Skeptical hippo

Å være skeptiker betyr at man som regel liker å «tenke litt lenger». At man ikke bare stoler på magefølelse og overfladiske inntrykk, men faktisk investerer energi i å grave litt dypere.

La meg gi noen eksempler på dette som jeg synes er spennende.

Er sykkelhjelmer bra for helsen?

Pbx images nettavisen noSelvsagt er sykkelhjelmer bra for helsen, tenker vel du. Det beskytter jo hodet mot skader ved fall og kollisjoner. Det er klart at et ubeskyttet hode er mer utsatt enn et hode dekket av en hjelm, så sykkelhjelm må selvsagt være en pluss for helsen.

Det er den intuitive tenkingen. Den konklusjonen alle trekker ved første, overfladiske gjennomtenking.

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For hva hvis det å måtte bruke sykkelhjelm er så mye stress at en del lar være å sykle? Hva om mange synes at sykkelhjelm ødelegger hårsveisen slik at de heller tar bilen eller bussen? Sykkelhjelm er ikke ennå påbudt i Norge, men mange kan nok føle seg uglesett om de sykler uten hjem, kanskje de føler seg som et dårlig forbilde for barna sine, og da lar de heller være å sykle enn å ta på seg den hersens hjelmen.

Sykling er sunt. Selv om man kalkulerer inn skaderisiko, kommer syklistene godt ut helsemessig. Derfor er det synd at en del kanskje velger motorisert transport til jobben heller enn å sykle, bare fordi de ikke vil bruke sykkelhjelmen.

Da blir det store spørsmålet som skeptikeren stiller seg som følger: Kan et lovpålagt eller sosialt krav/press om sykkelhjelm føre til at så mange færre sykler at helsen på befolkningsnivå går i minus? At fordelene hjelmen gir i beskyttelse er mindre enn fordelene sykling i seg selv gir for helsen?

Svaret på dette er uavklart, men svaret er heller ikke poenget her. Det er tenkemåten som er interessant. Det å alltid skjønne at det finnes et dypere lag som må tas med i betraktningen. At man må skille mellom individ og befolkning. At det er mange variabler som spiller inn, som det er lett å glemme hvis man ikke tenker seg godt om.

Fiskeolje/Omega 3 og helse

Omega3Fiskeolje er sunt. Omega 3-pushere på gaten og reklame på TV forteller oss at fiskeolje blant annet er godt for hjertet. Det forhindrer blodpropp fordi oljen får blodet til å «flyte bedre». De kan også vise til studier som sier at folk som tar Omega 3-tilskudd har færre hjerteinfarkter.

Flott! Da er det vel lite tvil om at alle burde løpe og kjøpe Omega 3-kapsler?

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For hvis blodet «flyter lettere», betyr ikke det at man også er mer utsatt for blødninger? For eksempel i hjernen? Noe som slettes ikke er bra for helsen.

Så selv om man kanskje kan argumentere for at fiskeolje forhindrer én type helseskade, så må man også se om det kan øke risikoen for andre typer helseskader. Heller enn å bare se på utfallet for hjerte-/kar-sykdom, må man se på total dødelighet.

Kanskje antall forhindrede blodpropper oppveies av tilsvarende flere hjerneblødninger? Kanskje dødeligheten slettes ikke reduseres selv om man kan vise til gode studier som viser at det hjelper mot hjerteinfarkt?

Igjen så er svaret mindre viktig, selv om de nyeste data peker i retning av at Omega 3-tilskudd ikke har noen positiv effekt på dødelighet for mennesker som ikke allerede har hatt hjertesykdom.

(Andre studier tyder på at det kan ha en liten beskyttende effekt, og ettersom det ikke er påvist noen farlige bivirkninger, anbefales det likevel å spise en eller to fiskemåltider i uken, eller å ta 1 gram fiskeolje om dagen.)

Det viktige er likevel måten å tenke på. Det å huske at det finnes flere sider av en sak, og at man fort kan bli blindet og villedet hvis man kun fokuserer på den ene faktoren.

Vaksiner og bivirkninger

VaksineIngen vaksiner er 100 prosent trygge. Vi vet at vaksiner kan gi bivirkninger av ulik grad av alvorlighet. I noen sjeldne tilfeller har til og med folk dødd av å bli vaksinert. Og så husker vi jo at noen få av de som ble vaksinert mot svineinfluensa fikk narkolepsi.

Skremmende. Sett i lys av slike opplysninger er nok vaksiner ikke særlig bra. Hvorfor utsette sitt barn eller seg selv for slik risiko når man heller bare kan la være?

