Tolv år gamle Caroline Buer har blitt rammet av den nevrologiske lidelsen facialisparese, eller ansiktslammelse på godt norsk. Ansiktslammelsen kom rundt to uker etter at Caroline fikk HPV-vaksine, og nå frykter moren at det er en sammeheng:
Buer forteller at Caroline var usikker på om hun ville ta vaksinen, og at hun derfor skrev i datterens meldingsbok at 12-åringen skulle få slippe, dersom hun angret seg på skolen.
- Jeg begynte å gråte, og ville ikke ta den. Men helsesøster sa hun ville holde meg i hånda, og da tok jeg den likevel. Etterpå var jeg stolt for at jeg hadde greid det, men nå angrer jeg, sier Caroline til Dagbladet.
Nå har hun mistet førligheten i høyre del av ansiktet, opplever hukommelsestap - og er ifølge moren usedvanlig trøtt og sliten.
Dette er det mektigste og vanligste argumentet mot vaksiner. Enkelthistorier om folk som har blitt rammet av en eller annen sykdom eller skade innen en viss tid etter å ha fått en vaksine. Denne kausalitetsfellen ser vi gang på gang. Men faktum er at Caroline fikk facialisparese bare to uker etter å ha fått HPV-vaksinen. Må ikke da vaksinen sannsynligvis være årsaken til lidelsen hennes?
Det kan vi ikke si noe sikkert om. Vaksinen kan ha utløst ansiktslammelsen, men den kan også ha oppstått tilfeldig. Likevel er det noe i hjernen vår som skriker at det må være en sammenheng. Vi klarer nesten ikke å se forbi denne tidsmessige nærhet mellom to hendelser, og konstruerer derfor en årsakssammenheng for å gi orden i universet slik at hjernen kan slappe av og tro at den forstår hvordan ting henger sammen. Det føles best, men er som regel en illusjon.
La oss se litt på tallene. I Norge dukker det opp ca 15-30 nye tilfeller med ansiktslammelser per 100 000 mennesker per år. Det betyr at i løpet av livet vil så mange som 1 av 60-70 mennesker få tilstanden. Lammelsen kan oppstå som konsekvens av en skade på hjernen eller nerver, gjerne på grunn av hjerneslag eller svulst, men ofte oppstår også lammelsen uten at det kan knyttes til noen annen sykdom eller skade. Som regel skyldes det da en virusinfeksjon av herpes simplex type 1 eller herpes zoster virus.
I sjeldne tilfeller kan også andre sykdommer trigge lammelsen, for eksempel "nevroborreliose (etter flåttbitt) *, sarkoidose, Guillain-Barrés syndrom, tuberkulose, skader etter operasjoner i området, eller andre sjeldne sykdommer".
(Oppdatering 22.10.2012: Nevroborreliose er i følge leger jeg har pratet med en veldig vanlig årsak til ansiktslammelse, i motsetning til hva sitatet fra nhi.no ovenfor antyder.)
Hvordan er så utsiktene for noen med sykdommen? De er heldigvis ganske gode. Rundt 70-80% av pasientene med en ansiktslammelse som ikke er knyttet til noen konkret hjerne/nerveskade blir helt bra av seg selv, uten noen behandling, og over 90% blir nesten helt bra. Bedringen skjer som regel i løpet av noen få uker eller måneder, og kun 5-10% vil oppleve at ansiktslammelsen ikke blir borte.
Med andre ord er ikke denne lidelsen veldig sjelden, og nesten alle blir friske igjen av seg selv. Dermed er det ikke så urimelig når legene har sagt til Carolines mor at hun bare må vente og se. Det føles nok frustrerende for moren, og selvsagt for Caroline selv, men det er det beste rådet legene kan gi så lenge effekten av medikamentell behandling er veldig usikker og de fleste uansett blir friske uten behandling. Merkelig nok skriver ikke Dagbladet noe sted i artikkelen at Caroline mest sannsynlig vil bli frisk igjen, ei heller at flere hundre rammes av denne lidelsen hvert eneste år helt uavhengig av vaksinering.
