For noen år siden, da jeg fortsatt var ung og full av pågangsmot, tok jeg meg bryet til å diskutere innvandring i kommentarfeltet til bloggeren og Demokraten Jan Simonsen. Det var temmelig utrivelig, og den groteske turbo-rasismen man kunne finne der, er i dag, gjennom sosiale medier og nye flyktningkatastrofer, blitt mer synlig.
Jeg skrev en bloggpost om dette tilbake i 2009, "Vern om våre vestlige verdier – kast Demokratene ut av landet!", hvor jeg viste til flere eksempler på at politikere fra Demokratene hadde ytret holdninger som var på linje med det vi hører fra de mest kvinneundertrykkende samfunn og teokratier i verden.
Skulle vi altså ta deres mantra om å verne om de norske verdiene på alvor, er kanskje politikere fra Demokratene noen av de første vi burde sende i eksil.
* Les også: Når konspirasjonstenking og fremmedfrykt blir dødelig
I slike debatter er det en ting som slår meg: Disse menneskene, som representerer noen av de verste verdier jeg har sett i mennesker, med ekstrem egosime, ekstremt hat til andre kulturer og religioner, ekstreme ideer om "den hvite manns" overlegenhet, og ofte med grove personangrep og direkte trusler om vold mot både innvandrere og de som forsvarer innvandring; disse menneskene mener faktisk at det er innvandring som truer norske verdier.
Kan bjelken i eget øye bli særlig større?
* Les også: Innvandringsfiendtlige partier mer middelalderske enn innvandrerne de hetser
Hvis de med "norske verdier" mener de verdier de selv presenterer i disse debattene, så må jeg si at norske verdier virkelig trenger å trues.
De samme mennesker vil gjerne forby praktisering av islam i Norge, de vil sende antatt kriminelle innvandrere ut av landet uten noen rettsprosess, de vil renske landet med vold, de vil merke og overvåke ikke-vestlige innvandrere ("jødestjerne" anyone?), og de vil at folk som er uenige med dem skal miste retten til å ytre seg.
De vil altså i praksis innføre et totalitært regime i Norge. Et regime uten religionsfrihet, uten ytringsfrihet og uten rettssikkerhet.
Hvorfor? Fordi de er så redde for at innvandrere, og da spesielt disse skumle muslimene hvor minst 110% av dem vil ha sharialov i landet vårt, skal gjøre landet mindre fritt.
Mer paradoksalt enn det blir det nesten ikke. Bruke totalitære metoder for å hindre at folk som flykter fra totalitære regimer får søke trygghet i landet vårt.
Manglende følelse av kontroll
Det henger altså ikke på greip. Men det er ganske avslørende. Til syvende og sist handler det ikke om "å verne norske verdier", verdier som de aller fleste nordmenn mener skal være demokrati, likestilling, deling av goder og ytringsfrihet.
Det handler om at mennesker som tidligere kunne hevde seg ved å mobbe den svake gutten i klassen, eller baksnakke den litt sære kollegaen, har mistet sin makt. Internett og nye medier har gjort dem betydningsløse. Verden er blitt mindre og mer gjennomsiktig. De har mistet kontrollen de tidligere følte de hadde ved å bruke metoder som kompenserte for og dekket til deres egen utilstrekkelighet. Det er frustrerende, og de må legge skylden et sted.
Og de skyldige er alle de som kjemper for rettferdighet og moderne verdier. De må tas. De er trusselen. Det er vi, som gjennom en kamp for å hjelpe de mest utsatte blant oss, har synliggjort hvor usmakelige disse menneskene er. Det er vi, som gjennom å promotere de virkelige norske verdier, verdier som strengt tatt er universelle, har tatt fra dem all makt. De kan ikke lenger hevde seg ved å sparke den rødhårede jenta liggende på bakken.
* Les også: Åpent brev til Siv og Carl Ivar
Psykologi og konspirasjonstenking
Det er et velkjent psykologisk fenomen som gjør at når mennesker føler at de mister kontroll, må de gjenvinne denne ved at hjernen går i høygir for å finne mønstre og sammenhenger som gir en illusjon av mening og orden 1.
Det er ikke tilfeldig at det er disse menneskene som også er konspirasjonsteoretikere og ofte mest overtroiske. Det er disse menneskene som ser hele Systemet og Staten som en trussel mot dem selv. Og hvis Systemet og Staten er for innvandring, så er innvandrerne problemet "by proxy". Og vi som støtter innvandring er på samme måte en katalysator for de krefter de opplever som en trussel mot seg selv.
Lite av denne kampen mot ikke-vestlig innvandring handler om å verne om norske verdier, fordi verdiene disse fremmedfiendtlige nordmenn selv viser, er verdier vi i aller høyeste grad ønsker å bli kvitt. Det handler om at stakkarslige individer ønsker å verne seg selv, i en verden og hverdag hvor de har mistet enda mer kontroll.
Konklusjon
Det er både skummelt og trist, og det er ikke enkelt å gjøre noe for å endre på dette. Det mest effektive er kanskje å la disse menneskene oppleve innvandring i hverdagen, heller enn at de får skape sine fiktive bilder kokt sammen gjennom å kun lese tabloide avisforsider.
Tross alt er det neppe tilfeldig at osloboere, som mer enn noen andre nordmenn lever i den multikulturelle hverdag, er mest positive til innvandring. Når man selv opplever hver eneste dag hvor uproblematisk og positivt et slikt samfunn er, blir det vanskeligere å legge skylden på dette når man søker den skyldige for egne problemer og mangel på kontroll.
Med andre ord er kanskje løsningen på innvandringsfrykt nettopp mer innvandring, fordi det er bare når innvandrerne er på avstand at de oppleves som et problem.
1) Dette skriver jeg en hel del om i boken min Placebodefekten.
