos, som mener at det ikke er noe problem å nyte litt alkohol med barna til stede, så lenge man ikke drikker seg full.

I går la hun ut en bloggpost hvor hun gikk gjennom min bloggpost og pekte på det hun mente var feil i min argumentasjon.

Jeg setter pris på saklig og grundig kritikk, og takker CasaKaos for bloggposten. Dessverre lyktes hun ikke i å overbevise meg om at jeg tar fundamentalt feil i min argumentasjon.

Men før jeg går videre kan jeg først si litt om hva vi er enige om:

  • Forskningen spriker og det er vanskelig å finne klare svar.
  • Det er likevel ganske mye god forskning som tyder på at det å være beruset sammen med barna, påvirker dem negativt, både i øyeblikket og med tanke på senere risikooppførsel.
  • Det å gi barna alkohol som de kan ta med på fest, gjør at de drikker mer, ikke mindre.
  • Det å la barna smake alkohol hjemme, gjør at de drikker mer, ikke mindre.
  • Det at «Tjomlid har blogget om noe» betyr ikke at det er noe fasit eller at ikke andre kan ha gode poenger, eller finne feil i mine bloggposter.

Spørsmålet vi står igjen med er om det også er uheldig å drikke alkohol foran barna selv om man ikke blir beruset. Om det er farlig å ta et glass vin til maten med barna til stede. Det er dette som er kjernen i vår uenighet.

Det CasaKaos bommer på i sin kritikk av min bloggpost kan oppsummeres i følgende punkter:

  1. Hun overser all relevant forskning i mine to første bloggposter som jeg lenker til, forskning som spesifikt peker på at effekten de finner også gjelder det å bare «ta et glass vin i ny og ne».
  2. Hun raserer noen stråmenn på veien, i tillegg til at hun blander sammen litt ulike argumenter og kildene til disse.
  3. Hun ignorerer/bagatelliserer ganske klare årsakssammenhenger.
  4. Hun hevder jeg cherry-picker forskning, men har ikke klart å vise hvilken forskning hun mener jeg overser.
  5. Hun har ingen dokumentasjon for eget syn, men konkluderer i fravær av forskning. (Det er dette jeg mener er ren synsing, noe hun reagerer på.)
  6. Hun blander sammen direkte fare med forhøyet risiko statistisk sett.

La oss starte fra toppen av listen:

Er et glass vin så farlig da…?

CasaKaos skriver:

Han begynner med å påstå at barn som ser foreldrene ta ett glass vin eller en øl til maten, mest sannsynlig vil begynne å drikke tidligere og mer selv. Så viser han til et par tidligere blogginnlegg, der han siterer noen britiske og amerikanske studier som konkluderer med at barn med foreldre som drikker regelmessig og som er beruset foran barna, kan begynne å drikke tidligere selv.

Her snakker vi altså om foreldre som drikker seg beruset foran barna. Men hva med de som tar det ene glasset?

Deretter hevder hun at jeg ikke viser til noe forskning som viser en slik sammenheng, men at alt jeg støtter meg til er påstanden om at mange foreldre blir beruset selv om de ikke tror de er det selv – eller hvertfall ikke vil innrømme det.

Ja, det er et viktig poeng som i seg selv burde være nok til at foreldre avstod fra å drikke med barn til stede, gitt at vi er enige om at det å være beruset foran barna er uheldig. La meg komme tilbake til dette litt senere.

CasaKaos fortsetter deretter med å sitere fra min bloggpost, og viser til studier jeg har lenket til, og hevder hardnakket at ingenting av dette faktisk viser at å ta et glass vin til maten er skadelig for barna. Det er feil. Hun hevder at studiene jeg viser til i tidligere bloggposter kun handler om berusede foreldre, men da kan hun ikke ha lest bloggpostene eller studiene særlig nøye.

Argumentet hennes om at et glass vin ikke skader ble kastet mot meg allerede etter min første bloggpost om alkohol og foreldreansvar, og derfor adresserte jeg dette spesifikt i min andre bloggpost. Her viser jeg f.eks. til denne studien som sier:

Young people who have witnessed any level of family drinking and drunkenness have a greater likelihood of drinking than those who have not witnessed such behaviour.

Mer spesifikt:

Young people are more likely to drink, to drink frequently and to drink to excess if they:

  • receive less supervision from a parent or other close adult;
  • spend more than two evenings a week with friends or have friends who drink;
  • are exposed to a close family member, especially a parent, drinking or getting drunk;
  • have positive attitudes towards and expectations of alcohol; and
  • have very easy access to alcohol.

Legg merke til punkt 3: «are exposed to a close family member, especially a parent, drinking or getting drunk». Igjen gjelder det både å se foreldre drikke eller bli fulle, ikke kun hvis foreldrene blir fulle.

På spørsmålet om hva som avgjorde om en tenåring hadde drukket nylig (i løpet av forrige uke), var et av punktene:

Frequency of drinking in the family: young people have a greater likelihood of being a current drinker if at least one member of their family drinks each week.

Tar du en pils til maten hver lørdagskveld, kan du påvirke barna dine til å selv prøve alkohol tidligere.

Og husk, vi snakker ikke om at du gjør barnet ditt til alkoholiker eller rusmisbruker. Bare at du har senket terskelen for at barnet ditt vil drikke tidligere enn det ellers ville gjort. Det er hva argumentasjonen min handler om, ikke noe annet.

I omtalen av studien kan vi videre lese:

Parents strongly influence young people’s alcohol-related behaviour through supervision and monitoring, as well as playing a role in modelling this behaviour. Being with a parent suggests an element of supervision and monitoring, which can reduce the likelihood of drinking, frequent drinking, and higher levels of alcohol consumption or drunkenness. Witnessing family members drinking and perceptions of drunkenness among family members in the home can make this kind of drinking appear normal.

