Om covid-19 i Afrika, faktasjekking, og vitenskapelig redelighet

Spaltist i Subjekt, Pål-Henrik Hagen, serverte for noen uker siden krass kritikk av min "faktasjekk" av en av hans tidligere tekster. Her går jeg gjennom hans påstander for å se om kritikken hans er berettiget.

Jeg fikk for noen uker siden en mail fra redaktør i Subjekt, Danboy Choi, som ville gjøre meg oppmerksom på Hagens innlegg. Han inviterte meg til å komme med et tilsvar.

Det vil jeg, men ikke et tilsvar som skal publiseres i Subjekt. Årsaken til det kan du lese i min tekst på Oslodebatten.no: Medier har alt å vinne på å slippe gjennom faktafeil som provoserer lesere

Så la oss se hva Hagen skriver. Og dette blir en lang tekst, fordi Hagens tekst er lang, og jeg ønsker å kommentere alle hans påstander fortløpende. Hagens påstander vil være sitert med rød tekst på grå bakgrunn nedover i teksten.

Backstory

Du finner Hagens opprinnelige innlegg her: Aftenposten vil vaksinere Afrika for å stilne sin ubegrunnede uro

Min kritikk kan du lese her: Mange tror at Afrika har klart seg bra under covid-pandemien. Det er dessverre fryktelig feil.

Hagens siste tilsvar kan du lese her: Tjomlids skråsikre «faktasjekk» levner tvil om faktasjekkernes relevans

Massevaksinasjonens hensikt

Hagen innleder sin kritikk med å gi en kort oppsummering av hva han selv skrev i sitt opprinnelige innlegg. Men allerede i andre avsnitt skurrer det. Han skriver:

Jeg mener alle som ønsker en covidvaksine bør få det. Spesielt de som tilhører risikogrupper, og er informert om vaksinens faktiske effekt og risiko. Det er noe annet enn å forlange at hele befolkninger skal vaksineres uavhengig av risikofaktorer, og noe helt annet enn å fremme massevaksinasjon i Afrika som en strategi for å forebygge virusmutasjoner slik at vestlige land skal være trygge.

Dette viser at Hagen ikke har forstått konseptet med vaksiner i en pandemisituasjon. Han lever fortsatt i den villfarelse om at vaksiners hensikt kun er å beskytte individet mot sykdom. Men det er det ikke. Vaksinering handler minst like mye om flokkimmunitet.

Massevaksinering gjør vi for å bruke befolkningen som skjold mot hverandre. For selv de som ikke selv er i risikogruppe for å bli alvorlig syke vil i like stor grad som de mest sårbare kunne smittes. Og når de smittes er de et av leddene i kjeden som leder viruset frem til et individ som er i risikogruppe.

Vaksinene har aldri vært 100% effektive, og er det enda mindre i dag - med nye varianter av SARS-CoV-2, så kun ved å bryte denne smittekjeden sikrer man de mest sårbare på best mulig måte.

Vi vil neppe oppnå reell flokkimmunitet mot SARS-CoV-2 gjennom vaksinering alene, slik vi har klart med andre virus som f.eks. meslinger, men jo flere som er vaksinert, dess bedre beskyttet er vi alle.

Hagen hevder han er for vaksinering, men tror altså feilaktig at vaksiner bare trengs hos de som er i risikogrupper. Snart to år uti pandemien, og et år etter at vaksinering startet, er det ganske merkverdig at han ikke ennå har forstått poenget med å massevaksinere.

Massevaksinering for alltid?

Han fortsetter:

Begge forutsetter massevaksinering av hele kontinentet en til to ganger i året i uoverskuelig fremtid, [...]

Hagen hevder han ikke er mot vaksiner, men serverer de mest klassiske antivaksineargumentene som perler på en snor.

Vi vet ikke per nå om vi må massevaksinere alle en til to ganger i året i uoverskuelig fremtid. Vi vet at to doser ikke er nok, men at tre doser ser ut til å gi en betydelig boost i immunitet - langt høyere enn de to første dosene alene gir. Er dette nok for å bekjempe pandemien? Vi vet ikke. Men vi for hver ny variant av viruset folk smittes av, og nye varianter av vaksiner som kommer, vil vi få en stadig bredere immunitet mot potensielt nye varianter av SARS-CoV-2.

