I begynnelsen av juni gikk jeg gjennom en podcastepisode hvor Jarl Rune Rosensverd intervjuer mikrobiolog Runi Rogers om covid-vaksiner. Der var det mildt sagt mye rart. Nå er det kommet en ny episode, så da får jeg se litt nærmere på den også.
Hvis du ikke allerede har lest forrige bloggpost om denne podcastduoen bør du gjøre det først: "Faktasjekk: «Mikrobiolog advarer mot mRNA-injeksjoner og bruk av PCR-tester»" Der kan du også lese mer om hvem disse personene er.
Det kan eksempelvis være verdt å merke seg at "eksperten", altså mikrobiologen, fullførte en bachelor i mikrobiologi for femti år siden, og jobber i dag som sekretær i en misjonsorganisasjon. Jeg er usikker på om det kvalifiserer henne til å være noe ekspertgjest.
Men la oss gå gjennom påstandene i den relativt korte podcastepisoden.
Ukjente ingredienser i Pfizer-vaksinen?
Runi Rogers hevder først at vi ikke ennå kjenner alle ingrediensene i Pfizer sin vaksine. Den fikk en betinget godkjenning i desember 2020, men i forbindelse med en fullverdig godkjenning av vaksinen i sommer krevde FDA å få se disse innen 26. september. Det tror ikke Runi Rogers ble gjort.
Denne påstanden virker litt rar all den tid FDA selvsagt krevde å få innsyn i ingrediensene også ved den betingede godkjenningen i fjor. Og allerede da ble den fulle ingredienslisten publisert på nett.
Jeg finner ingen informasjon på nettet om at FDA i nyere tid har krevd noe flere opplysninger fra Pfizer om ingrediensene. Dette høres ut som en misforståelse Rogers har plukket opp (og som vanlig ikke sjekket noe nærmere), kanskje basert på en viral Instagrampost helt nylig.
Her ble det delt et bilde fra FDA som skulle vise ingrediensene i Pfizer-vaksinen, men hvor én ingrediens var sladdet. En ingrediens som utgjorde hele 20% av innholdet!
Her fra faktasjekken til PolitiFact:
The caption on the post claimed the excipient, a type of inert substance that acts as a vehicle for a drug, makes up 20% of the vaccine and could potentially make up 20% of each dose.
"The undisclosed ingredient is also not disclosed in the vaccine package insert," the post said. "If the American people don't know the identity of an ingredient in an FDA-approved vaccine, how is informed consent possible?"
Vel, denne hemmelige ingrediensen viste seg å være - *drumroll*: vann.
Although an earlier version of the report had one ingredient redacted, as shown in the Instagram post, the FDA updated the report since the post, removing the redaction.
The formerly redacted ingredient is listed as "water for injection." (A Sept. 30 update to the Instagram post acknowledged the change.)
Det har heller ikke blitt endret noe ingredienser i Pfizer-vaksinen mellom den betingede godkjenningen i desember 2020 og den endelige godkjenningen i august 2021.
Det finnes altså ingen dokumentasjon på at det er ukjente ingredienser i Pfizer-vaksinen (eller de andre covid-vaksinene).
Oppdatering 09.10.2021 kl 21:49: Jeg fikk et tips etter at denne bloggposten var publisert om at godkjenningsbrevet fra FDA til Pfizer/BioNTech inneholder følgende:
Det kan hende det er dette Rogers og andre har misforstått og trodd at det handler om å oppgi ingrediensene i vaksinen. Det gjør det ikke. Det handler bare om selve layouten og strukturen på pakningsvedlegget.
Graver vi likevel litt dypere ser jeg hvor Rogers sannsynligvis har plukket opp denne feilinformasjonen fra. Hennes påstander er nemlig nesten identiske med det som er skrevet i en artikkel fra et antivaksine-nettsted som hevder at mens FDA/Pfizer bare oppgir 11 ingredienser, så kreves minst 280 råmaterialer for å lage vaksinen. Ergo må mye være holdt skjult for oss.
De 11 ingrediensene er altså (på engelsk):
mRNA, lipids ((4-hydroxybutyl)azanediyl)bis(hexane-6,1-diyl)bis(2-hexyldecanoate), 2 [(polyethylene glycol)-2000]-N,N-ditetradecylacetamide, 1,2-Distearoyl-sn-glycero-3-phosphocholine, and cholesterol), potassium chloride, monobasic potassium phosphate, sodium chloride, dibasic sodium phosphate dihydrate, and sucrose.
Påstanden om 280 råmaterialer ser ut til å være riktig, noe som bekreftes av Pfzer selv f.eks. her. Men det betyr ikke at det er 280 individuelle stoffer i vaksinen.
