Skjermbilde 2013 07 10 kl 11 58 52

Jeg husker da jeg gikk på teorikurs for bilsertifikat tilbake i 1992-93. Kursholderen snakket om viktigheten av å bruke bilbelte, og en gutt rakte opp hånden og fortalte en historie om en bekjent som var blitt drept nettopp fordi han hadde brukt bilbelte. Jeg husker ikke detaljene, men tror det handlet om at fyren hadde kræsjet, og så hadde bilbeltet gjort at kroppen fikk en sleng som kvalte ham. Gutten så ut til å mene at dette enkelttilfellet var et argument mot å bruke bilbelte. Bilbeltet hadde tross alt vært årsaken til mannens død.

De fleste oppegående mennesker forstår at dette argumentet ikke holder vann. Et sjeldent, uheldig unntak trumfer ikke statistikken som viser at bilbelte redder liv. Likevel ser vi at alt for mange tenker akkurat som denne gutten gjorde når det kommer til et annet viktig valg for eget liv og helse, nemlig vaksiner.

De skumle bivirkningene

Folk er redde for bivirkninger. Det er i prinsippet forståelig. Man ønsker selvsagt ikke å påføre seg selv, eller sine barn, en skade gjennom å ta en sprøyte som skal forebygge en sykdom man kanskje ikke får uansett. Denne frykt er nok blitt enda vanligere etter tilfellene med narkolepsi fra Pandemrix-vaksinen i 2009.

Nå er det slik at Pandemrix ikke brukes lenger, og den vanlige sesonginfluensavaksinen som brukes nå er basert på samme vaksine som er gitt i hundretalls millioner doser over flere tiår uten at alvorlige bivirkninger er avdekket. Likevel er mange usikre, fordi i valget mellom å ta vaksinen og kanskje oppleve en kjip og kanskje relativt umiddelbar bivirkning, og ikke å ta vaksinen og slippe dette, er sistnevnte alternativ selvsagt mest fristende. Det disse folkene glemmer er at de setter opp en falsk ligning.

Risikoen for bivirkninger ved å ikke ta vaksinen er nemlig ikke lik null. Den er tvert i mot mye høyere enn ved å ta vaksinen. De fleste alvorlige bivirkninger fra vaksiner, for eksempel nevrologiske skader eller autoimmun sykdom, noe som begge er svært sjeldent og ofte forbigående, kan man også få fra infeksjonen selv.

Guillan-Barré Syndom

Et eksempel er Guillan-Barré Syndom, GBS. Denne trekkes ofte frem som en bivirkning av influensavaksinen, og det er korrekt. Influensavaksinen kan trigge denne sykdommen hos rundt 1 per millioner vaksinerte.

Etter massevaksinasjonen mot svineinfluensa i 2009 skrev mange aviser at vaksinen viste seg å ha trigget tilfeller av GBS hos vaksinerte, og en studie i Canada tydet på at vaksinen kan ha gitt 2 ekstra tilfeller av GBS per million vaksinerte, fordi de brukte en vaksine med adjuvans. (I Norge tydet derimot ikke bivirkningsrapportene på at det var noen overhyppighet av GBS etter vaksinen.)

Problemet er at når det rapporteres om tilfeller av GBS knyttet til vaksinering, så nevnes det ofte ikke at en influensainfeksjon i seg selv er en utløsende faktor for GBS. En vanlig influensainfeksjon gir GBS hos et sted mellom 40 og 70 per million smittede!

I Kina ble det gjennomført en omfattende analyse etter at 90 millioner vaksinedoser var gitt mot svineinfluensa. Der fant man ingen uventet økning i bivirkninger, og antall tilfeller GBS var 0,1 per million. Aha! En kineser per ti million vaksinerte fikk GBS av vaksinen. Skandale! Nei, selvsagt ikke, fordi 0,1 per million er vesentlig lavere enn bakgrunnsraten for GBS. Vaksinen førte altså totalt sett til en reduksjon i antall tilfeller GBS, fordi vaksinen beskytter mot influensa som fører til GBS svært mye hyppigere enn vaksinen selv gjør det. Hvis man bare fokuserer på tilfellene av GBS fra vaksinen, uten å nevne hva bakgrunnsraten er og vaksinens effekt på denne, så skaper man et fullstendig forvrengt bilde av virkeligheten.

