1haftercoke 1024x1024

Denne «infografikken» går nå sin seiersgang i sosiale medier, og Side2.no har også valgt å lage en ukritisk sak på den. Men er Coca-Cola virkelig så skummelt som bildet påstår?

Som jeg har skrevet en del ganger er sukkerholdig brus absolutt noe man skal begrense inntaket av. Mye tyder på at høyt inntak av sukkerholdig brus fører til vektøkning, økt risiko for diabetes type 2, uheldige nivåer av det usunne kolesterolet, og økt risiko for metabolsk syndrom.

Likevel skal man være på vakt når man ser slik bilde, fordi virkeligheten er som regel mer kompleks og nyansert. Her er en kjapp gjennomgang av påstandene:

(Oversettelsene er hentet fra Side2 sin artikkel.)

1. De første ti minuttene

Ti teskjeer med sukker kommer inn i systemet, noe som egentlig tilsvarer hele dagsbehovet ditt. Grunnen til at du ikke automatisk kaster opp på grunn av den overvelmende søtheten er fosfotsyren, som hjelper til med å kutte smaken.

Det er riktig at en colaboks inneholder mye sukker. I en boks på 0,33 liter er det ca 35 gram sukker. En teskje er 5 gram sukker, så en colaboks inneholder rundt syv teskjeer sukker, ikke ti som bildet hevder.

Inntaket av tilsatt sukker bør ikke overskride 10 energiprosent, noe som tilsvarer 60-70 gram tilsatt sukker per dag for menn og 50-55 gram per dag for kvinner ved normal aktivitet. Det betyr at en colaboks vil gi en voksen mann rundt halvparten av dagsbehovet, ikke 100% av dagsbehovet, slik bildet sier.

(Å kalle det dagsbehov er også noe upresist ettersom dette er snakk om anbefalt øvre grense for hvor mye tilsatt sukker man bør innta, ikke hvor mye tilsatt sukker man anbefales å innta daglig.)

Snakker vi derimot om barn og unge, vil nok bildet være mer korrekt, da de har lavere kroppsmasse. I rettferdighetens navn har også nylig WHO og blant annet britiske myndigheter anbefalt en ny grense på 5 energiprosent tilsatt sukker daglig. I så fall vil en colaboks faktisk dekke hele dagsbehovet av sukker.

Mer interessant er det at for eksempel en tilsvarende mengde Sunniva appelsinjuice gir deg rundt 30 gram med sukker, altså ikke særlig mye mindre enn colaboksen. Drikker du juice får du likevel i deg flere nyttige næringsstoffer enn fra Coca-Cola, så det er ernæringsmessig bedre, men rent sukkermessig er ikke forskjellen særlig stor.

Vil så mye sukker få deg til å kaste opp, slik bildet påstår? Neppe. Kaster du ikke opp av et stort glass appelsinjuice, er det altså ingen grunn til at du skulle kaste opp av sukkeret i en colaboks, fosforsyre eller ei.

2. Etter tjue minutter

Blodsukkeret ditt stiger raskt, og skaper også en skarp stigning nivået av insulin i kroppen. Leveren din responderer på dette ved å transformere alt sukkeret den kommer over til fett.

Fitnessbloggen har en gammel artikkel om de samme Coca-Cola-påstandene, som altså har versert på nettet i flere år (se fotnoter). Her påpeker de at sukkeret i cola er sukrose, som altså består av halvparten glukose og halvparten fruktose.

Mens glukosen kan fraktes fritt med blodet, omdannes fruktosen først til glukose i leveren. Overskuddsglukosen kan lagres som glykogen i muskelvev og i lever, og kroppen kan holde på hele 500 gram glykogen uten at det lagres som fett. Dette kan senere kjapt omdannes til glukose og frigis til blodet ved behov.

Fruktose har kanskje større sjans for å lagres som fett, men da skal man innta ganske store doser, og de 15 gram fruktose fra en colaboks er ikke noe problem.

Likevel er høyt inntak av sukkerholdig brus assosiert med fedme, så det er ikke anbefalt å tylle ned på flere colabokser daglig. Alt sukkeret i en colaboks vil likevel ikke lagres direkte som fett, slik infografikken påstår.

