Skeptical hippo

Å være skeptiker betyr at man som regel liker å «tenke litt lenger». At man ikke bare stoler på magefølelse og overfladiske inntrykk, men faktisk investerer energi i å grave litt dypere.

La meg gi noen eksempler på dette som jeg synes er spennende.

Er sykkelhjelmer bra for helsen?

Pbx images nettavisen noSelvsagt er sykkelhjelmer bra for helsen, tenker vel du. Det beskytter jo hodet mot skader ved fall og kollisjoner. Det er klart at et ubeskyttet hode er mer utsatt enn et hode dekket av en hjelm, så sykkelhjelm må selvsagt være en pluss for helsen.

Det er den intuitive tenkingen. Den konklusjonen alle trekker ved første, overfladiske gjennomtenking.

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For hva hvis det å måtte bruke sykkelhjelm er så mye stress at en del lar være å sykle? Hva om mange synes at sykkelhjelm ødelegger hårsveisen slik at de heller tar bilen eller bussen? Sykkelhjelm er ikke ennå påbudt i Norge, men mange kan nok føle seg uglesett om de sykler uten hjem, kanskje de føler seg som et dårlig forbilde for barna sine, og da lar de heller være å sykle enn å ta på seg den hersens hjelmen.

Sykling er sunt. Selv om man kalkulerer inn skaderisiko, kommer syklistene godt ut helsemessig. Derfor er det synd at en del kanskje velger motorisert transport til jobben heller enn å sykle, bare fordi de ikke vil bruke sykkelhjelmen.

Da blir det store spørsmålet som skeptikeren stiller seg som følger: Kan et lovpålagt eller sosialt krav/press om sykkelhjelm føre til at så mange færre sykler at helsen på befolkningsnivå går i minus? At fordelene hjelmen gir i beskyttelse er mindre enn fordelene sykling i seg selv gir for helsen?

Svaret på dette er uavklart, men svaret er heller ikke poenget her. Det er tenkemåten som er interessant. Det å alltid skjønne at det finnes et dypere lag som må tas med i betraktningen. At man må skille mellom individ og befolkning. At det er mange variabler som spiller inn, som det er lett å glemme hvis man ikke tenker seg godt om.

Fiskeolje/Omega 3 og helse

Omega3Fiskeolje er sunt. Omega 3-pushere på gaten og reklame på TV forteller oss at fiskeolje blant annet er godt for hjertet. Det forhindrer blodpropp fordi oljen får blodet til å «flyte bedre». De kan også vise til studier som sier at folk som tar Omega 3-tilskudd har færre hjerteinfarkter.

Flott! Da er det vel lite tvil om at alle burde løpe og kjøpe Omega 3-kapsler?

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For hvis blodet «flyter lettere», betyr ikke det at man også er mer utsatt for blødninger? For eksempel i hjernen? Noe som slettes ikke er bra for helsen.

Så selv om man kanskje kan argumentere for at fiskeolje forhindrer én type helseskade, så må man også se om det kan øke risikoen for andre typer helseskader. Heller enn å bare se på utfallet for hjerte-/kar-sykdom, må man se på total dødelighet.

Kanskje antall forhindrede blodpropper oppveies av tilsvarende flere hjerneblødninger? Kanskje dødeligheten slettes ikke reduseres selv om man kan vise til gode studier som viser at det hjelper mot hjerteinfarkt?

Igjen så er svaret mindre viktig, selv om de nyeste data peker i retning av at Omega 3-tilskudd ikke har noen positiv effekt på dødelighet for mennesker som ikke allerede har hatt hjertesykdom.

(Andre studier tyder på at det kan ha en liten beskyttende effekt, og ettersom det ikke er påvist noen farlige bivirkninger, anbefales det likevel å spise en eller to fiskemåltider i uken, eller å ta 1 gram fiskeolje om dagen.)

Det viktige er likevel måten å tenke på. Det å huske at det finnes flere sider av en sak, og at man fort kan bli blindet og villedet hvis man kun fokuserer på den ene faktoren.

Vaksiner og bivirkninger

VaksineIngen vaksiner er 100 prosent trygge. Vi vet at vaksiner kan gi bivirkninger av ulik grad av alvorlighet. I noen sjeldne tilfeller har til og med folk dødd av å bli vaksinert. Og så husker vi jo at noen få av de som ble vaksinert mot svineinfluensa fikk narkolepsi.