Bakgrunnsstøy
Hvor stor sannsynlighet er det for at vaksinen utløste ansiktslammelsen hos Caroline? En ny dansk studie har forsøkt å kartlegge hvor mange som får ulike typiske vaksinereaksjoner i befolkningen helt tilfeldig, altså det vi kaller "bakgrunnsstøy". Hensikten med denne studien er å ha noen tall å forholde seg til når man skal vurdere om en vaksine kan ha uheldige bivirkninger. Ser man flere tilfeller av disse lidelsene enn man kan forvente i bakgrunnsstøyen bør man begynne å undersøke om vaksinen kan være årsaken.
Det viktige å få med seg er likevel poenget om at folk får disse lidelsene hele tiden, selv om de aldri så mye som har luktet på en vaksine. Dermed vil også noen få oppleve å rammes av disse lidelsene innenfor et gitt tidsrom etter at de har mottatt vaksinen gjennom ren statistisk tilfeldighet. Det er så ufattelig logisk, men dessverre er det mange som ikke klarer å se forbi dette faktum, og skaper derfor årsakssammenhenger som ikke finnes.
En av lidelsene som er undersøkt i studien er nettopp facialisparese, og etter å ha analysert pasientdata fra rundt 2,3 millioner dansker over nesten tre tiår kom de frem til følgende:
The study included 2 300 227 liveborn infants, yielding 37 262 404 person years of follow-up; median follow-up was 16.8 person years. Incidence of outcome diagnoses spanned from 0.32 per 100 000 patient years for autoimmune thrombocytopenia to 189.82 per 100 000 patient years for seizure. Seasonal differences were most pronounced for anaphylactic shock, seizure, and multiple sclerosis. Even for rare outcomes, numerous events were predicted in the hypothetical vaccine cohort. We predicted that 20 cases of type 1 diabetes mellitus, 19 of juvenile or rheumatoid arthritis, eight of facial nerve palsy, and five of multiple sclerosis per 1 000 000 children would occur within 42 days after vaccination.
Ser man nøyere på tabellene fra studien ser man at hvis man vaksinerer 1 millioner mennesker under 18 år vil man kunne forvente 1,32 tilfeller av ansiktslammelser innen 7 dager, og 7,94 innen 42 dager. Ser man derimot mer enn 6 tilfeller innen 7 dager, eller 16 tilfeller innen 42 dager, kan man være 99% sikker på at vaksinen fører til lidelsen, fordi da er antall tilfeller alt for høyt i forhold til det man burde forvente i bakgrunnstøyen. Caroline fikk ansiktslammelsen rundt to uker etter vaksinen, og ut fra denne studien se vi at vi normalt vil kunne forvente om lag 3-4 tilfeller av ansiktslammelser innen et par uker etter vaksinen er tatt - uten at det har noe som helst med vaksinen å gjøre.
I Norge er det gitt rundt 200 000 vaksinedoser siden 2009, så det er vanskelig å overføre tallene fra denne studien direkte til HPV-vaksinen i Norge, men poenget er at man altså forventer å se noen få tilfeller av denne lidelsen innen et par uker etter vaksinering gjennom ren tilfeldighet alene. Til sammenligning vil man også forvente to dødsfall hos unge innen 42 dager etter en vaksine gjennom ren tilfeldighet alene, men om en tenåring dør uforklarlig innen en drøy måned etter å ha mottatt en slik vaksine vil mange dessverre utomatisk anta at vaksinen var årsaken. Denne feilslutningen har vi sett mange tilfeller av når det gjelder spesielt HPV-vaksinen.
Risikoanalyse
Mens ansiktslammelser rammer kanskje 500 kvinner hvert år her i landet, så utvikler rundt 300 kvinner livmorhalskreft. Ansiktslammelsen er som vi har sett plagsom og kan skade hornhinnen om man ikke gjennomfører beskyttende tiltak, men går som regel over av seg selv etter ganske kort tid. Livmorhalskreft gjør slettes ikke det. Kreft er ikke noe å spøke med. HPV-vaksinen har vist seg å være en ekstremt effektiv måte å beskytte mot livmorhalskreft, som tross alt kan ha dødelig utfall.