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For selv om vaksiner kan ha bivirkninger, så må vi se på det totale bildet. Hva er bivirkningene av å ikke bli vaksinert? Kan risikoen ved å være uvaksinert være større enn ved å bli vaksinert?

Ja, definitivt. Jeg har skrevet litt om dette i denne bloggposten, men et eksempel er at mens risikoen for å få narkolepsi fra svineinfluensavaksinen var ca 1:22.000, så er risikoen for å dø av meslinger ca 1:3000 hvis man blir smittet. Risikoen for å få en varig og alvorlig skade fra MMR-vaksinen er 0,000067 prosent, mens risiko for å dø av meslinger er 0,03 prosent. Risikoen for å utvikle den autoimmune nevrologiske sykdommen Guillan-Barre syndrom er rundt 1-2 per million som får influensavaksinen, men for de som ikke vaksinerer seg og får influensa er risikoen for samme sykdom 40-70 per million.

Her er svaret ganske klart. På tross av enkelte sjeldne vaksinebivirkninger, så er risikoen ved å ikke vaksinere seg mange, mange ganger høyere enn ved å få vaksinene. Igjen ser vi at man må se på totalbildet, ikke bare se på én side av ligningen.

Nokas Aviation Sikkerhetskontrollen 2

Flysikkerhet og trafikkdød

Etter 9/11 ble det innført mange nye og strenge sikkerhetskontroller på flyplassene. Dette ble selvsagt gjort for å stanse terrorister fra å komme seg på fly, og vi må vel alle være enige om at det er en god ting.

Fantastisk! Det gjør oss alle tryggere, og verden blir et bedre sted.

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For på samme måte som med sykkelhjelmen, så kan det jo hende at så mye forsinkelser og styr i sikkerhetskontrollene gjør at enkelte heller velger å ta bilen på kortere distanser?

Selv om sikkerhetskontrollene hypotetisk sett gjør flyreisene tryggere, så må vi igjen se på totalbildet. For hva skjer på befolkningsnivå, når man også tar med de som grunnet sikkerhetstiltakene velger bilen fremfor fly?

Ironisk nok viser data fra USA at disse sikkerhetskontrollene førte til så mye ekstra trafikk på veiene at det resulterte i rundt 500 ekstra trafikkdødsfall årlig i årene etter 2001. I løpet av få år døde altså like mange i «ekstra» trafikkulykker, som det antall som døde da tvillingtårnene raste sammen.

Man måtte altså forhindret en terroraksjon på størrelse med 9/11 minst hvert 5. år for at disse sikkerhetstiltakene faktisk ville spare menneskeliv totalt sett i USA.

Ved å tenke litt lenger og se det store bildet, får man altså et litt annet svar enn det man kanskje intuitivt trodde. På tross av disse harde data vil nok de fleste av oss føle oss tryggere med disse sikkerhetskontrollene på flyplasser, enn uten. Men det er menneskets natur. Vi er ekstremt dårlige til å vurdere risiko, nettopp fordi vi sjelden klarer å se det store bildet.

Colourbox552329 661

Antioksidanter og helse

Antioksidanter er sunt. Det er neste selve definisjonen av sunnhet og god helse. Hvis en matvare eller drikke inneholder mye antioksidanter, så er det utelukkende en god ting. Det kan forhindre kreft og mange andre sykdommer, og i markedsføringen har mengden antioksidanter i produktet hyppig blitt brukt som en salgsfremmende påstand.

Og det er vel rett og rimelig? Frukt og grønt inneholder ofte mye antioksidanter, og det vet vi jo er sunt? Antioksidantene «nøytraliserer» tross alt de frie radikalene i kroppen, og motvirker derfor at disse bryter ned og ødelegger cellene våre. Rent teoretisk betyr altså dette at antioksidanter er bra for helsen, og derfor er det fornuftig å ta kosttilskudd med vitaminer for helsens skyld.

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For selv om dette kanskje er korrekt på mikronivå, antioksidanter nøytraliserer frie radikaler, så er det ikke sikkert at det totalt sett gir en helsegevinst.

Hvorfor ikke? Jo, fordi frie radikaler ikke bare er en uting. Det er en del av vårt immunforsvar og hjelper til med å ødelegge gamle og uønskede celler. For eksempel kreftceller. Så ved å innta mye antioksidanter som kosttilskudd, bidrar vi kanskje til å gjøre oss mer utsatt for kreft.

Det finnes etterhvert en hel del data som faktisk også viser dette. De som inntar antioksidanter i form av kosttilskudd jevnlig, har noe høyere dødelighet, blant annet av kreft.