Skremmende. Sett i lys av slike opplysninger er nok vaksiner ikke særlig bra. Hvorfor utsette sitt barn eller seg selv for slik risiko når man heller bare kan la være?

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For selv om vaksiner kan ha bivirkninger, så må vi se på det totale bildet. Hva er bivirkningene av å ikke bli vaksinert? Kan risikoen ved å være uvaksinert være større enn ved å bli vaksinert?

Ja, definitivt. Jeg har skrevet litt om dette i denne bloggposten, men et eksempel er at mens risikoen for å få narkolepsi fra svineinfluensavaksinen var ca 1:22.000, så er risikoen for å dø av meslinger ca 1:3000 hvis man blir smittet. Risikoen for å få en varig og alvorlig skade fra MMR-vaksinen er 0,000067 prosent, mens risiko for å dø av meslinger er 0,03 prosent. Risikoen for å utvikle den autoimmune nevrologiske sykdommen Guillan-Barre syndrom er rundt 1-2 per million som får influensavaksinen, men for de som ikke vaksinerer seg og får influensa er risikoen for samme sykdom 40-70 per million.

Her er svaret ganske klart. På tross av enkelte sjeldne vaksinebivirkninger, så er risikoen ved å ikke vaksinere seg mange, mange ganger høyere enn ved å få vaksinene. Igjen ser vi at man må se på totalbildet, ikke bare se på én side av ligningen.

Nokas Aviation Sikkerhetskontrollen 2

Flysikkerhet og trafikkdød

Etter 9/11 ble det innført mange nye og strenge sikkerhetskontroller på flyplassene. Dette ble selvsagt gjort for å stanse terrorister fra å komme seg på fly, og vi må vel alle være enige om at det er en god ting.

Fantastisk! Det gjør oss alle tryggere, og verden blir et bedre sted.

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For på samme måte som med sykkelhjelmen, så kan det jo hende at så mye forsinkelser og styr i sikkerhetskontrollene gjør at enkelte heller velger å ta bilen på kortere distanser?

Selv om sikkerhetskontrollene hypotetisk sett gjør flyreisene tryggere, så må vi igjen se på totalbildet. For hva skjer på befolkningsnivå, når man også tar med de som grunnet sikkerhetstiltakene velger bilen fremfor fly?

Ironisk nok viser data fra USA at disse sikkerhetskontrollene førte til så mye ekstra trafikk på veiene at det resulterte i rundt 500 ekstra trafikkdødsfall årlig i årene etter 2001. I løpet av få år døde altså like mange i «ekstra» trafikkulykker, som det antall som døde da tvillingtårnene raste sammen.

Man måtte altså forhindret en terroraksjon på størrelse med 9/11 minst hvert 5. år for at disse sikkerhetstiltakene faktisk ville spare menneskeliv totalt sett i USA.

Ved å tenke litt lenger og se det store bildet, får man altså et litt annet svar enn det man kanskje intuitivt trodde. På tross av disse harde data vil nok de fleste av oss føle oss tryggere med disse sikkerhetskontrollene på flyplasser, enn uten. Men det er menneskets natur. Vi er ekstremt dårlige til å vurdere risiko, nettopp fordi vi sjelden klarer å se det store bildet.

Colourbox552329 661

Antioksidanter og helse

Antioksidanter er sunt. Det er neste selve definisjonen av sunnhet og god helse. Hvis en matvare eller drikke inneholder mye antioksidanter, så er det utelukkende en god ting. Det kan forhindre kreft og mange andre sykdommer, og i markedsføringen har mengden antioksidanter i produktet hyppig blitt brukt som en salgsfremmende påstand.

Og det er vel rett og rimelig? Frukt og grønt inneholder ofte mye antioksidanter, og det vet vi jo er sunt? Antioksidantene «nøytraliserer» tross alt de frie radikalene i kroppen, og motvirker derfor at disse bryter ned og ødelegger cellene våre. Rent teoretisk betyr altså dette at antioksidanter er bra for helsen, og derfor er det fornuftig å ta kosttilskudd med vitaminer for helsens skyld.

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For selv om dette kanskje er korrekt på mikronivå, antioksidanter nøytraliserer frie radikaler, så er det ikke sikkert at det totalt sett gir en helsegevinst.

Hvorfor ikke? Jo, fordi frie radikaler ikke bare er en uting. Det er en del av vårt immunforsvar og hjelper til med å ødelegge gamle og uønskede celler. For eksempel kreftceller. Så ved å innta mye antioksidanter som kosttilskudd, bidrar vi kanskje til å gjøre oss mer utsatt for kreft.

Det finnes etterhvert en hel del data som faktisk også viser dette. De som inntar antioksidanter i form av kosttilskudd jevnlig, har noe høyere dødelighet, blant annet av kreft.

Men uansett er ikke svaret det aller viktigste her. Det interessante er å tenke litt lenger. Å forstå at det som gir mening i teorien på mikronivå, ikke alltid gjenspeiles på makronivå for kroppen og i befolkningen totalt.

Kaffe inneholder tusenvis av kreftfremkallende stoffer. I teorien, og på mikronivå, så kan vi vise at kaffe burde gi mye kreft. Men i praksis er kroppen mye mer kompleks. Vi har mekanismer for å håndtere disse stoffene uten at de gjør skade. Derfor gir ikke kaffe kreft likevel. Ja, nyere data tyder på at det faktisk kan beskytte mot enkelte krefttyper.

Det er viktig å tenke litt videre enn bare å henge seg opp i spesifikke virkningsmekanismer som at «antioksidanter nøytraliserer frie radikaler», fordi ting er som regel litt mer komplisert enn det.

Barnesete og bilsikkerhet

BarneseteTil slutt en liten greie jeg selv har tenkt litt på. Fordi vi er alle enige om at bakovervendte barneseter er det tryggeste. Det sier nesten seg selv. I en frontkollisjon, som er det farligste og vanligste, vil et barn være bedre beskyttet om kraften virker på hele ryggflaten mot seteryggen, heller enn at barnet skal bli kastet fremover – kun stoppet av et belte.

Rent intuitivt forstår vi dette. Bakovervendt barnesete må være det sikreste, og det finnes sikkert mye data som også viser dette i praksis når man tester dette i ulykke-simuleringer.

Men så kommer skeptiker-tenkingen inn: For hva er det som forårsaker ulykkene? Kan en del ulykker kanskje skyldes det at mor eller far som kjører bilen må prøve å hjelpe barnet med å få smokken inn i munnen eller finne vannflasken til barnet – imens de kjører i full fart? Og er det vanskeligere eller enklere å gjøre dette når barnet sitter frem- eller bakovervendt?

Jeg mistenker, blant annet på grunnlag av egen erfaring, at det er lettere å både se barnet og hjelpe det når det sitter fremovervendt. Det fører igjen til at man kanskje blir mindre distrahert i trafikken og dermed er en sikrere sjåfør, mindre utsatt for skumle ulykker.

Så da blir spørsmålet: Selv om det finnes data som viser at barnet er tryggere når det sitter bakovervendt i en frontkollisjon, finnes det samtidig data som sier noe om hvor mange slike kollisjoner som skjer avhengig av om barnet sitter frem- eller bakovervendt? Kan det hende at hvis man også tok høyde for dette, så ville vi se at bakovervendte barneseter forårsaker så mye fører-distraksjon, som igjen gir noen kollisjoner eller utforkjøringer, at det totalt sett er en større helse- og sikkerhetsrisiko?

Det kan godt hende at svaret er nei. At det helt klart er best med bakovervendte barneseter, selv når man tar med disse andre variablene. Men igjen er ikke svaret her det viktigste. Det viktige er den skeptiske tenkemåten. Det å hele tiden lete etter andre faktorer som kan påvirke utfallet, slik at man ikke blir forledet av et for snevert datasett.

Konklusjon

Jeg håper dette gir et lite innblikk i hvordan en skeptiker tenker, og hva kritisk tenking er. Det handler mye om det psykologen Daniel Kahneman kaller system 1- og system 2-tenking. System 1-tenking er den intuitive og umiddelbare tenkingen. Den som krever lite energi og baserer seg på lite data og mye følelser. System 2-tenkingen er den mer energikrevende. Den som tar mer tid og koster arbeid og ressurser.

Fordelingen av system 1- og 2-tenking er nok det som i stor grad skiller en skeptiker fra andre. Vi skeptikere prøver hele tiden å gå videre fra system 1 til system 2, selv om det koster oss tid og energi – og i blant venner.

Det finnes som regel alltid variabler i ligningen som man ikke har tenkt på, men ved å jobbe hardt mentalt og alltid ta et kognitivt steg tilbake for å se det store bildet, kommer man langt. Det er svært nyttig, og jeg håper mine eksempler kan inspirere andre til å gjøre mer av dette.

Kanskje du også har noen slike eksempler du vil dele i kommentarfeltet?