Ivermectin - historien, forskningen, og George Gooding

I Nettavisen den 4. september 2021 skriver George Gooding om Joe Rogan og ivermectin. Jeg har selv skrevet og snakket om ivermectin tidligere, men mye har skjedd siden den gang, så det er på tide med en oppdatering.

Jeg har i enkelte tidligere bloggposter omtalt ormekuren ivermectin og drøftet påstander om at det skal være et vidundermiddel mot covid-19 som myndighetene undertrykker.

Her i bloggen har jeg likevel ikke gått så grundig inn på dette, fordi jeg gjorde et dypdykk i en podcastepisode (“Tomprat” episode 196). Her går jeg gjennom hva ivermectin er, hvorfor man begynte å tenke at det kunne virke mot covid-19, og hva status på forskningen var så langt - i mai 2021.

Men dette er noen måneder siden, og siden den gang har mye av forskningen som lå til grunn for disse påståtte positive forskningsresultatene rundt ivermectin gått opp i limingen.

Det skal jeg se nærmere på i denne bloggposten.

Da passer det fint å ta utgangspunkt i Goodings kommentarartikkel i Nettavisen med tittelen "Når latterliggjøring av en podkastvert er viktigere enn sannheten", fordi her serverer han de samme påstander som vi har hørt i flere måneder nå, primært fra ytre høyresiden og falske skeptikere.

Og ettersom jeg nevner falske skeptikere, passer det vel også med denne lille videosnutten med et utdrag fra en av mine ukentlige livestreams. Her snakker jeg litt mer om hvorfor denne ivermectin-fetishen hos enkelte "skeptikere" godt illustrerer hvorfor jeg velger å kalle dem for nettopp "falske skeptikere":

Historien til ivermectin

Men først litt om ivermectin. Dette er altså et legemiddel som opprinnelig ble utviklet på 70-tallet fra noen bakterier man fant i jord ved en skog like ved en golfbane i Japan. Bakteriene er aldri funnet andre steder, men stoffet viste seg å være svært effektivt i å bekjempe parasitt-infeksjoner hos dyr og mennesker, og ble tatt i bruk som legemiddel i 1981.

Denne oppdagelsen førte til at William Campell og Satoshi Omura fikk en Nobelprisen i medisin i 2015. Det er for øvrig i senere tid blitt populært å bruke "Nobel-argumentet" til forsvar for ivermectin, noe som er fullstendig meningsløst. Det at noen har fått en Nobelpris for en oppdagelse, betyr ikke at denne oppdagelsen er en universalkur.

Selv om Alexander Fleming (med flere) fikk en Nobelpris for oppdagelsen av penicillin og dets helbredende virkning på forskjellige infeksjonssykdommer, betyr ikke det at vi dermed må anta penicillin kurerer virusinfeksjoner, kreft eller diabetes.

Ivermectin brukes primært i dyr, men finnes også til bruk hos mennesker. Det er likevel en betydelig forskjell på medisinen brukt i dyr og mennesker, blant annet er dosene mye høyere når det gis til for eksempel en hest, og det kan også være andre tilsetningsstoffer og virkestoffer som er nyttige for dyr, men som kan være farlig for mennesker.

I de over femti år som er gått siden ivermectin ble oppdaget, har man også funnet at stoffet kan ha antivirale egenskaper. Derfor ble det tidlig i pandemien hypotisert at det kanskje kunne virke mot SARS-CoV-2 gjennom å hindre spike-proteinet på virusets overflate å binde seg til reseptorer på celleoverflaten slik at viruset ikke kunne trenge inn i cellene våre.

I mars 2020 viste en australsk studie en reell effekt ved bruk av ivermectin mot koronavirus:

It all started in March 2020, when an in-vitro study from Australian scientists indicated that ivermectin was an inhibitor of coronavirus. But there was one big problem, said Chaccour: The scientists used concentrations so "huge" that they weren't naturally found in humans.

Men dette var en såkalt in-vitro-studie, altså en studie hvor ivermectin ble testet på apekatt-celler i en dyrkningsflaske i et laboratorium, ikke i en levende organisme som et dyr eller et menneske. Dosen som ble brukt var også mye høyere enn det man får i seg ved å ta ivermectin som medisin oralt.

Denne studien ble ikke fagfellevurdert eller publisert, men dataene ble offentliggjort, og det var startskuddet til at folk begynte å se et potensiale i ivermectin som en kur mot covid-19 - eller i det minste som et medikament som kunne forebygge smitte fra det nye koronaviruset.

En effektiv covid-medisin?

Ivermectin var spesielt attraktivt fordi det var rimelig, ikke lenger beskyttet av noe patent, lett tilgjengelig, og i det store og hele så ut til å ha en snill bivirkningsprofil. Det var tilsynelatende trygt å bruke, og folk i lavinntektsland hadde også råd til det. Myndighetene i flere land, kanskje spesielt i Latin-Amerika, begynte dermed å anbefale bruk av ivermectin i kampen mot den nye pandemien, men stort sett ble disse anbefalingene etterhvert trukket tilbake.