Men uansett er ikke svaret det aller viktigste her. Det interessante er å tenke litt lenger. Å forstå at det som gir mening i teorien på mikronivå, ikke alltid gjenspeiles på makronivå for kroppen og i befolkningen totalt.

Kaffe inneholder tusenvis av kreftfremkallende stoffer. I teorien, og på mikronivå, så kan vi vise at kaffe burde gi mye kreft. Men i praksis er kroppen mye mer kompleks. Vi har mekanismer for å håndtere disse stoffene uten at de gjør skade. Derfor gir ikke kaffe kreft likevel. Ja, nyere data tyder på at det faktisk kan beskytte mot enkelte krefttyper.

Det er viktig å tenke litt videre enn bare å henge seg opp i spesifikke virkningsmekanismer som at «antioksidanter nøytraliserer frie radikaler», fordi ting er som regel litt mer komplisert enn det.

Barnesete og bilsikkerhet

BarneseteTil slutt en liten greie jeg selv har tenkt litt på. Fordi vi er alle enige om at bakovervendte barneseter er det tryggeste. Det sier nesten seg selv. I en frontkollisjon, som er det farligste og vanligste, vil et barn være bedre beskyttet om kraften virker på hele ryggflaten mot seteryggen, heller enn at barnet skal bli kastet fremover – kun stoppet av et belte.

Rent intuitivt forstår vi dette. Bakovervendt barnesete må være det sikreste, og det finnes sikkert mye data som også viser dette i praksis når man tester dette i ulykke-simuleringer.

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For hva er det som forårsaker ulykkene? Kan en del ulykker kanskje skyldes det at mor eller far som kjører bilen må prøve å hjelpe barnet med å få smokken inn i munnen eller finne vannflasken til barnet – imens de kjører i full fart? Og er det vanskeligere eller enklere å gjøre dette når barnet sitter frem- eller bakovervendt?

Jeg mistenker, blant annet på grunnlag av egen erfaring, at det er lettere å både se barnet og hjelpe det når det sitter fremovervendt. Det fører igjen til at man kanskje blir mindre distrahert i trafikken og dermed er en sikrere sjåfør, mindre utsatt for skumle ulykker.

Så da blir spørsmålet: Selv om det finnes data som viser at barnet er tryggere når det sitter bakovervendt i en frontkollisjon, finnes det samtidig data som sier noe om hvor mange slike kollisjoner som skjer avhengig av om barnet sitter frem- eller bakovervendt? Kan det hende at hvis man også tok høyde for dette, så ville vi se at bakovervendte barneseter forårsaker så mye fører-distraksjon, som igjen gir noen kollisjoner eller utforkjøringer, at det totalt sett er en større helse- og sikkerhetsrisiko?

Det kan godt hende at svaret er nei. At det helt klart er best med bakovervendte barneseter, selv når man tar med disse andre variablene. Men igjen er ikke svaret her det viktigste. Det viktige er den skeptiske tenkemåten. Det å hele tiden lete etter andre faktorer som kan påvirke utfallet, slik at man ikke blir forledet av et for snevert datasett.

Konklusjon

Jeg håper dette gir et lite innblikk i hvordan en skeptiker tenker, og hva kritisk tenking er. Det handler mye om det psykologen Daniel Kahneman kaller system 1- og system 2-tenking. System 1-tenking er den intuitive og umiddelbare tenkingen. Den som krever lite energi og baserer seg på lite data og mye følelser. System 2-tenkingen er den mer energikrevende. Den som tar mer tid og koster arbeid og ressurser.

Fordelingen av system 1- og 2-tenking er nok det som i stor grad skiller en skeptiker fra andre. Vi skeptikere prøver hele tiden å gå videre fra system 1 til system 2, selv om det koster oss tid og energi – og i blant venner.

Det finnes som regel alltid variabler i ligningen som man ikke har tenkt på, men ved å jobbe hardt mentalt og alltid ta et kognitivt steg tilbake for å se det store bildet, kommer man langt. Det er svært nyttig, og jeg håper mine eksempler kan inspirere andre til å gjøre mer av dette.

Kanskje du også har noen slike eksempler du vil dele i kommentarfeltet?

  • Frode Løes Hvatum

    Det er uvesentlig om dorullen henger ut eller inn. Tilsynelatende sant. Det er jo bare å røske til seg de tørkene man trenger og ferdig snakka. Men så kommer skeptikeren og ser på tilfangsenden på rullen og ser den er klint inntil veggen. Man må mao fomle papiret løs ifra veggen før man kan «ordne opp». => Grinete borger. Hvis derimot trøkene henger vennlig ut så vil det være lettere å få fatt i arket og man blir fortere ferdig med den gufne jobben. => Lykkeligere borgere.

