Gårsdagens bloggpost om Frp og syriaflyktninger skapte mye debatt i sosiale medier. Faktisk så mye at Fremskrittspartiets nestleder, Per Sandberg, i dag kom med et tilsvar. Jeg er ikke imponert.
La oss se litt på hva Sandberg skriver:
Det er interessant å se at Syria-debatten ikke lenger dreier seg om FrP har rett eller ikke. Det siste halmstrået til innvandringstilhengerne dreier seg om å diskutere hvor MYE FrP har rett.
Allerede her kommer Sandberg skeivt ut. For det første er det interessant at han synes å innrømme at Frp tok feil. Han er bare fornøyd med at feilen i hans øyne ikke er større enn at han mener de fortsatt har litt rett. Han om det.
Personlig mener jeg at når man argumenterer med tall som omhandler folks liv, bør man være ganske sikker på at man ikke bruker dem til politisk løgn.
Selv de mest innbitte FrP-motstanderne har innsett at man kan hjelpe langt flere flyktninger i nærområdene.
Ja, det har han helt rett i, og det skriver jeg selv i min bloggpost.
Feilslutningen hans er at den tankegangen bare fungerer om man overser virkeligheten. Åh, den slitsomme virkeligheten. Alltid en hemsko for populistisk politikk.
Vi kan ikke hjelpe alle der de er, uansett hvor vakkert det klinger i Frp-velgernes ører å kunne holde grusomhetene på en armlengdes avstand.
En slik politikk vil føre til at flere lider og dør. Alle flyktninger er nemlig ikke like. Noen kan reddes i nærområdene, mens andre ikke kan det. Den politikk Stortinget har lagt opp til i dag handler om å hjelpe begge grupper, ikke velge bort de som ikke kan hjelpes der de er fordi Sandberg synes de er for dyre i drift.
Sandberg skriver videre:
Justisdepartementet har beregnet kostnaden for mottak av 8000 syriske flyktninger til 8 milliarder over 5 år. Tjomlid trekker frem at 8 milliarder er lavere enn tallene FrP opererer med. Jeg har flere ganger fremhevet at bærekraften i innvandringspolitikken må ses over et langt perspektiv. Det blir derfor misvisende bare å forholde seg til de direkte kostnadene de fem første årene. Jeg går ut fra at hverken Tjomlid eller Syria-flertallet ikke vil sende syrerne tilbake etter fem år?
Nå kan ikke jeg se at jeg noe sted har trukket frem at 8 milliarder er lavere enn tallene Frp opererer med. Her synes Sandberg å rote det til.
Jeg har derimot påpekt at om man skal hjelpe 1 million syrere i nærområdene til samme kostnad som å ha 8000 flyktninger i Norge i fem år, kan de ikke bruke mer enn 8000 kroner per flyktning over fem år. Det er samme kostnad som Verdensbanken og FN mener det koster på ett år - og da bare om man velger å ignorere vesentlige menneskelige behov.
En politikk som problematiserer langsiktige nasjonale kostnader for å unngå å ta imot de mest desperate av flyktninger, vil først og fremst føre til at mange dør på flukt. Eller at vi i beste fall skyver problemet over på europeiske land lenger sør. Land vesentlig fattigere enn Norge.
Det er en uansvarlig politikk som i langsiktig perspektiv vil skape større globale forskjeller, mer ustabilitet og mer nød enn det løser.
Det retoriske grepet Frp og Sandberg benytter seg av, og håper ingen skal avsløre, er å på den ene siden sette opp en kostnadssammenligning i kortsiktig perspektiv, altså med de kroneverdier som er lagt til grunn for ett år og hevder at dette kan redde "1.000.000 syrere", men straks noen påpeker at dette er matematisk umulig, hopper de over på at "jammen de vi egentlig mener er at vi legger til grunn de langsiktige kostnadene".
Sorry, men skal de spille det spillet, må de samtidig innrømme at valgkampanjen fremmer direkte feilinformasjon.
Dette dobbeltspillet avsløres ytterligere når han skriver:
Tjomlid hevder at langt færre enn en million mennesker kan hjelpes i nærområdene, og viser til tall fra jordanske myndigheter, som hevder at det koster 150 000 kroner å hjelpe en flyktning over fem år i Jordan. Tjomlid mener dette fører til at vi «bare» kan hjelpe syv ganger så mange i nærområdene som i Norge.