Som man ser av ingredienslisten over, så er mange av disse stoffene komplekse molekyler som man ikke finner ferdig i naturen. De må lages synetisk, og det krever råmaterialer. Noen av dem ender opp som en del av de komplekse molekylene, mens andre sannsynligvis bare er en del av produksjonsprosessen uten å ende opp i selve vaksinen til slutt.
Det som faktisk er av endelige ingredienser i vaksinen er de 11 komponentene listet i den offisielle innholdsdeklarasjonen fra Pfizer. Og på tross av komplekse navn er det i praksis bare fem ting: Fett, salt, sukker, vann og mRNA.
Skumle kjemikalier?
Runi Rogers forteller videre at i Pfizers informasjon om vaksinen så lister de to grupper som ikke bør få vaksinen:
Det er riktig, men videre argumenterer hun med at det er absurd at noen skal kunne vite på forhånd om de er allergiske mot for eksempel stoffet 1,2-Distearoyl-sn-glycero-3-phosphocholine. Men det vet man kanskje etter å ha fått første dose. Når Pfizer snakker om å vite om man er allergisk mot innhold i vaksinen allerede før første dose, sikter de nok heller til de mer vanlige ingrediensene som kaliumklorid, kaliumfosfat, vanlig bordsalt, eller sukrose.
Men hvorfor mener Rogers at dette er spesielt problematisk med tanke på Pfizer-vaksinen? Eller vaksiner generelt sett? Mener Rogers at folk flest vet hva slags kjemikaler som er i andre legemidler de bruker? Eller maten de spiser?
Vi kan jo f.eks. se på hva et naturlig, økologisk jordbær består av (igjen på engelsk):
Formic acid
3-Hydroxyoctanoic acid
Acetic acid
16 Nonanoic acid
Propanoic acid
Non-3-enoic acid
2-Methylpropanoic acid
Decanoic acid
Butanoic acid
Dec-2-enoic acid
2-Methylbutanoic acid
Undecanoic acid
3-Methylbutanoic acid
Dodecanoic acid
2-Methylbut-2-enoic acid
Tridecanoic acid
Pentanoic acid
Tetradecanoic acid
4-Methylpentanoic acid
Tetradec-2-enoic acid
2-Methylpent-2-enoic acid
Pentadecanoic acid
2-Methylpent-3-enoic acid
Hexadecanoic acid
Hexanoic acid
Hexadec-9-enoic acid
Hex-2-enoic acid
Heptadecanoic acid
5-Methylhexanoic acid
Octadec-9-enoic acid
3-Hydroxyhexanoic acid
Octadeca-9,12-dienoic acid
Heptanoic acid
Octadeca-9,12,15-trienoic acid
Octanoic acid
Nonadecanoic acid
Oct-2-enoic acid
Eicosanoic acid
Alkoholer
Methanol
Hex-1-en-3-ol
Ethanol
Heptan-1-ol
Propan-1-ol
Heptan-2-ol
Propan-2-ol
Heptan-3-ol
2-Methylpropan-1-ol
Octan-1-ol
Butan-1-ol
Octan-2-ol
Butan-2-ol
Octan-3-ol
2-Methylbutan-1-ol
Oct-3-en-1-ol
3-Methylbutan-1-ol
Oct-1-en-3-ol
2-Methyl-butan-2-ol
Nonan-1-ol
Pentan-1-ol
Nonan-2-ol
Pentan-2-ol
Non-1-en-3-ol
Pentan-3-ol
Decan-1-ol
Pent-1-en-3-ol
Decan-2-ol
Pent-3-en-2-ol
Undecan-2-ol
Hexan-1-ol
Dodecan-1-ol
Hexan-2-ol
Dodecan-2-ol
Hexan-3-ol
Tridecan-2-ol
trans-Hex-2-en-1-ol
Pentadecan-2-ol
Aldehyder
Acetaldehyde
cis-Hex-3-enal
Propanal
Hexa-2,4-dienal
Propenal
Heptanal
Butanal
Hept-2-enal
But-2-enal
Oct-2-enal
Pentanal
Nonanal
Pent-2-enal
Decanal
Hexanal
Deca-2,4-dienal
trans-Hex-2-enal
Ketoner
Propanone
4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
Butanone
Hexan-2-one
Methylbutanone
Heptan-2-one
Diacetyl (Butan-2,4-dione)
Octan-2-one
Pentan-2-one
Nonan-2-one
Pentan-3-one
Decan-2-one
Pent-3-en-2-one
Undecan-2-one
Estere
Methyl formate
Ethyl 2-methylbutanoate
Ethyl formate
Isopropyl 2-methylbutanoate
Butyl formate
Butyl 2-methylbutanoate
3-Methylbutyl formate
2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
Hexyl formate
2-Methylbutyl 2-methylbutanoate
Methyl acetate
3-Methylbutyl 2-methylbutanoate
Ethyl acetate
Hexyl 2-methylbutanoate
Propyl acetate
Octyl 2-methylbutanoate
Isopropyl acetate