Legg merke til at forskerne peker på «any level of family drinking» og «Witnessing family members drinking and perceptions of drunkenness among family members …», ikke spesifikt at foreldrene må være beruset.

Jeg viste også til en amerikansk studie fra 2011 hvor nesten 10 000 tenåringer og deres foreldre ble spurt, med en oppfølging syv år senere, som sa:

Teens with parents who drink even an occasional glass of wine at home are more likely than others to drink and drive as adults, a new study shows.

Igjen, «even an occasional glass of wine», ikke nødvendigvis at man er full foran barna.

Her er altså to studier som helt konkret har sett på en sammenheng mellom at barna ser foreldrene sine drikke, selv bare et glass vin i ny og ne, og deres alkoholvaner og risikooppførsel senere. CasaKaos hevder disse studiene ikke finnes, selv om hun sier at hun har lest bloggpostene og studiene jeg lenker til. Merkelig.

Sannsynlig årsakssammenheng

Men selv uten slike konkrete studier kan man trekke konklusjoner om at en slik årsakssammenheng er sannsynlig. Flere studier anbefaler at foreldre ikke drikker med barn til stede, fordi mye forskning viser at foreldrene selv er den mest betydningsfulle innflytelse på barnas alkoholvaner.

Det er litt trist, fordi mange foreldre nok tenker at det ikke er så nøye hva de selv sier og gjør ettersom barna vil bli påvirket av andre på fester og sånt uansett. Men det foreldrene gjør og sier ser altså ut til å veie tyngre enn andre innvirkende faktorer.

Se for eksempel denne studien fra 2010:

A report released today by the Universities of Leeds and Manchester shows that parents are the most important influence on young children’s – aged 5 to 12 – attitudes towards alcohol.

Men det er bare én studie. Amerikanske helsemyndigheter er likevel tydelige i hva dette betyr for foreldre. National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (NIAAA) sier nemlig:

Children are more likely to view drinking as harmless when their parents drink, and they start drinking earlier. There is a greater chance they will misuse alcohol by age 17 to 18.

Er det virkelig bare «Tjomlid som synser» når også slike tunge aktører er på linje med mitt budskap?

En annen amerikansk studie publisert i Alcoholism: Clinical and Expertimental Research i 2014 sa følgende:

«This research suggests that if children do not see their parents as strongly disapproving of child sipping, the children will be more likely to take a first step into alcohol use. More than that, however, it shows that if parents drink in front of their children, their children will be more likely to sip or taste alcohol as a child,» Dr. Donovan said in a press release. «I would hope that this research would make parents be a bit more cautious about drinking in front of their children and about the messages they are sending to their children about drinking. They also need to be aware that there is no research that establishes that ‘teaching’ children to drink or letting them drink in the home protects them from later involvement in binge drinking or alcohol problems.»

Med andre ord: Det finnes både konkrete studier som viser at selv det å bare drikke et glass vin i ny og ne påvirker barnas alkoholbruk, og studier som tydelig slår fast at foreldre er den viktigste innflytelse på barnas forhold til alkohol senere.

Disse siste studiene peker også på at så lenge foreldrene har et avslappet forhold til alkohol, noe man må anta at de har hvis de drikker med barna til stede, så vil også barna drikke tidligere. (Statistisk sett.) Dette med at en restriktiv holdning til alkohol hjemme får barna til å debutere senere, dokumenterte jeg også i forrige bloggpost, og det styrker poenget mitt.

En norsk studie fra 2007 viste også en klar sammenheng:

Blant de ungdommene som oppga at en eller begge foreldre drakk alkohol, hadde 63 % drukket alkohol selv. Blant de ungdommene som oppgav at foreldrene aldri drakk alkohol, hadde bare 28 % drukket alkohol selv. Studien gjaldt ungdom med ulik etnisk bakgrunn (vestlig/ikke-vestlig/muslimsk), og det var signifikant sammenheng mellom at ungdom drakk alkohol og at foreldrene gjorde det (mor drakk/far drakk/begge drakk) i alle de tre etniske grupperingene.

Dette var igjen uavhengig av om de hadde sett foreldrene beruset eller ikke. Den avgjørende faktor var om de hadde sett foreldrene drikke eller ikke.

Likevel skriver CasaKaos:

Videre skriver Tjomlid:

«Du er neppe noe dårlig forelder selv om du skulle finne på å ta en øl eller et glass vin med barna til stede. Men du skal ikke bille deg inn at det er fullstendig uproblematisk. Det vil statistisk sett øke risikoen for at dine barn vil begynne å drikke tidligere og mer enn de ellers ville gjort.»

Men hvilken statistikk?

Statistikken som viser at barn med foreldre som drikker seg full gjentatte ganger, ofte begynner å drikke tidligere selv? Statistikken som viser at foreldre som lar barna sine smake alkohol hjemme, eller sender med barna alkohol på fest, før de er 18 år, får barn som ofte drikker mer enn barn som ikke får alkohol av foreldrene sine før de fyller 18 år?

Hvor er statistikken som viser at barna mine vil drikke tidligere og mer fordi jeg tar meg et glass vin til middagen?

Den statistikken finner man altså i studiene jeg nå har sitert lenger oppe i denne teksten, og flere studier tatt med i denne bloggposten. Har CasaKaos da fått svar på sitt spørsmål?

Denne blemmen er i seg selv nok til at hele kjernen i CasaKaos sin bloggkritikk rakner, men la meg likevel fortsette.

Stråmenn og sammenblandninger

CasaKaos serverer også noen stråmenn i kritikken sin. Hun skriver for eksempel:

På bakgrunn av disse undersøkelsene, konkluderer Tjomlid med at folk er blinde for eget alkoholkonsum og tror de tåler mer enn de faktisk gjør. Han mener det ikke finnes noe som heter å ta ett glass og at vi alle blir beruset før vi vet om det selv.

Snakk om synsing! Jeg kan si med hundre prosent sikkerhet at Tjomlid aldri vil finne dekning i forskningen for å si at ingen klarer å drikke kun ett glass. Og at vi alle blir beruset før vi legger merke til deg selv. Her har han blandet en rekke forskningsrapporter og forskningsresultater til en stor smørje, og konkludert helt på egen hånd.

Nei, jeg hevder ikke at «vi alle blir beruset før vi vet om det selv». Jeg hevder heller ikke at «ingen klarer å drikke kun ett glass». Jeg hevder derimot at en del blir beruset før de selv tror det, og en del ikke drikker kun ett glass – selv om de sier de gjør det. Og som vi har sett fra flere studier fra inn- og utland skal det ikke mere til enn et par slike hendelser før barna påvirkes negativt. (Statistisk sett.)

Denne overdrivelsen fra CasaKaos med at jeg mener det er en total og absolutt ufravikelig sammenheng mellom å drikke litt og å drikke for mye, er en stråmann. Det er ikke noe jeg har hevdet i mine bloggposter.

Hun fortsetter i samme tralten:

[…] Men siden Tjomlid mener ingen voksne mennesker klarer å stoppe etter det ene glasset. Og at vi alle blir beruset før vi vet om det selv, mener han altså at dette gjelder alle som ikke praktiserer total avholdenhet rundt barn.

Det er lite fruktbar argumentasjon å sette opp en slik stråmann klar til rasering, når jeg aldri har påstått noe så kategorisk.

I tillegg roter hun litt med de ulike argumentene i teksten min:

Videre deler han forskning som viser at ungdom som får alkohol hjemme før de er 18 år, og som får med alkohol hjemmefra på fest, drikker mer enn ungdom som har foreldre med en restriktiv alkoholpolitikk.

Dette handler (igjen) om noe helt annet.

Ja, men så har jeg da heller ikke latet som om disse studiene og argumentene handler om at et glass vin til maten påvirker barna.

CasaKaos mener jeg roter, men her er det hun som roter. Hun tar argumenter og kilder fra hele bloggposten min, under de fem ulike punktene, og prøver å få det til å virke som om alle disse handler om at et glass vin til maten er problematisk. Men det spørsmålet tok jeg kun for meg under første og andre punktet, og viste da til tidligere bloggposter for dokumentasjonen. De andre punktene handler om andre temaer, og er altså det kildene CasaKaos trekker frem henviser til.

Bagatellisering av årsakssammenhenger

CasaKaos skriver:

Tjomlid konkluderer:

«Det er altså mye som tyder på at det å vise barn at man drikker alkohol, det å ha en liberal holdning til alkohol, og det å gi barna alkohol, alle bidrar til at de vil drikke tidligere og mer enn ellers. Og det setter barnet ditt i fare.»

Nei, det er ikke mye som tyder på at det å vise barna at man drikker moderate mengder alkohol, setter barnet i fare.

Hun fortsetter med å vise til at jeg peker på mange typer farer knyttet til ungdom og alkohol, som jeg altså gjennomgår med kilder i bloggposten min. Disse farene knyttet til alkohol er ikke spesielt kontroversielle i seg selv. Alkohol er knyttet til forhøyet risiko for en lang rekke svært farlige ting, fra sykdom til vold, overgrep og ulykker.

Men hvordan kan hun hevde at det ikke er en årsakssammenheng her? Når det altså finnes flere studier som viser at det å drikke moderat foran barna kan øke risikoen for at de vil drikke tidligere og mer, og vi også vet at ungdom som drikker har forhøyet risiko for både vold, seksuelle overgrep og andre farer, så er det en årsakssammenheng.

CasaKaos kan late som om denne ikke finnes, fordi det ikke finnes konkrete studier som viser at barn som ser foreldre drikke vin til maten oftere utsettes for vold, men en slik sammenheng vil vi neppe noensinne kunne avdekke direkte. Det går likevel an å legge sammen to og to og se at hvis A fører til B, og B fører til C, ja så er det rimelig å anta at A vil øke risikoen for C.

  • A) Foreldre som drikker foran barna senker terskelen for at barna debuterer med alkohol tidligere.
  • B) Ungdom som drikker tidlig, drikker også mer, og har mer risikoatferd.
  • C) Risikoatferd og fyll øker risiko for vold, overgrep, ulykker og sykdom m.m.

Det betyr ikke, slik CasaKaos banaliserer argumentet mitt, at det er en 100% korrelasjon mellom å drikke et glass vin med barnet til stede, og at barnet senere blir voldtatt. Selvsagt ikke. Men risikoen vil statistisk sett være forhøyet.

Et eksempel hvor dette er konkretisert er den ene studien jeg siterte fra som fant en direkte og tydelig sammenheng mellom å se foreldrene drikke et glass vin i ny og ne i barndommen, og forhøyet risiko for å flere år senere senere kjøre i fylla. Altså: A -> B -> C

I en norsk litteraturgjennomgang kan vi lese:

I følge Øia 2013 registreres det at tidlig alkoholdebut samsvarer med høyere forbruk utover i tenårene. Han viser til at de tenåringene som debuterer før fylte 13 år, gjennomsnittelig har et årlig forbruk på omtrent fire liter med alkohol mot slutten av tenårene. Han forklarer videre at denne utviklingen viser at tidlig debut og høyt forbruk hos unge øker risikoen for alkoholproblemer. I tillegg til at det er en økt risiko for alkoholproblemer, nevner han også at det er en økt risiko for helseskader, sosiale problemer, nedsatt dømmekraft, skader og ulykker.

Nettopp derfor er det faktisk viktig at ungdommer debuterer senere, heller enn tidlig, med alkohol. Ikke bare grunnet den umiddelbare risiko, men fordi det er en klar sammenheng mellom tidlig debutalder og høyere alkoholforbruk noen år senere. Høyere alkoholforbruk vil igjen henge sammen med økt risiko for skader og sykdom.

CasaKaos skriver videre:

I bunn og grunn, mener altså Tjomlid å ha dekning fra forskningen for at dersom vi tar ett glass vin til middagen, tar vi ikke bare ett glass men tre. Vi blir beruset uten å vite det selv, barna blir redd og begynner å drikke mer og tidligere enn de ville gjort hvis vi ikke tok det ene glasset til middagen. Og når barna våre blir full, er de mer utsatt for vold og voldtekter. Fortsetter barna våre å drikke opp i voksen alder, kan de risikere å få kreft og dø. Eller drepe noen! Og dette koster samfunnet mye penger.

Om man ser bort fra hennes overdrivelser i gjengivelsen av mine påstander, så er hennes oppsummering ganske presis. Problemet er bare at hun legger det frem som om jeg sier det er en direkte årsakssammenheng, heller enn å være korrekt og si at jeg hevder man setter barnet i en gruppe med forhøyet risiko for en del uheldige utfall.

Dette er jeg svært tydelig på i bloggposten min. Jeg sammenligner det for eksempel med å kjøre et helt liv uten bilbelte. Ja, du kan gjerne la være å bruke bilbelte og på den måten påvirke ditt barn til å ikke bruke bilbelte. Det vil gå helt fint for de fleste. Men er barnet så uheldig at det opplever en kollisjon i fremtiden, ja, så vil risikoen for skade eller død være mye høyere.

Det å ikke bruke bilbelte som forelder gjør ikke at barnet ditt vil dø i en grusom bilulykke, men det påvirker barnet i en retning som øker risikoen for senere skade eller død.

Denne måten å tenke på synes vanskelig for en del å fatte, merkelig nok. Det minner meg litt om vaksinedebatten, og her vil jeg gi et lite spark til en del skeptikere som også har kritisert resonnementet mitt. Skal man følge deres syn kan vi nemlig også la være å vaksinere barna. Det vil tross alt gå bra for de fleste. Problemet er bare at vi utsetter barnet for en forhøyet og unødvendig risiko, og det ønsker vi ikke som foreldre.

Hvorfor mener disse skeptikerne at samme prinsipp ikke gjelder med tanke på måten man former barnas alkoholvaner? Merkelig.

Ja, vi kan til og med trekke en parallell mellom totalkonsumteorien og flokkimmunitet. Jo flere som drikker, jo høyere totaltkonsum i befolkningen, jo flere vil drikke for mye og skades av dette. Jo færre som vaksinerer seg, jo lavere flokkimmunitet, jo flere vil ta skade av dette. På individnivå føles det ikke så viktig, og risikoen er liten. Men på befolkningsnivå kan man måle effekten.

Manglende dokumentasjon

Den kanskje største svakheten i CasaKaos sin argumentasjon er likevel dette:

Han cherry-picker resultater for å fremme sin egen sak, og han forveksler korrelasjon med årsakssammenheng, hvilket er en vanlig feil i tolkning av statistikk. Om det er bevisst eller ubevisst, aner jeg ikke.

Først: Nei, jeg forveksler ikke korrelasjon med årsakssammenheng. Det presiserer jeg jo gang på gang i bloggposten, fordi jeg snakker om en statistisk forhøyet risiko, ikke alltid en direkte årsakssammenheng.

Jeg drøfter også om det kan være andre variabler som spiller inn, for eksempel foreldrenes relasjon til barna, men viser til forskning som tyder på at det ikke er avgjørende. Som jeg også viser i denne bloggposten finnes flere studier som tydelig understreker, når man har korrigert for mange forhold som foreldre-barn-relasjon, påvirkning fra venner etc, at det til syvende og sist er foreldrenes sosiale modellering som er den viktigste faktor.

Så nei, jeg overser ikke at dette er korrelasjonsstudier. Derimot overser CasaKaos at jeg helt spesifikt har drøftet dette. Og nettopp fordi det er korrelasjonsstudier har jeg forsøkt å finne flere studier utført på ulike vis i ulike land som likevel peker mot samme konklusjon. Det styrker resultatene.

Hun overser også at det vil være umulig å lage studier som ser på noe annet enn korrelasjoner, og så lenge det er det beste vi har, er det i det minste mer å slå i bordet med enn synsing basert kun på egne opplevelser og følelser.

Men hovedpoenget er at hun mener jeg cherry-picker. Det synes jeg er interessant, fordi allerede for et par uker siden spurte jeg henne på Twitter om hvilke studier hun mente jeg hadde oversett. Jeg fikk aldri noe svar. Og hun legger ikke fram noe svar i sin bloggpost nå heller.

Eller vent, jo, hun forsøker:

Men aller viktigst, Tjomlid velger bevisst bort forskning som ikke fremmer hans egen synsing:

I Folkehelserapporten for 2014, kommer det frem at vi voksne drikker mer alkohol enn tidligere, samtidig som den oppvoksende generasjonen drikker mindre. Hva skjedde med teorien om at barn som ser foreldrene drikke, drikker mer selv?

Det er alt hun har. En rapport som sier at voksne drikker mer, mens ungdommer drikker mindre. Totalt har altså alkoholkonsumet steget de siste 20 år, men de siste årene har det sunket noe hos ungdom, i følge denne rapporten fra Folkehelseintituttet (FHI).

Det CasaKaos ikke sier er at tallene for voksne gjelder hele landet, mens tallene for ungdom er hentet fra Oslo. Og i hovedstaden er det en større prosentvis andel innvandrerbefolkning med ungdommer som drikker mye mindre enn etnisk norske ungdommer, noe som gjør at alkoholkonsumet hos unge relativt sett vil synke jo flere ikke-vestlige innvandrere vi får.

NOVA-undersøkelsen «Ung i Oslo 2012», som FHI og CasaKaos sine tall er hentet fra, påpeker dette selv:

28,9 prosent av elevene i Oslo oppgir å ha drukket seg tydelig beruset siste år. Dette er godt under tallet fra 2006, hvor 38,6 prosent drakk seg tydelig beruset. I 1996 var det 45,2 prosent som oppga det samme.

En del av nedgangen i tallene skyldes at ungdomskull med annen etnisk bakgrunn enn norsk er blitt større. Disse drikker vesentlig mindre enn ungdom med norsk etnisk bakgrunn.

I tillegg viser samme undersøkelse av bruken av andre rusmidler som hasj og marihuana har økt i samme periode. Det kan bety at noe av rusbruken har flyttet seg fra alkohol til andre rusmidler. Det er også, som jeg tidligere har vist, en forventet konsekvens av å ha sett foreldrene beruset flere ganger. Så økt alkoholkonsum hos voksne kan altså gi mindre alkoholkonsum hos unge, men mer bruk av andre rusmidler. Den motsetningen CasaKaos prøver å tegne opp blir altså for enkel.

Men om man bryter ned tallene fra undersøkelsen på bydeler i Oslo, finner man nettopp den sammenhengen jeg argumenterer for (min utheving):

Igjen er det ungdom i de vestlige bydeler som ruser seg mest på alkohol. Ungdom fra bydelene Ullern og Vestre Aker drikker mest med sine 43,4 prosent.

Hakk i hæl følger Frogner med 42,4 prosent. Deretter følger Nordre Aker (35,6) og Nordstrand (33,6). Selv om tallene kan synes høye er det en klar reduksjon av antallet som drikker seg beruset i forhold til 2006-undersøkelsen, hvor for eksempel 56 prosent av ungdom i Ullern oppga at de drakk seg beruset.

Det drikkes definitivt minst i de østlige bydeler. På Stovner og Søndre Nordstrand er det for eksempel henholdsvis 17,3 prosent og 17,7 prosent som har drukket seg tydelig beruset.

Undersøkelsen viser at det er klar sammenheng mellom foreldrenes drikkemønster og barnas bruk av alkohol. Foreldre i Oslo vest drikker oftest. I Bydel Frogner oppgir 26,9 prosent av elevene at minst en av foreldrene drikker daglig eller flere ganger i uken. Tett bak følger bydelene Vestre Aker og Ullern, hvor elevene oppgir det samme.

Så selv om konsumet totalt sett er sunket de siste årene, så ser vi likevel sammenhengen mellom at der foreldrene drikker mest, drikker også barna deres mest.

Med andre ord er ikke disse data fra Folkehelseinstituttet noe godt argument mot den årsakssammenheng jeg argumenterer for – tvert i mot så ser det ut til å underbygge det.

CasaKaos mener altså at jeg cherry-picker, men klarer ikke vise til noe forskning som understøtter hennes egen påstand, nemlig at det å drikke litt med barna ikke påvirker deres forhold til alkohol. Hun hevder at jeg overser forskning, og kun plukker det som passer meg, men lenker ikke til en eneste studie som sier det motsatte av det jeg har hevdet basert på min kildebruk. Det undergraver hele hennes argumentasjon.

Enter Hilde Pape

Hun velger deretter å trekke frem rusforsker Hilde Pape. Her siterer hun et intervju fra 2011 hvor Pape sier at det «neppe noen grunn til å tro at det er farlig at foreldre eller voksne nyter alkohol med barn til stede». Jeg har flere ganger i denne debatten påpekt at Pape selv har ytret at hun føler seg feilsitert, og i sin korreksjon sier hun blant annet:

Å oppleve at ens egne foreldre drikker alkohol i moderate mengder av og til, er neppe forbundet med problemer eller belastninger for barn og unge. Meg bekjent finnes det i hvert fall ikke dokumentasjon for at det er tilfellet.

Mange som har vært uenige med meg har brukt Pape som alibi. Det de glemmer er at Pape ikke argumenterer ut fra forskning som støtter hennes syn. Hun argumenterer ut fra at det ikke finnes slik forskning, og dermed tar hun seg friheten til å synse litt om dette selv – og er overraskende bastant på tross av at hun ikke har noe data å støtte seg til.

Nestleder i barneorganisasjonen JUBA, Arne Lindelien, sier det slik:

Hilde Pape i SIRUS opptrer med noe så sjelden i forskerverden som relativt sikre konklusjoner. Og konklusjonen er ikke trukket ut fra egen eller andres forskning – den er trukket på grunnlag av manglende forskning! Det gjelder foreldres bruk av alkohol når barn er til stede. Pape kjenner ikke til noen forskning som viser at det skulle være skadelig, og dermed trekker hun konklusjonen at dette er en myte.

Han sier videre:

Pape referer til at 90% av befolkningen drikker alkohol, og at halvparten drikker med barn tilstede. Og siden det er så vanlig kan det umulig være problematisk, ser ut til å være resten av tankerekka. Men er det ikke også slik at det aller meste av promillekjøring, promille på jobben, bading med promille osv. skjer uten at det får følger? Betyr det at arbeidet for å holde disse områdene alkoholfrie bygger på myter. Det smaker mye av den velkjente liberale holdningen at alkoholproblemer er noe som angår de som er avhengige og ikke resten av samfunnet, i uttalelsene til Pape. Etter en slik logikk vil det være urimelig å legge noen som helst restriksjoner eller begrensende forventninger på de som såkalt vet å ”holde måten”.

Så kommer han til det som er et sentralt poeng også med tanke på totalkonsumteorien som jeg har omtalt flere ganger:

Poenget med å prøve å skape en alkoholfri sone rundt barn er at dette vil komme også de mest utsatte barna til gode. Familier med alkoholproblemer lever ikke i et vakuum, også deres rusvaner blir påvirket av andre. Om en dermed klarer å oppnå en bred enighet om å avstå fra alkohol i samvær med barn, betyr det også at foreldre med alkoholproblemer og tendens til å drikke seg sterkt beruset vil bli påvirket til å avstå fra alkohol i samvær med andre familier. Det skal ikke mye forskning til for å forstå at hver eneste situasjon der barna slipper å skamme seg over foreldrenes rusadferd har stor verdi.

Det handler altså om et kollektivt ansvar. Selv om kanskje du og jeg kan drikke ansvarlig med barn til stede, så vil vår drikking påvirke omgivelsene og normalisere det å drikke med barn til stede. Det gjør at de som ikke klarer å drikke ansvarlig vil føle mer aksept for å drikke med barn til stede, og konsekvensene er flere barn som lider.

CasaKaos formulerer det derimot slik:

Tjomlid argumenterer videre med at Papes uttalelser ikke er basert på forskning, men på manglende forskning. Tjomlid skriver i en kommentar til meg at Pape bare gjetter.

Vel, dette synes jeg blir litt arrogant. Så vidt jeg kan se, er det ikke manglende forskning Pape har basert sine uttalelser på, men manglende konkluderende resultater i forskningen. Man finner rett og slett ingen kobling mellom foreldres moderate alkoholbruk og skadevirkninger på barn. Manglende resultat er jo også i aller høyeste grad et resultat!

Dette var altså i 2011. Pape kjente ikke til noe forskning som pekte på en slik sammenheng. Men vi skriver nå 2015, og jeg har vist til forskning som ble publisert etter at Pape kom med sin uttalelse. Dette velger likevel CasaKaos å overse.

I 2014 kom Pape på banen igjen, men uten å ha endret mening. Sett i lys av alle de forskningsartikler jeg har vist til i denne bloggposten, virker det merkelig. Det får være hennes problem. Mer interessant er det likevel at Pape også sier:

Det er uheldig hvis ungdom debuterer med alkohol tidlig, de er mentalt umodne og mer utsatt for skader, ulykker og overgrep.

Så ja, Pape er enig i at tidlig alkoholdebut er farlig, og flere studier, internasjonale og norske, peker på at det å se foreldrene drikke, uansett hvor mye, senker debutalderen for alkohol.

Jeg må nesten si: Q.E.D.

Andre momenter

Mot slutten skriver CasaKaos:

Tjomlid hopper elegant over en rekke spørsmål og problemstillinger:

Hvor mye tidligere debuterer ungdom som ser foreldrene sine beruset? Er det snakk om år, måneder eller uker?

Dette er nok vanskelig å tallfeste, men studiene jeg viser til sammenligner ulike aldersgrupper og se hvor stor andel som drikker og hva slags påvirkning de har hatt hjemmefra. En høyere andel 13-14 åringer drakk hvis de hadde sett sine foreldre drikke, sammenlignet med 15-16-åringer.

Hvor finner han støtte i forskning for at barn blir redd og usikre når de ser foreldrene lett beruset? Og hvor beruset må man være før barna blir redd? Ett glass? Fire?

Det overrasker meg litt at CasaKaos forsøker å bagatellisere dette. Det finnes en omfattende mengde forskning som viser at en stor del barn føler ubehag av å se foreldrene beruset.

En britisk undersøkelse jeg siterte allerede i min første bloggpost, altså noe CasaKaos altså burde ha fått med seg, viste at 30 prosent av barna ble redde når de så foreldrene drikke. Igjen, ikke nødvendigvis drikke seg beruset, men drikke.

Hele 81 prosent av de som hadde sett foreldrene drikke hadde merket at foreldrene endret oppførsel – igjen et tegn på at mange flere blir synlig beruset før de vet det selv. For mange av barna var dette helt uproblematisk, men for en del var det altså skummelt.

Professor Fanny Duckert ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo sa i 2006 til Dagbladet Magasinet:

– Vi vet at mange trøster seg med at barna ikke ser eller hører, men dette er en illusjon. Slik er det jo ofte når du er full, du registrerer ikke at de rundt deg synes du er ganske teit. Men når vi snakker med barn, sier de at de synes det er kjempeekkelt med fulle foreldre. Men de sier ingenting, og i hvert fall ikke til andre. Barn er veldig lojale.

En fersk undersøkelse utført av MMI viste at hele én av ti hadde opplevd at barn blir uttrygge på grunn av voksnes alkoholbruk.

Akkurat hvor grensen går vil variere fra familie til familie. Det er mange faktorer som spiller inn på hvordan et barn vil oppleve dette. Men å tro at man selv aldri er en del av problemet, er etter mitt syn naivt. Her bør vi ta en føre-var-holdning til barnas beste, for absolutt ingenting tyder på at barna har noe å vinne på at vi drikker litt med dem til stede.

CasaKaos fortsetter:

Og hvor går grensen for når noe er skadelig for barna? Er det skadelig for barn å føle litt ubehag?

Det er nok vanskelig å kvantisere, men å oppføre seg på en måte som gjør at barn føler reell og unødvendig frykt, bør man vel som forelder unngå.

Litt beruset en sjelden gang

La meg gå tilbake til noe jeg slapp taket i innledningsvis, nemlig dette med konsekvensene av å se foreldre beruset – selv om det bare skjer en sjelden gang.

Jeg har i tidligere bloggposter vist til studier som konkluderer med at bare man ser foreldrene sine beruset noen få ganger, så har det stor effekt på barnas forhold til alkohol (min utheving):

Jo oftere ungdom har sett sine foreldre beruset, jo større risiko er det for at de selv har vært beruset mange ganger. Det viser en norsk studie som publiseres i Tidsskrift for Den Norske legeforening tirsdag.

Avdelingsleder Siri Håvås Haugland ved Kompetansesenter rus Midt-Norge og stipendiat ved Institutt for Samfunnsmedisin ved NTNU er en av personene bak studien. Hun sier at vi fra før vet at det er en sammenheng mellom foreldres alkoholbruk og ungdommens bruk av alkohol.

– Vi hadde derfor en antakelse om at ungdommer som hadde sett foreldrene beruset ofte også ville ha vært beruset oftere enn dem som har foreldre som ikke hadde sett foreldrene beruset. Det som kanskje overrasket oss litt var at risikofylt rusbruk var vanligere også blant de ungdommene som kun hadde sett foreldrene beruset noen få ganger, sier hun til Side2.

Man trenger altså ikke drikke seg full hver helg, eller engang flere ganger i året. Selv noen få ganger er nok. Artikkelen publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i februar 2012 sa blant annet følgende:

Det å ha vært full mer enn ti ganger var for gutter assosiert med å ha sett foreldrene beruset (OR 3,7; 95 % KI 2,7 – 5,1), det samme gjaldt for jenter (OR 2,0; 1,5 – 2,6). Å drikke alkohol ukentlig eller oftere var assosiert med foreldreberuselse hos gutter (OR 2,2; 1,6 – 3,0), men ikke hos jenter – med mindre de hadde sett foreldrene fulle mange ganger (OR 2,4; 1,1 – 5,2). Å ha prøvd narkotika var assosiert med beruselse hos foreldrene både for gutter (OR 2,6; 1,7 – 3,9) og jenter (OR 1,6; 1,1 – 2,2).

Denne sammenhengen var signifikant uavhengig av hvor mange ganger ungdommene (i ungdomsskolealder) hadde sett sine foreldre beruset (noe som også understøttes av britisk forskning).

Dette bekreftes av en doktorgradsavhandling av Siri Haugland ved NTNU som i fjor sommer undersøkte barns reaksjon på å se foreldrene fulle. Hun fant for det første også at mer enn halvparten av norske 8.- og 9.-klassinger faktisk har sett sine foreldre fulle, og at disse hadde en mer risikofylt alkoholbruk enn andre noen år senere.

Videre fant hun:

Blant de barna som har sett foreldrene beruset mange ganger, så forskerne en sterkere sammenheng enn de som har opplevd dette noen få ganger. Men også de som kun har sett foreldrene fulle noen få ganger, har større tilbøyelighet for å få et risikofylt bruk enn de som ikke har sett foreldrene beruset i det hele tatt.

– Det var litt overraskende at relativt «vanlige» alkoholvaner blant foreldre hadde så stor innvirkning på barna. Muligens tenker også de voksne som drikker, at dette er så vanlig at det ikke gjør skade, mener Haugland.

Og ettersom en kvinne kan bli synlig beruset allerede etter ett til to glass vin eller øl, tror jeg ikke det er spesielt vågalt å hevde at det derfor er en reell risiko å drikke foran barna. Spesielt ikke når vi vet at rundt halvparten av norske barn har sett sine foreldre fulle.

Du trenger altså ikke ta et glass for mye hver gang. Det holder at du gjør det kanskje et par-tre ganger med barna til stede. Det er nok til å påvirke deres forhold til alkohol ganske så drastisk. Tør du med hånda på hjertet si at du aldri har tippet litt over denne grensen…? Og når du nå vet at selv om barna bare ser dette en eller to eller tre ganger, så påvirker det deres alkoholvaner negativt, vil du likevel ta sjansen i fremtiden?

En undersøkelse utført av alkovettorganisasjonen Av og til i 2013 viste for øvrig følgende:

– Når vi spør, sier omlag seks av ti at de drakk sist de var på fest med barn og unge. Av disse er det 27 prosent som sier de har drukket mer enn tre enheter eller glass. Så bak disse tallene skjuler det seg mange barn som kanskje har opplevd at foreldrene endrer oppførsel på en måte som de ikke liker, sier daglig leder i AV-OG-TIL, Kari Randen (bildet) til NHI.no.

Med slike tall i bakhodet overrasker det meg litt er at forskere som Hilde Pape og Øystein Henriksen kan si ting som dette:

Problemet for barn er ikke at de voksne drikker alkohol, men at de oppfører seg annerledes. Så får man en diskusjon om hvor grensen går, men jeg tenker at de aller fleste voksne skjønner hvor den går. Man kan alltids diskutere om det er to eller tre glass, det er jeg ikke så opptatt av.

Hvordan kan de hevde at de fleste voksne skjønner hvor grensen får når halvparten av norske ungdommer har sett sine foreldre beruset? Joda, jeg er enig i at mange håndterer dette greit. Men når vi vet, med harde tall på bordet, at svært mange åpenbart ikke klarer å forholde seg til denne grensen, så bør man ikke bagatellisere problemet, slik disse forskerne gjør.

Motstridende budskap

Et annet poeng som er sentralt er dette: Vi ser at det å ha foreldre som er restriktive med sin holdning til alkohol, gjør at ungdommene debuterer senere med alkohol. Dette er budskapet fra alkovettorganisasjonen Av og til, men også noe jeg viser til forskning på i forrige bloggpost.

Spørsmålet mitt blir da: Hvis vi vet at det er en slik sammenheng, hvordan kan foreldre tro at de kan være restriktive i sitt budskap og samtidig drikke foran barna selv uten at de skaper motstridende signaler?