Som immunolog Anne Spurkland påpeker, kan det bety at vi neppe må vaksineres i all evighet:

I løpet av det kommende året (pandemiens tredje år) vil veldig mange flere enn nå, verden over, ha blitt vaksinert eller infisert gjentatte ganger. Da vil vi nå et punkt der viruset ikke lenger har tilstrekkelig spillerom for endring før det enten fanges opp av immunforsvarets antistoffer eller svekker egen evne til å spre seg effektivt.

Da blir SARS-CoV-2-infeksjon bare som en vanlig forkjølelse for de aller fleste av oss, og vi kommer ikke lenger til å bry oss med å sette greske bokstaver på nye varianter av SARS-CoV-2.

Utdatert vaksine?

[...] med en utdatert vaksine som har kort holdbarhet, som ikke hindrer smitte,[...]

Hagen hevder så at vaksinen er utdatert. Her viser han til en nyhetssak hos Nature fra august. Denne viser at effekten av covid-vaksiner svekkes over tid i møte med delta-varianten. Men primært bare i beskyttelse mot smitte. Ikke i beskyttelse mot alvorlig sykdom og død. Vi vet at vaksinene fortsatt gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom.

Og ettersom Hagen bare synes å være opptatt av å vaksinere risikogrupper for å beskytte mot alvorlig sykdom, ikke å vaksinere alle for å stoppe smitte, er det rart at han nå plutselig snur argumentet sitt på hodet. Hvorfor bryr han seg om smitterisiko hvis han uansett ikke mener smitte i seg selv er verdt å vaksinere mot?

Hans andre kildehenvisning viser også dette, noe han synes å ignorere. I en studie fra CDC fant de at etter at delta-varianten ble dominerende hadde uvaksinerte fem ganger høyere risiko for å smittes, og mer enn ti ganger høyere risiko for å havne på sykehus eller dø.

Vaksinene beskytter ikke mot smitte?

Deretter påstår Hagen at vaksinene ikke hindrer smitte. Som vi har sett allerede er det feil, men han underbygger sin påstand ved hjelp av tre kilder.

Den første kilden er en analyse som forsøker å se om de finner noen korrelasjon mellom vaksinegrad i et land, og hvor mye smitte det er i landet. (En studie som har mottatt en del kritikk. Se også her, her, og her.)

Men hadde Hagen sjekket litt mer kunne han for eksempel funnet ut at studiens hovedforfatter, S. V. Subramanian, selv har uttalt:

Concluding from this analysis that vaccines are useless is misleading and inaccurate. Rather, the analysis supports vaccination as an important strategy for reducing infection and transmission, along with handwashing, mask-wearing, proper ventilation and physical distancing.

Hans andre kilde er et eksempel på den klassiske logiske tankefeilen knyttet til "base rate fallacy". Studien ser på hvor smittsomme fullvaksinerte smittede er og viser at de også kan være svært smittsomme i situasjoner hvor de bor tett inntil andre.

Men det er to grunner til at Hagen her bommer i sin forståelse av studien. For det første ser altså denne studien på fullvaksinerte som allerede er blitt smittet. Hagen glemmer at risikoen for å bli smittet i utgangspunktet som fullvaksinert er betydelig lavere enn hos uvaksinerte.

Studien påpeker også at mengden virus i kroppen på sitt peak-nivå er like høyt som hos uvaksinerte smittede. Det er riktig, men mengden virus faller mye raskere hos en fullvaksinert, slik at de er smittsomme over en kortere periode. Så med unntak av i situasjoner hvor man bor sammen med en fullvaksinert smittet, som er det denne studien har sett på, vil en fullvaksinert smittet være en mindre risiko for andre enn en uvaksinert smittet.

Tar man med at man som fullvaksinert har mye lavere risiko for å smittes i utgangspunktet, følger det logisk at man som fullvaksinert totalt sett utgjør en mye mindre smitterisiko enn en uvaksinert.