Samtidig ble det også iverksatt en del forskning på bruk av ivermectin mot det nye koronaviruset, og det dukket opp en del lovende resultater.

Mot slutten av 2020 ble det publisert en liten studie i India som oppsummerte resultatene fra fire andre små studier, og her så det ut til at ivermectin kunne hjelpe mot covid-19 når det ble brukt sammen med andre behandlingsmetoder. Men forfatterne var tydelige på at de inkluderte studiene var så små og av så lav kvalitet at man måtte tolke resultatet med stor forsiktighet.

I januar 2021 ble det publisert en større studie i tidsskriftet Frontiers of Pharmacology som også oppsummerte resultatene fra flere små studier, og konkluderte med at det kunne se ut som at ivermectin virker mot covid-19. Men denne studien ble trukket tilbake 1. mars fordi ved nærmere analyser mente man at evidensen var utilstrekkelig, i tillegg til at forfatterne bak studien på ingen som helst måte var objektive. I selve forskningsartikkelen promoterte de blant annet sin egen ivermectin-baserte behandling.

Vi skal komme tilbake til denne gjengen senere.

Når man sier at studiene er små og dårlige, så betyr som regel det hovedsakelig at dette ikke er randomiserte, kontrollerte studier. Det er altså ikke et tilfeldig utvalg av pasienter som får ivermectin og som så sammenlignes med en tilsvarende gruppe pasienter som får et placebo. Ofte er studiene bare basert på ukontrollerte observasjoner av pasienter.

Det er også ofte bare noen veldig få pasienter med i studiene, noe som gir tilsvarende usikre data, og dermed er det umulig å vite om eventuelle positive resultater faktisk skyldes ivermectin-behandling, eller andre forhold.

Flere studier på ivermectin

En annen studie som ble lagt ut på en preprint-server i januar 2021, det vil si at den ikke er fagfellevurdert eller publisert i et vitenskapelig tidsskrift, noe som stort sett går igjen for alle disse studiene, fant også en positiv effekt av ivermectin. Dette var en metaanalyse av 18 små studier med totalt 2282 pasienter. Studien var finansiert av WHO, men igjen var de små studiene ikke fagfellevurderte eller publiserte. De hadde altså ikke gjennomgått noen faglig kvalitetskontroll. Dermed var det vanskelig å konkludere sikkert ut fra denne studien også.

I tillegg til noen positive studier, var det også andre som fant negativt resultat. En systematisk litteraturgjennomgang publisert i januar så på 12 studier med totalt 7412 deltakere, stort sett pasienter innlagt på ulike sykehus og som hadde en positiv PCR-test for covid-19. Men her fant de heller ingen sammenheng mellom bruken av ivermectin og redusert dødelighet eller bedring av symptomer.

I mars 2021 ble det publisert en større og bedre studie. Det var en dobbeltblindet, randomisert, kontrollert studie på 476 pasienter. En studie som altså i prinsippet skal kunne gi mer sikre svar. Men her man fant ingen effekt av ivermectin.

Med andre ord: Dataene spriket. Men generelt sett så det ut til at de mer robuste studiene fant negative resultater, mens de dårligere studiene i blant fant positive resultater.

Desperasjon og håp

På tross av manglende evidens for effekt, begynte likevel flere land å anbefale bruk av ivermectin.

Allerede tidlig i 2020 tok land som Peru og Bolivia i bruk ivermectin i kampen mot koronaviruset. I november i fjor rapporterte Ungarn at veterinærer hadde registrert en økt interesse for ivermectin, og i desember 2020 gikk myndighetene i både Romania og Sør-Afrika ut og anbefalte ivermectin mot covid-19. I Slovakia anbefalte myndighetene ivermectin i januar 2021, og i mars fulgte Tsjekkia etter.

Folk ville ha ivermectin og hamstret det i stort monn, noe som førte til at lagrene hos apoteker - og veterinærer - gikk tomme. Det førte til en eksplosjon i det svarte markedet for ivermectin.

Noen mente at de kunne se at ivermectin reduserte smitte og sykdom fra SARS-CoV-2, men det var rent anekdotiske data. Et eksempel på hvordan man kan bli lurt av slike ukontrollerte data, er at i land hvor parasitter faktisk er et stort helseproblem, som for eksempel i Sør-Afrika, kan det hende at bruken av ivermectin faktisk reduserte parasitt-sykdommer hos folk. Noe som da gjorde dem bedre helsemessig rustet til å motstå en koronainfeksjon.

Så selv om ivermectin ikke egentlig virket mot koronaviruset, klarte de seg likevel bedre enn uten ivermectin. Det er jo flott, men sier ingenting om den spesifikke effekten av ivermectin mot covid-19.

Ivermectin har altså vært i utstrakt bruk i enkelte land, men flere av disse landene har likevel hatt noen av de verste smitte-, sykdoms- og dødstallene i verden. Likevel ynder enkelte å vise til at antall covid-dødsfall sank i disse landene omtrent samtidig som de begynte å ta i bruk ivermectin.