Ethyl 3-methylbutanoate
Butyl acetate
Butyl 3-methylbutanoate
2-Methylpropyl acetate
Methyl 3-hydroxybutanoate
2-Methylbutyl acetate
Ethyl 3-oxobutanoate
3-Methylbut-2-enyl acetate
Ethyl pentanoate
Pentyl acetate
Methyl 4-methylpentanoate
Isoamyl acetate
Methyl hexanoate
1-Methylbutyl acetate
Ethyl hexanoate
3-Methylbutyl acetate
Butyl hexanoate
Pentyl acetate
Pentyl hexanoate
Hexyl acetate
3-Methylbutyl hexanoate
1-Methylpentyl acetate
1-Methylbutyl hexanoate
trans-Hex-2-enyl acetate
Hexyl hexanoate
cis-Hex-3-enyl acetate
Hex-2-enyl hexanoate
Hex-1-en-3-yl acetate
trans-Hex-3-enyl hexanoate
1-Methylhexyl acetate
1-Methylhexyl hexanoate
Hept-1-en-3-yl acetate
Octyl hexanoate
Octyl acetate
Decyl hexanoate
Decyl acetate
Ethyl trans-hex-2-enoate
Methyl propanoate
Methyl 3-hydroxyhexanoate
Ethyl propanoate
Ethyl 3-hydroxyhexanoate
cis-Hex-3-enyl propanoate
Methyl heptanoate
Methyl 1-methyl propanoate
Ethyl heptanoate
Ethylmethyl propanoate
Methyl octanoate
Methyl butanoate
Ethyl octanoate
Ethyl butanoate
Isopropyl octanoate
Propyl butanoate
Butyl octanoate
Isopropyl butanoate
3-Methylbutyl octanoate
Butyl butanoate
Hexyl octanoate
2-Methylpropyl butanoate
cis-Hex-3-enyl octanoate
Pentyl butanoate
Methyl nonanoate
1-Methylbutyl butanoate
2-Methylpropyl nonanoate
3-Methylbutyl butanoate
3-Methylbutyl nonanoate P
ent-3-enyl butanoate
Methyl decanoate
Hexyl butanoate
Ethyl decanoate
trans-Hex-2-enyl butanoate
Isopropyl decanoate
cis-Hex-3-enyl butanoate
Hexyl decanoate
1-Methylhexyl butanoate
Methyl dodecanoate
Octyl butanoate
Ethyl dodecanoate
1-Methyloctyl butanoate
Methyl hexadecanoate
Decyl butanoate
Methyl octadecanoate
Ethyl but-2-enoate
Methyl octadec-9-enoate
Methyl 2-methylbutanoate
Methyl octadeca-9,12,15-trienoate
Laktoner
γ-Hexalactone
δ-Octalactone
δ-Hexalactone
γ-Decalactone
δ-Heptalactone
δ-Decalactone
γ-Octalactone
γ-Dodecalactone
Acetater
Dimethoxymethane
1-Butoxy-1-ethoxyethane
Diethoxymethane
1-Ethoxy-1-pentoxyethane
1,1-Dimethoxyethane
1-Ethoxy-1-hexoxyethane
1-Ethoxy-1-methoxyethane
1-Ethoxy-1-hex-3-enoxyethane
1-Butoxy-1-methoxyethane
1,1-Dihexoxyethane 17, 18
1-Methoxy-1-pentoxyethane
1,1-Diethoxypentane
1,1-Diethoxyethane
1,1-Diethoxyoctane
1-Ethoxy-1-propoxyethane
Furaner
2-Furfural 2,5-Dimethyl-4-hydroxy-2H-furan-3-one
2-Furancarboxylic acid
2,5-Dimethyl-4-methoxy-2H-furan-3-one
Aromatiske forbindelser
Benzyl alcohol
Benzyl acetate
2-Phenylethanol
2-Phenethyl acetate
2-(4-Hydroxyphenyl)ethanol
Methyl salicylate
trans-Cinnamyl alcohol
Ethyl salicylate
Benzaldehyde
Methyl cinnamate
Acetophenone
Ethyl cinnamate
Benzoic acid
4-Vinylphenol
4-Methylbenzoic acid
2-Methoxy-4-vinylphenol
2-Hydroxybenzoic acid
Eugenol
Phenylacetic acid
1-Methylnaphthalene
3-Phenylpropanoic acid
2-Methylnaphthalene
trans-Cinnamic acid
Svovelforbindelser
Methanethiol
Methylthiol acetate
Ethylthioethane
Methylthiol butanoate
Ethyldithioethane
Dimethyl disulphide
Terpener
Limonene
Borneol
a-Pinene
Isofenchyl alcohol
b-Pinene
Linalool oxides
Linalool
a-Ionone
Nerolidol
b-Ionone
a-Terpineol
b-D-Glukopyranosider
Benzyl b-D-glucopyranoside
2,5-Dimethyl-4-hydroxy-2H-furan-3-one
b-D-glucopyranoside
2-(4-Hydroxyphenyl)-ethyl b-D-glucopyranoside
2,5-Dimethyl-4-hydroxy-2H-furan-3-one
6@O-malonyl-b-D-glucopyranosideVille du spist dette uten å vite hva alle kjemikaliene som bygger opp hver celle i jordbæret er? Uten å vite om du kan være allergisk mot noe av det? Ja, selvsagt ville du det. På samme måte som du spiser det meste av mat uten å tenke på at dette også er laget av tusenvis av ukjente kjemikaler med rare navn.