Hva den tredje kilden hans skal vise oss, er uklart. Den viser til ulike studier som alle demonstrerer at risikoen for å smitte andre er betydelig lavere om man er fullvaksinert og covid-syk, enn om man er uvaksinert og covid-syk. Det motsatte av hva Hagen hevder. Og rapporten understreker samtidig at vaksinene gir en betydelig beskyttelse mot innleggelse på sykehus og mot død, selv med delta-varianten.

Vaksiner og mutasjoner

Hagen skriver så om risiko for nye mutasjoner:

[...] og har ingen garanti overhodet mot tilblivelsen av hypotetiske mutasjoner.

Ingen har hevdet at vaksinering er en garanti mot nye varianter av det nye koronaviruset. Men enkel forståelse av statistikk viser at den selvsagt reduserer risikoen for dette.

Hver gang virus replikeres vil det kunne oppstå små tilfeldige feil og forskjeller i genmaterialet. Som regel er disse irrelevante, eller de ødelegger viruset. Men i blant oppstår mutasjoner rent tilfeldig som gjør viruset i bedre stand til å smitte eller unngå immunforsvaret vårt, eller det blir farligere eller mindre farlig for oss.

Antall muligheter for at mutasjoner skal oppstå er en funksjon av antall ganger viruset har anledning til å replikere seg. Dermed følger det at jo færre som smittes og bærer på virus lenge, dess færre muligheter får viruset til å mutere. Og jo bedre immunrespons vi har mot viruset, f.eks. fra vaksiner, dess færre virus-replikeringer skjer i kroppen til en smittet.

Gjennom å vaksinere flest mulig reduseres derfor totalt sett risikoen for at nye mutasjoner skal oppstå. Det er ren matematikk.

Virkelighetsfjern strategi?

Hagen fortsetter:

Denne strategien er virkelighetsfjern, og ikke støttet av verken vitenskap, fakta eller fornuft. Forestillingen om å utrydde mutasjoner er bare en annen form for nullvisjon overfor viruset, såkalt zero-covid, et mål som er umulig.

Strategien med massevaksinasjon har både vist seg å virke svært godt. Beregninger viser at i USA alene hadde vaksinering frem til mai 2021 allerede reddet minst 140.000 liv. En analyse utført av Eurosurveillance har beregnet at de har reddet minst 500.000 liv i Europa så langt. Dette skjer ikke kun gjennom at individene er beskyttet gjennom vaksinering, men at også omgivelsene, smitteveiene til risikoutsatte personer, er det.

Strategien er, i motsetning til hva Hagen hevder, basert på god vitenskap, fakta og fornuft. Så lenge man faktisk forstår studiene man lenker til da...

Skylapper

Så blir Hagen personlig:

Lite av dette har passert innenfor skylappene til Gunnar Tjomlid. Han tilhører en gruppe som virker å tro at enhver nyansering av alvorlighetsgraden til covid-19 vil føre til en total kollaps av rasjonaliteten, vitenskapen og selve samfunnsordenen. Eventuelt har de surret seg så dypt inn i krisemaksimeringen av covid at troverdigheten deres står og faller på å opprettholde panikken. Dermed føler de seg forpliktet til å støtte de mest vanvittige forslag, så lenge forslagene opprettholder et narrativ om covid som vår tids pest. I prosessen forkaster de både rasjonaliteten og vitenskapen, og er villig til å ofre omtrent alt av verdi i samfunnet.

Vel, som jeg nå har vist så har ikke Hagen presentert noen nye data som jeg ikke var godt kjent med fra før, og som jeg både har skrevet om og snakket om i podcaster og livestreams gjentatte ganger. Men i motsetning til Hagen følger jeg med i den kritiske diskursen og får med meg hva studiene faktisk forteller oss - og hva de ikke forteller oss.

