I forbindelse med de siste dagers debatt om palmeolje, påskeegg og regnskog, slår det meg at argumentasjonen mot Freia minner mistenkelig om argumentasjonen fra aktivister på andre områder.
Regnskogfondets primære argument er at så lenge Mondelez International (som eier Freia) sin handlingsplan for bærekraftig og sporbar palmeolje ikke er 100% uten problemer, bør vi fortsatt velge å jobbe mot bruk av palmeolje.
Vi har sett den samme argumentasjonen fra vaksinemotstandere. Et av deres favorittargumenter er at ingen vaksine gir 100% immunitet, så hva er da vitsen? Og de har jo rett. Ingen vaksine er 100% effektiv. Men samtidig er en beskyttelse på kanskje 70% fra en vaksine med realtivt "dårlig" effekt vesentlig mye bedre enn 0% beskyttelse.
Men slik ser de det ikke. De går eksempelvis hardt ut mot sesonginfluensavaksinen fordi den i snitt "bare" er 60% effektiv. Hva er da poenget med å vaksinere seg? Vel, poenget er at risikoen for influensa reduseres betydelig, selv om man ikke er garantert å ikke bli syk.
En del er bedre enn ingenting.
Vi har sett det med argumentasjonen fra motstandere av såkalt Golden Rice, ris som er genmodifisert til å inneholde høyere mengder av vitamin A.
Et sted mellom 250.000 og 500.000 barn mister hvert år synet grunnet mangel på vitamin A. Halvparten av disse igjen dør innen ett år etter å ha blitt blinde. I utviklingsland regner man nå med at en kvart milliard barn under skolealder lider av A-vitaminmangel.
Ved å tilføre et gen fra maisplanten til risplanten har man nå laget den såkalte Golden Rice, som har høye mengder betakaroten - som igjen gir vitamin A i kroppen når risen spises. Dette vil kunne ha enorme konsekvenser for barn i de fattigste deler av verden.
Åh, men dette løser ikke hele problemet, sier motstanderne. Det må flere tiltak til. De fattige kan dyrke andre grønnsaker selv, styrke fokus på amming av barn og gi dem kosttilskudd.
Joda, dette er også nyttige tiltak, men selv om Golden Rice ene og alene ikke løser problemet, så er det et særdeles viktig bidrag til å løse det.
En del er bedre enn ingenting.
Vi har sett det med andre vaksinemotstandere som mener at å vaksinere barn i Afrika er meningsløst, fordi de heller trenger rent vann.
Ja, det er sant. De trenger tilgang på rent vann. Men det ene utelukker ikke det andre. Det å hjelpe dem med å få drikkevann må gjøres parallelt med vaksinering. Vaksinering alene løser ikke alle helseproblemer i U-land, men det er et svært viktig bidrag.
En del er bedre enn ingenting.
Og da er jeg tilbake til det jeg mener blir håpløst med argumentasjonen til Regnskogfondet og en del andre debattanter. De fremstiller det som at så lenge matprodusenter ikke kan garantere et 100% etisk forsvarlig innkjøp av palmeolje, er det lite verdt:
Det er veldig bra at Mondeléz og andre selskaper har fått på plass handlingsplaner, men inntil vi ser bevis på at de er gjennomført i praksis og at regnskogsødeleggelsen tar slutt, er det ingen grunn til å friskmelde bransjen og slappe av på kravene. Enn så lenge gjør Sophie Elise og andre bevisste forbrukere rett i å holde seg unna palmeolje.
Mondelez bruker 100% RSPO palmeolje gjennom en kombinasjon av GreenPalm-sertifikater og RSPO-sertifisert palmeolje, og jobber med produsentene for å endre systemet til det bedre.
Vel og bra, sier Regnskogfondet, men det er ikke godt nok, og da bør vi boikotte palmeoljeholdige produkter.
