Flyktninger og pensjonsordningen - igjen

Sukk. Vi må visst ta dette igjen. Bildet over hevder at det er stor forskjell på pensjonsordningen for Tore, en "innfødt nordmann" og Aman, en flyktning fra Eritrea. Det er feil.

Jeg har allerede gjennomgått dette i bloggposten "Libertiniusen villeder om pensjonsordningen", men ettersom dette bildet igjen spres i sosiale medier, og litt for mange ukritisk svelger løgnen, tar jeg det en gang til.

I sommer surret også følgende bilde, med tilsvarende påstander som bildet fra Libertiniusen, rundt på Facebook:

Regelverket er komplekst. Det tok meg lang tid å lese og gruble før jeg skrev forrige bloggpost om temaet. Likevel finner enkelte det lettvint å bare avfeie min tidligere oppklaring med "jammen Tjomlid er bare en blogger som synser", på tross av at jeg altså lenker til lovverket som alle kan lese selv. Jeg velger derfor denne gang å gjengi et skriv fra en som virkelig vet hva han prater om.

Christer Alexander Jenson er utdannet jurist, med fartstid blant annet som skattejurist i Skatteetaten, og har jobbet i flere år i NAV med spørsmål om nettopp ytelser til flyktninger.

Her er hva Christer svarte meg da jeg faktasjekket dette hos ham:

Påstand:
Diskriminering av etniske nordmenn!!! Diskriminering av de som har bygd opp landet her!! De snur seg sikkert i grava om de ser uretten som rår! Skal vi nordmenn måtte jobbe i 40 år for at flyktninger ikke trenger jobbe en dag for å få full pensjon?

[Henvisning til rundskrivet til folketrygdloven §§ 1-7 og 3-2]

Fakta:
Alderspensjonen i Norge består for personer født frem til 1962 av grunnpensjon, tilleggspensjon, og særtillegg. Grunnpensjon og særtillegg gis uavhengig av tidligere inntekt. Summen av grunnpensjon og særtillegg utgjør det som vanligvis omtales som "minstepensjon".

For å få full grunnpensjon og fullt særtillegg kreves 40 års botid i Norge, jfr. folketrygdloven §§ 3-2 og 3-3. Ikke 40 års arbeid. Botid.

Allerede her tar vi en pause for å understreke poenget. Det som skrives om "full grunnpensjon og fullt særtillegg" er altså ikke det samme som at det Tore må arbeide og slite for gis til Aman uten videre. Både Tore og Aman får dette uten å måtte jobbe en dag i sitt liv.

Eneste forskjell er at Tore må ha bodd i Norge i 40 år, mens Aman kan få det selv om han flykter hit i godt voksen alder.

Jeg håper og tror de fleste kan enes om at det ville være grovt urimelig om en flyktning skulle få den lille minstepensjonen avkortet fordi han var så "privilegert" å måtte flykte fra hjemlandet sitt - og eventuelle opparbeidede pensjonsrettigheter der.

* Les også: Mer flau smålighet fra Libertiniusen

Christer skriver videre:

Det er gjort et unntak fra dette for flyktninger (men ikke for andre utlendinger). Flyktninger får full grunnpensjon og fullt særtillegg, til sammen minstepensjon, uten å måtte ha bodd i Norge i 40 år. På det meste vil dette utgjøre to ganger folketrygdens grunnbeløp - 2G.

Den som har jobbet her i 40 år vil motta tilleggspensjon, som ofte utgjør mer.

Vi pauser igjen. Det kritikerne her ofte roter med, er at de tror grunnpensjon er noe man opparbeider gjennom et yrkesaktiv liv. Det er som nevnt feil. Det er tilleggspensjon man jobber seg til. Dette får ingen flyktning uten å jobbe. Her er det ingen forskjell på Tore og Aman.

Og ettersom Tore normalt har hatt mulighet til å opparbeide seg tilleggspensjon, mens Aman mistet sin da han flyktet, kommer Tore som regel bedre ut pensjonsmessig.

Videre:

Det finnes ett tilfelle der en flyktning vil motta mer enn en innfødt i samme situasjon, og det er de særskilte overkompensasjonsreglene for personer født før 1937. Disse får full opptjening av tilleggspensjon etter mellom 20 og 40 poengår (40 poengår for person født i 1937, 39 poengår for person født i 1936, etc). En nordmann født før 1937 må ha trygdetid opptjent før 1967 for å få tilgang til denne fordelen. En flyktning trenger ikke slik trygdetid. For å nyttiggjøre seg denne rettigheten må man imidlertid ha hatt lønnet arbeid (eller en trygdeytelse som gir pensjonspoeng) før fylte 70 år, noe som svært få har hatt.

Henger du fortsatt med? Jeg merker at jeg svetter, fordi dette er litt komplisert, men det viktige er egentlig dette:

For det første er det snakk om en lukket gruppe. Du må ha vært født før 1937.