Det er en klassisk logisk tankefeil, fordi anbefaling om ivermectin har ofte kommet når ting er på sitt verste, kanskje i desperasjon fra myndighetene som har manglet andre alternativet å tilby folket. Og når ting er på sitt verste vil det statistisk sett nødvendigvis bli bedre. Dette kalles regresjon mot normalen.

Ser vi på f.eks. Tsjekkia, så hadde de sine verste dødstall i mars-april 2021 (se grafen over). Ivermectin ble anbefalt av myndighetene i mars, og dødstallene begynte å synke kort tid senere. Men vaksinering startet også i begynnelsen av 2021 (se graf under), med en opptrapping i april-mai, så at dødstallene sank kan nok heller tilskrives vaksinene enn ivermectin.

Det samme så man i India, som ble rammet av en massiv koronabølge på vårparten i år, med enorme dødstall. Her gikk også myndighetene i desperasjon og mangel på vaksiner ut og anbefalte ivermectin. Dermed falt smittetallene.

Eller gjorde de egentlig det? Vel, i realiteten innførte flere av de store byene som New Dehli og Mumbai en streng lockdown omtrent samtidig, noe som vi vet fra andre land fører til redusert smitte og dermed også sykdom og død.

I tillegg vet vi ikke sikkert om smittetallene egentlig sank på det tidspunktet, fordi testing stort sett bare ble utført i begrenset grad i de store byene, og det var gjerne i resten av landet at smitten økte, men her fantes det ingen testing og registrering.

* Les også: Ble India reddet av ivermectin? En faktasjekk.

Ved å ignorere slike "kjedelige fakta" kan ivermectin-tilhengerne male det glansbildet de vil, og gi inntrykk av at ivermectin var redningen - selv om det ikke finnes et fnugg av gode data som underbygger den påstanden.

Med andre ord: Man kunne sannsynligvis like gjerne delt ut Dispril eller C-vitaminer til folk og hevdet at en etterfølgende nedgang i smittetilfeller skyldtes dette. Det er en klassisk logisk tankefeil vi kaller post hoc ergo propter hoc - eller "etter dette, derfor på grunn av dette". At en hendelse følger en annen, betyr ikke at den første hendelsen forårsaket den andre, selv om et tidsmessig sammenfall kan gi et slikt inntrykk.

Nettopp fordi det er så lett å lure seg selv, spesielt om man ønsker å få bekreftet noe man vil skal være sant, trenger vi solid forskning, ikke anekdoter, amatørmessige analyser og politisk motiverte konspirasjonsteorier.

Konspirasjonene

Frem til sommeren 2021 fantes det altså ingen gode data for om ivermectin virket mot covid-19 eller ikke. Men det fantes stadig flere som hevdet at det virket, ofte med en underliggende agenda mot vaksiner. For det virket jo mye mer attraktivt med et billig legemiddel som "Big Pharma" ikke kunne bestemme over og tjene seg rike på, enn disse fæle vaksinene som myndighetene nå skulle "tvinge" folk til å ta.

Her er det mye psykologi som vi kjenner igjen fra verdenen av alternativ medisin. Vi verdsetter mer de positive konsekvensene av våre egne valg, enn de som andre bestemmer for oss. Vi liker å føle at vi har kontroll over eget liv, og mens det å følge myndighetenes anbefalinger og påbud ofte kan føles som en mangel på kontroll, gir følelsen av å velge selv - spesielt det som strider mot det etablerte - en følelse av mestring.

Det liker vi spesielt godt når det handler om vår egen helse. Dermed sverger enkelte mer til kosttilskudd og alternativ behandling, enn til de mer konvensjonelle helseråd man får servert fra "den etablerte elite", altså helsemyndighetene og fagfolk. Og nettopp derfor er også ivermectin så attraktivt, spesielt hos folk på høyresiden av det politiske spekter, der hvor frihet og individualisme og en dypt iboende skepsis mot staten står spesielt høyt i kurs.

Og da er vi vel kommet til George Gooding og hans påstander, fordi det er et fint hjelpemiddel til å ta oss videre på ferden ettersom han uttrykker de samme argumenter vi har hørt fra ivermectin-forkjempere i flere måneder nå.

Så la oss se hva han skriver.

NTB og FDA lyver!

Gooding starter med å være irritert på NTB fordi de i en nyhetsmelding omtaler ivermectin som et legemiddel som "fjerner parasitter hos dyr". Han mener NTB fremstiller ivermectin som en "hestekur", og at FDA på useriøst vis serverer samme inntrykk. Ja, han hevder til og med at FDA lyver:

FDA er bekymret for at mennesker skal bruke ivermectinpreperater ment for husdyr - og at de skal bruke ivermectin i større doser enn det som er trygt til å behandle sykdommer som medisinen ikke har blitt godkjent for; for eksempel Covid.

Det er en forståelig bekymring for et legemiddelverk å ha, samtidig er det en interessant strategi de har valgt for å motarbeide dette: å lyve.

Men Gooding kan heldigvis fortelle oss at ivermectin faktisk også finnes for mennesker! Wow. Imponerende research. Han har nemlig gravd lenge på nettsidene til FDA for å "omsider lese" at ivermectin er en medisin som også brukes av mennesker.

Det er kanskje ikke så imponerende når dette står skrevet allerede i tredje avsnitt i artikkelen FDA selv gikk ut med, og som Gooding mener er grovt misvisende. For ikke snakke om at dette har vært debattert i sannsynligvis tusenvis av artikler siden tidlig i 2020. Så også gjentatte ganger i denne bloggen, min podcast og mine livestreams.

Dette er ikke en nyhet, Gooding.

Hestekur og bivirkninger

FDA har altså aldri sagt at ivermectin ikke også er et legemiddel for mennesker, men de er bekymret over at mennesker kjøper dyre-/hesteversjonen av ivermectin til eget bruk. Noe som altså ikke er en løgn.

Denne advarselen er kanskje heller ikke så malplassert all den tid National Poison Data System (NPDS) har registrert over tusen henvendelser til ulike amerikanske giftsentraler vedrørende mulig forgiftning etter bruk av ivermectin første halvår i år:

According to the National Poison Data System (NPDS), which collects information from the nation's 55 poison control centers, there was a 245% jump in reported exposure cases from July to August — from 133 to 459.

Meanwhile, emergency rooms across the country are treating more patients who have taken the drug, after being persuaded by false and misleading information spread on the internet, by talk show hosts and by political leaders. Most patients are overdosing on a version of the drug that is formulated to treat parasites in cows and horses.

The troubling trend has been on the rise since the start of 2021 — despite warnings from state health officials and the Centers for Disease Control and Prevention against taking ivermectin. The NPDS says 1,143 ivermectin exposure cases were reported between Jan. 1 and Aug. 31. That marks an increase of 163% over the same period last year.

Huff da. Og folk rapporterer nå at de finner "mark" i avføringen sin. I realiteten er dette mest sannsynlig bare fiber fra mat de har spist, eller i verste fall slimhinner som løsner fra innsiden av tarmene etter at de har tatt ivermectin.

Oops.

Og at enkelte tar skade av denne selvmedisineringen fremgår av mange artikler den siste tiden, både med veterinær-versjonen av ivermectin og med den som er laget for mennesker:

In Mississippi, a state with a surging number of coronavirus cases, at least 13 people have called poison control after taking ivermectin this month. Seventy percent of those calls came from people who ingested products meant for animals, Ruth Cummins, an assistant director for media relations at the University of Mississippi Medical Center, told Insider.

Big Pharma - as always

Gooding spinner seg så videre inn i konspirasjonsteorier rundt "Big Pharma", og skriver:

Her er det astronomiske pengesummer som står på spill for Pfizer og myndigheter verden rundt. Dersom det blir avklart og kjent at det finnes en latterlig billig medisin som har vært i trygg bruk i over 40 år, som effektivt kan behandle folk mot Covid, kollapser mye av grunnlaget for koronavaksinene blant de som rammes minst av sykdommen.

Han har helt rett i at man skal være særdeles kritisk til legemiddelindustrien, og at de åpenbart tjener gode penger på massevaksinasjonsprogrammet som pågår i de fleste av verdens land for tiden. Her er det uhyre viktig at helsemyndigheter ikke lar seg overkjøre av "Big Pharmas" økonomiske interesser, for eksempel ved å anbefale en tredje dose av vaksinene uten særdeles gode grunner for dette.

Her er Gooding og jeg altså helt enige.

Men samtidig går Gooding i fellen med å tro at det økonomiske argumentet er et vektig argument for at motstanden mot ivermectin i faglige kretser er så sterk. Det er det ikke.

For det første er ikke ivermectin noe alternativ til vaksiner. Vaksiner behandler ikke sykdom, de forebygger sykdom. Skal ivermectin brukes forebyggende måtte vi i så fall alle knaske ivermectin-tabletter resten av livet. De gir tross alt ingen immunitet, og man må ha konstant påfyll av mer medisin. Det kan vanskelig sies å være et godt alternativt til et par vaksinedoser.

Skal ivermectin derimot brukes som behandling av covid-19, må vi først vente på å bli smittet og syke før vi knasker ivermectin i håp om at det kan ha en liten effekt. Det ville være en katastrofe både med tanke på de i risikogrupper, som da mest sannsynlig vil bli alvorlig syke uansett, og med tanke på senskader fra covid-19 også hos de som ikke blir så veldig syke.

Hvis man må vente til man først er smittet før man kan behandle, vil også smitten spre seg. Det slipper man med vaksiner som tross alt hindrer de aller fleste vaksinerte fra å bli smittet i det hele tatt. Bare sånn kan vi ta knekken på pandemien.

Viktigst av alt så holder det økonomiske argumentet ikke vann fordi det rett og slett ikke er slik at ivermectin ikke brukes av den grunn at legemiddelindustrien ikke kan tjene penger på det. Det brukes nemlig allerede andre legemidler som ikke er patenterte i behandling av covid-19, for eksempel deksametason.

