Verdens helseorganisasjons og FNs samarbeidsorganisasjon for bekjempelse av kreft, IARC, har nå plassert sprøytemiddelet glyfosat i kategori 2A. Denne kategorien er reservert stoffer man mener sannsynligvis er kreftfremkallende.
Dette er selvsagt gledelig nytt for de som mener at konvensjonelt dyrket mat er livsfarlig, men som vanlig er virkeligheten litt mer komplisert enn som så.
Det er to problemer med IARC sin konklusjon:
1) IARC sin vurdering er i strid med flere tidligere analyser av glyfosat som har konkludert helt motsatt, nemlig at det ikke finnes tegn til å være kreftfremkallende.
2) IARC ser på kreftfaren ved stoffet, ikke risiko for forbrukerne. For som vanlig handler dette om doser. Selv om et stoff er kreftfremkallende hvis man inntar mye av det, trenger det ikke være noen risiko i de doser en forbruker får i seg.
Motstandere av konvensjonelt dyrket mat påpeker ofte at enkelte stoffer er vist å være fremkallende hos bønder, noe som er korrekt. Men det er ofte totalt irrelevant for om det samme stoffet er en risiko for forbrukerne som spiser grønnsakene disse bøndene dyrker. Det er to ulike ting å stå badet i slike sprøytemidler dag ut og dag inn, og det å få i seg mikroskopiske rester gjennom maten.
Øko-fantast Niels Chr. Geelmuyden er en av disse. Han trekker ofte frem studier som viser at bønder eksponert for store mengder av et sprøytemiddel kan utvikle ulike helseskader. Men så unnlater han å si at ingen tilsvarende helseskader er funnet hos forbrukere som utsettes for mikroskopiske rester av de samme stoffene.
IARC har altså vurdert om stoffet i seg selv er kreftfremkallende, ikke om det utgjør en risiko for forbrukere:
The new classification is aimed mainly at industrial use of glyphosate. Its use by home gardeners is not considered a risk. Glyphosate is in the same category of risk as things like anabolic steroids and shift work.
Utelatte studier
Men hva så med det første punktet jeg nevnte? Hvilke andre vurderinger av glyfosat er gjort og som er utelatt av IARC?
På nettstedet Forbes.com skriver Henry I. Miller en oppsummering av saken, og han sier det slik:
Regulatory agencies typically review more data and in much more depth than the IARC. For glyphosate, seven companies (Adama, Arysta Life Sciences, Cheminova, Excel, Monsanto, Nufarm and Syngenta) have submitted data from multiple types of studies, which are evaluated by the U.S. EPA, the German BfR and other global regulatory agencies. By studying high-exposure individuals such as pesticide applicators, carcinogens can be identified, so regulators also take into consideration studies like the United States’ Agricultural Health Study (AHS), a prospective study of cancer in licensed pesticide applicators and their spouses from Iowa and North Carolina. This study is a collaborative effort involving investigators from National Cancer Institute, the National Institute of Environmental Health Sciences, the EPA, and the National Institute for Occupational Safety and Health.
The bottom line is that the BfR examined all the information that IARC saw and much more.
Så sent som i januar 2015 gikk nemlig German Risk Agency (BfR) gjennom forskningen på glyfosat på vegne av EU, og konkluderte slik:
In conclusion of this re-evaluation process of the active substance glyphosate by BfR the available data do not show carcinogenic or mutagenic properties of glyphosate nor that glyphosate is toxic to fertility, reproduction or embryonal/fetal development in laboratory animals.
og
In epidemiological studies in humans, there was no evidence of carcinogenicity and there were no effects on fertility, reproduction and development of neurotoxicity that might be attributed to glyphosate.
En litteraturgjennomgang av forskning på glyfosat og kreft utført i 2012 fant heller ingen sammenheng mellom eksponering for glyfosat og det å utvikle kreft:
Seven cohort studies and fourteen case-control studies examined the association between glyphosate and one or more cancer outcomes. Our review found no consistent pattern of positive associations indicating a causal relationship between total cancer (in adults or children) or any site-specific cancer and exposure to glyphosate.
En annen metaanalyse publisert i 2014 fant derimot en mulig sammenheng mellom krefttypen non-Hodgkins lymfom og glyfosat om man kun så på bønder som jobbet med stoffet:
In a handful of papers, associations between pesticides and NHL subtypes were reported; B cell lymphoma was positively associated with phenoxy herbicides and the organophosphorus herbicide glyphosate.
Det er denne studien, sammen med noen dyrestudier, som gjør at IARC har valgt å kategorisere glyfosat som sannsynligvis kreftfremkallende. Men det gjelder altså kun for de som eksponeres for store dose av stoffet i hverdagen, ikke for hverken de som bruker det i hagen hjemme eller som eksponeres for det via mat og drikke.
Men så er spørsmålet om glyfosat likevel er kreftfremkallende i større doser om man ser på hele bildet. IARC har dessverre unnlatt å inkludere noen ferske, nye studier som konkluderer med at glyfosat ikke er kreftfremkallende.
Et eksempel er denne litteraturgjennomgangen publisert i mars 2015, som konkluderer slik:
The lack of a plausible mechanism, along with published epidemiology studies, which fail to demonstrate clear, statistically significant, unbiased and non-confounded associations between glyphosate and cancer of any single etiology, and a compelling weight of evidence, support the conclusion that glyphosate does not present concern with respect to carcinogenic potential in humans.
Eller denne, også publisert i mars 2015:
The results of the biomonitoring studies do not contradict an earlier conclusion derived from experimental genotoxicity studies that typical GBFs do not appear to present significant genotoxic risk under normal conditions of human or environmental exposures.
Det ser altså ut at om man tar med de nyeste studiene, fordufter også denne påståtte kreftfremkallende effekten hos bønder som utsettes for høyere doser av glyfosat.
Konklusjon
Det blir interessant å se hvordan media fremstiller denne nye IARC-klassifiseringen av glyfosat, og hvordan den vil bli brukt av forkjempere for økologisk mat. Jeg frykter den vil bli misforstått og misbrukt, akkurat slik IARC sin klassifisering av mobilstråling som "muligens kreftfremkallende" (kategori 2B) blir misforstått og misbrukt av de som hevder at mobilstråling er farlig.
Glyfosat ser fortsatt ut til å være et av de tryggeste sprøytemidler man kan bruke, og har, på tross av flere tiår med gransking, ennå ikke vist seg å være farlig for hverken bønder eller forbrukere når de eksponeres for doser under de anbefalte grenseverdier.
Se også BfR sitt tilsvar til IARC sin vurdering. Der plukker de ganske grundig fra hverandre IARC sin analyse:
