Jeg har skrevet mye om HPV-vaksinen, og den beste dokumentasjon vi har i dag viser at den både er effektiv og fullstendig trygg. Det er gitt langt over 100 millioner doser på verdensbasis, og vaksinen er tatt inn i vaksineprogrammet i svært mange land.
Japan godkjente HPV-vaksiner for bruk i 2010 og valgte å begynne å rutinemessig vaksinere unge jenter mot HPV i 2013. Men allerede etter noen uker trakk myndighetene tilbake anbefalingen på grunn av rapporter om alvorlige bivirkninger. Det er fortsatt mulig for å få HPV-vaksine også i Japan, men man må da gå til legen og få den på eget initiativ. Vaksinen er altså ikke forbudt eller trukket fra markedet. Det er bare en foreløpig stopp i rutinevaksinering mens myndighetene undersøker bivirkningsrapporter og revurderer sine anbefalinger.
Vaksinemotstand og fallgruver
Dette blir selvsagt brukt av vaksinemotstandere som et argument mot HPV-vaksinen. Hvorfor blir norske jenter vaksinerte når Japan ikke stoler på vaksinen? Skandale!
Var det mange jenter i Japan som opplevde bivirkninger? Nei. Da vaksinen ble midlertidig stoppet var allerede rundt 3,28 millioner personer vaksinert. Det var meldt inn 1968 mulige bivirkninger, hvor "smerter i kroppen" var en av disse. Japanske myndigheter analyserte så 43 av disse tilfellene, men kunne ikke finne noen sammenheng mellom disse smertene og nummenheten i kroppen, og HPV-vaksinen. Derfor ble det vedtatt at man skulle gjøre flere undersøkelser, noe som har tatt tid. Det nærmer seg nå et år, og en endelig konklusjon er ennå ikke fattet.
Det de altså fant var en bivirkning hos ca 1 per 76.000 vaksinerte personer. Det er så sjeldent at det er tilnærmet lik null. Betyr det at bivirkningen er irrelevant? Selvsagt ikke. Hvis bivirkningen faktisk skyldes vaksinen, er det en viktig faktor å ta med i vurdering av anbefaling om vaksine. Slike risikoanalyser må alltid gjøres, hvor man veier fordeler opp mot ulemper. Men problemet her er altså at i en befolkningsgruppe på over 3 millioner mennesker vil man forvente at en viss andel vil oppleve ulike symptomer innenfor et visst tidsrom etter å ha mottatt en vaksine - helt uavhengig av vaksinen.
Dette beskrev jeg i bloggposten "Å lese Dagbladet kan føre til kreft" hvor jeg så på dette med "bakgrunnsstøy". La meg kort gjenta dette poenget og bruke spontanaborter som eksempel.
Det vil det hele tiden være kvinner som spontanaborterer fordelt i den gravide befolkning. På ethvert gitt tidspunkt vil man i snitt finne X spontanaborter innenfor et visst etterfølgende tidsrom, la oss si 14 dager. Hvis man gir en vaksine til 1000 gravide kvinner på tidspunkt A, vet man altså at man kan forvente i snitt X spontanaborter i løpet av de neste 14 dagene. Men det samme vil vi forvente i en uvaksinert gruppe på 1000 gravide kvinner. Hvis vi da ser en del spontanaborter hos de vaksinerte kvinnene, så betyr ikke det at vaksinen fører til spontanabort med mindre antallet er høyere enn X. Det interessante er ikke om noen vaksinerte kvinner spontanaborterer, fordi det er forventet ("bakgrunnsstøy"). Spørsmålet er om flere enn forventet spontanaborterer.
Dette er en krevende tankeøvelse for mange. Hvis 5 kvinner spontanaborterer innen 14 dager etter å ha fått vaksinen, så kan det virke skummelt når det blåses opp på forsiden av aviser eller i løsrevne statistikker i antivaksineblogger. Men når vi tar hensyn til "bakgrunnsstøyen", som kanskje sier at man forventer nettopp 5 spontanaborter per 1000 kvinner innenfor enhver 14 dagers periode, så er plutselig antall spontanaborter som skyldes vaksinen med stor sannsynlighet null.
NB: Tallene brukt i eksemplet er tatt ut av løse luften.
Det samme gjelder kroppssmerter. At 43 jenter av 3,28 millioner opplever diffuse smerter innenfor en periode på noen uker etter å ha fått HPV-vaksinen, er kanskje som forventet. Man må sammenligne hvor mange uvaksinerte jenter som opplever slike symptomer sammenlignet med vaksinerte jenter. Å telle antall mulige bivirkninger uten å sammenligne med "bakgrunnsstøy", er meningsløst.