    ;-)

    Litt off topic:

    Jeg er prinsipielt enig i at type 2 tenkningen er viktig. Men denne våren så har jeg sett hvordan folk bevæpnet med «fakta» ifra amerikansk daytime tv, dama bak disken på helsekosten og konspiratoriske blogger plutselig har endt opp i kokoland, og det … har gjort «knowledge is power» ideen vanskeligere.

    Plutselig har jeg funnet at jeg har blitt skeptisk til hvor gunstig det er at man opfordres til å ramle skeptisk rundt på nettet og i det daglige. (Iiik, et tid/romparadox! Type 2 tenking om type 2 tenkning.) Mennesker er ikke utstyrt for dette tilfanget av meninger, påstander og fakta/»fakta».

    Men det er jo ikke noen løsning å få folk til å ti stille og slutte å stille spørsmål. Jeg mener derfor at et veeeldig viktig tillegg til å være skeptisk er å være skeptisk til sin egen vurderingsevne. Bare fordi man ikke skjønner noe, så betyr ikke det at en selv vet best. Det er klokt å høre på de som har greie på tingene de uttaler seg om allikevel. Fastlegen din, elektrikeren din og IT administratoren din.

  • Ikke et eksempel, men akkurat når det gjelder dette med økt sikkerhet på flyplasser, så er dette ren og skjær idioti, og spill for galleriet. Om folk flest hadde visst hvor enkelt det er, særlig om man IKKE er en person fra i risikogruppen (dvs. at man er hvit, mann, med dress og vant til å fly, ergo ikke noe problem i sikkerhetskontrollen), å få med seg et eller annet som kan bringe et fly ned, så ville knapt nok et eneste menneske flydd.
    Vekterne som står på flyplassen er underbetalte folk som neppe brenner for jobben sin, og sløve mennesker overser ting – som f.eks. pistoler og kniver i bagasjen som sendes gjennom rønkten-maskinen.
    Poenget mitt er at de ekstra sikkerhetstiltakene ble satt inn for å gi folk inntrykk av at sikkerheten var økt, etter 9/11 – dette ble gjort for å forhindre at folk valgte andre transportmetoder, og dermed sørget for risikoen for konkurser mm. hos flyselskaper (jada, det er litt konspiratorisk, men det er en logisk tankerekke bak). Selvsagt var det enkelte ting som ble sikrere, for all del – men gevinsten er så himla liten at det ikke forsvarer de økte problemene for de reisende. Man kan jo ta en titt på de fleste alvorlige flystyrtene som har blitt utført av mennesker med onde hensikter: fly skutt ned utenfra, med bakke-til-luft-rakett, fly krasjet i bakken av piloten, fly forsvunnet uten noen spor (mest sannsynlig fordi noen krasjet det med vilje, utenfor oppsatt flyplan), etc. etc.
    Det er så mange huller i nettet rundt en flyplass at det minst vanskelige i verden er å få med seg noe for å bringe flyet ned. Det vanskeligste er gjerne å sørge for en sikker metode for at en evt. bombe e.l. faktisk går av når den er ment, samt å unngå å være ombord i flyet når det detter ned.
    Kan vi kanskje snart få tilbake sikkerhetssjekken slik den var for 20-25 år siden? Jatakk, gjerne det.

  • Per Dulyver

    En typisk skeptiker er en som allerede tror han vet svaret på alt vesentlig og derfor er «skeptisk» til alt det han ikke allerede er indoktrinert til å tro på gjennom oppveksten i den groteske sekten som passerer for normalt samfunn.

    Det du beskriver er en som «tenker litt lenger», men ikke langt nok. Skal man virkelig være skeptiker må man tenke helt til enden av visen.

    For hva om vaksiner på sikt ødelegger menneskets naturlige evne til immunitet? Hva om 9/11 var utført av kriminelle elementer som kontrollerer USA’s myndigheter? Er mye «hva om» når man først begynner å gå ned kaninhullet… de fleste skeptikere stopper med en gang det blir litt skremmende å gå lenger…

  • Simen Nordlie Kristensen

    Har ofte tenkt tanken når jeg står i lange sikkerhetskøer på flyplassen at dette er ekstremt egnede steder å sprenge en ryggsekkbombe på. En koordinert aksjon på flere flyplasser samtidig en dag med stor trafikk ville kunne slå ut hundrevis av mennesker som står i sikkerhetskø. Veldig enig i at mange av tiltakene man setter i verk er mer egnet til å øke følelsen av sikkerhet mer enn å faktisk øke sikkerheten.