Folk ser altså bare på den ene siden av ligningen, på bivirkninger fra vaksinen, og tenker at selv om disse er svært sjeldne, så er det mer enn null. Og en risiko høyere enn null er selvsagt verre enn en innbilt risiko på null. Det mange glemmer er at risikoen for bivirkninger ved å få influensa, eller andre infeksjonssykdommer som meslinger, kikhoste, røde hunder og kusma, også er mye høyere enn null, og mye høyere enn fra vaksinen selv. I tillegg til at influensa i seg selv en sykdom man neppe vil ha, kan sykdommen for noen få føre til alvorlig komplikasjoner og i verste fall død. Svineinfluensaen i 2009 tok livet av over 30 unge mennesker i Norge. Den drepte mennesker med en snittalder 50 år lavere enn for vanlig sesonginfluensa. Det er skremmende, men nevnes sjelden i avisene.

Influensa kan også gi langtidsskader som nevrologiske eller autoimmune sykdommer, for eksempel GBS eller, tada, narkolepsi. Jepp, studier tyder på at pandemien i 2009 førte til en tredobling i antall narkolepsitilfeller, også hos de som ikke vaksinerte seg.

Risikovurdering

Vi er dårlige til å beregne relativ risiko, og vår egen hjerne spiller oss puss hele tiden. I tillegg til eksemplet jeg nettopp nevnte er vi også skrudd sammen slik at vi tillegger risiko i nær fremtid større betydning enn større risiko i fjern fremtid. Aktive handlinger er også psykologisk sett verre enn passive. En risiko for å få GBS på 1 per million ved å vaksinere seg som en bevisst og aktiv handling virker nok også mye skumlere enn en risiko på 50 per million gjennom å ufrivillig og tilfeldig få influensa. Aktive handlinger tillegges større vekt enn de passive og ufrivillige.

For å gå tilbake til bilbelte-analogien så vil jeg sitere Erik Brenna som for en tid tilbake skrev på Facebook:

I Colombia, der jeg var for noen år siden, nektet folk å bruke bilbelte fordi de mente det var farlig. Vi vet at omtrent halvparten av de som dør i bilulykker dør fordi de ikke bruker bilbelte. Vi hadde en lege i reisefølget som forsøkte å forklare dem at skadene fra bilbelte er langt mindre alvorlig enn avrevne armer, bein og hoder, men de nektet fortsatt å bruke bilbelte. Tragisk.

Det minner veldig om situasjonen vi har med influensavaksine. Folk har hørt om noen tilfeller der folk har tatt skade av vaksinen. I nesten alle tilfeller er dette ubekreftet og som regel feil, men i noen få tilfeller stemmer det. Vaksiner er ikke 100% trygge. Risikoen er ikke null. Noen titalls nordmenn ser ut til å ha fått narkolepsi fra Pandemrix for eksempel. Dette er de som har blitt skadet ved å bruke bilbelte i analogien min. Riktignok i biler som grunnet en ukjent serie uheldige sammentreff hadde defekte bilbelter slik at antall skader langt overgår det som er vanlig i andre biler, men likevel. Og det høres skummelt ut. Hvis man hører om folk som har fått indre blødninger, avrevne lemmer, nakkesleng, eller skade på indre organer fordi de brukte bilbelte i et sammenstøt, så høres ikke det så bra ut. Kanskje best å ikke bruke bilbelte da? Man vil jo ikke utsette seg selv for slike skader?

Og da er vi ved sakens kjerne, fordi alle ser at dette er absurd i bilbelteanalogien. Hvorfor ser ikke folk at det er like absurd når det gjelder vaksiner? Hvorfor ser ikke folk at selv om noen kanskje tar skade av vaksiner, så beskytter vaksiner så uendelig mange flere? Og bivirkningene ved vaksiner, i den grad de er bekreftet, er som regel alltid mindre enn konsekvensene av sykdommen de beskytter mot. Jeg hører foreldre si de ikke vil vaksinere sin datter mot HPV fordi en håndfull jenter har besvimt av vaksinen. Hvem vil vel at datteren skal bli uvel eller besvime? Det må vel bety at vaksinen er farlig? Men at datteren da står i risiko for dødelig kreft som ellers kunne vært unngått, det betyr visst mindre. Atter en gang en ubalansert ligning.

Konklusjon

Hvis du er mer redd for at bilbelte kan skade den ene nyren din enn at den redder deg fra å knuse hodet mot frontruten i den sikre død, så for all del, ikke bruk bilbelte mer. I så fall kan jeg også forstå ditt valg om å ikke la deg vaksinere i frykt for en ultrasjelden bivirkning som er mindre farlig enn mer vanlige komplikasjoner fra influensa. Men om du likevel velger å bruke bilbelte, og du velger å passe på at barna dine bruker bilbelte, så regner jeg med at du også velger å vaksinere deg og dine barn. Det er det eneste logiske.