Influensavaksinen er kanskje en av våre mest kontroversielle vaksiner. Det skyldes i all hovedsak at de færreste anser influensa som noen alvorlig sykdom det er verdt å bruke tid og penger på å vaksinere seg mot og stusser derfor på vaksineanbefalinger fra ulike hold. (For ordens skyld: norske myndigheter anbefaler ikke at alle vaksinerer seg mot sesonginfluensa, kun risikogruppene.) I tillegg kommer det triste forhold at 58 norske barn og unge sannsynligvis fikk narkolepsi etter vaksinering med Pandemrix mot svineinfluensapandemien i 2009.
Det er selvsagt riv ruskende galt å sammenligne pandemivaksinen med sesonginfluensavaksinen, da disse produseres med litt ulike ingredienser og derfor virker på ulike måter i kroppen. Sesonginfluensavaksinen er også gitt i milliarder av doser over flere tiår uten alvorlige bivirkninger. Men for mange vil dette være "tekniske detaljer" de ikke forstår eller kjenner til, og de tror derfor all influensavaksine kan gi narkolepsi eller andre alvorlige bivirkninger. Det er feil. Vaksinen mot sesonginfluensa er helt trygg, og hvertfall mye tryggere enn å få influensa med tanke på ulike bivirkninger en influensainfeksjon i seg selv kan gi.
Skepsisen mot influensavaksine kan altså være stor. Jeg skal ikke gjenta meg selv i hvorfor det meste av kritikken mot pandemivaksinen var grunnløs og basert på misforståelser og kunnskapsløshet, det kan du lese mye om i for eksempel denne bloggposten og de andre jeg har skrevet om temaet. Derimot skal jeg kjapt trekke frem en studie som nylig ble publisert i PLOS ONE.
Forskere ved Centers for Disease Control and Prevention (CDC) har nemlig gjort analyser av effekten til influensavaksinen i USA, og de legger frem interessante tall. Dette gjelder altså den vanlige sesonginfluensavaksinen, ikke pandemivaksinen. Forskerne analyserte data fra årene 2005 til 2011 som viste hvor mange amerikanere som ble syke og hvor mange som var vaksinerte. Deres beregninger viste da at vaksinen forhindret over 13 millioner sykdomstilfeller i løpet av disse 6 influensasesongene. I tillegg forhindret vaksinen nesten 6 millioner legebesøk og rundt 113 000 sykehusinnleggelser knyttet til influensa i samme periode.
Influensavaksinen virker dessverre dårligst hos de som trenger det mest, nemlig hos de eldre. De får en relativt liten immunrespons på vaksinen, og oppnår dermed lav grad av beskyttelse. Dette tok forskerne hensyn til i sine beregninger, og deres konklusjon var likevel at vaksinen mot sesonginfluensa er svært nyttig og sparer både samfunn og sykehus for store byrder hvert år. Disse besparelsene kunne vært enda større om enda flere vaksinerer seg og vi får bedre vaksiner for de eldre.
Denne studien understreker atter en gang hvorfor det er fornuftig å vaksinere seg mot sesonginfluensa, slik jeg selv gjør hvert år. Vaksinen har en relativt god beskyttende effekt og vil beviselig gjøre færre mennesker syke . Det sparer helsevesenet for mye arbeid og kostnader. I tillegg vil flokkimmuniteten som oppnås om mange nok vaksinerer seg bidra til å beskytte de som er mest utsatt og som selv har minst effekt av vaksinen.
Å vaksinere seg mot sesonginfluensa har definitivt bivirkninger, men disse er bare gode. Vaksinen beskytter først og fremst deg selv mot sykdom, men som bivirkning beskytter den også de rundt deg, mennesker som kanskje kan risikere alvorlige komplikasjoner av en ellers ganske uskyldig virusinfeksjon. Effekten av dette er igjen å spare samfunnet for kostnader. Slike bivirkninger kan vanskelig sies å være gode argumenter mot vaksinen.
