Frp driver naturlig nok valgkamp i disse dager, og et poeng de hamrer hardt på er at de synes det er en dårlig idé å ta imot 8000 syriske flyktninger til Norge når vi kunne hjulpet mange flere i nærområdene. Men er det så enkelt?
På sine nettsider skriver Frp:
Hvis du kunne bestemme...
… ville du ha tatt imot 8.000 syriske flyktninger dersom det kan gå på bekostning av velferdstjenestene?
… eller fortsette satsingen med gode velferdtjenester og samtidig hjelpe 1.000.000 syrere i nærområdene?
Denne påstanden om at vi for samme pris som det koster å ta inn 8000 syrere til Norge kunne hjulpet 1 000 000 syrere i nærområdene, hamres inn gang på gang både på nettsidene, en kampanjevideo på YouTube, og i aviskronikker.
Men stemmer egentlig dette? Det virker som om Frp blander sammen epler og pærer når de regner på disse kostnadene.
La oss se litt på tallene:
Prisen for en syrisk flyktning i Norge er i følge Justis- og beredskapsdepartementet 1 million kroner over en femårsperiode. Ergo vil de direkte kostnadene av 8000 syriske flyktninger være 8 milliarder kroner over fem år.
Det kan være vanskelig å finne gode tall på hva det koster å ha syriske flyktninger i flyktningleirer i nabolandene til Syria, men tall fra Jordan viser at det koster rundt kr 150 000 å ha en flyktning i den største flyktningleiren i Jordan i 5 år. Rundt en syvendedel av hva det koster å skulle hjelpe de samme flyktningene i Norge.
Erna Solberg opererer med noe mer generøse tall. Hun sier at det koster rundt 72 000 kroner å huse en flyktning i nærområdene, altså rundt halvparten av hva Jordans tall viser. Hun mener vi kan hjelpe rundt 14 flyktninger lokalt for samme pris som det koster å ta én syrer inn i Norge.
Dette er en annen virkelighet enn det Frp viser i sin valgkamp. Hvis de mener at vi kan hjelpe 1 million flyktninger i nærområdene for samme pris som det koster Norge å ta inn 8000 flyktninger her, må de legge til grunn at det bare koster kr 8000 per flyktning over fem år.
Så hvor får de dette lave tallet fra? Frps Mazyar Keshvari gir oss kanskje svaret:
Kurdiske myndigheter anslår kostnadene ved å bosette 1,8 millioner flyktninger vil være anslagsvis 12 milliarder kroner. Dette tilsvarer ca. 6700 kroner pr. flyktning [...]
Det han ikke sier er at dette kun gjelder for ett år. Så hvis det koster Kurdistan 6700 kroner for ett år, høres det rart ut at Frp mener vi kan hjelpe samme flyktning der nede i fem år for bare 8000 kroner.
Keshvari skriver at Falah Mustafa Bakir, den kurdiske minister med ansvar for utenriksspørsmål, har lovet at kostnadene vil dekke "bolig, utdanning, velferdstjenester, helsehjelp og mat", og derfor er sammenlignbart med hvordan Norges flyktningepolitikk praktiseres.
Spørsmålet er om disse lovnadene representerer virkeligheten. I en rapport fra Verdensbanken (s. 32-33) om kostnadene av syriakrisen for Kurdistan, kan vi lese følgende:
Direct costs are high for KRG [Kurdistan Regional Government] as measured by transfers to IDPs and refugees. The cost of providing IDPs [internally displaced person] with basic needs such as food, shelter, and health services is a direct fiscal impact for KRG. Under an assumption that the direct transfers (for example, those expenditures that are exclusively for the displaced, which do not cover other public goods and services) to IDPs and refugees have been $1,000 per person in 2014; these will stay at the same rate in 2015.
Her hevdes det altså at de direkte kostnadene til flyktningene er på USD 1000 per person. Det er noe over 8000 kroner per flyktning i dagens dollarkurs, i tråd med Frp sine påstander, men inkluderer altså kun grunnleggende tilbud som mat, husly (i flyktningeleir) og helsetjenester.
Andre kostnader som for eksempel utdanning, kommmunikasjon, avfallshåndtering, vann/kloakk, sikkerhet og ordinære offentlige tjenester og goder er ikke tatt med i det regnestykket.
Flyktninghjelpen poengterer i et svar til Keshvari også dette misforholdet mellom Frps vidløftige påstander og den faktiske minimumshjelp som inkluderes i deres påstand om at det er mulig å hjelpe en million flyktninger i nærområdene for en milliard kroner.