Angående effekten på blodsukkeret, så er glykemisk belastning fra sukkeret i cola relativt høy, men ingen versting blant leskedrikker. Andre drikker som eplejuice og Fanta gir mye større belastning på blodsukkeret enn hva Coca-Cola gjør.

3. Etter førti minutter

Kroppen din har absorbert all koffeinen. Pupillene dine utvider seg, og blodtrykket stiger som en respons på alt sukkeret som er i blodet ditt. Mottakerene for trøtthet i hjernen din er nå blokkert.

Koffein har en oppkvikkende effekt, fører til våkenhet, og det kan gjøre at pupillene slapper av og utvider seg. Denne effekten på pupiller når likevel ikke sitt maksimum før 1,25 timer etter inntaket.

Oversettelsen fra Side2 roter deretter litt. De skriver at blodtrykket stiger som en respons på alt sukkeret i blodet, men i originalteksten står det at blodtrykket stiger, og at leveren dumper mer sukker i blodet. Effekten på blodsukkeret snakket vi om i forrige punkt, men det er riktig at koffein (ikke sukker) får blodtrykket til å stige midlertidig. Dette er dog ikke noe problem for folk flest da det er en kortvarig effekt, og man ikke har sett noen negativ effekt av dette på hjerte-/karsykdom.

Men skal man først problematisere koffein, må vi igjen sammenligne med andre drikker. En colaboks inneholder rundt 33 mg koffein. Til sammenligning inneholder en kopp traktet kaffe (ca 2,4 dl) fra 80-135 mg koffein og en kopp te rundt 60 mg.

Med andre ord, tar du en kopp kaffe får du i deg 3-4 ganger mer koffein enn fra en colaboks. En kopp te gir omtrent dobbelt så mye koffein. Hvis du derfor bekymrer deg for effekten koffeinet fra cola har på kroppen, bør du styre langt unna morgenkaffen.

I snitt får for øvrig voksne nordmenn i seg rundt 500 mg koffein hver dag fra kaffe og te alene, så de ekstra 33 mg fra en colaboks, har liten betydning.

4. Etter tre kvarter

Dopaminproduksjonen stimulerer nytelsessenteret i hjernen. Dette er den samme fysiske reaksjonen som kommer ved bruk av dopet heroin.

Så kommer den velkjente, men mye omstridte, påstanden om at sukker og cola virker som heroin på kroppen. Det er en sannhet med modifikasjoner.

Alt du gjør som er deilig og fint gir deg et dopaminkick. Det er kroppens belønningssystem. En spennende tanke, å kose med en hundevalp, ha sex eller spise en god middag, gir deg alle dopaminkick. Det er slik det skal være, og dette er ikke en negativ effekt ved brusdrikking.

Å sammeligne dopaminkicket fra å drikke brus med dopamineffekten av heroin, blir derfor like absurd som å minne folk på at en joggetur også har samme effekt på hjernen som heroin. Hold deg for alle del i sofaen!

Hvis de konkret mener at sukker kan være avhengigshetsskapende på samme måte som heroin, så er det villedende, noe som er forklart godt her og her.

5. Etter en time

Fosfatsyrene binder kalsium, magnesium og sink i de nedre delene av tarmen, og sørger for å øke metabolismen din. Dette skjer som en reaksjon på de høye dosene av sukker og kunstig søtning kroppen nettopp har fått.

Det finnes ikke noe godt vitenskapelig grunnlag for å hevde at fosforsyren i Coca-Cola tærer på skjelettet ditt, noe jeg skrev en del om i denne bloggposten.

Konkrete dyrestudier på dette finner ikke at fosforsyren tærer på skjelettet eller fører til økt utskillelse av kalsium i urinen, slik infografikken hevder.

Det mangler gode studier på mennesker som demonstrerer at mye fosfor tærer på skjelettet, selv om det ikke kan utelukkes ved høyt, langvarig inntak av cola. Husk da likevel at en liten kyllingbit inneholder mye mer fosfor enn hva en colaboks gjør.

Effekten av en colaboks på metabolismen for øvrig, er uproblematisk. Kroppen vår er mer robust enn at den vippes av pinnen av noen ørsmå endringer i næringsstoffer som inntas.

6. Over en time senere

Koffeinen vil få deg til å måtte tisse. Det fører til at all kalsiumen, sinken og magnesiumen som var på vei til skjelettet ditt i stedet skylles ut, sammen med elektrolytter og vann.