Dette bryr ikke vaksinemotstandere seg om. De ser kun på absolutte tall. De er ute etter å skape frykt, ikke å presentere en balansert vurdering av statistikken. Men japanske myndigheter må nå gjøre den øvselsen det er å utføre statistiske analyser som forsøker å sammenligne ulike bivirkninger i vaksinert befolkning sammenlignet med uvaksinert befolkning for å se om det finnes noen reell overhyppighet.
Alvorlige bivirkninger
Likevel, når Japan melder om noen titalls tilfeller av alvorlige bivirkninger, så må vel det tas på alvor? I prinsippet ja. Men la oss sammenligne litt med norske forhold. De nyeste data fra Norge viser at av rundt 320.000 vaksinedoser fordelt på rundt 120.000 jenter, så er det innmeldt kun 469 bivirkninger, hvorav 25 anses som alvorlige.
Tjuefem alvorlig bivirkninger. Oisann. Dette er det mange som har påpekt til meg i ulike debatter. Er ikke 25 alvorlige bivirkninger fryktelig ille? Nei, ikke når man ser på de faktiske forhold. Legemiddelverket definerer alvorlig bivirkning slik:
Reaksjoner som har medført sykehusinnleggelse eller forlenget sykehusopphold, regnes som en medisinsk viktig hendelse, har gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne eller funksjonskapasitet, livstruende sykdom eller død.
Ja, alvorlig bivirkning kan selvsagt være svært alvorlig, men hos HPV-vaksinerte jenter er det i all hovedsak kun meldt inn reaksjoner som besvimelse, kramper eller allergi, hvorav alle i dag er friske igjen. Enkelte andre alvorlige bivirkninger er også rapportert inn, men disse skjedde så lenge etter vaksinasjonen at det er uhyre usannsynlig at det er en sammenheng. Igjen må vi ha konseptet om bakgrunnsstøy i bakhodet. Noen jenter vil få ulike sykdommer etter en vaksine, rett og slett fordi det skjer hele tiden også hos uvaksinerte jenter.
Det er altså kun snakk om forbigående symptomer. Ingen livstruende sykdom, varig funksjonsnedsettelse eller død. Disse bivirkningene er som forventet, og tilsvarer det man ser hos jenter som får placebovaksine.
Alvorlige konsekvenser
I Japan dør 2700 kvinner hvert eneste år av krefttyper knyttet til HPV. For ja, HPV er ikke bare skyld i livmorhalskreft, men også flere andre krefttyper. Her er tall fra USA over krefttilfeller hvert år forårsaket av HPV:
Nesten 27 000 krefttilfeller årlig, også hos menn.
Den største studien som er gjort på sikkerheten til HPV-vaksinen i vår del av verden ble publisert i fjor. Her ble ca 300.000 svenske og danske jenter som hadde fått HPV-vaksine sammenlignet med ca 700.000 uvaksinerte jenter for å se om det var noen alvorlige bivirkninger. Det ble sjekket for blant annet blodpropp og nevrologiske sykdommer, i tillegg til 51 andre diagnoser som krever sykehusbehandling eller annen spesialistbehandling. Analysen viste at det ikke var flere bivirkninger eller mer sykdom hos de vaksinerte jentene sammenlignet med uvaksinerte jenter.
Men er det ikke bra at Japan er forsiktige? Vel, i prinsippet er det selvsagt det. Man skal være spesielt kritisk til vaksiner som innføres i det faste vaksineprogrammet. Problemet er at Japan her ser ut til å ha blitt felt av vaksinemotstandere og pressgrupper som aktivt jobber mot HPV-vaksinen. Den ekstremt lave raten av mulige bivirkninger, som selv etter grundige undersøkelser ikke kan knyttes til vaksinen, burde være et bevis på at vaksinen er trygg, ikke det motsatte.
Og denne typen antivaksinasjonsaktivisme og hysteri har en pris. Det er mange eksempler å ta fra, men ettersom vi snakker om Japan kan det være passende å bruke dette landet som eksempel. I 1947 begynte Japan å vaksinere spedbarn mot kikhoste. Dette var ekstremt vellykket, og frem til 1974 var det svært få tilfeller av kikhoste og ingen kikhoste-relaterte dødsfall.
Så skjedde det noe. På begynnelsen av 70-tallet dukket det opp en debatt rundt bivirkninger fra kopper-vaksinen. For unge lesere kan det være verdt å minne på at gjennom et globalt vaksineprogram ble faktisk sykdommer kopper fullstendig utryddet fra planeten omtrent på samme tid. Det er en vaksine som var ekstremt vellykket, og har spart menneskeheten for mye lidelse og død.
Denne nasjonale debatten om bivirkninger førte til at media begynte å rapportere om påståtte skader fra vaksinen, og det vokste frem en antivaksinegruppering som spredte propaganda om at vaksiner er farlige. De hevdet også at vaksinering mot kikhoste var helt unødvendig, fordi det var jo nesten ingen som ble syke av kikhoste lengre! Et resonnement vi dessverre kjenner igjen fra dagens vaksinemotstandere, og som alle med en halv hjerne forstår at er fullstendig selvskudd.
Det japanske folk bet på, fordi det er så alt for enkelt å spre frykt om vaksiner. Dette skapte et sosialt problem som myndighetene måtte svare på, og svaret ble å ta kikhoste-komponenten ut av DTP-vaksinen (difteri, stivkrampe og kikhoste) slik at de bare fortsatte med en DT-vaksine (difteri og stivkrampe). Dette ble i stor grad drevet frem av en rapport om to spedbarn som døde innen 24 timer etter å ha mottatt DTP-vaksinen. Etterhvert myknet myndighetene litt opp og tillot DTP-vaksinen for barn over 2 år.
Hva ble konsekvensene av dette? Jo, vaksinedekningen mot kikhoste falt fra ca 80% i 1974 til bare 10% i 1976. Dette førte til en epidemi av kikhoste, og i perioden 1977-1979 så man hele 28.000 tilfeller av kikhoste og 93 dødsfall.
I 1981 tok myndighetene affære og innførte kikhoste-vaksinen igjen, og antall syke falt til nesten null igjen.
Det samme har vi sett etter Wakefield-skandalen som gjorde at mange foreldre begynte å frykte for at kvikksølv i MMR-vaksinen kunne føre til autisme. Det kan det ikke. Det finnes ikke et spor av tvil, både fordi en omfattende mengde studier dokumenterer dette, og fordi selv etter at kvikksølv ble fjernet fra vaksiner har det ikke vært noe reduksjon i antall barn som diagnostiseres med autisme. På toppen av det hele tyder nå mer og mer data på at autisme er en endring i hjernen som utvikler seg allerede på fosterstadiet.
Denne vaksinefrykten gjorde at vaksinedekningen i flere land sank, kanskje først og fremst i Wakefields eget land, Storbritannia:
I grafen over ser vi at vaksinedekningen sank ganske drastisk fra ca år 2000 da Wakefield-saken dukket opp. Og hva ble konsekvensen av dette? Jo, antall tilfeller av meslingesyke skjøt i været få år senere:
Vaksinefrykt har altså gjort at sykdommer som nesten var ikke-eksisterende for få år siden, nå blomstrer opp igjen i ulike land, i blant med døden til følge.
Meslinger kan føre til flere alvorlige komplikasjoner, hvorav hjernebetennelse rammer fra til 1 av 1000 til 1 av 5000 barn som smittes. Om lag halvparten av disse får varig funksjonsnedsettelse. Rundt 3 per 10.000 smittede dør av sykdommen, selv i den vestlige verden. Dette er altså en sykdom vi ikke ønsker å få tilbake. Men med den type vaksinemotstand vi nå ser fra ulike bloggere og alternativgrupperinger, vil vi også se tragiske konsekvenser av dette her til lands. Data fra resten av Europa viser en klar og tydelig sammenheng mellom uvaksinerte grupper og meslingeutbrudd.
Konklusjon
Japan sitt valg om å midlertidig ikke anbefale HPV-vaksine til unge jenter vil garantert koste liv. Flere tusen japanere vil potensielt kunne dø av dette valget - et valg som springer ut av et irrasjonelt hysteri rundt noen få jenter som har opplevd en mulig bivirkning som ikke kan knyttes til vaksinen. La oss håpe at myndighetene snarest mulig blir ferdige med sine risikovurderinger, og gjeninnfører vaksinen i vaksineprogrammet sitt i tråd med anbefalingene til blant annet Verdens Helseorganisasjon (WHO).
Dette valget er tragisk for det japanske folk, men det kan også bli tragisk for nordmenn om denne type antivaksinepropaganda får spre seg uimotsagt. La oss inderlig håpe at det ikke skjer.