Mens Frp hevder Kurdistan har lovet å forsørge syriske flyktninger for kr 6700 per hode, mener Verdensbanken at de mest grunnleggende tjenester alene koster kr 8000 per hode. FN sier tallet er minst 9000 kroner per flyktning per år. Det henger ikke helt sammen.
Et verdig liv?
At Keshvari og Frp jukser med tallene er likevel ikke det verste. Det største problemet er måten de goder man får for samme beløp sammenlignes.
Frp sier i sin kampanjevideo at "Det koster din kommune å integrere flyktninger så de kan leve et verdig liv", og setter i neste setning dette opp mot kostnadene av å dytte disse menneskene inn i flyktningleirer basert på kostnadstall hvor kun de mest grunnleggende behov dekkes.
De setter altså opp kostnadene ved å nettopp gi disse syriske flyktningene et verdig liv i norske kommuner mot å gi dem ren nødhjelp til å overleve i Syrias naboland. En sammenligning som er absurd, men sikkert effektiv så lenge de unnlater å informere velgerne om at de sammenligner to helt ulike størrelser.
Et større problem er det at selv om vi aksepterer Frp sin fiktive kostnad, er det i revidert nasjonalbudsjett bare satt av 1 milliard kroner til slik hjelp i nærområdene, noe som da gjør at de i praksis bare vil kunne hjelpe 150 000 flyktninger. Da også spesifikt syriaflyktninger, fordi ekstrabevilgningene tas blant annet fra bistand til andre land i den tredje verden.
De "1.000.000 syrere" de opererer med i valgkampanjen er fullstendig fiktiv - med mindre de et eller annet sted i valgprogrammet sitt har som kampsak å øke denne budsjettposten til 8 milliarder kroner.
Det har de selvsagt ikke. Og om de så hadde, ville hele poenget deres om kostnadsbesparelser kollapset. Det er rendyrket lureri.
Overdrivelser og løgn
I kampanjevideoen viser de også til familiegjenforening som en faktor som vil øke kostnadene i stor grad, og illustrerer dette med bilde som viser at én flyktning blir til tre (eller fire?).
Sannheten er at UDI sin statistikk viser at familiegjenforeningen hos syriske flyktninger er på rundt 0,7 personer. Mindre enn en dobling altså, mens Frp bokstavelig talt tegner et bilde av minst en tredobling.
Det på tross av at de selv mener danske familiegjenforeningstall, som viser at hver flyktning fører til 1,4 nye personer, er mer korrekte. Når Frp ikke en gang tror på seg selv, hvordan kan de forvente at oppegående mennesker skal tro på dem? (Det gjør de selvsagt ikke.)
Subtilt, og man kan unnskylde det med at det "bare er en illustrasjon", men det er effektiv misvisende propaganda, hvor overdrivelsene bankes inn gang på gang.
Dette er kjent taktikk fra Frp. Overdrivelser, tåkelegging og faktafeil. Alt for å bygge opp under frykt, egoisme og flere stemmer.
Konklusjon
Frp villeder fryktelig i sin omgang med tall og kostnader for syriske flyktninger.
Det er riktig at vi kan gi ren nødhjelp til flere flyktninger i nærområdene for samme pris som det koster oss å gi dem et verdig liv i Norge. Men kan man virkelig sette disse to kostnadene opp imot hverandre?
Jeg mener nei. Det er to fullstendig ulike scenarioer. Å bo i en container i en overfylt flyktningleir, uten frihet til utdanning, jobb, fritidsaktiviteter og alt det andre vi tar for gitt, er ikke sammenlignbart med å gi dem et nytt liv i en relativt sett rik, norsk kommune.
Som Marte Michelet påpeker i et kommentarinnlegg i Dagbladet, er det også slik at flyktninger i vesten sender store summer med penger tilbake til familiene i hjemlandene. Ved å ta flyktninger inn i Norge og gi dem mulighet til å skape verdier, hjelper vi samtidig folk i opphavsland og nærområdene i kanskje enda større grad grad.
Og jeg mener at det beste er å hjelpe begge steder; både gi så mange vi har råd til et bedre liv i Norge, og samtidig gi så mye vi kan til nødhjelp i nærområdene. Det ene utelukker på ingen som helst måte det andre.
Til syvende og sist er likevel realiteten at Frp underkommuniserer kostnadene for å gi syriske flyktninger et noenlunde verdig liv i nærområdene ganske ekstremt. Det de i valgkampen påstår koster mindre enn kr 8000 per flyktning, koster i realiteten et sted mellom 72 000 og 150 000 kroner.
Det er temmelig drøyt, men det er kanskje ikke så nøye når det er valg?
Innlegget er også republisert på Dagbladet.no med tillatelse.
Per Sandberg svarte meg på denne bloggposten, og her er mitt tilsvar.
