Jeg har tidligere kritisert Imsdal for villedende påstander rundt behovet vårt for å drikke vann, men de fortsetter å opptre som en alternativbehandler i måten å markedsføre produktet sitt.
Twitterbrukeren @gloom303 sendte meg nylig bildet til høyre og lurte på om påstanden fra Imsdal virkelig stemte?
Det er mange myter rundt hvor mye vann vi trenger å drikke og hva slags effekt det har på kroppen. Lege Marianne Skreden skrev nylig en fin artikkel i Aftenposten, "La tørsten bestemme", med samme budskap som jeg har blogget tidligere blant annet i disse to bloggpostene:
Men i denne bloggposten vil jeg se på en annen påstand fra Imsdal, nemlig denne:
Visste du at kroppen består av 70 % vann? Mister du 1 % vann, mister du 10 % yteevne. Ha alltid en Imsdal i nærheten!
Jeg finner ingen kilde (pun intended) for denne påstanden, verken på Imsdal sin Facebookside eller deres nettsider. Jeg vet derfor ikke hvor de har hentet denne ideen fra, men et raskt googlesøk gir meg en oversiktsartikkel fra Tidsskrift for Den norske legeforening. Her kan vi lese:
Det er i dag holdepunkter for å hevde at den fysiske yteevne reduseres allerede ved et væsketap på 2 % av kroppsvekten, særlig hvis omgivelsestemperaturen er høy. Det er nå en omfattende litteratur om hvordan væsketapet under fysisk aktivitet bør kompenseres. For det første bør væsketap som overstiger ca. 2 % av kroppsvekten unngås. I de aller fleste tilfeller er det ingen grunn til å erstatte væsketapet under fysisk aktivitet som varer mindre under 30 minutter (9), sannsynligvis heller ikke om varigheten er en time med omtrent 2 % vekttap (10).
Allerede her ser vi altså at fysisk yteevne først reduseres ved rundt 2 prosent væsketap. Men hva med de kognitive evner? Syn, reaksjonstid, oppvakthet. Det er vel de som er mest relevante med tanke på bilkjøring. Påvirkes disse av et så lite væsketap som 1 prosent?
Kognitiv yteevne
Kroppen regulerer væskebalansen veldig godt på egen hånd, med en variasjon på bare rundt 0,2 prosent av kroppsmassen over et døgn. Men under spesielle omstendigheter, for eksempel ved høy fysisk aktivitet, høy varme, mye stress eller rett og slett fordi man ikke drikker når kroppen varsler med tørstfølelse, kan endringen være større. Klinisk dehydrering starter når man mister mer væske enn 3 prosent av kroppsmassen, men man må opp i 10 prosent før det blir direkte livsfarlig.
La oss se litt på hva forskningen forteller oss. I en rapport (PDF) utarbeidet for dykkere av NUTEC i 1996 kan vi lese:
Litteraturdata viser at yteevnen reduseres først når væsketapet overstiger 2%.
Men NUTEC utførte også sin egen studie som er beskrevet i rapporten. Her var det 12 dykkere som gjennomførte til sammen 35 dykk med varighet på 1, 2 og 4 timer. Før og etter dykkene ble flere parametere målt, blant annet mental yteevne. Her testet de regneferdighet, resonneringsevne, øye-hånd koordinering og synsoppfatning.
Gjennomsnittlig vekttap var 0,46, 0,96 og 1,47 kg i dykkseriene på hhv 1, 2 og 4 timer. Gjennomsnittlig væsketap for alle dykk var 0,96 kg, noe som tilsvarer et vekttap på 1,2 prosent hvis dykkerne har en gjennomsnittsvekt på 80 kg. Det var bare regneferdigheten som ble negativt påvirket om man slo sammen resultatene fra alle 35 dykk. Ser man på det lengste dykket med mest væsketap isolert sett, rundt 1,8 prosent av kroppsvekt, så fant man likevel ingen endring i mental yteevne.
En annen liten studie publisert i 1988 viste at kognitiv yteevne ble redusert først ved 2 prosent væsketap.
På den annen side viser en oversiktartikkel fra 2010 at det er utført flere andre studier med sprikende resultater. I noen av disse studiene har man ikke observert reduserte kognitive evner selv ved væsketap på 2 til 2,6 prosent, mens man i andre studier har sett at et væsketap i den størrelsesorden har påvirket de kognitive evner negativt.
Som regel er det høy fysisk aktivitet eller økt temperatur som har påført deltakerne i studiene væsketap. Men en studie publisert i 2005 så derimot på væsketap grunnet restriksjon på inntak av væske alene. Det var også en liten studie med bare 16 deltakere, men her fant man ingen svekkelse av kognitive evner selv ved et væsketap på 2,6 prosent. Det kan bety at det er varme-stress som påvirker de kognitive evnene, ikke et moderat væsketap i seg selv.
Interessant nok har man heller ikke funnet konsistente resultater i studier hvor man har gitt vann til personer med mild dehydrering og tørstfølelse. Hos noen hjalp det på de kognitive evnene å få drikke vann, mens hos andre var det ingen endring - eller så ble de kognitive evnene tvert imot reduserte.
Det er vanskelig å skille ut en placeboeffekt i slike studier, og enkelte resultater peker i retning av at effekten kan tilskrives en subjektiv følelse av tilfredshet når man får drikke, ikke at væsketilførselen i seg seg påvirker de kognitive evnene.
I oversiktsartikkelen konkluderer de slik (min utheving):
Taken together these studies indicate that low to moderate dehydration may alter cognitive performance. Rather than indicating that the effects of hydration or water ingestion on cognition are contradictory, many of the studies differ significantly in methodology and in measurement of cognitive behaviors. These variances in methodology underscore the importance of consistency when examining relatively subtle chances in overall cognitive performance. However, in those studies in which dehydration were induced, most combined heat and exercise, thus it is difficult to disentangle the effects of dehydration on cognitive performance in temperate conditions, from the effects of heat and exercise. Additionally, relatively little is known about the mechanism of mild dehydration’s effects on mental performance. It has been proposed that mild dehydration acts as a physiological stressor which competes with and draws attention from cognitive processes. However, research on this hypothesis is limited and merits further exploration.
Vi vet altså ikke så mye sikkert. Med andre ord er påstanden fra Imsdal om at en reduksjon i væske tilsvarende 1 prosent av kroppsmassen reduserer yteevnen med 10 prosent, tilsynelatende tatt ut av løse luften. Den vitenskapelige litteratur støtter ikke en slik påstand. Tvert i mot finner jeg ingen forskning som viser noen redusert yteevne, hverken fysisk eller kongitiv, ved væsketap under 2 prosent, og selv ved slikt væsketap er resultatene motstridende.
En interessant observasjon er likevel dette: I enkelte artikler kan man lese påstanden om at ved 2 prosent væsketap reduseres yteevnen med 20 prosent, noe som er litt nærmere sannheten. Det kan virke som om Imsdal har tatt en snarvei og tenkt at hvis man reduserer yteevnen med 20 prosent ved 2 prosent væsketap, ja, så reduseres vel yteevnen med 10 prosent ved 1 prosent væsketap. Tjohei.
Drikk når du er tørst
Det er selvsagt viktig å få i seg tilstrekkelig med væske, men kroppen har en fin måte å regulere dette på helt selv: Den gjør deg tørst når du trenger å drikke. Du trenger ikke noe drikkealarm for å klare å håndtere dette, og du trenger ikke slavisk å tylle i deg 8 glass vann om dagen, slik en gammel myte påstår du må. Du bør får i deg rundt 2,5 liter vann om dagen, men det meste av dette får du i deg gjennom maten, eller kroppen produserer det selv, så bare rundt 1 liter av dette må du få i deg i flytende form.
Når du først skal drikke, så må ikke dette være rent vann. I oversiktsartikkelen fra Tidsskriftet kan vi lese:
En fersk undersøkelse av Grandjean og medarbeidere konkluderer med at når det gjelder organismens vannbalanse, så spiller det ingen rolle om vannet inntas som rent vann eller sammen med noe koffein eller sammen med sukker. Koffein synes dermed ikke å være særlig diuretisk hos de fleste.
For å få i deg nok væske kan du like gjerne drikke brus, melk og kaffe som rent vann. Sistnevnte er selvsagt likevel å foretrekke fordi du da ikke får i deg unødvendige kalorier eller påfører tennene slitasje, men med tanke på rent væskeinntak fungerer alt like bra. Den vanndrivende effekten av kaffe er i all hovedsak en myte.
Imsdal prøver seg altså på argumentasjon av alternativmedisinsk standard når de blant annet også skriver dette på sine hjemmesider:
Det minner meg litt om en del kiropraktorer og andre behandlere som hevder at du må få behandling også når du føler deg helt frisk, fordi problemene kan være der selv om du ikke merker noe til dem. En vanvittig kynisk og helsefarlig sykeliggjøring av folk. Det samme gjelder for Imsdal. Dette er kynisk salgstaktikk.
Det er rett og slett ikke sant at du må drikke før du føler deg tørst. De fleste drikker uansett også når de ikke er tørste fordi de svelger ned mat med drikke av rent praktiske årsaker. Men om du sitter og jobber og ikke føler deg tørst, så trenger du ikke føle noe press om å måtte drikke jevnlig basert på ideen om at kroppen sikkert har godt av å få tilført væske hele tiden. Ingenting tyder på det. Selv ikke ved kortvarig fysisk aktivitet ser det ut til at man egentlig må tilføre væske.
Tidsskriftet konkluderer slik:
Vann er et nødvendig næringsmiddel som følge av dets unike fysikalsk-kjemiske egenskaper. Både vanninntak og vannutskilling er regulert. Til tross for siste års økning av vanninntaket, mangler det vitenskapelige grunnlaget for å drikke mer enn ca. 1 l om dagen. Vårt råd er: Lytt til kroppens signaler!
Og når du trenger å drikke, så finner du heldigvis rent vann i springen til en pris som ligger rundt 1000 ganger lavere enn på flaske. Å kjøpe vann på flaske, når krav til kvalitet er like strengt for drikkevannet i springen som for drikkevann tappet på flaske, er meningsløst. I en norsk undersøkelse fra 2003 foretrakk flere nordmenn kranvann enn Imsdal flaskevann. Miljøbelastningen ved å drikke kjøpt flaskevann er også uheldig, i tillegg til at enkelte typer flaskevann kan være av dårligere kvalitet enn det du finner i springen hjemme.
Flaskevann er kjekt å ha på reise, men i de fleste andre tilfeller er det noe av den mest absurde måten å bruke penger på som finnes. Kanskje bortsett fra å kjøpe sand i Sahara.
