Screenshot 2015 02 14 16 59 55

Det har vært et enormt oppstyr rundt vaksiner de siste dagene. Jeg har kanskje vært påfallende taus, og noe av grunnen til det er vel at jeg føler jeg har sagt det som er å si om saken. Jeg har blogget aktivt om vaksiner i flere år, og sitter litt med en trist «hva var det jeg sa»-følelse når vi nå ser utbrudd av både meslinger og kikhoste i inn- og utland.

Dessverre gjør denne debatten at også vaksinemotstanderne får sine femten minutter i rampelyset, fordi media selvsagt må skape «balanse» i debatten. Men å skape balanse i en sak som ikke er en reell faglig debatt, har lite for seg. Å sette skrotinger som drar løgner ut av egen rompe for å forsvare sitt syn, opp mot medisinsk konsensus, gjør mer skade enn nytte, frykter jeg.

Disse pro-sykdom-folkene er immune mot fakta, logikk og vitenskapelig metode, så heller enn å skrive atter en bloggpost hvor jeg hamrer inn at vaksinene vi gir våre barn både er trygge, effektive og svært så nødvendige for folkehelsa, tenkte jeg å se litt på den manglende forståelse for risikovurdering disse menneskene utviser.

* Les også: 31 løgner om vaksiner

Pandemrix/narkolepsi vs meslinger

La oss starte med svineinfluensavaksinen og narkolepsi. En del mennesker utviklet dessverre narkolepsi etter å ha fått Pandemrix-vaksinen i 2009. Vaksinemotstandere ynder derfor å bruke pandemivaksinen som bevis for at vaksiner er farlige.

Ja, de har rett i at denne ene vaksinen var et sjeldent unntak i en ellers fantastisk historie av trygge vaksiner som har reddet millioner av menneskeliv.

Vi kan selvsagt kverulere og påpeke at det ser ut til å være H1N1-viruset som egentlig trigger narkolepsien, sannsynligvis godt hjulpet av adjuvansen i Pandemrix og genetikk, slik at å bruke Pandemrix som bevis for at vaksineingrediensene i seg selv er farlige, rett og slett er en bommert.

For ikke å snakke om hvor tåpelig det er å sammenligne en hurtigutviklet pandemivaksine med vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet som kun godkjennes etter å kunne vise til solide og langvarige data for sikkerhet og virkning.

Vi kan også påpeke at selv med vanlig testing av Pandemrix er denne bivirkningen så sjelden, og så knyttet til spesifikke befolkningsgrupper, at den neppe ville blitt fanget opp, og at dette derfor er den lille risiko man må leve med for å ha vaksineprodusenter som er villige til å produsere vaksiner den dagen vi akutt trenger det.

Men slike argumenter biter ikke på vaksinemotstanderne. De vil heller si at gitt denne bivirkingen som så langt ser ut til å ha rammet noe over 100 nordmenn, så bør man ikke ta sjansen på å la seg vaksinere.

La oss regne litt på det: I Norge ble ca 2.2 millioner mennesker vaksinert mot svineinfluensa i 2009. Hvis vi sier at 100 mennesker fikk narkolepsi, så utgjør det 0,005 prosent av de vaksinerte. Et tall som i følge vaksinemotstanderne en fullstendig uakseptabel risiko. En skandale!

Men de vil gjerne at barna deres får alle barnesykdommene. Dødeligheten ved meslinger er 0,03 prosent i industrialiserte land som Norge.

For å omsette dette til absolutte tall: Rundt 1 per 22 000 vaksinerte utviklet narkolepsi. Rundt 1 per 3000 som får meslinger dør.

Det er altså minst 7 ganger høyere risiko for å dø av meslinger i Norge, enn for å ha fått narkolepsi av Pandemrix. Likevel mener vaksinemotstandere at narkolepsi-risikoen er en alt for høy risiko å ta, mens det å la barnet få meslinger er uproblematisk.

Forstå det den som kan.

Og da har jeg ikke en gang tatt med andre komplikasjoner ved meslinger og de andre barnesykdommene. Rundt 30 prosent får en eller annen komplikasjon fra meslinger. Rundt 1 av 20 må legges inn på sykehuset med lungebetennelse. Rundt 1 av 1-5000 får hjernebetennelse som ofte gir følgeskader av varierende alvorlighet. Disse kan være svært livsforringende, eksempelvis at man blir permanent døv. Kusma kan i sjeldne tilfeller gi sterilitet og problemer med både hørsel og balanse. Gravide kvinner som smittes av røde hunder gir høy risiko for abort eller fosterskader.

Når man stabler disse følgeskadene på de rene dødstallene, blir risikovurderingen vaksinemotstanderne gjør enda mer absurd.

MMR-vaksine vs meslinger

Eller hva med MMR-vaksinen? Denne vaksinen har vært kontroversiell etter at det for litt over 15 år siden ble rettet en feilaktig mistanke om at den kunne føre til hjernskader som autisme. Vaksinen ble innført i Norge i 1983, og i følge Folkehelseinstituttet er det registrert kun én alvorlig, permanent bivirkning i løpet av disse 30 årene.