Så ja, kritikerne har rett i at det er en forskjell hva gjelder dette ene særtillegget, altså overkompensasjon. Men det gjelder ikke flyktninger generelt. Det gjelder en ørliten subgruppe flyktninger som er født før 1937.

Aman er i følge Libertiniusens bilde kun 32 år. Regelverket gjelder ikke ham heller, like lite som det gjelder Tore.

* Les også: Libertinusen sprer faktafeil om sosiale stønader

Christer presiserer ytterligere:

For det andre er det her snakk om en svært liten gruppe. Samtlige utenlandske borgere i Norge over 67 år er en gruppe på 14 500 mennesker. En minoritet av dette igjen har flyktningestatus, de øvrige har opphold på humanitært grunnlag eller på grunnlag av familieinnvandring. En enda mindre minoritet har rukket å få pensjonsgivende inntekt nok før 2006 til å nyttiggjøre seg denne fordelen.

For det fjerde er dette en rettighet vi gir nordmenn fordi de født før 1936 ellers ikke ville kunnet få full pensjonsopptjening. Dette rasjonalet gjør seg gjeldende for personer med flyktningestatus, men på en annen måte: Vel har de muligens opptjent pensjonsrettigheter, men siden de for å få flyktningestatus må være forfulgt av sin hjemstat vil de ikke kunne nyttiggjøre seg denne muligheten.

Her trer altså fornuft og empati inn. Hvis en flyktning har jobbet og opptjent tilleggspensjon i sitt hjemland, er ikke dette penger han kan få utbetalt - nettopp fordi han er flyktning. Det er en pensjon han har mistet. Derfor tilbyr Norge en kompensasjon for dette, til de aller eldste av flyktningene. I all rettferdighet.

Så kommer noe som er relevant for blant annet Aman:

For personer født etter 1962 gjelder reglene om ny alderspensjon. I dette regelverket er det et krav om 40 års trygdetid for å få garantipensjon (minstepensjon). En flyktning får full minstepensjon uavhengig av trygdetid.

Da vi vedtok disse reglene fra 1. januar 1971 ble det uttalt at det er en naturlig følge av at vi mottar flyktninger at vi også gir dem noe å leve av. Minstepensjon ble ansett være "noe å leve av". Det vi gir flyktninger er minstepensjon uten at de har måttet bo her hele livet.

Dette er altså den eneste reelle forskjell mellom Tore og Aman, som jeg skrev tidligere. Men det handler altså kun om minstepensjon, en pensjon alle nordmenn som har bodd her i 40 år uansett får, og som er liten (for tiden rundt 82 000 kroner). Med særtillegget, som Tore også kan få om han ikke har hatt nok lønnet arbeid, kan dette strekke seg til maksimalt 2G.

Christer avslutter med følgende, og det vraker samtidig påstandene fra Libertiniusen ytterligere:

Om man fjernet disse rettighetene fra flyktninger ville de likevel hatt rett til minstepensjon. Dette skyldes at Stortinget i 2005 vedtok en lov om supplerende stønad til personer med kort botid etter forslag fra regjeringen Bondevik. Denne ordningen ble vedtatt fordi det viste seg at retten til sosialhjelp ble brukt i veldig stor utstrekning fordi ytelsene fra folketrygden var så lave. Ordningen ga og gir rett til stønad tilsvarende minstepensjon når søkeren har fylt 67 år og har for kort botid i Norge til å få minstepensjon fra folketrygden.

Konklusjon

Oppsummert er det altså slik at både Aman og Tore vil få full grunnpensjon og fullt særtillegg om de ikke har opparbeidet seg noe arbeidstid i landet. Forskjellen er at Tore attpåtil må ha bodd i Norge i 40 år, noe Aman ikke behøver fordi han vil ha mistet sin opparbeidede tilleggspensjon fra hjemlandet - en pensjon Tore får beholde.

Med andre ord kommer Tore, som ikke har jobbet en dag i sitt liv, og Aman, som jobbet i hjemlandet, men ikke har jobbet i Norge, likt ut.

Hvis Aman også var født før 1937, ville han fått tilleggspensjon med overkompensasjon. Der får han en reell fordel foran Tore. Men det er han ikke, og dette er derfor irrelevant for ham og de aller fleste andre flyktninger.

Det pensjonsregelverket som mange sprer feilinformasjon om i sosiale medier, godt hjulpet av Libertinusen, sørger bare for at en flyktning ikke kommer vesentlig dårligere ut enn en nordmann som ikke har jobbet en dag i hele sitt liv. Ettersom dette også fører til lavere kostnader i andre trygdeytelser, koster neppe denne ordningen det norske samfunnet noe.

Det er på tide at nordmenn slutter å klage over en innbilt urettferdighet som kun sørger for at flyktninger har et minstemål å leve av.

Dette er ikke diskriminering. Det er rettferdighet.

Oppdatering 23.09.2015: Og der kom omsider NAV selv på banen og bekreftet at innholdet i denne bloggposten er korrekt.