Noen svært få vil oppleve en allergisk reaksjon på Pfizer sin vaksine. Litt under fem personer per million vaksinerte får en anafylaktisk reaksjon på Pfizer-vaksinen. Dette regnes som en alvorlig bivirkning, men behandles enkelt og alle er blitt friske igjen.
Utover det finnes noen mindre alvorlige allergiske reaksjoner som har til felles at de er milde og enkle å behandle, noe en fersk studie viser.
Det har nå blitt satt over en milliard doser av denne vaksinen uten at man har oppdaget noen unormale allergiske reaksjoner, så det er litt vanskelig å forstå hvorfor Runi Rogers spekulerer i dette nå. Allergiske reaksjoner oppstår veldig kort tid etter vaksinering, som regel i løpet av minutter. Har man ikke oppdaget disse etter over 9 måneder med vaksinering av hundrevis av millioner av mennesker, er det neppe noe Rogers trenger å bekymre seg over eller advare mot.
Farlig kjemikalie
Runi Rogers henger seg spesielt opp i stoffet 1,2-Distearoyl-sn-glycero-3-phosphocholine som hun hevder er giftig for mennesker.
Denne ideen har hun hentet fra et faktaark om kjemikaliet hvor det står at man må bruke hansker og beskyttelsesutstyr når man jobber med stoffet, og at hvis man får det på huden må det vaskes av med såpe og vann. Ja, det kan visstnok være irriterende for øyne og hus og luftveier, så man skal være forsiktig med dette kjemikaliet.
Skummelt.
Hun påpeker også at det samme faktaarket sier at stoffet er "not for human use". Men denne advarselen gjelder når man kjøper kjemikaliet fra produsenten. Den fulle advarsel er "For research use only, not for human or veterinary use." Stoffet skal altså kun brukes til forskning. Produsenten garanterer ikke at et kjemikalie laget til forskningsformål uten videre kan tilsette i legemidler eller mat.
Det Rogers derimot ikke nevner er at 1,2-Distearoyl-sn-glycero-3-phosphocholine finnes naturlig i cellene våre. Kjemikaliet er identisk med et helt naturlig stoff vi allerede har i oss. I alle våre celler.
I vaksinen er kjemikaliet ett av fettstoffene i den lille "fettboblen" som omkapsler mRNA-molekylet i vaksinen. Det skal beskytte det mot vårt immunforsvar slik at det ikke angripes og ødelegges før det kommer seg inn i våre muskelceller hvor fettkapselen da brytes ned og mRNA frigjøres.
Dette kjemikaliet med det skumle, lange navnet brukes i vaksinen nettopp fordi det er naturlig for oss. Det blir ikke sett på som et fremmedlegeme av immunforsvaret vårt. Det er samme stoff som allerede finnes i cellemembranene våre.
Som mikrobiolog burde hun kanskje nevnt dette? Men nei, det ville vel tatt brodden av skremselspropagandaen hennes.
Og som mikrobiolog og tidligere forsker burde hun vel også nevnt at de fleste naturlige stoffer kan være farlige i store doser. "The dose makes the poison", som Paracelcus sa.
Mange av de stoffene du spiser eller drikker hver eneste dag krever også beskyttelsesutstyr for å behandle i store mengder. Og det kan være farlig å få store doser på huden, i øynene, eller å puste det inn. Likevel er det et helt naturlig stoff som finnes i maten vi spiser, eller i medisinenen vi får, og som er helt ufarlige der i riktige doser.
Det giftige og kreftfremkallende kjemikaliet formaldehyd finnes eksempelvis helt naturlig i frukten du spiser. Det er helt ufarlig å spise en banan eller drikke et glass appelsinjuice, selv om begge deler gir deg en dose med formaldehyd som går over i blodstrømmen din.
Men hvis du har en flaske med formaldehyd i et laboratorium skal du være svært forsiktig i hvordan du behandler det. Du må bruke beskyttelsesutstyr som briller og hansker, og får du formaldehyd på deg, eller puster inn gasser av det, kan det være svært farlig.