Deksametason er på samme måte som ivermectin også et legemiddel som nesten ikke koster noen ting, og som ikke har vært underlagt noe patent på svært lang tid. Men det brukes likevel, også i Norge, fordi gode studier, blant annet den store RECOVERY-studien, har vist at det virker.

Det er ingen motstand fra legemiddelindustrien mot å bruke deksametason. Ingen myndigheter har jobbet mot forskning på deksametason, eller mot å inkludere det i behandlingsregimet mot covid-19. Fordi det virker. Vitenskapelige data viser at det virker. I motsetning til hva dataene så langt viser for ivermectin.

Nettavisen-kommentatoren skriver videre:

Kollapser grunnlaget for vaksinene tørker pengestrømmen for legemiddelindustrien opp, og de fleste land i verden vil sitte igjen med enorme forhåndsbestilte lagre av koronavaksiner de ikke får brukt. En gjentagelse av feilen mange land gjorde under svineinfluensa-pandemien.

Vel, nei, fordi selv om ivermectin skulle virke aldri så godt, så har det ingen betydning for vaksineprogrammene. Vi har ikke sluttet å vaksinere mot influensa selv om det finnes antivirale legemidler som kan behandle influensasyke. Vi har ikke sluttet å vaksinere mot kikhoste fordi det finnes antibiotika som kan behandle sykdommen.

Gooding blander sammen forebygging med behandling, noe som gjør argumentet hans meningsløst.

Profylaktisk ivermectin = evig god business

Det ville være flott om ivermectin viste seg å virke mot covid-19, men det ville likevel ikke være noen grunn til å stanse vaksinering mot covid-19. Dette er ingen trussel for legemiddelindustrien.

Og la meg igjen minne på at Merck (MSD), som opprinnelig eide patentet på ivermectin, og som nå selger det under merkenavnet Stromectol, selv sier at ivermectin ikke virker mot covid-19.

Ivermectin er altså ingen erstatning for vaksiner, men om det var det tror jeg legemiddelindustrien ville frydet seg over tanken på at hele jordens befolkning skulle spise ivermectin-piller resten av livet. Det høres ut som en god business, spør du meg. Selv om pillene bare koster en brøkdel av en vaksinedose, ville de kunne selge tusenvis av piller per person i all evighet heller enn kanskje bare 2-3 vaksinedoser til hver av oss.

Og så tydeliggjør Gooding konspirasjonsteorien:

Er dette en del av forklaringen på hvorfor FDA, EMA, WHO og mange lands legemiddelverk og myndigheter er skeptiske til å se mer nyansert på hvorvidt ivermectin og andre legemidler kan være en billig og effektiv måte å behandle folk mot og for Covid?

Men som nevnt så finnes det altså allerede andre legemidler som ikke er underlagt patent, som er svært rimelige, og som brukes i behandling av covid-19. FDA, EMA, WHO og ulike lands legemiddelverk og myndigheter har omfavnet disse, fordi de virker.

Hvis det viser seg at ivermectin skulle virke, vil det samme skje med dette legemiddelet.

Og, som jeg har skrevet og snakket om tidligere, så anbefaler altså både FDA, EMA og WHO forskning på ivermectin. Ja, både WHO og flere lands helsemyndigheter og universiteter har bidratt til å finansiere slik forskning. Da er det ganske søkt å hevde at disse aktørene motarbeider ny kunnskap om ivermectin.

Bivirkninger fra ivermectin

Gooding lirer så av seg dette:

Hittil har det derimot bare vært to dokumenterte tilfeller av at amerikanere har fått alvorlige følger av å skaffe seg hesteversjonen av ivermectin til å behandle seg mot Covid.

Her lenker han til en artikkel på nettstedet ArsTechnica fra 27. august 2021 hvor vi kan lese:

The CDC alert highlighted two cases, one in which an adult drank an injectable ivermectin formulation intended for use in cattle in an attempt to prevent COVID-19 infection. The person experienced confusion, drowsiness, visual hallucinations, and tremors and spent nine days in the hospital. Another adult was hospitalized after taking ivermectin tablets of unknown strength that were bought off the Internet. The person took five pills a day for five days and developed an "altered mental status," in which they were disoriented and unable to answer questions or follow commands.

Men at CDC valgte å bare belyse to spesielle tilfeller, betyr altså ikke at det bare finnes to dokumenterte tilfeller. I neste avsnitt i samme artikkel kan vi nemlig lese:

In a report Wednesday, USA Today noted state-level trends in poison control center calls. In Florida, for instance, there were 27 ivermectin-related calls to the poison control center in August, up from 11 in July. From January to June, there were only six calls total. Likewise, in Texas, the state's poison control center fielded 150 calls about ivermectin this year, with 55 of them just in August. In Georgia, the poison control center typically sees about one ivermectin-related call per month. This month, it has logged around 15 so far.

Merkelig at Gooding ikke nevner dette.