Mondelez benytter seg av Greenpalm-sertifikater for å kompensere for kjøp av palmeolje som ikke er RSPO-sertifisert, som et steg på veien frem mot 100% sporbar palmeolje innen utgangen av året. Hele 57% av oljen var sporbar allerede i 2013.
Vel og bra, sier Regnskogfondet, men det er ikke godt nok, og da bør vi boikotte palmeoljeholdige produkter.
Jeg er uenig. Jeg mener at selv en vaksine som "bare" er 90% effektiv er noe vi har god nytte av. Jeg mener at vi bør støtte vaksineprogrammer i Afrika selv om det bare er en del av løsningen. Jeg mener vi er etisk forpliktet til å støtte Golden Rice selv om det alene ikke vil løse alle problemer for barn med vitaminmangel.
Og jeg mener at vi bør støtte tiltakene fra matvareprodusentene som er på god vei til å få til en mer etisk produksjon av palmeolje, selv om de fortsatt har en vei å gå.
Ikke minst fordi alternativene, produksjon av vegetabilske oljer som krever vesentlig mer areal og i sum kan skade miljøet enda mer, sjelden drøftes av Regnskogfondet og andre palmeoljekritikere. Kan vi gjøre et riktig valg hvis vi bare kjenner konsekvensene av det ene alternativet?
Det er synd at det er blitt en alt eller ingenting-debatt her i Norge. Debatten om palmeolje i andre land virker mer reflektert, og selv tunge naturvernorganisasjoner som Greenpeace og WWF, så vel som forskere, peker på at vi må kjempe for bærekraftig palmeolje.
Ikke minst så ønsker myndighetene i land som i stor grad lever av palmeoljeeksport en mulighet til økonomisk vekst, og ber om at den vestlige verden ikke boikotter produktet. Det handler om at de skal ha mat i magen og tak over hodet.
Men nordmenn er ikke fornøyd før alt er 100% på plass. Et steg på veien betyr ingenting. Da bør det heller motarbeides - uten at vi har noe godt alternativ. Det viktige er jo å fremstå som miljøbevisste, ikke å faktisk løse miljøproblemer.
Mens aktører som WWF og 30 andre NGOer jobber aktivt sammen med RSPO for å påvirke systemet og bedre forholdene, velger Regnskogfondet og nordmenn å boikotte og argumentere utelukkende ut fra mangler ved, heller viktigheten av, en slik sertifiseringsordning.
Det blir enda mer absurd når Regnskogfondet selv skryter av tiltak de ikke kan dokumentere noe som helst effekt av. Hvor de hverken kan vise til krav, sertifiseringer, målsetninger eller konsekvenser.
Er de gode hensikter greit når de setter sitt eget navn på det, men ubrukelig når tiltakene signeres av andre - selv om disse i det minste kan vise til konkrete delmål?
Heller enn å samarbeide med RSPO og Mondelez, en av de store aktørene som faktisk har utarbeidet en offensiv handlingsplan for å gjøre sin bruk av palmeolje mer etisk, skal de mistenkeliggjøres og boikottes fordi 57% ikke ennå er 100% og dermed ikke godt nok. Men vil 57% noensinne bli 100% om markedet forsvinner? Flytter vi ikke da bare problemer fra ett sted til et annet?
For meg er det lite konstruktivt og en ganske umoden tilnærming til et komplekst spørsmål som bør møtes pragmatisk, ikke med ren idealisme. Vi må jobbe for en bærekraftig produksjon av palmeolje som ikke raserer miljøet og regnskogen, heller enn å motarbeide de iverksatte tiltak. Selv om vi slettes ikke er i mål ennå.
Palmeoljeindustrien kommer ikke til å forsvinne. Vi må rett og slett velge om vi vil bidra til å påvirke den i riktig retning, eller melde oss ut - og dermed være en passiv del av problemet.
Det bør ikke være alt eller ingenting, men steg for steg mot en felles, miljøvennlig og etisk forsvarlig fremtid.