Med andre ord: Selv om faktaarket til et kjemikalie sier man skal behandle det med forsiktighet når det brukes til forskning, betyr ikke det at samme kjemikalie kan være helt naturlig eller helt ufarlig i andre sammenhenger og i andre doser.
Det er sjokkerende at Runi Rogers ikke vet dette etter å ha jobbet med forskning i tretti år.
Metallbiter og parasitter i vaksinene?
Podcast-gjesten har mer å skremme oss med. Hun kan fortelle at en rapport fra Japan viste at de fant masse metallbiter i Moderna-vaksinen.
Og ja, det er faktisk riktig, men det skyldes utilsiktet forurensning i produksjonsprosessen:
The most probable cause of contamination was related to friction between two pieces of metal in the machinery that puts stoppers on the vials, Moderna said in the joint statement with Takeda. The material was confirmed to be stainless steel.
De forurensede batchene skyldtes menneskelig svikt i montering av noe utstyr som brukes i produksjonen, og vaksinebatchene ble trukket tilbake. Men metallbitene er selvsagt ikke en ingrediens i vaksinen.
Selv om disse mikroskopiske fragmentene av rustfritt stål regnes for å være ufarlige, det brukes tross alt mye av rustfritt stål i behandling av menneskekroppen, som hofteproteser, hjertestenter, nagler og stifter, skal slike forurensede vaksiner selvsagt ikke brukes.
Men at Rogers forsøker å gi inntrykk av at dette var et "hemmelig innhold" i vaksinen, er fascinerende. For det første ville det ikke gitt noe mening å tilsette mikroskopiske partikler av rustfritt stål i vaksinen hvis de ikke hadde noe nytte der (med mindre Rogers er så langt ute på jordet at hun tror på mikrochiper i vaksinene), og slikt blir selvsagt oppdaget fordi batchene granskes og testes i ulike land hele tiden.
Rogers hevder for øvrig også at Japan stanset bruk av Moderna etter å ha oppdaget metallfragmentene. Det er ikke riktig. De trakk tilbake de aktuelle batchene som de fant feil ved, men har aldri hevdet at det var noe feil med Moderna-vaksinen i seg selv, og bruker den fortsatt.
Hun stanser likevel ikke der. Nei, hun forteller videre om et toppmøte i Roma hvor leger og forskere fra hele verden deltok. Her hevder hun at 35 ulike forskergrupper fra både USA, Europa og Asia kunne fortelle at de alle hadde funnet slike små, skarpe metallfragmenter i vaksinene fra alle vaksineprodusenter. I tillegg kunne man under mikroskop se noe som beveget seg i vaksinen. Noe som lignet små parasitter.
Huff da.
Det er vanskelig å finne kilden til en slik påstand da podcasten selvsagt ikke lister noen kilder. Men etter å ha googlet en stund fant jeg en pressekonferanse av noen tyske patologer som hevder de har funnet at vaksinen er livsfarlig og presenterte dette viktige funnet til verden slik:
(Au da.)
I tillegg presenterer de bilder som viser disse påståtte metallfragmentene og parasittene i vaksinen.
Men dette er ikke nye påstander. En av de første som hevdet å ha funnet metallbiter i vaksinen er Dr Robert Young, som mange kjenner fra "blodanalyse" og "pH-miraklet".
Han kaller seg "Dr. Young", men har ingen formell medisinsk utdannelse. Derimot skaffet han seg noen fiktive doktorgrader via vitnemålsfabrikker. Videre om Young:
Young ble i 1995 bøtelagt for å ha gitt medisinske råd uten autorisasjon, og i 2001 ble han også avslørt i å anbefale kreftpasienter å droppe tradisjonell kreftbehandling til fordel for kosttilskudd.
[...]
I januar 2014 ble Young pågrepet og siktet for kvakksalveri. To år senere ble han funnet skyldig i å ha praktisert medisin uten lisens, men frikjent for å ha svindlet sine pasienter.
Det kom også i sommer påstander fra et spansk laboratorie om at det var funnet fremmedlegemer, nærmere bestemt grafenoksid, i Pfizer-vaksinen. Men dette var basert på en undersøkelse som en vaksinemotstander ba om, og med en dose vaksine som forskeren fikk i posten, uten å vite hvor det kom fra. Ettersom Pfizer-vaksinen må oppbevares ekstremt kaldt vet vi ingenting om disse dosene som er testet kan ha vært oppvarmet over lengre tid og blitt forurenset på ulike måter.
Andre aktører har hevdet det samme, uten noe troverdig dokumentasjon. Og dette symposiet i Roma hvor disse dataene skal ha blitt presentert finner jeg overhodet ingenting om på nettet.