Gooding og andre hevder også til det kjedsommelige at ivermectin er helt trygt å bruke. Dette drøftet jeg også i min podcastepisode, og ja, det er generelt sett ganske trygt. Likevel er det ikke vanskelig å finne dokumentasjon på skadelige effekter ved bruk av ivermectin, f.eks. denne studien fra 2018 (altså før pandemien) som viser til nevrologiske skader hos folk som har brukt ivermectin som ormekur - slik det tross alt skal brukes.

Bivirkninger er sjeldne, men kan inkludere diaré, magesmerter, hevelser i ansikt og lemmer, epileptiske anfall, svimmelhet, plutselig fall i blodtrykk, alvorlig utslett som krever sykehusinnleggelse, balanseforstyrrelser, leverskader og død. Ved overdoser har man observert skjelving, kvalme, oppkast og koma. Det kan også forårsakes av interaksjon med andre legemidler en person tar, eksempelvis blodfortynnende legemidler.

I Brasil ble det allerede i februar rapportert om leverskader hos folk som tok ivermectin på eget initiativ.

Og, fascinerende nok, mens de samme vaksinemotstanderne hyler over at vaksinene ikke er tilstrekkelig testet på gravide og barn, så promoterer de ivermectin - som altså aldri er testet på gravide og barn og dermed frarådes hos disse...

Ikke minst snakker vi her om potensialet for et enormt resistensproblem. For hva skjer med effekten ivermectin vil ha mot parasitter når millioner av mennesker i områder hvor dette er et reelt helseproblem går og knasker ivermectin over lengre tid? Bare tiden vil vise... men at utstrakt bruk av ivermectin er uproblematisk, kan bare de mest naive og uinformerte tro på.

Korrelasjon er ikke kausalitet

Så går Gooding videre med å vise til enda mer dårlige data som skal vise at ivermectin kan virke:

I India, Indonesia og flere andre land brukes ivermectin nå for å behandle mot Covid. I disse landene har også antall tilfeller og dødsfall falt drastisk, omtrent samtidig som økningen i bruk av denne medisinen. Men det er fortsatt uvisst om dette bare er tilfeldig.

Hvis det er så uvisst, hvorfor nevne det da? Ah, selvsagt fordi Gooding har et sterkt behov for å gi inntrykk av at ivermectin egentlig virker, på tross av mangel på gode forskningsresultater.

Som tidligere forklart har den tidsmessige sammenhengen mellom bruk av ivermectin og reduksjon av smitte og dødelighet neppe noe med legemiddelet å gjøre. Det har derimot en sammenheng med at disse landene samtidig har innført lockdown og nye smittevernstiltak - og ofte vaksinering.

Ikke minst så er det cherry-picking av data ettersom flere land hvor ivermectin har vært i utstrakt bruk siden våren 2020 ikke har hatt spesielt gode covid-data å vise til, dessverre. Sør-Afrika har eksempelvis hatt en stor bølge i sommer, og dødstallene nærmer seg 100.000 med flere hundre som dør daglig av covid-19 den dag i dag. So much for effekten av ivermectin.

Eller se til Brasil, hvor bruk av ivermectin har vært ekstremt utbredt i lang tid etter at myndighetene selv begynte å produsere millioner av piller til bruk i befolkningen, og hvor det har dødd mer enn 600.000 mennesker av covid-19 så langt, med dødstall opp mot tusen personer daglig selv nå.

Det mest tragiske utfallet av ivermectin ser vi i en studie på litt over 3000 innbyggere i Manaus i Brasil hvor man fant at de som sa de selvmedisinerte seg med ivermectin faktisk hadde høyere sjanse for å bli smittet. Årsaken synes å være falsk trygghet. De tror de er beskyttet mot smitte når de tar ivermectin, og tar derfor færre forholdsregler mot smitte.

Ja, i noen av disse landene i Sør-Amerika har det vært vanskelig å gjennomføre kontrollerte studier på ivermectin fordi det er så mange som bruker det at man knapt finner folk som kan være i kontrollgruppen. Likevel har disse landene opplevd katastrofale konsekvenser av pandemien.

Det er rart vi aldri får høre disse historiene og dataene fra ivermectin-tilhengerne.

Dårlig forskning - og gode kilder

Gooding avslutter med å vise til "mange små studier som allerede har blitt gjennomført og vist god effekt". Men det er ikke slik forskning fungerer.

Det er enkelt å produsere mange små, dårlige studier som viser effekt, selv om et legemiddel ikke har noen effekt. Det finnes mange små, dårlige studier som viser at homeopati virker mot alt mellom himmel og jord. Men de store, gode studiene finner ingen slik effekt. Det finnes mange små, dårlige studier som viser at mobilstråling er livsfarlig. Men de store, gode studiene finner ingen skadelige helseeffekter.

Man kan ikke basere seg på kvantitet over kvalitet når det kommer til forskning. Spesielt når flere av disse studiene bærer preg av ren aktivisme og dataforfalskninger, blant annet data fra studier som aldri kan ha funnet sted (!), noe epidemiolog Gideon Meyerowitz-Katz (@gidmk på Twitter - følg ham) har skrevet mye om i sin artikkelserie om forskningen på ivermectin.