Nei, så små mengder koffein vil ikke ha noen vanndrivende effekt. Man må opp i ganske store mengder, tilsvarende 4-5 kopper kaffe på kort tid, før en slik effekt inntreffer, og da bare hos folk som ikke drikker kaffe jevnlig. Drikker du kaffe daglig, vil altså ikke koffein ha noen påviselig vanndrivende effekt. Det er en myte.

Derimot vil det å drikke mye kaffe, eller hva som helst annet, føre til et høyt væskeinntak som gjør at du må tisse. Naturlig nok.

7. Over en time senere

Du vil gå på en sukkersmell. Du kan bli irritert og sløv, og har innen nå tisset ut alt vannet som var i colaen.

Her strides de lærde. Når man inntar mye sukker fort på tom mage, vil man kun ha et forhøyet blodsukkernivå i 15-20 minutter, før insulin frigjøres for å motvirke dette. Hvis man har inntatt mye sukker kan effekten av insulin bli «overdrevet», og det kan gi «lavt blodsukker» etter 1,5-2 time, men da kan de tidligere nevnte 500 gram med lagret glykogen frigis for å motvirke dette igjen.

Vil denne perioden med «lavt blodsukker» gi deg en sukkersmell? Det er vanskelig å si. For det første er ikke blodsukkeret egentlig lavt. Hvis man måler blodsukkeret rett etter et måltid eller når noen føler de har «lavt blodsukker», vil nivåene likevel ligge innenfor normalen. Dette er fordi kroppen regulerer blodsukkeret svært strengt, noe vi er avhengige av for å overleve. Blodsukkeret kan sies å være lav relativt sett, men det er fortsatt innenfor normalverdiene.

Denne svingningen i blodsukker er altså ikke veldig stor, og vil neppe føre til de dramatiske effekter på energinivå og humør som mange påstår. Enkelte fagpersoner mener det nok mest en psykologisk effekt.

Det er vanskelig å finne gode artikler eller studier som tar for seg temaet «sukkersmell», men denne diskusjonstråden gjennomgår påstanden ganske grundig. Følgende sitat er verdt å merke seg:

«There’s no evidence to support the idea that mid-afternoon tiredness is caused by hypoglycemia, or that healthy people feel normal fluctuations in blood sugar,» says Dr. Phillip Cryer of the Washington University School of Medicine.»

Dette minner selvsagt også om påstanden om at barn blir hyperaktive av mye sukker, eller at voksne kan få et «sugar rush», noe som også er en myte. Hjernen reagerer ikke slik på sukker, og gjentatte blindtester demonstrerer at dette er en rent psykologisk effekt som er like sterk når man får sukkerfri mat i den tro at det inneholder sukker.

Påstanden om at folk føler de har høyt og lavt blodsukker i løpet av dagen, er nok i stor grad psykologisk, selv om man kan føle sult eller tørste som reaksjon på et (relativt sett) «lavt blodsukker». Det er kroppens måte å si fra at man må fylle på glukoselageret. En frisk kropp vil likevel regulere dette så presist at det ikke er noe de fleste vil få sterke humørsvinginger av.

Konklusjon

Coca-Cola er ingen god tørstedrikk rent helsemessig. Det er dårlig for tenner, dårlig for kroppen, og man bør heller velge sukkerfrie varianter eller aller helst vann. Men Coca-Cola er likevel ingen farlig drikke, slik infografikken forsøker å male et bilde av.

Jeg får litt inntrykk av at infografikken er myntet på folk som blir overrasket over at det skjer prosesser i kroppen når man inntar mat og drikke, og som synes det virker skummelt. Alt som beskrives i infografikken gjelder egentlig for all mat eller sukkerholdig drikke man inntar. Det er ikke noe spesielt her knyttet til Coca-Cola.

Som vi nå har sett er de fleste påstander enten direkte feil, overdrevne, eller tullete å klistre til Coca-Cola – da andre vanlige drikker som naturlig fruktjuice og te har de samme effektene på kroppen.

Drikk gjerne en colaboks i ny og ne uten å være redd for de helsemessige effektene, men ikke overdriv.


Et par nyttige kilder brukt i arbeidet med bloggposten:

Is this description of the processes which take place in the body for an hour after drinking Coca Cola accurate?

Coca Cola, en kjemisk «cocktail» med skremmende effekt?