Oppdatering 10.10.2021 kl 17:00: Jeg antar at det må være International Covid Summit 12.-14. september hun snakker om. Til stede finner man alle "the usual suspects" som Robert Malone, Geert vanden Bossche, Pierre Kory osv, folk som i lengre tid har drevet propaganda mot covid-vaksiner og for ivermectin, stikk i strid med den beste vitenskap på feltet.
Jeg ser også at påstanden om "hemmelige ingredienser" i vaksinene ikke ser ut til å være så original. Dette har vært kjent lenge for vaksiner generelt sett, og handler om forurensning i produksjonsprosessen, bl.a. omtalt i BMJ tilbake i 2017. Men EMA har påpekt at dette er i så små mengder at det ikke har noen relevans, og det ville være umulig å unngå. I tillegg til at de mener studiene som ligger til grunn for dette ikke er gode nok og i praksis kanskje bare detekterte forurensning de selv var ansvarlige for.
Det Rogers hevder de har funnet med covid-vaksiner er altså "old news", neppe særlig vitenskapelig rigide data, og uansett ikke noe helseproblem eller tegn på juks fra vaksine-produsentene.
Påstandene om grafenoksid i vaksinene er faktasjekket og plukket fra hverandre på utallige nettsteder som for eksempel her og her.
Runi Rogers hevder også at grafenoksid er et dødelig og "forferdelig" stoff, men modererer seg senere til å si at det kanskje ikke er så farlig i den form det finnes i vaksinene. Det har hun rett i. For det første finnes det altså ikke noe grafenoksid i vaksinene, men selv om det gjorde det er det ingenting som tyder på at det ville være farlig i slike små mengder.
Hun baserer seg altså på totalt uverifiserte data som aldri er publisert i noen seriøs forskningsartikkel slik at man kan sjekke metoder og resultater. Hvis noen påstår noe i en video eller i en artikkel på et antivaksinenettsted helt uten evidens, eller med en argumentasjon som ikke holder vann, er det altså godt nok for Runi Rogers - så lenge det bekrefter det hun ønsket å tro.
I realiteten blir vaksinedoser jevnlig sjekket av kompetente fagfolk, og det har riktignok vært noen tilfeller av forurensning. Moderna-dosene i Japan er allerede nevnt, men vi så noe tilsvarende i USA tidligere i år hvor feil i produksjonen forurenset millioner av doser av Johnson & Johnsons covid-vaksine. Dette skjer i ny og ne grunnet produksjonsfeil, og det fanges forhåpentligvis opp av de som screener dosene.
Når det oppdages alvorlige bivirkninger blir gjerne også de aktuelle batchene kontrollert i ettertid, slik som med AstraZeneca-vaksinen, for å se om det kan ha vært noe feil med dem. Det har man så langt ikke funnet.
Men i tilfeller hvor man har funnet forurensning i vaksiner er det altså ikke snakk om "hemmelige ingredienser", fordi da ville de blitt stanset umiddelbart av uavhengige aktører som gransker dosene i ulike land.
Bivirkninger
Deretter serverer Roger igjen påstander om hvor mye bivirkninger covid-vaksinene gir, ved å vise til Legemiddelverkets ukestatistikker. Dette har jeg gjennomgått mange ganger, senest i bloggposten "Fritt Vaksinevalg med farlig desinformasjon til ungdommer". Les gjerne den.
Men hennes utvidede argument er at mens vaksinen mot svineinfluensa i 2009, Pandemrix, ga "548 alvorlige bivirkninger", og Preben Aavitsland kalte det "den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid", så har altså covid-vaksinene fire ganger flere alvorlige bivirkninger. Merkelig nok er det ingen som snakker om det, hevder hun.
Problemet er at det er feil. Mens den ene alvorlige bivirkninger fra Pandemrix var narkolepsi, som er virkelig alvorlig, og tallet på verifiserte tilfeller mest sannsynlig er omtrent halvparten av det hun oppgir, så er det ikke avdekket noen alvorlige og permanente bivirkninger fra de covid-vaksinene som nå er i bruk i Norge.
De alvorlige bivirkningene Legemiddelverket rapporterer om er med få unntak bivirkninger som i verste fall krever en natt på sykehus til observasjon, men så blir pasienten helt frisk, og i beste fall er det folk som besvimer av sprøyteskrekk eller angst. Det kan ikke sammenlignes med en permanent autoimmun sykdom som narkolepsi (med katapleksi) er.
Og selve Pandemrix-saken er fortsatt usikker, noe jeg har skrevet om her: "Korona og vaksiner – Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen".
Hjertesykdom fra vaksiner
Det vi vet er at mRNA-vaksinene kan knyttes til økt risiko for perikarditt (betennelse i hjerteposen) og myokarditt (betennelse i hjertemuskelen) hos primært unge menn. Rogers hevder at man har sett tilfeller som kan føre til at man må utføre hjertetransplantasjon, noe som er løgn. Dette har man sett fra tilfeller av peri-/myokarditt fra covid-sykdom, men ikke fra vaksinen.