Disse bør leses hvis man skal mene noe om temaet.

Kort sagt viser han til studie etter studie hvor dataene har så åpenbare feil, og er så lite plausible, at det enten må skyldes grov inkompetanse eller rent juks.

En spesielt viktig tilfelle er den såkalte "egyptiske studien" som viste seg å være et resultat av fiktive data, plagiering og etiske brudd, og som nå er trukket tilbake. Denne er spesielt viktig fordi den ofte var "loddet på vektskålen" i metaanalyser som viste positive resultater for ivermectin.

Når man tar bort denne falske studien fra datamengden, ender alle disse små metaanalysene jeg tidligere omtalte opp med å ikke vise noen effekt av ivermectin likevel.

Jeg kan også anbefale artikkelserien på Science-Based Medicine som på grundig vis tar for seg ivermectin og alle aktørene i dette spillet:

TOGETHER - siste spiker i kisten?

Ikke minst skriver Gideon Meyerowitz-Katz om data fra den største studien på ivermectin så langt, den såkalte TOGETHER-studien. Dette er et samarbeid mellom flere universiteter og forskergrupper for å undersøke effekten av ulike legemidler på covid-pasienter. Det er en randomisert, placebokontrollert studie som er svært godt utformet, og som allerede har vist at legemidler som hydroksyklorokin og lopinvir/ritonavir neppe har noen effekt mot covid-19.

Nå har de også undersøkt ivermectin på rundt 1300 pasienter, og de fant ingen tydelig effekt av legemiddelet. Dette er altså den første ordentlige studien på ivermectin, og resultatet var nedslående.

Studien er ennå ikke publisert, men studieprotokollen ligger på nett - og regnes av eksperter for å være svært god, og dataene er frigitt, så dette virker ikke lovende for ivermectin i behandling av covid-19.

Norske eksperter

Før jeg runder av må det nevnes at Gooding også viser til noen artikler skrevet av lege Andreas Wahl Blomkvist i Dagens Medisin, og et par debattinnlegg, her og her, av overlege Anders Bugge i Aftenposten.

Det første innlegget til Bugge baserer seg på en kilde, nemlig en metaanalyse i American Journal of Therapeutics.

Hovedforfatter av studien var Pierre Kory, som du kan lese mer om i artiklene fra Science-Based Medicine, og som også stod bak den tidligere nevnte studien publisert i Frontiers of Pharmacology, som senere ble trukket tilbake.

Kory er del av gruppen Front Line COVID-19 Critical Care Alliance (FLCCC), en aktivistgruppe som primært har jobbet for å promotere ivermectin som behandling mot covid-19. De synes å ha gjort sport i å sitere hverandres forskningsartikler i et forsøk på å gi inntrykk av at det finnes mange flere positive metaanalyser enn det som egentlig er tilfelle.

De står også bak en rekke nettsteder som er utformet etter samme mal som nettsteder som tidligere promoterte hydroksyklorokin som vidundermedisin, noe vi i dag vet er feil, og som har til hensikt å gi inntrykk av at ivermectin har solid vitenskapelig evidens for effekt.

Kory bidro også til å starte ivermectin-hypen da han i desember 2020 holdt en apell i det amerikanske senatet hvor han kalte ivermectin en "mirakelmedisin" som skulle kunne eliminere all smitte og forhindre sykdom. Men han hadde ikke noe vitenskapelig grunnlag for å påstå noe sånt, og da Associated Press faktasjekket påstandene hans ble de stemplet som falske.

Problemet med metaanalysen er, som tidligere nevnt, at den består at mange små og dårlige studier. Dermed gjør prinsippet GIGO seg gjeldende: Garbage in, garbage out. En metaanalyse kan ikke gi mer pålitelige resultater enn dataene man dytter inn i den. Hvis man gjør en metaanalyse på 20 dårlige studier, blir ikke konklusjonen på magisk vis robust bare fordi man har foretatt en metaanalyse.

Dette burde Bugge vite. Det han derimot ikke kunne vite tilbake i juni var at en av de sentrale studiene i metaanalysen, den egyptiske studien, skulle vise seg å være falsk. Og, som Gideon Meyerowitz-Katz og flere andre har demonstrert de siste ukene, bærer flere av de andre studiene også preg av å være alt fra ekstremt dårlige til rene juksestudier.

Bugge fikk et godt svar fra 11 norske leger, som mente at det ikke fantes gode nok data til å anbefale ivermectin i behandlingen av covid-19, men fyrte da tilbake med et nytt innlegg.

Her viser han til en ny metaanalyse publisert i American Journal of Therapeutics som skille vise enda bedre resultater for ivermectin. Her fant man visstnok at dødeligheten fra covid-19 ble redusert med hele 62% ved bruk av ivermectin. Men hadde han kikket på studien ville han ha sett at samtlige inkluderte studier i metaanalysen var gradert kvalitetsmessig som "Low" eller "Very low". Eneste unntak var en enkelt studie som hadde "Moderate" kvalitet.