Den første logiske feilsluttningen til Tjomlid er at han forutsetter at FrPs flyktningemilliard skal brukes over fem år. Jeg kan opplyse Tjomlid om at statsbudsjetter lages for ett år av gangen, ikke fem år. FrPs flyktningemilliard er forutsatt å skulle brukes i 2015, og vil derfor kunne hjelpe langt flere mennesker enn Tjomlid legger til grunn i sitt regnestykke.
Her roter Sandberg igjen. Jeg har ikke skrevet at en flyktningemilliard skal brukes over fem år. Jeg har lagt til grunn at hver syriaflyktning i Norge koster én million over fem år. Dividerer man det på de 150 000 kroner som det koster for en flyktning i Jordan, får man (tilnærmet) det magiske tallet syv, som Sandberg her trekker frem.
Sandberg roter altså sammen mine utregninger basert på kostnadene for flyktninger i Norge, og Frps flyktningemilliard. Den er ikke del av dette regnestykket mitt i det hele tatt.
Men jeg kan selvsagt legge Sandbergs tall til grunn, om han ønsker det. Hvis Frps flyktningemilliard skal brukes på ett år, og i følge Frp sin egen kampanjevideo hjelpe én million syrere, får de tusen kroner hver.
Bravo, Per Sandberg. Du har nettopp gjort Frp sitt utspill enda svakere enn det selv jeg ga dere kred for.
Frps nestleder avslutter med den kanskje mest alvorlige bommert:
Videre er det en rekke forskjellige anslag på hvor mange som kan hjelpes i nærområdene for en gitt sum penger. FN opererer med mellom 13 og 26 ganger så mange som i Norge, mens Flyktninghjelpen har sagt at de vil kunne hjelpe en million mennesker for en milliard kroner. Det er denne milliarden Fremskrittspartiet nå har fremmet forslag om i Stortinget.
Vel, Sandberg glemmer at Flyktninghjelpen selv har gått ut og kritisert Frp for å bruke deres tall på denne måten. De skriver i Aftenposten 3. juli:
Det er helt riktig at Flyktninghjelpen kan hjelpe inntil en million flyktninger i nærområdene for en milliard kroner.
Vi har imidlertid understreket [...] at dette tallet selvfølgelig ikke er tallet for å gi en million flyktninger den minimumshjelpen de samlet trenger.
Vi hjelper for eksempel mange barn med skoleplass i lokale skoler eller egne klasser i flyktningleirer. Da teller vi én person pr. skoleplass eller lærerstilling.
Men fortsatt er barna avhengig av mye annen hjelp som ikke inngår i Keshvaris regnestykke. Barnet har jo fortsatt ikke fått hverken tak over hodet, helsehjelp eller noe å spise.
Og ikke minst:
FN har regnet ut at det til sammen trengs minst 36 milliarder kroner for å møte behovene til de rundt fire millionene flyktninger i Syrias naboland i år. Under en fjerdedel er hittil finansiert.
I tillegg kommer hjelpen til mer enn 12.2 millionene syrere i nød inne i landet.
Skal vi så ta dette på nytt, Sandberg? FN legger til grunn at det vil koste rundt 9000 kroner per flyktning per år i Syrias naboland å gi dem mindre enn minimumshjelpen de egentlig trenger. Sandberg skryter av at Frp vil gi 1000 kroner per flyktning.
Matematikken er ikke så vanskelig, og selv min datter på 8 år vil klare å regne ut at Frp sitt regnestykke står til stryk. Både matematisk og humanitært.
Men det blir verre, fordi Sandberg går så over i falsk livreddingsmodus:
For øvrig bisto Flyktninghjelpen i 2014 ca. 1,6 millioner mennesker i de syriske nærområdene til en kostnad av 750 millioner kroner. Selvfølgelig vil ikke et tilbud gitt av humanitære nødhjelpsorganisasjoner eller FN være det samme som å få opphold i Norge, men det viktigste i en nødsituasjon må da virkelig være å redde flest mulig liv?
Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, skriver derimot:
I et debattinnlegg i Aftenposten 1. juli gjentar innvandringspolitisk talsmann Mazyar Keshvari i Frp partiets matematiske krumspring i Syria-debatten – samtidig som de fortsetter å lukke øynene for at ikke alle de syriske flyktningene kan få beskyttelse der de er nå.
Norge bør ta imot syriske kvoteflyktninger fordi det ifølge FNs høykommissær for flyktninger er mange individer som ikke kan sikres beskyttelse der de er nå.
Derfor må alle vi andre hjelpe til - ved å gi flere nødvendig beskyttelse her.