  • Scrotumsen

    Siden du har laget din egen forkvaklede definisjon på skeptisisme, er det umulig å føre en meningsfylt diskusjon.

    Skal vi bruke tid på alle dine «hva om…» mener skeptikere at må det finnes et fnugg av troverdige indikasjoner på at de er sanne. Ellers er det bortkastet tid. Det finnes mengder av teorier man heller vil bruke tid på.

  • Bjørn Hansen

    Dette er jo bare surr. Noe som er skrevet bare for å få navnet sitt i blekka. Spar tid, les heller noe annen enn G.T,

  • Knut Konsulent

    Dressen min blir krøllete ved bruk av bilbelte, så jeg står over. Det er stressende å huske på å bruke blinklys, så jeg står over det også…

  • OhBollocks

    Fastlegen kan jeg være enig i, han har ingen økonomiske motiver til å gjøre noe galt for deg, og kan «skremmes» ved å risikere en sak dersom han er slurvete med diagnostiseringen. Dog er det greit å være litt skeptisk, spesielt om ikke legen fikser ditt problem. Kan jo hende det er noe legen ikke kjenner til?

    IT administratoren, er per definisjon en som ikke vil ha noe med deg å gjøre. Det er mye enklere å administrere et system, hvor kun deg selv har tilgang. Så her må du anta at IT-administratoren vil forsøke å være overlegen og få lurt deg vekk fra hans hverdag så snart han ser muligheten.

    Elektrikeren er jo temmelig opplagt at du må passe på. Han har direkte øonomisk interesse av å lure deg, enten på timer, kjøring, forbruk av deler, priser, osv. Så her vil det være dyrt å la være å tenke kritisk.

    Og til de som reagerer på at jeg bruker «han» i mine fremstillinger, så er det helt tilfeldig og ikke på bakgrunn av en mannsjåvinistisk holdning om at det kun er menn som er leger, IT administratorer og elektrikere.

    ;)

  • heitmann

    Ser du selv ironien i at du er skeptisk til sykkelhjelm, men ikke til alt som kommer fra f.eks legemiddelindustrien eller matindustrien?

  • heitmann

    Enig!

  • Ståle Giverhaug

    Det vanskelige er å være skeptisk til de man vanligvis «er på lag med».
    DET krever selvinnsikt.

    Hvor er f.eks Tjomlids skepsis tabloidiserte uttalelser fra FN’s klimapanel? Eller kraftig vridde fremstillinger fra narko-legaliseringsforkjemperne?

  • Scrotumsen

    Herregud….

    Selv jeg skjønte at sykkelhjelmen bare var et (ganske søkt) eksempel for å illustrere et poeng. Hvis du leser bloggen ser du at han har diskutert legemiddelindustrien og matindustrien flere ganger.

  • RiksyWiksy

    Kanskje vært en ide å spesifisere hva du mener er «kraftig vridde fremstillinger fra narko-legaliseringsforkjemperne»?
    Slik at argumentet ditt får noen mening, utover deg rent svadapopulistiske mener jeg.

  • Helge

    Er vel lov å være litt skeptisk til skeptikere?

  • Eivind Trana

    Herregud, folkens. Her angripes Tjomlid fordi han IKKE skrev om det enkelte av dere har som preferanser. Gud Fader, hvor drittlei jeg blir av disse slengeleppene! Ikke alltid helt enig med deg, men stå på, Gunnar. Glad i det livet du skaper rundt deg!

  • David Storoy

    Jeg leser boka til Daniel Kahnemann og liker den godt. I Vedanta(slutten på kunnskap i Vedaene),som kalles for bevissthetsvitenskap eller vitenskap om livet/virkeligheten så støtter de faktisk det Daniel Kahnemann sier i mer tradisjonell perspektiv av Vedanta. Min lærer James Swartz anbefalte meg denne boka. Så det er jo fint at vi kan være enig om noe,Gunnar. Det er nok provoserende for noen at intuisjons rolle ikke er så viktig i å innhente kunnskap osv. Selv for meg som har sett på intuisjon som viktig,men har endret syn på det. Kritisk sans og dømmekraft – evnen til å skille ut iforhold til kunnskap er jo en viktig del av dette med selv-refleksjoner som middel til kunnskap i Vedanta også :)

  • Tobb86

    Ehm legaliseringsforkjemperne trenger ikke forvrenge virkeligheten, det er det jo nettopp det vi har basert hele forbudet på.

  • Tobb86

    Hva om NEI!?

  • Meg2011

    Det er mest for å ta fra deg «ulovlig» væske o.l før en langtrukket venting i transit sonen. Så selge samme vare til flyplass priser. En og annen uheldig rotekopp som blir forsinket nok i sikkerhets kontrollen og må kjøpe ny billett… $$$$$ er nok den egentlige motivasjonen.

    Som Tjomlid og PoP sier… det er ikke sikkert det har/vil spart/spare noen liv…men kreve flere spredt over tid/på andre måter..
    Med stort still innrykk av terrorister med bombebaggasje i sjekkinnhallene blir nok effekten av et angrep mange ganger større en om man angriper et fly eller 2..

    Hva med kontroller på andre transportmidler, som ofte transporterer flere passasjerer enn et fly…Der kontrolleres man bare når man kommer i land….om man har mer alkohol enn kvote/smugler dop…eller ikke i det hele tatt..som busser og tog…

    Er det så mye verre å miste livet i en terroraksjon på et fly enn noe annet sted?

  • yoki

    Tjomlid, jeg vil påstå at du er veldig langt fra å se «totalbildet», som du kaller det. Totalbildet er ikke summen av et par detaljer eller «alle» påviselige eller dokumenterte detaljer. Totalbildet er helheten. Den kjenner ikke du. Den kjenner heller ikke den etablerte vitenskapen. De vil ikke kjenne den. De vil plukke ting ifra hverandre, se på noen deler, prøve seg fram litt med noen av dem, og så komme med en konklusjon om «totalbildet». Forget it.

  • Kalle

    Er ikke surr bare fordi du ikke skjønner innlegget…Hvis du prøver å lese det en gang til så kan det hende du skjønner det :)

  • Kalle

    Hva om noen fra nyhetsspeilet.no plutselig en dag får noe å si i samfunnet?Hva om plutselig julenissen faktisk eksisterer?

    Enkelte ting trenger man ikke å tenke på,sjansen er for liten til at det kan skje…

  • Kalle

    Hvem ser helheten,ifølge deg?

    Gjetter på at du kommer med navn på noen konspirasjonsteoretikere eller alternative «behandlere»…

  • TomEver

    Hvilke tabloidiserte uttalelser fra FNs klimapanel?

  • TomEver

    Vi har hatt vaksiner i veldig mange år nå, og menneskets naturlige evne til immunitet er ikke påvirket. Du feiler altså totalt, som alle alternativ-dotter.

  • Harry

    Jeg tror nok du har rett i at dette du kaller skeptiker-tenkning kan føre til mer bevissthet omkring diverse problemstillinger. Men hvordan kommer du (og andre som tenker sånn) fram til beslutninger og handling under tidspress?

    Jeg blir vel nødt til å lese Kahnemans bok. Den måten du (og han?) omtaler intuisjon på stemmer ikke helt overens med det for eksempel Einstein og Spinoza sier om intuisjon. Einstein satte intuisjon og fantasi høyere enn rasjonell tenkning og kunnskaper. Spinoza opererer med 3 erkjennelsesarter: Den første er den «laveste», og kan vel beskrives som meninger og synsing basert på begrensede erfaringer. Den andre er den vitenskapelige og rasjonelle. Den tredje og høyeste er intuisjonen. Den ser tingene direkte, og fra stor avstand. Fugleperspektivet. Da trer de store mønstrene fram.

    For deg (og Kahneman?) er altså intuisjonen den første og overfladiske tenkningen? La oss i et minste holde muligheten åpen for at det finnes flere forskjellige definisjoner av intuisjon. Det er jo sånn med så mange begreper. Og alle er laget av mennesker. De er ikke «egenskaper ved tingene».

  • Jeg prøver å tenke sånn også under tidspress. Daglig er jeg under stort tidspress og må mange ganger ta avgjørelser på «et blunk», får jeg 1-2 sekunder på meg går det nesten alltid bra. Når det gjelder i brøkdelen av et sekund går det oftere galt, men går ofte å redde likevel fordi jeg fortsetter å analysere.

    Jeg kan ikke se se at dette strider mot intuisjon og fantasi, i alle fall ikke for meg som har feks har en stedsans som mange ganger forbauser meg sjøl. Alle som kjenner meg veit godt at min fantasi er rikelig utvikla.

    Jeg tror intuisjon er noe man hovedsaklig bygger opp av erfaringer, erindringer. Man kan altså lære seg det. Om alle kan lære seg det er jeg mer usikker på, noen kan kanskje ikke det? De «lider» da kanskje av en form for «dysleksi», «dyskalkuli»… noe sånt. Dette tror jeg gjelder på alle områder, kanskje alle mennesker har en form for dette på sine enkelte områder?

  • Misforstår du eller «misforstår» du? Misforstår du er det en ærlig sak og helt greit, «misforstår» du lurer jeg på hvilken motivasjon du har for det og hva du vil oppnå med det.

  • Ja, siden nattesøvnen er likevel ødelagt av mange tanker om konsekvensen av Tjomlids innlegg, som jeg ikke har lest fordi det var for langt så seint, men la i favoritter for å lese i mårra ditt innlegg. Legger jeg ved Heisenbergs usikkerhetsrelasjoner.

    Det jeg altså snakker om er en større kompleksitet rundt mitt egenproduserte livssyn og tankesett. Lagt ut for å teste holdbarheten i mine teorier, påvises noe feil på en troverdig måte må jeg som en konsekvens endre livsfilosofi, verdensbilde. Diskuteres/kritiseres dette finner jeg kanskje nye impulser for saktetenkende utvikling, feilspor eller ikke.

    Heisenbergs usikkerhetsrelasjoner ser ut til å være en fundamental
    egenskap i vårt univers, hvilket forteller oss vel at vi aldri kan finne
    noen helhetlig teori(forene mikro og makrokosmos), fordi jo nærmere du kikker jo mer usikkert blir
    resultatet av målingene. Man kan aldri komme nærmere å forutsi fremtiden
    enn å beregne (forutsi) resultatet med en viss grad av sikkerhet for
    hvilken hastighet og posisjon en partikkel faktisk har. Vi kjenner ikke
    dens begynnelsestilstand.

    For å kjenne (måle) en partikkel må man bruke lyskvanter. Lys er som
    kjent bølger(frekvens) og jo mer nøyaktig man vil måle jo høyere energi
    og frekvens vil man måtte bruke. Det betyr at jo mer energi man bruker
    blir det et enda større avvik (uskarphet) i målingene. ikke kan bestemme
    posisjonen nærmere enn avstandene på bølgetoppene av lyskvanten(som
    måles av avviket for lyskvanten).

    For å gjøre dette enda vanskeligere er det slik at lyskvanten forstyrrer
    partikkelen slik at partikkelen forandrer hastighet eller posisjon på
    en uforutsigbar måte. Jo mer(nærmere/nøyaktig) du forsøker å finne
    hastighet jo større blir avviket til partikkelens posisjon og omvendt.

    Konsekvensen i følge Heisenbergs teori er at ubestemtheten i posisjonen X
    ubestemtheten i hastigheten ganger partikkelens masse ikke kan være
    mindre enn en viss størrelse(plancks konstant). Dette betyr at hvis du
    for eksempel halverer ubestemtheten i posisjonen, blir ubestemtheten i
    hastigheten dobbelt så stor og omvendt.

    Hvis vi bestemmer posisjonen til et elektron med en nøyaktighet til
    utstrekningen til et atom, kan bare hastigheten bare bestemmes med en
    uskarphet på 1000 km pr sec.

    Alt dette betyr at vi kan ikke vite noe om fremtiden fordi vi ikke en gang kan bestemme universets nåværende posisjon!

  • Kalle

    Litt morsomt at du prøver å drite ut Tjomlid og ender opp med å drite ut deg selv…Det å forholde seg til virkeligheten er oppskrytt? ;)

  • Scrotumsen

    Og her fikk vi dagens dose innholdsløst tåkeprat…

  • Belhifet

    Det er litt spesielt at det eneste temaet i verden Tjomlid ikke vil ha skeptisk tenkning i, er innvandring og integrering. Der er det politisk korrekte vedtatte sannheter som skal rå – UANSETT.
    F.eks. hans forsøk på å framstille det som at islamsk fundamentert terrorisme bare utgjør en liten del av det totale terrorbildet i Europa, ved å sidestille en basisk separatist som hiver en stein inn et vindu i et offentlig bygg midt på natta med bomber på t-baner i London.

  • Herman Germán Osvaldo Sal

    Det du skriver er jo «… bare surr. Noe som er skrevet bare for å få navnet sitt i blekka.» Ikke spar tid, skriv heller motargumenter.