Men også her forsvinner nesten hele effekten om man tar ut den egyptiske studien, noe Gideon Meyerowitz-Katz demonstrerer. Meyerowitz-Katz viser også til at om man hadde inkludert en nyere studie som ble publisert etter denne metaanalysen, en studie som ikke fant noen effekt av ivermectin på dødelighet fra covid-19, ville effekten blitt helt borte.

For å underbygge sitt poeng viser Bugge også til en review av nobelprisvinner Satoshi Omura og en redaksjonell artikkel av forskeren Psquale Nardelli. Bugge kaller disse for "studier", men ingen av dem er det. En review og en redaksjonell artikkel er sjeldent objektive, og preges ofte av cherry-picking for at forfatteren skal få frem sitt poeng - som altså er at ivermectin virker.

Disse har ingen verdi som evidens, og det burde overlege Bugge vite.

Andreas Wahl sin ferskere artikkel i Dagens Medisin er mer nøktern, og han gir en grundig gjennomgang av forskningen til dags dato. Hans konklusjon er at det er for tidlig å anbefale ivermectin til klinisk bruk, men holder likevel døren åpen for at det kan være verdt å prøve hvis behandlende lege vurderer det dithen for sin pasient.

Dessverre ser ikke Wahl ut til å ha fått med seg kritikken de siste ukene hvor studie etter studie er blitt plukket fra hverandre. Studier som danner grunnlaget for disse metaanalysene som hevder å vise en positiv effekt. Jeg er ingen lege eller forsker, men å holde døren åpen for å bruke ivermectin når evidensen er så svak, fremstår som bortkastet tid og et hån mot pasienter som fortjener bedre.

Ja, selv Cochrane, som regnes som selve gullstandarden for uavhengige forskingsanalyser, konkluderte i juli med at det ikke foreligger noen data som er gode nok til å kunne vite om ivermectin virker eller ikke, eller om det er trygt å bruke i forebygging eller behandling av covid-19.

Ergo mener de at nåværende evidens ikke gir grunnlag for å anbefale ivermectin utenfor gode studier, som er det samme som bl.a. EMA og WHO sier.

Konklusjon

Så hvor står vi da? Det er ikke helt utenkelig at ivermectin kan virke litt. Det har tross alt en antiviral effekt i høye nok doser.

Problemet er bare at det er lite sannsynlig at man vil komme i nærheten av nødvendig dose på riktige steder i kroppen, for eksempel i lungevevet, bare ved å ta dette som en oral ormekur. Og skal man ta høyere doser kan det altså gi ulike til dels alvorlige bivirkninger som neppe er verdt risikoen - selv om det skulle vise seg å ha en liten effekt mot covid-19.

Skal ivermectin vise seg å være nyttig, må det nok i så fall være en modifisert versjon av legemiddelet. En versjon som kan gis trygt i mye høyere doser enn hva det kan i dagens ormekur-versjon. Skulle det skje vil kanskje denne varianten patenteres, og da er det kanskje ikke så attraktivt lengre for de som har brukt dette som argument mot vaksiner.

Det kan altså kanskje vise seg at ivermectin blir et av flere verktøy i behandling av covid-19, men de beste data så langt slår fullstendig bena under ideen om at det skal ha dramatiske effekter.

Derimot har man i den tidligere nevnte TOGETHER-studien nå funnet tegn på god effekt av legemidlet/antidepressivaen fluvoksamin for enkelte covid-pasienter. Dette er også et billig legemiddel som ikke lenger er beskyttet av noe patent, men vi hører ikke Joe Rogan, Bret Winstein eller George Gooding rope om sensur når ikke media har skrevet om dette.

Jeg tviler også sterkt på at de samme aktørene vil røre en tast for å skrive om dette legemiddelet i fremtiden, eller om tidligere nevnte deksametason, selv om begge disse faktisk har vesentlig bedre data for effekt enn hva ivermectin har. Og deler de samme fordelene som lav pris og ingen patentbeskyttelse som gjør at legemiddelselskaper kan tjene seg enda rikere.

Jeg lurer på hvorfor? Eller, egentlig ikke. Disse menneskene er ikke opptatt av medisin og forskning, og enda mindre om hvordan vi mest effektivt kan forebygge eller behandle covid-19. De er opptatt av å være kontrære og å kaste seg over enhver hype som de lukter at etablerte fagmiljøer er kritiske til. Fordi da kan de fremstå som "de egentlige skeptikerne". De som tør å kalle en spade for en spade, og som ikke lar seg kue av politisk korrekthet!

Med andre ord: De vil ha retten til å spre desinformasjon fordi de føler seg modige og viktige når de tør å skrive og si ting som er det reneste vås ettersom de vet de vil bli kritisert for det.

Det er en merkverdig egoisme som dessverre allerede har kostet mange liv.

Jeg snakker om denne og forrige bloggpost i nyeste episode av min podcast Tomprat episode 225 som du kan høre på Spotify eller i din podcast-app.

Wasim Zahid har også laget en video om ivermectin, og den er verdt å se: