Skjermbilde 2012 08 26 kl 10 19 52

I går skrev jeg en kjapp bloggpost om Snåsamannens sutring over at første program i den nye NRK-serien Folkeopplysningen bruker et 6 sekunders klipp fra en tidligere NRK-dokumentar om ham for å illustrere et poeng. I den bloggposten henviste jeg til en artikkel om Snåsamannen som ble trykket i Morgenbladet for et par år siden, og der er det en annen ting å ta tak i som jeg vil belyse litt her i denne bloggposten.

Artikkelen starter med at journalisten fra Morgenbladet oppsøker Joralf Gjerstad hjemme hos seg selv. Når hun ankommer vet ennå ikke Gjerstad at det er en journalist som kommer på besøk. Dermed utspiller følgende scene seg:

– Kommer du for kreften?

– Eh, jeg håper da ikke det.

Norges mest etterspurte mann står foran meg i døråpningen til huset sitt. Kjent for sine evner til å se rett gjennom folk – og nå ser han meg og sier kreft? Det går et stort nei gjennom hodet. For en time siden ringte jeg fastlegen; jeg hadde sittet og kjedet meg på toget fra Trondheim og kommet over en kul under armen. Men jeg har da ikke tenkt så konkret på det?

– Du har ikke kreft. Men du er nervøs for kreft. Du har nerver.

Snåsamannen dumper ned på en benk utenfor inngangsdøren og gjør plass ved siden av seg, med armen ut, klar til å ta et godt tak rundt skulderen min, «Velkommen inn i varmen». Han er jo kjent for sine varme hender.

– Er det nervene du kommer for?

Merk deg hva Snåsamannen gjør her. Dette er klassisk cold reading, noe jeg har pekt på i flere tidligere bloggposter. Han starter med en spesifikk påstand som har høy sjanse for å være korrekt. En stor andel av nordmenn vil oppleve å få kreft i løpet av livet, og en enda større andel av dem som oppsøker Snåsamannen i sitt eget hjem vil nok ha denne sykdommen. Man drar ikke til Snåsa med mindre man er ganske desperat, og da er det som regel noe kronisk eller uhelbredelig. Å kaste frempå kreftdiagnosen er derfor en påstand med en ikke ubetydelig sjanse for å være treff. Og hvis det hadde vært treff hadde den besøkende vært solgt og brukt resten av sitt liv til å fortelle at Snåsamannen er synsk. Resten av sitt liv med kreft da, fordi Snåsamannen helbreder ingen med en slik diagnose selv om han sier at han gjør det.

Når den besøkende avkrefter kreftpåstanden, så vrir Snåsamannen på spørsmålet og sier at det handler om frykten for kreft. Dermed har han økt sjansene for å ha rett betydelig, fra kanskje noen få prosent, til nesten hundre, fordi hvem av oss frykter ikke kreft? Og hvis vi ikke frykter kreft hos oss selv, så frykter vi kanskje kreft hos et familiemedlem eller en bekjent? Han kan ikke bomme.

Jeg tror også at denne lille historien peker på et annet viktig poeng. Også folk som ikke har fått en sikker diagnose på kreft oppsøker denne type healere eller alternative behandlere, fordi ingenting er verre enn å gå og vente. Mens man venter ønsker man å gjøre noe. Ta grep om tilværelsen. Føle at man gjør noe, heller enn å bare sitte på hendene og vente mens kreften spiser deg opp innenfra. For den klumpen man kjente må vel være kreft?

Dermed går man til noen som er lett tilgjengelige, uten ventelister og krav, og sier at man kanskje har kreft. Behandleren gjør noe mumbo-jumbo, enten det er håndspåleggelse eller å gi deg sukkerpiller, og når du endelig får den etterlengtede timen hos legen så er det ikke noe kreft der lenger. Wow! Kurert fra kreft av en healer! At man aldri noensinne hadde en sikker kreftdiagnose blir ikke en del av den fantastiske historien i ettertid. Spesielt ikke når healeren også er synsk og forteller deg at du faktisk har kreft. Hva skal man da med medisinske prøver?

Så Snåsamannen sier altså at journalisten Tora, en kvinne i 40-årene, har kreft. Det er ekstremt drøyt. Tenk å sitte på benken foran sitt eget hjem, med all den popularitet og tillit denne mannen har ovenfor de aller fleste som oppsøker ham, og si til en fremmed at vedkommende har kreft. Kan du tenke deg noe mer uetisk? Hvorfor slipper Snåsamannen unna med slikt? Det er så forkastelig som det kan få blitt, og hvis vedkommende faktisk hadde angst for kreft så ville Snåsamannen gjøre vondt verre.

Gjerstad starter med å kaste frempå en påstand alle kan relatere til på et eller annet vis, enten man har kreft, kjenner noen som har kreft, eller bare frykter kreft. Han vrir og vrenger på påstanden til den passer vedkommende. Mange vil oppleve dette som at den synske så noe som var helt korrekt. Dette kalles Forer-effekten. Den klarsynte serverer en påstand som egentlig er veldig vag og gjelder de fleste av oss, men som vi alle tror er veldig spesifikk og gjelder bare oss. Astrologi og horoskoper baserer seg nesten utelukkene på dette.

«Du blir sjelden sint, men når du opplever urettferdighet kan du tenne på alle plugger!»

«Du er som regel en glad person, men i blant når du er alene på rommet ditt kan du føle deg veldig trist.»

«Du har alltid gått med drømmen om å skrive en roman, og en gang startet du å skrive en, men fullførte den aldri.»

Snåsamannen selv viser dette enda tydeligere i slutten av artikkelen fra Morgenbladet:

– Du må ikke gråte bak kulissene, du.

– Hva?

– Du forstår hva jeg mener, gjør du ikke?

– Hm. De synene du har, kan du mane dem frem, eller kommer de bare til deg? Er det ord eller bilder?

– Det kommer som bilder. Hva arbeidet faren din med?

– Han var lege.

– Han er død.

– Ja, han er død.

– Du må ikke gråte bak kulissene, du. Forstår du hva jeg mener? Du forstår hva jeg mener.

– Hm.

– Synes du jeg er en raring?

– Du er jo ikke helt alminnelig.

– Hehe. Nei, jeg er ikke helt alminnelig.

«Du må ikke gråte bak kulissene», sier denne klarsynte. Det høres så spesifikt ut om noen sier det til deg. Hvordan kunne han vite at jeg bærer en maske? At jeg ikke alltid er så lykkelig som jeg utgir meg for å være blant folk? Men vi bærer alle masker. Vi bærer alle på sorg som vi ikke viser til hvemsomhelst. En slik påstand vil så godt som alle kjenne seg igjen i. Dette vet Snåsamannen. Jeg vil tippe han har sagt dette tusenvis av ganger, og mange føler at han ser rett gjennom dem. Egentlig serverer han bare verdens største platthet, men det kjennes som et skudd rett i hjertet for mange. Forer-effekten.

Han fortsetter med å fortelle denne over 40 år gamle kvinnen at hennes far er død. Atter en påstand med relativt høy sjanse for å være sann. Spesielt etter at de to har pratet sammen en hel dag. Det er fort gjort at hun har gitt signaler direkte eller indirekte tidligere i samtalen som tilsier at faren er død. Det vet vi ikke, men det er ikke uvanlig at en «klarsynt» plukker opp slik informasjon og forer det tilbake senere i samtalen når motparten har glemt at de tidligere selv ga ut denne informasjonen. Men selv uten at journalisten har sagt noe om faren tidligere vil det altså ikke være verdens største risiko å foreslå at faren til en godt voksen kvinne er død.

Men mer enn det. Merk måten spørsmålet stilles. «Hva arbeidet faren din med?» Det vil være treff også om faren er pensjonert, noe det er nesten helt sikkert at han er, gitt hennes alder. Når kvinnen da svarer «Han var lege.», så er det neppe vanskelig for en dreven cold reader å plukke opp i tonefallet om hun snakker om sin avdøde far, eller sin pensjonerte, men høyst levende far. Dermed kan han trumfe ved å følge opp med påstanden om at han er død.

Hvis han tok feil og faren ikke var død, så ville han nesten helt sikkert ha fulgt opp med: «Men han er syk og du frykter at han skal bli borte en dag?», eller noe i den duren. Han vrir et bom til et nesten sikkert treff.

Det virker så imponerende, men med litt kritisk sans og kjennskap til metodene så fremstår det som veldig tydelig at Snåsamannen benytter seg av de eldste triksene i boken.

Det er også interessant å se hvordan han styrer svarene til enhver tid. «Forstår du hva jeg mener? Du forstår hva jeg mener.» Han gir inntrykk av å vite noe om deg som du ikke helt vil innrømme selv, og det er en ubehagelig situasjon for alle. Da vil de fleste svare bekreftende for å ikke fremstå som «dumme» eller med mindre innsikt i egne følelser enn hva en fremmed har. Man vil jo kjenne seg selv best. Han former ideene til den han snakker med slik bare en dyktig manipulator kan. Det gir inntrykk av selvsikkerhet, og det former minnene til motparten slik at når historien gjenfortelles går den i Snåsamannens favør.

«Han visste hva jeg tenkte!» Nei, han sa hva du skulle tenke.

Det er også interessant å se hvordan journalisten aktivt hjelper Snåsamannen. Når han nevner kreft begynner hjernen hennes å lete etter noe som passer. Hun kommer på at hun tenkte på en kul under armen hun hadde kjent på togturen. Kanskje sikter han til dette? Hvordan kunne han vite det?

Slik er vi mennesker. Vi prøver å få ting til å passe sammen. Vi søker mønster. Vi søker orden. Hvis en klarsynt serverer en påstand vil vi på ren automatikk straks begynne å lete etter noe som kan passe. Noe man husker. Noe man har drømt. Noe man har tenkt. En person i familien. En person i vennekretsen. En person man har møtt. En person man har lest om. Noe. Hva som helst. Man vil så gjerne finne en match og gi vedkommende rett. Det gjør jobben for de klarsynte svært enkel. De trenger bare å tegne et kryss på et blankt ark, og så sørger vi for å tegne opp kartet rundt, i alle sine detaljer. Etterpå kan de høste æren, og pengene, for det flotte og detaljerte kartet over vår personlighet og historie.

Et annet kjent grep hos synske er såkalt shotgunning, hvor man serverer mange forslag til man får et bekreftende svar på et av dem. Og det er dette den som blir «lest» husker. «Han sa jeg hadde kreft!», selv om den klarsynte kanskje startet med å foreslå hjertesykdom, diabetes og vonde ledd før han endelig traff blink.

Jeg opplevde dette da jeg selv ble forsøkt healet av Gunnar Henriksen og han foreslo både mage, bryst, kne, overarm og skuldre som mitt problemområde. I dette tilfelle var alle av dem feil da mitt problem dengang satt på toppen av hodet i en betent og svært smertefull hårsekk.

Vi så det samme i NRK-dokumentaren om Snåsamannen, «Kjenner du varmen?». Her brukte han de samme teknikker, og det fremgår så tydelig når man bare kjenner til dem. Han lar pasienten fortelle om sine plager, og nikker og svarer bekreftende som om han allerede visste alt dette. Men han sier ingenting nytt selv. Likevel sitter pasienten igjen med inntrykket av at Snåsamannen visste alt dette og kanskje til og med sa det til dem, selv om han bare bekreftet pasientens egne ord i etterkant.

Alt han forteller i dokumentaren er ting som også den observante seer kan plukke opp ved å følge med på bilder på veggene, kikke inn vinduer, og observere menneskene man kommuniserer med. Det er ingenting av det han sier som krever spesielle evner, men folk lar seg imponere fordi de ikke følger med selv – og fordi mange så gjerne ønsker å tro at det finnes slik mystikk i hverdagen.

Snåsamannen er proff. Han har brukt et helt liv på å perfeksjonere sine evner som cold reader, manipulator og såkalt healer, og folk flest synes å la seg lure. Men jeg tror han også lurer seg selv. Han tror på dette. Han tror at han har gudegitte evner. Han har fått så mye positive bekreftelser gjennom sine tiår som healer at han nesten helt sikkert tror på dette selv.

Fysikeren Richard Feinman sa en gang:

The first principle is that you must not fool yourself, and you are the easiest person to fool.

Gjerstad kunne hatt godt av å dvele litt ved dette. Men det krever en viss dose ydmykhet og selvkritisk sans, noe han ikke synes å eie. Gjerstad lurer mange andre, men han lurer også seg selv. Ikke la ham lure deg.

  • «Men jeg tror han også lurer seg selv.»

    Det tror jeg også. Men det er klart, det er en hyggeligere biografi å fortelle at man har en nådegave og brukt livet til å helbrede folk, enn å innrømme at man en mannsalder har lurt både seg sjøl og andre.

  • ah

    Snåsamannen i artikkelen: – Du har ikke kreft.

    Blogg: «Så Snåsamannen sier altså at journalisten Tora, en kvinne i 40-årene, har kreft.»

    Eh??? Hvis du først skal dikte opp ting og legge ord i munnen på folk som en annen Snåsamann, burde det kanskje ikke være fullt så gjennomskuelig?

  • Hans første spørsmål «kommer du for kreften?» er åpent nok til at det av en person som frykter at han/hun har kreft, vil være en direkte påstand om at vedkommende har kreft. Det er også åpent nok til at journalisten ved sitt svar og sin reaksjon gir åpenbart svar om at hun ikke har kreft (eller i hvert fall ikke vet om det selv), selv om hun ikke svarer direkte «jeg har ikke kreft». Det er da et så godt som 100% veddemål å legge inn som Snåsa-svar i neste linje…

  • Som «Jitte» skriver, så åpnet han med et spørsmål – «Kommer du for kreften?».
    Legger du merke til at han bruker «kreften» i bestemt form? Det er altså både et spørsmål og en påstand på samme tid. Han sier at hun har kreft, og spør om det er derfor hun er der.

    Altså er det ingen «oppdikting» og legging av ord i munnen på folk. Kanskje du heller burde tenke litt før du kritiserer?

  • Gunn

    Det er selvfølgelig riktig at det går an å bruke de knepene du beskriver for å fremstå som både synsk og healer; men strengt tatt er vel ikke det noe bevis for at det er dette Snåsamannen (og evt. andre healere) faktisk gjør? Det er en alternativ forklaring. Det samme kan sies om James Randis mange «avsløringer». De viser at det er mulig å fake mange tilsynelatende overnaturlige evner; forutsatt at man er en veldig god tryllekunstner. Men de beviser jo ingen ting. Det fins ikke så veldig mange veldig gode tryllekunstnere her i verden. Det er nesten sånn at man fristes til å tro at det fins flere enkle sjeler med sjeldne evner. Men jeg er ikke sikker på noe som helst.

    Mener du at det finnes bare en form for viten; at
    alle fenomener kan trekkes inn i et laboratorium og undersøkes på
    naturvitenskapelig måte? Hvordan skulle i så fall en vitenskap som astronomien
    i det hele tatt oppstå? Vi kan ikke eksperimentere med fenomener som
    solformørkelser og kometpasseringer, for eksempel. De kommer når de kommer, og
    i utgangspunktet kan vi vel ikke gjøre annet enn å observere og beskrive. Tegne
    kart. Etter hvert begynner vi kanskje å se sammenhenger mellom forskjellige
    fenomener og å lage teorier. Og først etter lang tid blir teoriene eventuelt
    verifisert gjennom nye observasjoner. Først i nyere tid har mennesket blitt i
    stand til å sende instrumenter ut i rommet og å utføre eksperimenter på andre
    himmellegemer. Alt må nødvendigvis begynne med observasjon og beskrivelse av
    det man observerer.

    Parapsykologien er en vitenskap særlig stormaktene bruker
    store ressurser på. Trolig fordi de håper på å finne noe som kan ha militær
    anvendelse. Og hvis de virkelig finner noe ”stort” blir det nok gradert som
    ”Top Secret”. Jeg er ikke oppdatert på dette faget, men mener å vite at
    telepati ble regnet som statistisk bevist allerede på 60-tallet. Det eneste jeg
    selv kan si at jeg ”vet” om parapsykologiske fenomener er ting jeg selv og
    mennesker jeg kjenner godt har erfart. Jeg har ingen forklaring på slike
    fenomener, og har aldri påstått at jeg har spesielle ”evner”. Jeg tror tvert i
    mot at det er nokså vanlig å oppleve ting som ikke har noen naturlig forklaring
    ut fra dagens aksepterte teorier. Men det er ikke uten grunn at de fleste er
    forsiktige med å snakke høyt om ”rare opplevelser”. Det drives fremdeles jakt
    på hekser her i verden. Og de skal jo, etter oppskrift fra Bibelen og Koranen
    drepes ved steining.

    Selv Einstein regnet med en Gud i sitt verdensbilde. (Jeg
    selv svarer aldri på spørsmålet om jeg tror på Gud. Spørsmålet er meningsløst
    med mindre man tar seg bryderiet med å definere alle relevante begreper.) Og
    ”vitenskapen vet” at det finnes mange ”utenomsanselige” fenomener; nemlig alt
    vi ikke kan oppfatte gjennom sansene. Vitenskapen har laget instrumenter som
    både kan lage og oppfatte fenomener som vi ikke kan se eller høre direkte. Så
    enkle ting som radiobølger og røntgenstråler, f. eks. Før de ble oppdaget kan
    man vel ikke si at de fantes. For oss.

    Det er ikke lenge siden jeg i et radioprogram hørte en (visstnok)
    anerkjent medisinsk autoritet (som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på) si
    at det bare er de siste 100 årene at legevitenskapen har hatt noe nyttig å
    tilby menneskene. Før den tid var det direkte farlig å gå til lege.
    Legevitenskapen har gjort store fremskritt. Man har sluttet å behandle magesår
    med operasjon, og man behandler ikke lenger psykoser med lobotomi. Mye bra.
    Helt klart. Men alt for mange blir skadet av feilbehandling og bivirkninger og
    dårlig utstyr og dårlige rutiner på sykehus. Tallene er så oppsiktsvekkende at
    de stort sett ikke blir lagt merke til av ”folket”.

    Det som er veldig stort eller veldig lite ser vi ikke, av mer
    eller mindre naturlige årsaker. Det er heller ikke lett å se ting man ikke er
    innstilt på å se.

    Men jeg har altså stor tro på Naturvitenskapens fremtid!

    G.B.

  • Arturo_B

    Jeg syns det er underlig å registrere at rundt om på forum og facebook der Gjerstads påståtte evner diskuteres kommer somregel argumentet om at det er slemt å kritisere snåsamannen fordi: han er gammel.
    Jeg vil gjerne vite ved hvilken alder fritaket for kritikk slår inn, så hvis noen vet det, skrik ut!

  • Dette var en trist suppe av de mest oppbrukte klisjeargumentene jeg må imøtegå gang på gang på gang. Likevel, jeg tar meg tid til å svare atter en gang.

    1) Du sier at selv om det klarsynte gjør er identisk med cold reading, så trenger det ikke være cold reading de driver med. Det har du formelt sett rett i. Det kan jo være at de faktisk er klarsynte og at de som driver cold reading bare imiterer klarsynthet fordømt bra. Men det er minst to problemer med dette:

    * Hva er mest sannsynlig: At klarsynte har evner som gjør at vi må skrive om alt vi vet om verden rundt oss, inkl fysikk, kjemi og biologi? Eller at de klarsynte rett og slett bare bruker cold reading. Bruk Occams razor, og svaret er ganske selvsagt det siste. For å sammenligne: Hver gang du vrir om tenningsnøkkelen i bilen så starter motoren. Det kan enten være fordi motor-åndene sørger for å starte den hver gang de ser at du skal til å starte bilen, eller det kan være fordi tenningen faktisk virker slik vi forventer at den rent mekanisk og elektronisk virker. Det vil være umulig å bevise at ikke motoren din starter fordi motoråndene gjør det. Men er det mest sannsynlig at det finnes slike uidentifiserte ånder, eller at en tenningsmenkaniske faktisk fungerer etter de fysiske lover? Igjen vil Occams barberblad tilsi det siste.

    * Klarsynte har aldri noensinne klart å varsle en stor dramatisk hendelse før den skjedde. Ikke en gang. Hvor var de klarsynte 21. juli 2011? 10. september 2001? Hvorfor så ingen av dem dette? Hvorfor har ingen av dem noensinne klart å gi noe som helst informasjon som bidrar til å løse kriminalsaker eller finne forsvunnede personer? Hvorfor har ikke en eneste klarsynt noensinne klart å vise sine evner under kontrollerte omstendigheter?

    Med andre ord: Hvordan i huleste er det mulig å være et oppegående voksent menneske og faktisk konkludere med at klarsynthet kan være reellt sett i lys av det jeg skriver ovenfor?

    2) Det du skriver i avsnitt to vet jeg ikke helt hvor du vil med. Alt du skriver og argumenterer er fullstendig irrelevant så lenge ingen klarsynt noensinne har kunne gjøre noe så enkelt som å forutse en hendelse før den skjer, gi informasjon de ikke kunne vite på annen måte enn ved å være klarsynt, eller passere en kontrollert test. Du kan bortforklare og filosofere så mye du vil, men de harde fakta er at dette funker ikke.

    Alle eksemplene du beskriver, solformørkelse og kometpasseringer, var fenomener som man kunne verfisere at faktisk skjedde. Så kunne man i ettertid forklare hvorfor de skjedde. Med klarsynthet synes du å ville reversere dette. Du vil forklare hvorfor det kan virke før noen noensinne har klart å dokumentere at det virker.

    3) Enkelte land har brukt penger på forskning innen parapsykologi. Det er korrekt. Det du unnlater å nevne er at alle disse prosjektene er lagt døde fordi de ikke fant noe å jobbe videre med.

    Men neida, du mener selvsagt at hvis de finner noe, så får vi aldri vite det. Ergo har du konstruert et argument som er gjennomført konspiratorisk i sin natur, og fullstendig uangripelig. Hvis denne forskningen ikke finner tegn på noe innenfor parapsykologien som er verdt å bry seg med, så er det bevis på at de har funnet noe. Fravær av bevis er altså bevis. Finner de noe så beviser det at parapsykologien har noe for seg, og finner de ikke noe så er det også et bevis (fordi det hemmeligholdes). Det er ganske så stusselig argumentasjon.

    At telepati ble bevist på 60-tallet er en imponerende påstand. Hvor ble den Nobelprisen av? Nei, enkelte forskere mener riktignok at de har sett en ørliten effekt, men dette har ikke blitt replikert og har ikke overbevist resten av forskerstanden.

    http://www.skepdic.com/parapsy.html

    Les gjerne noe av Susan Blackmore som har brukt store deler av sitt liv til å lete etter parapsykologiske fenomener som en sterkt troende, men som til slutt måtte innse at det ikke fantes noe der, og at alle de positive studiene sprang ut fra dårlig metodologi eller direkte juks. Eller les litt om Daryl Bems nyere forskning på prekognisjon og kritikken av denne.

    Å gå fra egenopplevde «rare opplevelser» til å tro at det forteller oss noe om verden er argument fra uvitenhet. Har man den mest grunnleggende forståelse av hvordan vår hjerne konstruerer vår virkelighet og hvordan vi hverken kan stole på sanser eller hukommelse, så vet man at egne opplevelser er den dårligste kilde til å finne ut noe som helst om verden. Det var nettopp på grunn av dette at vi tok i bruk vitenskapelig metode for å eliminere alle våre egne svakheter. Å tro at noe man føler, ser eller opplever er virkelige hendelser bare fordi de føles ekte, viser bare at man ikke forstår noe som helst av hvordan hjernen fungerer, og mangler ydmykhet ovenfor dette faktum. Falsk virkelighet føles og oppleves nøyaktig like ekte, sterkt og gripende som ekte virkelighet, nettopp fordi det egentlig ikke er noe reellt skille mellom disse to inne i vår egen hjerne hvis de kontrollerende deler av hjernen i korte glimt slutter å gjøre jobben sin, f.eks. når vi drømmer eller er påvirket av kjemikalier, organiske svikt eller magnetfelt.

    4) Nei, Einstein trodde aldri på noen annen gud enn i beste fall en slags panteistisk gud, altså at naturen er gud. Man kan gjerne si at de fysiske lover er gud, men det forteller oss egentlig ingenting og tilfører ikke noe nytt i regnestykket.

    Argumentet med at radiobølger ikke fantes for oss før vi laget instrumenter til å oppdage dem er utslitt og verdiløst. Ja, det finnes den dag i dag svært mye vi ikke vet, og sikkert noen ting vi heller ikke kan registrere og måle. Men igjen omgår du det egentlige faktum, nemlig at ingen har klart å vise noen slike mystiske fenomener under kontrollerte omstendigheter. Det kan godt hende at klarsynthet skyldes en helt ukjent form for energi som vitenskpen ikke tar høyde for, og at hvis klarsynthet bevises så må hele fysikken skrives om. Men det trenger vi ikke bekymre oss for før vi først har vist at noen er klarsynte. Vi trenger ikke vite hvordan klarsynthet fungerer for å kunne dokumentere at det fungerer. Mekanikken bak er helt uinteressant hvis spørsmålet som skal besvares bare er om det faktisk finnes. Først når det er slått fast kan vi undre oss over hva det er vi ikke forstår med verden som gjør dette fenomenet mulig.

    Du gjør samme feil som alle andre i disse debattene. Du streber etter å forklare og kaster frem hypoteser om hvordan og hvorfor, og peker ut svakheter ved vitenskapen som om det skulle åpne gigantiske hull som plutselig gjør at vi kan lese korrekte spådommer i avisene hver dag, at vi får 100% nøyaktige værvarsel, og at de klarsynte får 7 rette i Lotto hver uke. Men dette ser vi ikke. Ingenting av dette skjer. Hvorfor ikke? La oss først bare få se ett enkelt eksempel på at et slikt fenomen er reellt før vi begynner å forsøke å forklare det.

    5) Avsnittet om skolemedisin er fullstendig irrelevant for denne debatten. Ja,først når vi tok i bruk kliniske studier sånn rundt 2. verdenskrig begynte skolemedisinen å ha noe nyttig å tilby folk. Før dette gjorde den i stor grad nesten mer skade enn godt. Dette vet vi. Og ja, det er en hel del feilbehandling og bivirkninger. Men alt dette gjør ikke klarsynthet til et reellt fenomen.

    At tallene er store er et definisjonsspørsmål. Grunnen til at vi vet at tallene er store er fordi det finnes strenge mekanismer for å fange opp slike feil, og bruke dette til å hele tiden forsøke å bli bedre. Tallene kan være store, men likevel mikroskopiske sammenlignet med alternativet, nemlig å ikke behandle.

    Du lirer av deg en lang kommentar, men jeg finner ikke et eneste argument som understøtter ideen om at klarsynthet er reellt. Det eneste du egentlig har å komme med er at du føler du har opplevd noe selv, eller kjenner noen som har det. Det er ikke spesielt sterke argumenter. Husk at noen av verdens fremste innenfor disse feltene har latt seg teste, og feiler straks det innføres kontrollmekanismer som eliminerer muligheten for juks og psykologiske triks. Hvis dette virkelig var reellt, hvorfor ser vi ikke et eneste tilfelle på det?

    Når det gjelder Snåsamannen så har jeg pekt ut eksempel etter eksempel på at han lyver og bedrar, og har vist at han ikke noensinne har klart å spå mer riktig enn gjennom ren gjetning. Dette har han tjent seg til mangemillionær på. Likevel fastholder du at han må ha spesielle evner (selv om han aldri har vist disse), og at han må være fritatt for kritikk fordi han… er gammel? Ser koselig ut? Jeg vet ikke. Jeg aner ikke hvorfor man skal la Gjerstad slippe unna med dette når vi aldri ville latt andre gjøre det.

  • Gunn

    Men Gunnar da! Du kan ikke ha lest det jeg faktisk skrev. Jeg påstår ikke at Gjerstad er synsk eller ordentlig healer. Jeg sier at jeg ikke er sikker på noen ting. Bortsett fra en del egne erfaringer. Disse vil jeg ikke skrive åpent om, ettersom jeg ikke tar sjansen på å bli filleristet offentlig av en sånn sinnatagg som deg. Hvis du vil kan du få en mail. Ellers vil jeg anbefale en bok som heter «The science of the paranormal» av Lawrence LeShan. Den er seriøs og berører mye av det du skriver om. Kan også anbefale C. G. Jungs verker. Han skriver mye om parapsykologi. I selvbiografien «Mitt Liv» forteller han åpent om egne erfaringer; bl. a. en del «profetiske visjoner». Han blir regnet som svært seriøs av svært mange. Historisk fins det jo kjente og godt dokumenterte eksempler på at mennesker har sett ting de «umulig kan ha sett». F. eks. E. Swedenborgs visjon av en stor bybrann han selv ikke var i nærheten av.
    Konspirasjonsteorien min var nok mest spøkefullt ment. Her har du en til: Tror du ikke det ville være mer ære og berømmelse og ikke minst penger i å være berømt tryllekunstner enn å være noe så tvilsomt som klarsynt eller healer?

    Nå er det lenge siden Newtons verdensbilde vart det eneste gyldige, da.

    Gunn B.

  • Herres

    Hei Gunn. Leste DU hva Gunnar skrev? Som observant skulle jeg gjerne sett deg svare på hans punkter istedenfor å – stort sett – bare gjenta det du skrev i forrige kommentar.

  • Gunn

    Hei Herres. Joda, jeg har lest det Gunnar skrev. Det er ikke akkurat 2+2=4- problematikk vi diskuterer her, så jeg tar meg tid til å tenke litt før jeg evt. fortsetter dialogen her. Jeg tror vel ikke egentlig at Gunnar venter ivrig på et «tilsvar» fra meg. Vi har hatt en liten dialog på Twitter også. Men hvis det er ting du selv ønsker å diskutere med meg, er jeg åpen for det. Jeg setter pris på observante debattanter.

  • Du er vel noe for negativ til medisinens meritter her, Gunnar.

    La meg ta noen få eksempler:

    Koppevaksine – tidlig 1800-tall.

    Diabetes – insulin fra ca 1920.

    Semmelweiss – Pasteur – Lister – hygiene/forståelsen av bakterier – grovt sett siste halvdel av 1800-tallet og framover.

    Florence Nightingale førte også hygiene og nøyaktige statistikker. (Kunne vel vært nevnt i siste selskap.)

    Om disse ikke var fullt ut vitenskapelige i moderne forstand, var det snakk om eksperimenter, systematisk observasjon, bearbeiding av data, hypotesedannelser/testing.

    Når deg gjelder den økende livslengden, som begynte lenge før andre verdenskrig var slutt i vår industrialiserte verden, er vel koppevaksinen, hygiene i og utenfor medisinsk praksis, pasteurisering viktige bidrag.

    Jeg har sikkert oversett/glømt det ene og det andre som var viktig. Og, som sagt, mye av dette holder ikke etter moderne vitenskapelige mål. Men de var pionerene. At det på samme tid var mye hårreisende galt kalt medisin, basert på tradisjon, personlige fantasier?

    So what? Mens altiene hyller sine helter fra den tid, og fortsetter i samme blindspor (homøopati for eksempel), har medisinen evna å bruke det som viser seg å holde stikk.

  • Ja, selvsagt brukte man også slike systematiske metoder også før 2. verdenskrig. Det var jo slik man allerede tidlig 1800-tall fant ut at årelating ikke var effektivt. Så slike metoder ble brukt også tidligere, men slik jeg har forstått var det først rundt 2. verdenskrig at kliniske, kontrollerte studier ble etablert som et krav for å vurdere effekten til ulik behandling.

  • Harald

    Gunnar: Du gjentar
    stadig påstanden om at parapsykologiske fenomener som for eksempel synskhet
    aldri er blitt påvist. (La oss for enkelthets skyld bruke betegnelsen ESP).
    Dette sier meg først og fremst at du ikke kan ha satt deg inn i
    faglitteraturen. Jeg våger å påstå at du ikke vil kunne gjenta påstanden dersom
    du leser avsnittet om parapsykologi i klassikeren ”Det skjulte menneske” av
    Harald Schelderup. (Schelderup var professor i filosofi og psykologi og ledende
    i arbeidet med å etablere Psykologi som fag på universitetsnivå i Norge).

    At ingen har vunnet denne prisen du henviser til kan ha
    mange grunner. Eksempler:

    Selv ”anerkjente” synske vet at evnene ikke fungerer til
    enhver tid og under alle slags betingelser.

    Religiøse motforestillinger: Man skal ikke ”sette Gud på
    prøve”.

    Bevisst hemmeligholdelse: Det fins organisasjoner som
    rekrutterer medlemmer ved å ”friste” med utvikling av overnaturlige evner. Noen
    av disse har regler om hemmelighold.

    Helt personlige grunner; som at man ikke ønsker å komme i
    offentlighetens søkelys. Sjenanse. Psykisk lidelse.

    Taler for seg selv: ”De fleste vitenskapsmenn vil ikke godta
    telepati, fordi de mener at selv om en slik ting virkelig var sann, burde de
    slå seg sammen om å undertrykke det og holde det skjult” (Tischner 1925).

    Freud aksepterte ESP. Han mente å finne bevis i omfattende
    drømmestudier.

    Einstein støttet en studie av Upton Sinclair ved å gå god
    for hans troverdighet i et forord til boken ”Mental radio” (1930). Det hører
    med til historien at denne studien allikevel ble ”avvist av ekspertisen.

    Jeg støtter deg ellers i arbeidet med å kritisere useriøse
    deler av alternativbransjen.

  • Gunn skriver: «Mener du at det finnes bare en form for viten; at alle fenomener kan trekkes inn i et laboratorium og undersøkes på naturvitenskapelig måte? Hvordan skulle i så fall en vitenskap som astronomien i det hele tatt oppstå? »
    Dette bygger på en vanlig men feilaktig oppfattelse hva vitenskap er. Nei, alt kan ikke dras inn i et laboratorium, og det er heller ikke ønskelig. Vitenskap består av observasjoner, enten det er av himmellegemer eller utslett hos barn. Den vitenskapelige medisinens begynnelse bestop faktisk av det: Å beskrive kroppens utseende og virkemåte, beskrive hvordan sykdommer artet seg, og prøve å finne ut hva de skyldtes. Det begynte med enkeltobservasjoner, og så samlet og systematiserte man flere observasjoner, og trakk til slutt en forhåpentlig fornuftig slutning om hva den skyldes. For så vidt akkurat som astronomi. Videre så man på de behandlingsformene som eksisterte, og prøvde å finne ut om de virket eller ikke. I laboratoriet kunne man etter hvert (når man fikk gode nok mikroskoper) se på celler og mikroorganismer, og prøve ut en ny behandling på f eks mus før man utsatte mennesker for dem. I moderne laboratorier jobber man mer og mer med kjemi, som DNA-forskning og framstilling av medikamenter, men 95% av medisinen skjer langt borte fra et laboratorium.

    Oppsummert betyr vitenskap ganske enkelt at man samler observasjoner og systematiserer dem, og prøver å finne en fornuftig forklaring på hvorfor det er sånn. Noen ganger finner man ikke den endelige forklaringen, men kan likevel finne en behandlng som virker. Og den behandlingen kan like godt bestå av tilpasset trening eller kirurgi som medikamenter. Det er mange som tror medisin bare handler om kjemi, dvs medisiner. Men som Skavlan sa på Debatten sist torsdag: En fastlege bruker kanskje ti prosent av tida si på å skrive resepter (jeg synes for øvrig det tallet er for høyt), resten på utredning, gode råd og forebygging.

    Forskning på healing, homeopati, hva det nå er, skjer på akkurat samme måte: Man samler observasjoner, både om tilfeller som synes å virke og tilfeller som ikke synes å virke, og systematiserer dem. Noen ganger kan man bruke blindede forsøk, men vanligvis ikke. Hvis healerne hadde samlet pasienthistoriene sine, og ikke bare notert seg dem som ble friske men også dem som ikke ble det, og fikk store nok tall, hadde det vært naturvitenskap god som noen. Hvorfor gjør de ikke det? Hvorfor har ikke lederen av Healerforbundet bedre argumenter enn «det virker, det virker, det virker!»? Fordi hun ikke har skikkelig forskning til å belegge påstandene sine. Eller fordi hun ikke liker den forskningen som ER gjort. Og når hun sutrer over at man forlanger vitenskapelige bevis for noe som ikke lar deg undersøke vitenskapelig, betyr det bare at hun ikke har forstått hva vitenskap er.

    Når det gjelder medisinens historie: Det var ikke før på 1800/1900-tallet man kunne gjøre noe fornuftig for indremedisinske tilstander. Men innen f eks kirurgi og fødselshjelp kunne man gjøre mye vettugt lenge før det.

  • Freud hadde sine gode sider, men teoriene hans er stort sett blitt grundig tilbakevist. Psykoanalysen er en helt ugjennomtrengelig teori, den bygger i stor grad på én manns tolkning av samtaler med nevrotikere fra høyere samfunnslag i Wien på slutten av 1800-tallet. Og hvis du stilte spørsmål ved den, betød det bare at du hadde indre motstand og fortrengte nevroser. Bare de som var inne i den, og hadde gjennomgått år med analyse, hadde stemmerett, og knapt nok dem. Den metodikken er ikke ulik mange alternative teorier. Freud har absolutt betydd mye i psykologiens historie, og han definerte en del begreper som fremdeles bruke i dagligtalen. Men som vitenskapsmann har han ikke mye ære igjen.
    Uansett: å bevise ESP ved å vise til drømmetyding blir som å bevise Guds eksistens ved å tolke trosbekjennelsen. Man kan ikke bevise noe vagt ved å vise til noe enda vagere.

    Når det gjelder Einstein var han en genial fysiker. Det betyr ikke at han var genial på alle mulige andre områder.

    Generelt: når du må ty til utsagn fra vitenskapsfolk fra tidlig i forrige århundre for å belegge påstandene dine har du en ganske tynn sak.

  • Og jeg er veldig glad for at «ekspertisen» ikke lot seg blende av at Albert Einstein hadde gått god for forfatteren av ei bok, men så på innholdet i boka.

  • Harald

    Hei Pernille. Jeg er helt enig i din vurdering av Freud, men dette han fant i drømmer som er relevant her, var innhold som klart pekte på faktiske forhold som drømmeren «umulig kunne vite noe om». Andre har også funnet tilsvarende. Noen drømmer har pekt på hendelser i nær fremtid. (Katastrofer; ulykker etc.) Ellers er det det å si at Schelderups tanker om parapsykologi ikke på noen måte er foreldet. De går rett inn i dagens diskusjon her i Norge. Men man må altså lese boka for å kunne vurdere dette selv. Det er forøvrig mye som er sagt av vitenskapsfolk fra tidlig i forrige århundre som er interessant den dag i dag! C.G. Jung har behandlet parapsykologiske fenomener mye grundigere enn Freud. Han skapte også et nytt begrep: Synkronisitet. (Ikke å forveksle med synkronitet). Dette handler om akausale sammenhenger. Dette bare som et eksempel.

  • Harald

    Enig. Men det er allikevel interessant at Einstein med sin spesielle ekspertise tok seg bryderiet med å skrive dette forordet. Det betyr i det minste at han ikke var helt avvisende til parapsykologiske fenomener.

  • Gunn

    Dette var en opplysende og god kommentar; saklig og balansert. Jeg har aldri skjønt at det skal være nødvendig å skjelle og smelle så mye i den diskusjonen som foregår i denne bloggen. Når det gjelder diskusjonen om hva vitenskap er, er det nok fremdeles rom for flere kommentarer,men dette er allikevel noe av det klokeste jeg har lest i dette kommentarfeltet så langt.

  • G_A

    «Det fins organisasjoner som rekrutterer medlemmer ved å ”friste” med utvikling av overnaturlige evner. Noen av disse har regler om hemmelighold.» Den met kjente er vel Scientologisekten, som bla. lover evnen til å levitere og absolutt klarsyn/innsikt. Dette åpner man ved å bli kvitt de ekle romvesen-sjelene som har klistret seg til din egen sjel. (Disse er forøvrig årsaken til alle mentale lidelser og problemer, og psykologi/psykiatri er tull.) Formålet er, som lederen selv uttrykte det, å svindle pengene fra folk. Det tror jeg gjelder for de fleste andre organisasjoner som fronter utvikling av «overnaturlige» evner også. Sorry for necrobumpen.

  • Pingback: Snåsamannen spår feil igjen: 5 av 7 spådommer feil | unfiltered perception()

  • Nok er nok.

    Du har en underlig aversjon mot snåsamannen, det passerer latterlig faktisk. uansett hva man googler snåsamannen i kombinasjon med, så er det et av dine blogginnlegg som dukker opp først! Meld deg inn på treningsstudio eller annen aktivitet for å kanalisere din patetiske frustrasjon:)

  • Jeg er glad mine bloggposter forhåpentligvis virker som en motvekt til alt det ukritiske som skrives om denne mannen. At noen skulle synes et er problematisk at noen belyser de metoder han bruker for å lure folk, er ganske merkelig synes jeg. Men dessverre ønsker mange å leve på en behagelig løgn heller enn å vite hva som er sant, og da fremstår nok jeg som en ubehagelig mygg.

  • Morten Sickel

    Og hva har det at Einstein skrev det forordet å gjøre med at EPS skulle være reelt? Einstein var en smarting, men ingen gud – han tok også lenge feil innen fagområdet sitt (angående universets utvidelse) og han tok sikkert feil mange ganger utenfor fagområdet. Innen vitenskap holder det (i motsetning til religion) å si at noe er riktig fordi en bestemt person har sagt det, det må bevises at det er riktig ad veier som andre har beskrevet godt andre steder i denne diskusjonen. (uuups, her røsket jeg liv i en gammel tråd, ja, beklager)