Sandberg sier dette handler om å redde liv, og det har han helt rett i. Problemet er bare at hans politikk vil ta liv.
Glansbildet hans om å "hjelpe alle der de er" er basert på fantasier. Flyktninghjelpen og FNs høykommisær presiserer at alle ikke kan hjelpes der de er. Noen har behov for å flykte via andre kanaler enn inn i naboland, og det er disse vi ønsker å hjelpe ved å ta dem inn til Norge.
Tror Sandberg at syrere risikerer sitt eget og sine barns liv ved å flykte over Middelhavet fordi de ikke er fornøyd med at det ikke tilbys femstjernes containerne i flyktningleirene i nabolandene?
Det handler også om at det er en absurd tanke at vi, som en av verdens rikeste nasjoner, ikke skal ta inn en knøttliten andel av alle de millioner syriaflyktninger som deres fattige naboland tar i mot, fordi vi kan "kjøpe oss ut av problemet".
Det er en tankegang vi i et globalt perspektiv burde skamme oss over å engang lukte på.
Legg også merke til at Sandberg glatt valgte å overse det kanskje viktigste punktet i min kritikk: Frp har lovet at Kurdistans utenriksminister garanterer «bolig, utdanning, velferdstjenester, helsehjelp og mat» til flyktningene for kun kr 6700,- per person per år, mens både Flyktninghjelpen, Verdensbanken og FNs tall viser at dette ikke er i nærheten av å være realistisk.
Mon tro hvorfor Sandberg så lett tiet om det?
Konklusjon
Det er sjokkerende arrogant av Sandberg å fronte en politikk med argumenter som FN og Flyktninghjelpen selv har avvist som feil. Det er spesielt arrogant fordi det gjør at desperate mennesker på flukt vil gå en sikker død i møtet når Sandbergs parti jobber så hardt med å bygge murer rundt vårt rike land.
På tross av at Per Sandberg kjemper for å justere summen av én pluss én slik at svaret skal ligge ideologisk nærmere Frps politikk, altså rundt femten eller deromkring, mislykkes han grovt. Det er bekymringsverdig fra en politiker i den posisjon han er.
Beklager, Sandberg, men ditt tilsvar avslørte bare i enda større grad hvordan Frp sine lovnader ikke holder vann. For tusen kroner per flyktning per år får man ikke gjort nok.
Skal du holde det du har lovet dine velgere, vil det koste flere milliarder i året å "hjelpe flyktningene der de er". Dette er penger som da også må gå på bekostning av norsk kommuneøkonomi - og menneskeliv. At du lover å hjelpe 1 million flyktninger for penger som ikke finnes i noe budsjettforslag, er å lyve til velgerne.
Det er jeg ikke særlig imponert over.
Dagsavisen publiserte 18. aug. også en artikkel, "Flyktningleirene vokser i Europa", som er relevant her:
Frp-leder Siv Jensen har fått mye kritikk for å be Frp-politikere i norske kommuner om å si nei til å ta imot mennesker på flukt. Jensen sier hun heller vil øke støtten til nærområdene, altså landene rundt Syria. Det holder ikke lenger, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen.
– Fordi det er så mange mennesker på flukt her, er også Europa i ferd med å bli en del av nærområdene, sier Nesse.
Norsk Folkehjelp har nå også fulgt opp med en liten realitetsorientering til de som fortsatt tror at alle kan "hjelpes der de er":
I realiteten kan de to alternativene ikke sammenlignes. Norge må gjøre begge deler.
– Vi kan ikke velge å ikke ta i mot flyktninger til Norge selv om vi eventuelt øker innsatsen i nærområdene. Det er rett og slett ikke alle som kan hjelpes i nærområdene, sier Tørres, og viser til at FNs høykommisær har bedt Norge om å ta imot spesielt utsatte grupper.
Det dreier seg om de med medisinske behov, men også store grupper av andre ressurssterke mennesker: politiske demokratiaktivister som er blitt torturert av Bashar al-Assads styrker for å ha stått opp for demokratiet, mødre som er enker fordi deres menn har blitt drept i kamp mot ISIL, homofile og palestinske statsløse på flukt ut av Syria. De statsløse palestinerne møter nå stengte grenser og trusler om å bli sendt tilbake til Syria, både i Jordan og Libanon. Det er ikke et alternativ å «hjelpe dem der de er». Mange risikerer å bli sendt tilbake til krigssoner om de blir værende i nærområdene.