Risikoen for peri-/myokarditt dobles ved Pfizer-vaksinering, men smittes man av SARS-CoV-2 har man 18 ganger høyere risiko for myokarditt enn ellers. Med Moderna-vaksinen, som synes å øke risikoen for disse hjertesykdommene mer enn Pfizer-vaksinen gjør ettersom den inneholder rundt tre ganger så mye mRNA, så er risikoen høyere, men fortsatt lavere enn risikoen ved å smittes av det nye koronaviruset.
Forskjellen er likevel at de vaksine-forårsakede tilfellene er mildere enn de tilfellene man ser fra covid-sykdom. Dermed går risikoen fortsatt i favør av vaksinering for de to første dosene. (Med booster-doser blir vurderingen helt annerledes, fordi da er allerede risikoen for å få covid betydelig redusert slik at risikoen ved vaksinen blir tilsvarende forholdsmessig større.)
I tillegg er risikoen for slag og blodpropp (og en rekke andre alvorlige komplikasjoner) mye høyere etter covid-19 enn fra vaksiner.
Videre viser hun til museforsøk hvor vaksinen skal ha blitt satt rett i blodet på mus, og "at så godt som alle" fikk hjertebetennelse. Det er riktig at dette er vist i musestudier. Og det har lenge vært en debatt om at mangel på aspirering kan ha ført til bl.a. hjertebetennelse hos noen få, fordi vaksinen går i en blodåre og føres til hjertet. Enkelte mener det også kan ha vært årsaken til dødsfallene fra AstraZeneca-vaksinen, men det er uavklart.
Aspirering betyr at når man stikker nålen inn i overarmsmuskelen så trekkes stempelet tilbake litt for å se om det kommer blod opp i sprøyten. Hvis det skjer har man truffet en blodåre, og nålen bør settes inn på nytt.
Risikoen for dette er dog svært liten ettersom det er lite store blodårer i denne delen av armen. Og aspirering medfører mer smerte ved stikket, slik at internasjonale helsemyndigheter som WHO, CDC og FHI har gått bort fra å anbefale aspirering ved vaksinering. De har ikke funnet at det reduserer risiko. Det gjelder også for covid-vaksinene.
Problemet med musestudien Rogers viser til er at mengden mRNA er mye høyere der enn det mennesker får, og mus har en noe annen immunrespons, så det er usikkert om man kan sammenligne dette direkte. Men Rogers peker på et problem som kan være reellt, og det pågår en debatt om man burde anbefale aspirering igjen når man vaksinerer mot covid.
Enkelte land, deriblant Danmark, har innført denne anbefalingen.
Men igjen, dette er ikke et argument for at vaksinene i seg selv er farlige. Tilfellene av hjertebetennelse er også svært sjeldne, og risikoen er høyere om man ikke vaksineres. Dermed blir dette mest en debatt om å minimere en allerede forsvinnende lav risiko ved vaksinering, ikke om man bør vaksineres i det hele tatt.
Dødsfall fra vaksinene
Podcastvert Jarl Rune sier i episoden:
- Vi får i oss ting som vi overhodet ikke er ment å brukes i mennesker. Det har vært katastrofalt mange alvorlige bivirkninger. I Danmark var det 5000 døde innenfor 30 dager etter andre vaksinedose.
Alt dette er feil. Som tidligere forklart er det ikke noe i vaksinene som ikke er ment å brukes i mennesker. Det har vært eksepsjonelt få alvorlige bivirkninger, noe bl.a. denne studien på rundt 6 millioner vaksinerte viser.
At det skal ha dødd 5000 dansker (egentlig 4000, men Jarl Rune gjengir selv feilaktige påstander feil) etter vaksinering er nok riktig. Fordi i løpet av en slik tidsperiode dør det alltid rundt 4000 dansker. Også uvaksinerte. Like mange døde på 30 dager i 2018, før noen pandemi og vaksinering.
Her dummer podcastverten seg ut ved å ikke forstå at folk fortsetter å dø av alt mulig også når man vaksinerer. De dør av alderdom, trafikkulykker, hjerteinfarkt, selvmord, kreft, hjerneslag, diabetes osv. Slike dødsfall stopper ikke opp bare fordi man starter et vaksineprogram. Dødsfallene Jarl Rune snakker om er altså bakgrunnsraten for dødsfall i Danmark, folk som dør av alt mulig, ikke overdødelighet knyttet til vaksiner.
Det dør altså, som forventet, rundt 4000 dansker i løpet av tretti dager etter vaksinering. Men de døde ikke av vaksinen.
Både Runi og Jarl Rune går så over i å uttrykke sin fortvilelse og sitt sinne over at man nå også vaksinerer barn. De mener at risikoen ved covid hos barn er så liten at det er mye farligere å bli vaksinert.