* Les også: Ingen sammenheng mellom vaksiner og autisme

Uten vaksinen ville rundt 300 norske barn dødd, mange flere barn ville hatt permanente skader, og flere titusener ville vært innlagt på sykehus med alvorlige, men forbigående komplikasjoner i løpet av samme periode.

La oss regne litt på det: Siden 1983 er det født ca 1,6 millioner barn i Norge. Vaksinasjonsdekningen for MMR har ligget på rundt 93 prosent. La oss derfor si at rundt 1,5 millioner barn er vaksinert med MMR-vaksinen de siste 30 år. Én av disse har fått en permanent skade. Det gir en risiko på 0,000067 prosent.

Dette kan da igjen veies opp mot risikoen for å dø av meslinger som altså er 0,03 prosent. Noe høyere om vi også inkluderer varige følgeskader.

Det betyr at risikoen for å dø eller skades permanent av meslinger minst 600 ganger høyere enn for å skades permanent av selve vaksinen. Og ingen har noensinne dødd av vaksinen, så størrelsesforholdet er uansett ganske så dramatisk skjevt.

Gardasil og livmorhalskreft

Screenshot 2015 02 14 16 54 46

(Kilde NORDCAN, 2013.)

Eller hva med HPV-vaksinen som kanskje er den mest fryktede vaksinen hos foreldre. Vel, om du ikke lar din datter få vaksinen er det 0,2 prosent sjanse for at hun vil dø av livmorhalskreft før hun er fylt 75 år.

Lar du henne få vaksinen er det 0 prosent sjanse for at hun vil dø av vaksinen. Det er også 0 prosent sjanse for en varig, alvorlig bivirkning. Risikoen for en alvorlig, men forbigående bivirkning som besvimelse (mest sannsynlig knyttet til sprøyteskrekk heller enn vaksinen i seg selv), er 0,00008 prosent (33 tilfeller av 405.000 doser gitt i Norge).

La oss regne litt på det: Nei vent, ettersom risikoen for dødsfall og alvorlige, permanente skader er null, vil regnestykket bare bli tull. Rent matematisk er det uendelig høyere risiko for å ta skade av å ikke vaksineres mot HPV enn å ta vaksinen.

* Les også: Risikobløff om HPV-vaksine

* Les også: Spetalen sprer ubegrunnet frykt rundt HPV-vaksinen

Influensa og GBS

Influensavaksine mot sesonginfluensa antas å kanskje føre til ett ekstra tilfelle at Guillan-Barré Syndrom (GBS) per en million vaksinerte. Tall fra Canada viste at svineinfluensavaksinen muligens førte til to ekstra tilfeller av GBS per million vaksinerte. I Norge fant man derimot ingen økning av GBS hos de som ble vaksinert med Pandemrix.

Vaksinemotstandere synes dette er skummelt. Her ser vi jo at vaksinen forårsaker nervesykdommen GBS. Er det virkelig verdt å ta den sjansen?

Problemet er bare at influensa i seg selv ser ut til å trigge mellom 40-70 tilfeller av GBS per million smittede.

La oss regne litt på det: Ett ekstra tilfelle av GBS hos vaksinerte og 40-70 ekstra tilfeller av GBS hos uvaksinerte som smittes av influensa. Det betyr at risikoen for GBS er rundt 40-70 ganger høyere hvis man ikke vaksinerer seg og blir smittet sammenlignet med hvis man vaksinerer seg. Hvis vi antar at det er rundt 10 prosent sjanse for å bli smittet i en vanlig influensasesong, så er risikoen ved å ikke vaksinere seg fortsatt 4-7 ganger høyere enn om man vaksinerer seg. Selv om vaksinen mot sesonginfluensa i snitt er rundt 60 prosent effektiv, er risikoen for å utvikle GBS fortsatt 2-4 ganger høyere uten vaksinering enn med.

* Les også: Om bilbelte og vaksiner

Konklusjon

Ingen vaksine er totalt uten risiko. Alle legemidler har bivirkninger. Men når man skal vurdere om det er verdt å ta risikoen ved å vaksinere seg selv eller sine barn, må man passe på å ikke sammenligne det med et falskt nullpunkt. Fordi risikoen ved å ikke vaksinere seg er ikke null.

Det er ikke slik at må velge mellom å utsette barnet for en liten risiko for bivirkning fra vaksinen, eller et ufarlig sykdomsforløp. Nei. Man velger mellom en nesten mikroskopisk risiko for å bli alvorlig skadet av vaksinen, og en svært mye høyere risiko for å ta skade av sykdommen man vaksinerer mot.

Ingenting i livet er risikofritt, men når man står overfor et valg mellom to risikoer av kjent størrelse, bør man velge det som utsetter barnet for den laveste risikoen. Og når spørsmålet gjelder vaksiner, er risikoen for at barnet skal skades alltid lavest ved å vaksinere.

Alltid.

* Les også: 10 grunner til å ikke vaksinere barna dine