Et slik oppslag som Dagbladet her gjør kan dessverre skremme jenter fra å ta HPV-vaksinen. I så fall bytter de en ørliten risiko for noen få forbigående bivirkninger med risikoen for å få livmorhalskreft senere i livet. Vi mennesker er dessverre ganske irrasjonelle dyr og har en tendens til å vektlegge en liten kortsiktig risiko tyngre enn en mer alvorlig risiko lenger fremme i tid…
HPV-vaksinen har vist seg å være trygg (se den informative visualiseringen fra Information is Beautiful), og det er rapportert svært få bivirkninger hos jenter som har fått vaksinen her i landet. Ingen har fått varige mén, og etter ca 200 000 doser var gitt frem til september 2012 så var det bare registrert 22 såkalte "alvorlige bivirkninger", men alle disse er altså blitt friske igjen, eller på vei til å bli friske. Det er aldri avdekket noen dødsfall knyttet til vaksinen.
På verdensbasis er det snart gitt 100 millioner doser HPV-vaksine, og nøye overvåking har ikke avdekket noen risiko utover det man forventer. Vaksinen har også vist seg å være svært effektiv, og i Australia er antall kvinner med forstadier til livmorhalskreft (høygradige celleforandringer i livmorhalsen) halvert etter innføring av vaksinen.
Som en av de få menn i landet har jeg selv tatt alle tre doser av HPV-vaksinen Gardasil, og vil du ha mer bakgrunnsinformasjon om HPV-vaksinen kan du lese min bloggpost om HPV og vaksinen.
Medias ansvar
Dagbladets artikkel bidrar til å skape frykt for en vaksine som vil spare et stort antall liv de kommende tiår. Det er umulig å si om Caroline har fått ansiktslammelsen fra vaksinen. Vi vet derimot at innen kort tid etter å ha fått en slik vaksine vil noen få rammes av denne lidelsen gjennom ren statistisk tilfeldighet, rett og slett fordi folk får denne lidelsen hele tiden og noen derfor må få den også innen en viss tid etter å ha mottatt en vaksine. Den eneste måten å finne ut om vaksinen øker risikoen for facialisparese er ved å analysere om flere får denne lidelsen i den vaksinerte befolkningen sammenlignet med den uvaksinerte. Etter nesten 100 millioner vaksinedoser verden over har man altså aldri avdekket noen slik sammenheng. Sannsynligheten for at Caroline har fått ansiktslammelsen fra HPV-vaksinen er derfor liten, og mest sannsynlig vil hun også bli helt frisk igjen om noen uker eller måneder.
(Klikk på bildet til høyre for å se i full størrelse.)
Slike artikler i media er ikke ufarlige. Å skape irrasjonell frykt for noe som er et gode er direkte skadelig. Jeg har spurt patolog Sveinung Wergeland Sørbye om konsekvensene, og han forklarer enkelt og tydelig hvorfor slike oppslag er et problem:
Hva skjer hvis oppslaget i Dagbladet fører til at flere jenter takker nei til HPV-vaksine? Årlig er det 30.000 jenter som får tilbud om HPV-vaksine og 80% takker ja. Det vil si at 24.000 jenter takker ja. Dersom dekningsgraden går ned med 1 % på grunn av oppslaget, tilsvarer dette at 300 jenter ikke får HPV-vaksine.
Uten HPV-vaksine vil 10% få kjønnsvorter, 10% få alvorlige celleforandringer, 1% kreft og 0,3% vil dø av kreft. I rene tall blir dette 3.000 med kjønnsvorter, 3.000 med alvorlige celleforandringer, 300 tilfeller av kreft og 90 døde på grunn av livmorhalskreft.
HPV-vaksine kan forebygge 90% av kjønnsvorter, 50% av celleforandringer, 70% av kreft og dødsfall av kreft.
Dersom 11 takker nei til HPV-vaksine, vil én jente få kjønnsvorter unødvendig. Hvis 20 takker nei til HPV-vaksine vil én jente utvikle alvorlige celleforandringer unødvendig. Hvis 140 takker nei til HPV-vaksine vil én jente få livmorhalskreft unødvendig. Hvis 500 takker nei til HPV-vaksine vil én jente dø av livmorhalskreft unødvendig.
Saken burde derfor være klar: Jenter, ta vaksinen! Mor og far, sørg for at dine døtre tar vaksinen! Den er gratis, gir høy beskyttelse mot blant annet livmorhalskreft (og sannsynligvis også andre kreftformer), og risikoen for alvorlige bivirkninger er tilnærmet null. Risikoen for at din datter en dag skal få livmorhalskreft etter å ha blitt smittet med HPV er derimot ikke null. Regnestykket burde derfor være ganske enkelt. Ta vaksinen!