Her strides de lærde. Risikoen er høyere for et alvorlig utfall som død ved å ikke vaksineres, men det er fortsatt uhyre sjeldent at barn dør av covid. Så da blir spørsmålet om det er verdt å risikere noen tilfeller av for eksempel mild myo-/perikarditt eller allergiske reaksjoner, selv om disse er forbigående og ikke har ført til et eneste dødsfall.
Jeg har ikke fasiten, og debatten er legitim.
Men de argumenterer videre med at de ikke forstår poenget med å vaksinere barn for å beskytte voksne, når voksne allerede er vaksinerte. Dette minner om det vanlige antivaksineargumentet om hvorfor vaksinerte bryr seg om å kritisere eller frykte uvaksinerte når de selv er vaksinert.
Det ville vært et legitimt spørsmål hvis vaksinen var 100% effektiv for alle alltid, og alle som ville kunne få vaksine. Men slik er det ikke. Selv på sitt beste er disse mRNA-vaksinene "bare" rundt 95% effektive. Det betyr at fem av hver hundre vaksinerte fortsatt vil kunne få covid hvis det finnes smitte i omløp. Og over tid har effekten av vaksinene sunket noe, slik at risikoen for smitte øker med tid.
Risiko for alvorlig sykdom og død fra SARS-CoV-2-smitte ser derimot ut til å fortsatt være svært lav hos vaksinerte etter lang tid.
I tillegg finnes det folk som ikke kan få vaksinen fordi de ikke tåler den, eller som får vaksinen men utvikler en veldig dårlig immunrespons. Det kan være grunnet allergier, eller fordi de får kreftbehandling, går på immundempende medisiner etter organtransplantasjon, og annet. For å beskytte disse må flest mulig være vaksinert, også barn.
Her kan man likevel drøfte fordeler og ulemper, men Rogers og Rosensverd gjør ikke det. De konkluderer bare med at de ikke forstår greia. Som stort sett bare viser at de er uinformerte og ikke har tenkt veldig mye gjennom dette.
"Naturlig" immunitet vs vaksiner
Rogers hevder videre at "naturlig immunitet" er bedre en immunitet fra vaksinen, og at man ikke burde gi vaksine til de som har gjennomgått covid-sykdom. Det kan være riktig at immuniteten fra gjennomgått sykdom er bedre enn fra vaksinen, men det er store problemer med denne argumentasjonen.
For det første er immunitet fra vaksiner like naturlig som fra gjennomgått sykdom. I begge tilfeller er det nøyaktig det samme naturlige immunforsvaret som er i kroppen din. Begge er blitt trent ved å respondere på SARS-CoV-2, eller piggproteinene på overflaten disse virusene. Vaksinen i seg selv forsvinner ut av kroppen etter få timer eller dager. Kun ditt naturlige immunforsvar forblir.
For det andre må man jo faktisk ha gjennomgått sykdommen for å få denne "naturlige immuniteten". Så man må bli syk for å få immunitet mot å bli syk igjen. Det gir lite mening. Da er det bedre å vaksineres. Vaksinen hindrer deg tross alt i svært høy grad fra å bli syk allerede første gang. Og selv om effekten av vaksinen svekkes over tid, så gjelder det primært smitte, ikke beskyttelse mot alvorlig sykdom.
Rogers mener likevel at man heller bør gjennomgå covid-19, noe som kan gi langtidsskader, som er svært ubehagelig, kan være svært alvorlig og føre til død, for å få immunitet som (muligens) varer lenge. Heller enn å få en ufarlig vaksine som ser ut til å beskytte mot alvorlig covid-19 - kanskje like lenge. Hun tror risikoen ved vaksiner er høyere enn ved covid-19, selv om alle data viser det motsatte. I tillegg hevder hun at immunitet fra sykdommen varer livet ut, men det har vi foreløpig ingen data som viser.
Data viser også at ved å vaksinere også de som har gjenomgått covid-sykdom får man en mye bedre immunitet enn fra sykdommen alene. Og sykdom alene garanterer ingen god immunitet hos alle. Derfor er vaksine uansett lurt.
Konklusjon
Til slutt sier de at det er omsorgssvikt å la sine barn vaksineres, og at det skyldes kunnskapssvikt og propaganda. Derfor vil de jobbe for å spre informasjon slik at folk kan foreta informerte valg.
Det er en prisverdig ambisjon. Men da må jo også informasjonen man sprer være korrekt. Informasjonen Rogers og Rosensverd gir oss er svært sjelden det. Nesten alt de sier er feil og gjør ikke folk mer informerte, men derimot dårligere informerte. Podcastserien til Rogers/Rosensverd gjør altså folk dårligere rustet til å foreta gode helsevalg.
Jeg håper mine bloggposter kan bøte litt på det.