  • Kalle

    Litt spesielt at du har en annen definisjon av terror enn resten av verden…Er også litt spesielt at du beskylder noen (Tjomlid) for å være politisk korrekt bare fordi de er uenige med deg…

  • Vaffel

    Som liten trodde jeg på julenissen. Nå som jeg er voksen, fremstår det som tullete. Foreldrene mine fortalte meg jo at det ikke var sant, og samfunnet er generelt sett enig. Men så leser jeg litt rundt omkring, om disse Annunakiene og slikt, som visstnok skal ha vært på jorden en stund. Og littegranne om julenissen, som jo har kommet i flere former opp gjennom tidene. Denne nyeste, rødkledde, hvitskjeggete er visstnok fra Coca-Cola, men hva om myten baserer seg på sannhet? Hver år er det gaver under juletreet til meg fra Julenissen. Det ser ut som skriften til mamma, men disse romvesener burde jo ikke ha problemer med å reise verden rundt og levere pakker? Jeg husker fremdeles en jul da jeg fikk en pakke som pappa insisterte at var fra julenissen…Hva om det bare er det at jeg har vokst fra min naturlige kreativitet og intuisjon og blitt fanget i et «realitetsorientert» virkelighetsbilde, og det er derfor jeg ikke tror på julenissen lenger? Jeg synes virkelig at Tjomlid burde ta debatten om julenissens eksistens. Som skeptikerog far er det det eneste redelige å gjøre.

  • Belhifet

    Verden? Det var Europa undersøkelsen som Tjomlid trakk fram gjaldt.

    Men når du nå trekker fram verden, hvorfor ikke. Tjomlid tar feil uansett – eller så bør han overta for PST, som sier det motsatte av hva han sier.

    Og de rasistene som ikke skiller mellom islamister og muslimer, ignorerer jeg nå, Kalle…

    http://www.minervanett.no/er-de-fleste-terrorister-muslimer/

    Og her er en som sier Tjomlid har gode intensjoner, men ødelegger for seg selv med slurv.
    http://www.kvolden.no/2015/01/28/gunnar-tjomlid-om-islamistisk-motivert-terror/

  • Kalle

    Var definisjonen jeg snakket om,ikke noe mer.Det at du fortsatt kommer med løgner om meg gjør at jeg ikke gidder å bruke tid på deg,ha ett fint liv :)

  • Veronika H. Drageid

    Ja, vår egen 22/7 terrorist er jo musl…nei vent nå litt.

  • Den korrekte innstilling er : «åpen skepsis» Hvor en i en til et hvert spørsmål har innstillingen: – Dette kan være sant og det kan være usant. Deretter innhenter en i størst mulig grad fakta innenfor antatt rimelig omfang – SÅ drar en konklusjonen, men holder muligheten oppe for å ta feil.

  • W.Kirkehøyden

    Skeptikere er å sammenligne med ham som for ca 100 år siden ville legge ned sitt eget patentkontor, for alt var da oppfunnet. Da jeg vokste opp var det en – Sigurd – som alltid sa: Det er umulig. Vet ikke hva det ble av ham, vi flyttet fra stedet. Antagelig ikke mange suksesser å vise til.

    Ja, det er mange, med mange rare ideer, men hva så? Det segmentet som fostrer skeptikere er intet unntak. Og for dem er det skadelig, for de innskrenker hva som er mulig, ved sin egen begrensende tankegang.

    Her et faktum, og det kan lett etterprøves, for data ned til «a split of a second» er tilgjengelig. Innen finans er det en teori som kalles «the bullish consensus theory.» Den viser klart innenfor ett hvert tidsaspekt, så er det en liten minoritet som får rett, ved viktige vendepunkter i markeder, ja alle sykliske begivenheter – alt er syklisk. Flertallet gjerne over 90 % tar feil. Og en måler ikke publikums oppfatning, men ekspertene, som gir eller selger dem råd.

    Noen få kan tenke «outside the box,» som store oppfinnere, vitenskapsmenn som Einstien, og det er typisk disse skeptikere prøver å lattergjøre. Slik latterliggjorde de også Einstein, Ergo så så bidrar aldri skeptikere til nye viten, fremskritt eller innovasjon.

    De skal ha en ting – de er gode museeumsvoktere. Ergo gjerne meget kjedelig mennesker. De tror bare det som kan sanses, og om de hadde vitenskapelig innsikt, ville de vite at det er i det usynlige alt at har sin årsak. Og her finnes det avant garde forskning, og igjen alt skeptikere kan bidra med er latterliggjøring. Så går tiden, og de som tenkte «outside the box» fikk rett. Da lusker skeptikeren seg unna, og på basis av ny viten lattergjør de, og håper ingen husker forrige runde.