VitaeLab har kjørt knallhard markedsføring av kosttilskuddet VitaePro i over et år nå, og mange er nysgjerrige på effekten av dette "vidundermiddelet". Hver dag får jeg mange besøk på bloggen min fra folk som har søkt etter info om VitaePro, og det er jeg selvsagt glad for. Mine kritiske bloggposter om kosttilskuddet ligger som nr to på listen når man søker på VitaePro på google.no.
Det gleder meg derfor å se at også RELIS nå har foretatt en vurdering av VitaePro og konkludert med nesten nøyaktig de samme momenter som jeg gjorde for snart et år siden.
RELIS er en offentlig finansiert tjeneste for helsepersonell i Norge som finnes etablert i alle helseregionene. Dette innebærer at innholdet på våre sider er myntet på helsepersonell og ofte ført i et språk som forutsetter en viss helsefaglig bakgrunn.
Men før jeg går videre, og bare for å enda en gang understreke hvor gjennomført useriøse VitaeLab er, må jeg sitere et avsnitt fra deres nye infoside om "Vitenskapelig dokumentasjon for VitaePro". Morsomt nok ser de ut til å ha fått enda en smekk på fingrene fra myndighetene og dermed blitt tvunget til å reformulere alle sine helsepåstander.
All dokumentasjon er i ferd med å bli gjennomgått og oppdatert i henhold til gjeldende regler for helsepåstander. Innen utgangen av februar 2009 vil du finne sammendrag av relevante artikler på denne siden.
På tide.
Jeg anser dette som enda en liten personlig seier ettersom jeg allerede i februar 2008 påpekte at de drev med villedende påstander omkring helseeffekt, og Mattilsynet tok tak i saken kort tid senere.
Her er deres foreløpige vitenskapelige dokumentasjon:
Vi har høsten 2008 gjennomført en VitaePro brukerundersøkelse blant 1000 av kundene våre med leddplager. Kundene ble tilfeldig utvalgt, men under kriteriet at de hadde brukt VitaePro minst 12 måneder. 269 personer responderte på undersøkelsen. Hele 77% av respondentene sier de har opplevd en positiv effekt med VitaePro. Det fremgår også en klar sammenheng mellom bruk over tid og effekten man oppnår. Videre sier 88% at de ville anbefalt VItaePro til andre med tilsvarende plager.
Dette er vitenskap for VitaeLab. Spør 1000 brukere av VitaePro. 269 svarer. 77% er fornøyde. VitaeLab prøver å gi inntrykk av at 77% av alle brukere dermed mener VitaePro har en positiv effekt på leddplager. Men sannheten er nok en helt annen.
Først og fremst er det merkelig å bare spørre de som frivillig har brukt VitaePro i mer enn 12 måneder. Det er nesten som å spørre fornøyde brukere om de er fornøyde, fordi misfornøyde brukere vil gi seg lenge før det er gått 12 måneder. På det grunnlag alene er VitaeLab sin "statistikk" totalt meningsløs. Men det er flere problemer.
Man kan normalt anta at det er størst sjans for at de fornøyde brukerne tar seg bryet med å svare på en slik undersøkelse. Kanskje de 731 som ikke svarte rett og slett ikke var spesielt fornøyd med VitaePro. Når i tillegg 62 av de som svarte ikke var fornøyde, sitter man igjen med teoretisk sett 793 misfornøyde brukere av 1000, altså ca 80% misfornøyde brukere. Tar man høyde for placeboeffekt (som vil være en faktor enten produktet virker eller ikke) og et behov for å rettferdiggjøre sitt jevnlige kjøp over et helt år, må effekten av VitaePro være forsvinnende liten basert på deres egne tall!
Mer sannsynlig er det likevel at effekten er ikke-eksisterende, fordi det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon som tyder på at VitaePro skulle virke. Artikkelen fra RELIS heter "Dokumentasjon på effekt og sikkerhet av VitaePro (astaxantin og lutein)", og tar for seg de to aktive virkestoffene som VitaePro inneholder: astaxantin og lutein.
VitaeLab serverer mange påstander om den generelt positive effekten av antioksidanter, og påpeker at astaxantin er "naturens sterkeste antioksidant". Men er det virkelig påvist at antioksidanter er gunstige for kroppen? Vel, dette er et svært komplisert felt. Noen studier kan tyde på en positiv effekt, mens andre studier ikke viser dette. Nyere studier har også vist en potensiell fare ved inntak av for mye antioksidanter. Vi vet heller ikke i hvilke mengder og hvilke blandinger antioksidanter gjør nytte for seg - kroppens kjemi er svært komplisert - så det å hevde at et antioksidant som astaxantin er utelukkende positivt for kroppen er ren løgn fra VitaeLab.
RELIS skriver om astaxantin (mine uthevinger):
Astaxantin er et rødt karotenoidpigment som forekommer i det marine dyreliv da spesielt hos mikroalgen Haematococcus pluvialis som inneholder 1-3% astaxantin. Stoffet har strukturelle likheter med betakaroten og er en av de mer potente antioksidantene sammenlignet med alfatokoferol, alfakaroten, lutein og lykopen (3). Det finnes lite humandata på effekt ved ulike tilstander, og dermed ikke grunnlag for å konkludere (3,4). Astaxantin anses som trygt i mengder som finnes i mat.
Det er ingen kjente bivirkninger ved bruk av astaxantin, men det er sett ett tilfelle av øyeskade, krystaller på retina som bl.a. medførte tap av synsskarphet, ved bruk av et lignende karotenoid. Dette er ikke sett for astaxantin, men synsendringer vil være seponeringsgrunn (3). Det må legges til at med begrenset kunnskap generelt sier det seg selv at heller ikke risikoprofilen er kartlagt. Andre antioksidanter som f.eks. betakaroten som strukturelt ligner astaxantin, er ikke ansett trygt gitt som tilskudd over tid (3).
Kort sagt: Det finnes få eller ingen studier på effekten av astaxantin i mennesker, og det er heller ikke kartlagt hvilken risiko høye doser av stoffet har. Stikk i strid med VitaeLab sine påstander.
Hva så med Lutein (mine uthevinger igjen):
Lutein er også et karotenoid som finnes i netthinnen (retina) og flekken i øyet (makula). Det antas at luteins funksjoner i øyet er som antioksidant og som filter for blått lys, og at dette gir beskyttende effekt mot skade forårsaket av lys (fotoner). Lutein finnes i høye konsentrasjoner i mat som brokkoli, spinat og bladkål, og disse grønnsakene er ansett gunstige for øyet. Biotilgjengligheten av lutein er veldig varierende og avhenger blant annet av i hvilken form det inntas og hva man har spist samtidig (3).
Prevalensen for aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) øker med alderen og nærmere 50% over 85 år har tilstanden som fører til blindhet hos 10-20% av disse (6). Det er i epidemiologiske studier funnet at personer som har et høyt inntak av lutein gjennom kosten har redusert risiko for å utvikle AMD, mens andre studier ikke har sett effekt på aldersrelatert makulopati (AMP) som er et forstadium til AMD. Det mangler imidlertid kliniske studier, og det er usikkert om resultater fra de epidemiologiske studiene kan ekstrapoleres til å omfatte luteintilskudd (3). Økt inntak av lutein gjennom kosten vil trolig medføre økt inntak av vitaminer og antioksidanter generelt, og funnene i de epidemiologiske studiene kan være en sammensatt effekt av dette. I epidemiologiske studier er det også sett at personer som har et høyt inntak av lutein gjennom kosten har redusert risiko for å utvikle alvorlig grå stær. Heller ikke her vet man om lutein som tilskudd vil gi samme resultat.
Det finnes to nylig publiserte (2008) Cohrane-utredninger om AMD (7,8). I den ene utredningen ble det søkt etter studier som undersøkte antioksidantvitaminers og mineraltilskudds (deriblant lutein) potensial for å bremse utviklingen av AMD, og i den andre deres potensial gitt profylaktisk. Ingen studier med lutein som tilskudd er med. Dette kan skyldes mangel på studier eller for dårlig kvalitet på studiene. Forfatterne konkluderer med at det ikke kan dokumenteres at tilskudd av antioksidantvitaminer og mineraler kan utsette eller forebygge AMD, men at tilskudd kan gi en beskjeden forsinkelse i progresjonen av AMD hos pasienter som allerede har tilstanden. Det er sett negative langtidsvirkninger ved bruk av vitamintilskudd hos røykere og personer med vaskulære sykdommer. Et kosthold med fersk frukt og grønnsaker bør derfor tilstrebes da det har mange fordeler og ingen kjente skadelige effekter.
Det er ingen kjente bivirkninger av lutein (3). Doser på mellom 6,9-11,7 mg/dag er trolig trygt, det eksisterer rapporter om at 10 mg/daglig i ett år er trygt. Men, som for astaxantin, tilsier lite kunnskap at heller ikke risikoprofilen er kartlagt.
Igjen finnes det ingen vitenskapelig dokumentasjon som uomtvistelig viser at lutein har en positiv effekt på øyet, og risikoprofilen er heller ikke kartlagt slik at man egentlig ikke vet nok om eventuelle bivirkninger. Interessant nok finnes ikke dokumentasjon som viser at lutein i doser på mer enn 10 mg/daglig i mer enn 1 år er trygt, men VitaeLab går likevel ut og anbefaler folk å ta 12 mg per dag så lenge som mulig! Det er uansvarlig!
RELIS konkluderer som følger:
Vi har ikke funnet data som tilsier at astaxantin og lutein gitt som tilskudd er essensielt (nødvendig) for eldre. Begge antioksidantene er tilstede i frukt, grønnsaker og mat fra havet, og med et rikt sammensatt kosthold vil det dekke behovet. Astaxantin kan in vitro indusere CYP3A4 og CYP2B6, men klinisk relevans av dette er ikke kjent. Utover dette har vi ikke funnet kjente farmakokinetiske problemer, men begrenset kunnskap foreligger om om effekt og sikkerhet. Det er sett bivirkninger av andre antioksidanter som f.eks. betakaroten som strukturelt ligner astaxantin.
Sagt med andre ord: VitaeLab sin markedsføring av VitaePro er rendyrket sprøyt fra ende til annen! Selv om Mattilsynet har dasket litt på VitaeLab tidligere, er nettsidene fortsatt fulle av villedende påstander, bl.a. om at antioksidanter gir bedre immunforsvar. Dette er bare vås. For det første er det ikke noe som heter "bedre immunforsvar", og for det andre finnes ingen dokumentasjon som viser at antioksidanter gir dette. Ei heller at antioksidanter beskytter hud- og muskelceller, slik VitaeLab hevder.
VitaePro er altså ikke bare ineffektivt, men også potensielt farlig å innta over lengre tid. Styr unna!
