På torsdag kveld deltok jeg i NRK Debatten hvor tema var alternativ behandling. I løpet av sendingen presterte leder av Helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos (Frp), å uttale følgende:
"Når det gjelder dette med kolikk og spedbarn, så sier man at man ikke kan dokumentere at det hjelper, men jeg tror at foreldre som har hatt babyer med kolikk kan fortelle noe annet, og det er ikke mulig å stikke under en stol at det blir stille."
Med andre ord: Leder av Helse- og omsorgskomiteen sier i klartekst at det er ikke så viktig at kliniske studier ikke klarer å finne at kiropraktikk virker mot spedbarnskolikk, så lenge noen føler at det virker for dem. Anekdoter veier for henne tyngre enn vitenskapelig evidens.
Det er ganske alvorlig at en politiker som skal lede arbeidet med landets helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler har en slik holdning til vitenskapelig forskning.
Vi må kunne forvente at de offentlige helsetjenester er basert på en evidensbasert politikk. En politikk hvor vitenskapen sitter i høysetet og legger grunnlaget for de avgjørelser som tas. Straks man setter vitenskapelig forskning til side, og heller begynner å gi politisk støtte til det noen føler at virker for dem - i strid med hva kliniske studier viser, er vi på ville veier. Det vil til syvende og sist skade pasienter og føre til sløsing med offentlige midler.
Tilhenger av alternativ behandling
Kari Kjønaas Kjos er ikke spesielt kritisk til alternativ behandling. Hun har selv en datter som lever med kroniske smerter etter en ryggmargsskade. Datteren valgte å prøve noen alternative behandlingsmetoder etter at helsevesenet ikke kunne hjelpe henne mer, men opplevde ingen særlig effekt av dette. Kjos støtter sin datters valg, og uttaler at selv om det ikke hjalp hennes datter, så har mange andre fått hjelp av alternativ medisin.
Jeg har delvis forståelse for Kjos sitt syn her. Lever man med kronisk sykdom og har kommet til veis ende i det skolemedisinen kan tilby av hjelp, er det lett å forstå at en del vil prøve alternative metoder. Det er klart Kjos vil støtte sin datter i dette valget. Men Kjos sitt engasjement for alternativ behandling går noen hakk lenger enn det.
Tilbake i 2008 skrev Østlandets blad:
Kjos sier videre:
Dette med alternativ behandling er noe vi jobber med hele tiden, men det er en lang vei å gå før vi får det godkjent og brukerne får støtte til en slik type behandling på like linje med ordinære behandlingsformer, sier Kjos.
Hun jobbet altså hardt for å få alternativ behandling inn under støtteordninger fra NAV. Dette var for 6 år siden, lenge før Frp havnet i regjering, men det gir et klart bilde av at leder for Helse- og omsorgskomiteen ikke har noe respekt for at god medisinsk forskning skal være styrende for landets helsetilbud.
Hva viser forskningen?
Jeg har tidligere skrevet et par bloggposter hvor jeg har sett på bruk av kiropraktikk mot spedbarnskolikk, og forskningen er ganske klar: Det virker ikke.
Er kiropraktikk effektivt mot spedbarnskolikk?
Søppel fra Dagbladet om alternativ behandling og spedbarnskolikk
Det studiene derimot viser er at det å holde babyen kan hjelpe mot spedbarnskolikk. Når barna i kontrollgruppen i studiene blir tatt fra foreldrene, men heller enn å motta kiropraktisk behandling bare blir båret rundt en stund eller holdt i fanget, så opplever foreldrene samme reduksjon i gråt hos barnet i ukene etterpå.
Det er også flere årsaker til at kiropraktikk tilsynelatende virker mot spedbarnskolikk:
1) Regresjon mot normalen.
Foreldre oppsøker som regel hjelp først når det er gått en stund, når de har prøvd andre tiltak uten hell, og ting er på sitt verste. Vi vet at spedbarnskolikk går over hos så godt som alle barn i løpet av 2-4 måneder, så hvis man venter noen uker før man til slutt søker hjelp, vil barnet bli bedre uansett hva man gjør. Når ting er på sitt verste, ja så kan det bare bli bedre.
Hvis man oppsøker kiropraktor etter fire ukers barnegråt, så vil barnet etter kort tid bli bedre uansett. Hvis man danser regndansen etter fire ukers barnegråt, bil barnet også bli bedre. Fordi kolikk går over av seg selv.
2) Vi ser falske sammenhenger.
Når foreldre har vært hos kiropraktor med barnet vil de gjerne tolke gråtefrie perioder som bevis for effekt. Barnet har selvsagt gråtefrie perioder også før foreldre oppsøker hjelp, men da knytter de det ikke til noe spesielt. Etter behandling vil de derimot være oppmerksomme på endringer, og en gråtefri periode vil tolkes som en konsekvens av behandlingen.
Vi ser falske mønstre og årsakssammenhenger når vi trenger å bekrefte det vi ønsker å tro. Spesielt når vi har investert tid og penger i en behandling vi ønsker skal virke.