Tidligere nevnte litteraturgjennomgang påpeker også dette:

Glaser og Bølstad (2008) mener at alkoholens gode sider ofte kommuniseres gjennom voksne som noe avslappende og koselig. De presiserer at det gjerne er de gode sidene barn møter i de husholdninger med liberale holdninger til alkohol, gjennom lokalmiljø og internasjonal reklame. Når det gjelder liberale holdninger skriver de at barn og unge har en tendens til å undervurdere problemer som er knyttet til alkohol, på grunn av de fremtredende positive sidene, noe som igjen resulterer i at de ofte gjør det samme som foreldrene gjør, og ikke nødvendigvis som dem sier.

Og videre:

Foreldrenes eget alkoholforbruk kan også innvirke på alkoholoppdragelsen, ved at det kan føre til en opplevelse av dobbeltmoral. Opplevelsen av dobbeltmoral kan skyldes flere ting, blant annet det faktum at barna ser foreldrene gjøre det motsatte av hva deres oppdragelse går ut på. Det kan også skyldes at barna har hatt negative assosiasjoner til foreldrenes alkoholbruk ved tidligere anledninger, men det kan også skyldes det at alkohol påvirker både kroppen og hjernen, fysisk og psykisk. Det er ikke bare i familier hvor det har vært misbruk av alkohol barn kan sitte igjen med negative assosiasjoner til alkohol, men også i andre familier hvor det har vært et høyt alkoholkonsum på for eksempel helligdager eller i helger. Disse faktorene kan bidra til at kommunikasjon om alkohol som rusmiddel kan bli anstrengt, på grunn av at alkohol blant annet endrer kroppens funksjon (Torbjørnsen, Teppen og Aarek 2007, Henriksen 2000).

Barn gjør som foreldre gjør mer enn som foreldre sier. Det er viktig å være tydelig i forhold til å kommunisere farene ved alkohol til barna, men da må man også vise dette i praksis. Å si «du må ikke drikke alkohol», og så drikke med barna til stede selv, er ikke spesielt effektiv kommunikasjon eller oppdragelse.

Til slutt

Avslutningsvis vil jeg også understreke at mye av debattene rundt mine bloggposter har havarert fullstendig fordi debattantene blander sammen ulike problemstillinger. Et flertall av kommentarene kommer med påstander som dette:

«Hah, barna mine blir ikke traumatisert av å se meg ta et glass vin til maten. For noe tull!»

Ja, det er jeg enig i. Men det er heller ikke det som er poenget. Ingen har hevdet noe så absurd. Det handler derimot om en statistisk sett forhøyet risiko for å alkoholdebutere tidligere, drikke mer, ha økt risikoatferd, og dermed forhøyet risiko for flere typer skader, ulykker, vold og sykdom.

Så lenge debattanter banaliserer det hele til å tro at jeg mener barn traumatiseres umiddelbart av å se voksne drikke, så kommer ikke debatten noen vei.

Et annet feilskjær er når motdebattanter tror debatten handler om at ved å drikke et glass vin til maten vil barnet ende opp som alkoholiker. Slik er det heller ikke. Det handler kun om at barnet statistisk sett vil debutere med alkohol tidligere. Det kan virke uskyldig i seg selv, men er altså knyttet til større konsum, og tilhørende problemer det medfører.

Det siste feilskjæret er troen på at mitt budskap er at barna skal bli totalavholds. Nei, det er ikke målet. De fleste ungdommer vil før eller senere prøve alkohol og drikke på fest. Hensikten er å sørge for at dette blir senere heller enn før. Ved å utsette alkoholdebuten, skaper man sunnere drikkevaner og tryggere oppførsel hos barna. Derfor er det dumt å drikke et glass vin til maten med barna til stede. Ikke fordi de traumatiseres av det, men fordi det kan fremskynde deres alkoholdebut.

Dette handler altså om grader av konsum, grader av konsekvenser, og jeg vil hevde å ha dekning for å kunne oppsummere det slik:

  • Et glass vin eller to til maten kan statistisk sett forhøye risikoen for at ditt barn selv vil begynne å drikke tidligere.
  • Ungdom som begynner å drikke tidlig, drikker også statistisk sett mer.
  • Ungdom som drikker jevnlig, er statistisk sett mer utsatt for vold, overgrep, ulykker, skader og sykdom.
  • Ungdom som ser foreldrene beruset noen få ganger, er statistisk sett mer utsatt for rusproblemer og bruk av narkotika.
  • Ungdom med foreldre som misbruker alkohol, er statistisk sett mer utsatt for en hel rekke til dels alvorlige problemer, blant annet psykologiske traumer.

Dette handler altså om nyanseringer. Men som vi ser kan selv første punkt på listen ha negative konsekvenser på lengre sikt. Ikke med en én-til-én-korrelasjon, men med en statistisk forhøyet risiko. Så er det opp til enhver forelder å velge om dette er en nødvendig risiko de vil utsette sitt barn for.

Og dette er kanskje det viktigste av alt: Mange mener at man ikke kan skjerme barn mot all risiko. Det er sant. Det er jeg enig i. Men skal man påføre barn økt risiko, bør det være noe positivt som kommer ut av det for barnet også.

Å la barnet ri på hest er en risiko, men det har mange positive sider ved seg. Risikoen kan altså være verdt det. Pluss-siden er større enn minus-siden. Å drikke vin til maten for å ha det godt selv, påfører barnet en viss risiko uten at det vinner noe som helst på det selv. Plussiden er null, og minussiden er – varierende avhengig av alkoholkonsum og flere faktorer. Men regnestykket ender uansett opp i minus for barnet.

Det synes jeg er en dårlig deal.