3) Trygghet og mestring.
Når foreldre har "tatt ansvar" ved å oppsøke kiropraktisk behandling, vil det skape en trygghet og mestringsfølelse hos foreldrene. Dette vil gjøre at de tolker barnets oppførsel annerledes, som beskrevet i forrige punkt. Men ikke minst vil de også selv være roligere, tryggere og mer tålmodige, og på den måten påvirke barnet positivt.
4) Andre årsaker.
Når foreldre oppsøker kiropraktor får de gjerne også råd om hvordan de skal holde barnet og hvilke rutiner barnet bør ha. Dette vil kunne påvirke barnet positivt, uten at det har noe med selve den kiropraktiske behandlingen å gjøre.
Dette er ikke bare spekulasjoner. Alt dette vet vi, fordi studier viser at selv barna som ikke får kiropraktisk behandling virkelig blir roligere etter å ha vært hos kiropraktor. Selv om en sykepleier bare holder barnet i fanget sitt på et rom, mens foreldrene tror det får kiropraktisk behandling, vil det virke positivt for barnet. Det gråter mindre etterpå.
Det har altså ingenting med kiropraktikk å gjøre, men derimot alt å gjøre med foreldrenes psykologi og oppførsel. Her går leder i Helse- og omsorgskomiteen i den samme fellen som så mange andre. Kanskje hun burde få tilsendt et eksemplar av boken min Placebodefekten hvor alle disse mekanismer og tankefeil forklares?
Norsk studie
Dagens Medisin skrev tilbake i år 2000 om en norsk studie på kiropraktikk mot spedbarnskolikk, og allerede dengang kunne vi lese:
- Resultatene viser at barna i begge gruppene gråt to timer mindre pr. dag etter at behandlingen startet. Dette kan forklares ved at foreldrene er tatt på alvor og er trygge på at barnet deres er friskt, sier [doktorgradsstipendiat og barnelege] Edda Olafsdottir.
En annen forklaring er at foreldrene har lagt om rutinene etter råd fra Olafsdottir. Slike råd gis til alle foreldre med kolikkbarn.
Kiropraktoren som behandlet barna i Edda Olafsdottirs studie, Steinar Forshei, har lenge vært klar over at de rådene foreldrene får, og at de tas på alvor, har mye å si for forløpet av spedbarnskolikk.
- Jeg har behandlet hundrevis av barn i 15 år og ble litt overrasket over at kiropraktisk intervensjon ikke hadde bedre effekt på barns kolikk enn alminnelig veiledning, sier han.
Forshei legger til at dette viser hvor viktig det er at alle former for behandling blir undersøkt skikkelig. Han opplyser at kiropraktorene nå er godt i gang med slike undersøkelser.
- Hos oss fører resultatene til at barneleger ikke lenger henviser barn med kolikk til kiropraktikk, sier Edda Olafsdottir.
Selv kiropraktoren i studien sier altså at det ikke er den kiropraktiske behandlingen som virker, men veiledningen foreldrene får.
Konklusjon
Uttalelsen Kjos kom med i Debatten kan tyde på at hun ikke synes det er så viktig om kiropraktikk virker eller ikke, så lenge foreldrene føler at det virker. Det er bekymringsverdig. Forskningen på bruk av kiropraktikk mot spedbarnskolikk har vært tydelig i mange år; det virker ikke, likevel klarer ikke Kjos klart og tydelig ta avstand fra slik uvirksom behandling.
Leder av kiropraktorforeningen, Jakob Lothe, var i Debatten tydelig på at de fokuserer på å behandle muskel og skjelett, og at de ikke støtter bruk av kiropraktikk mot spedbarnskolikk. Likevel skal vi ikke lenger tilbake enn til 2013 for å finne en anbefaling av kiropraktikk mot spedbarnskolikk på nettsidene til Norsk kiropraktorforening (teksten er i nyere tid lagt bak passordbeskyttelse slik at det kun er tilgjengelig for medlemmer).
Et Google-søk viser at mange norske kiropraktorer dessverre bruker kiropraktorforeningens anbefaling som utgangspunkt for å selv tilby kiropraktikk mot kolikk. Dette viser at kiropraktorforeningen ikke er så vitenskapsbaserte som de prøver å fremstille seg selv i media.
Det er helt kritisk at vi baserer vårt offentlige helsevesen og refusjonsordninger på evidensbasert behandling. Kiropraktikk hjelper ikke mot spedbarnskolikk. Dette vet vi med stor grad av sikkerhet, og da blir det uansvarlig av leder i Helse- og omsorgskomiteen å stå på NRK og fortelle det norske folk at på tross av vitenskapelig forskning som viser null effekt, så har hun sett at det hjelper likevel.
Hun kan mene hva hun vil om dette på et personlig plan, men når hun representerer helsekomiteen bør hun uttale seg i tråd med den beste medisinske kunnskap på området.