Hagen synes derimot bare å ha funnet noen lenker på vaksinekritiske nettsteder som han bruker som kilder, uten å egentlig forstå hva de viser. Det blir veldig tydelig når han ikke klarer å skille mellom smitterisiko fra smittede fullvaksinerte og smitterisiko fra fullvaksinerte totalt sett. En veldig kjent og typisk feil som jeg har omtalt mange ganger, men hvor Hagen likefullt tror at han har gravd frem revolusjonerende forskning som er ukjent for både myndighetspersoner og undertegnede.

Det blir desto mer absurd når Hagens forsvar synes å være at min kritikk av hans opprinnelige innlegg bare skyldes at jeg er irrasjonell, mens den faktisk baserer seg på at han tok feil, og at det måtte korrigeres. Det kommer vi straks tilbake til.

Og hadde Hagen fulgt litt med på hva jeg snakker om ville han fått med seg at jeg ikke støtter "de mest vanvittige forslag". Jeg var en av de første som kritiserte Smittestopp-appen (v. 1.0) i en videoserie på YouTube. Jeg har alltid vært høylytt motstander av obligatorisk vaksinering. Jeg har vært kritisk til koronapass. Jeg har skrevet om hvordan smittevernstiltak i lavinntektsland kan ha skadet mer enn det gjør godt. Jeg var lenge kritisk til planer om å vaksinere barn. Jeg var tidlig kritisk til den beskyttende effekten av munnbind.

Det viktige er at jeg faktisk endrer mening når gode data viser at jeg har tatt feil. Et år uti massevaksinasjon synes Hagen ennå ikke å ha evne til det.

Hagen prøver seg på en ad hominem, men dikter bare fritt et narrativ som passer ham, uten å sjekke om noe av det han påstår om meg faktisk har rot i virkeligheten. Alt dette bare fordi jeg påpekte at han kanskje ikke var så flink til å presentere fakta eller lese forskning.

Slagside?

Men oops, Hagen var visst ikke ferdig med å "ta" meg:

Saksynt fungerer som en slags uavhengig faktasjekker, og jeg antar at Tjomlid faktasjekker seg selv. Dette er ikke nødvendigvis skuddsikkert, uansett hvor objektiv og upartisk man anser seg selv. For Tjomlid har en overtydelig slagside i denne debatten, og den gjør seg sterkt gjeldende i hans kritikk. Han hopper bukk over alle vesentlige spørsmål knyttet til massevaksinasjon, er helt blind for kompleksiteten i saken, og blottet for en anerkjennelse av nyanser.

Jeg faktasjekker selvsagt meg selv. Jeg ville ikke skrevet noe jeg ikke kan gi gode kilder på, og som jeg mener er riktig. Samtidig gjør jeg selvsagt feil, og jeg faktasjekkes fortløpende av mange andre. Tidvis får jeg melding om noe feil i en tekst, og hvis dette er basert på robust argumentasjon og dokumentasjon, korrigerer jeg dette. Ja, jeg har til og med skrevet et par bloggposter hvor jeg har ramset opp ting jeg har tatt feil om.

At jeg har en "overtydelig slagside" er et argument som er kjedelig. Jeg hører det hver gang jeg skriver noe som en leser er uenig i. Selvsagt vil Hagen mene jeg har en slagside fordi jeg har demonstrert for verden at han tok massivt feil i en hel del påstander (og vil gjøre det også videre i denne bloggposten). Og det er flaut for ham. Men i realiteten betyr ikke en slik påstand noe med mindre han kan vise at det er jeg som har tatt feil fordi jeg ikke vil forholde meg til gode data. Det har ikke Hagen gjort.

Jeg hopper heller ikke bukk over alle vesentlige spørsmål knyttet til massevaksinasjon. Ei heller er jeg blind for kompleksiteten i saken eller blottet for en anerkjennelse av nyanser. Mener jeg. Men alt dette blir subjektivt, og Hagen må selvsagt få mene det han mener.

Det fremstår bare som litt svakt all den tid jeg gjentatte ganger har drøftet alle disse momentene i timeslange podcaster og livestreams, såvel som tidligere bloggposter. At jeg ikke var innom alle disse momentene i den ene teksten hvor jeg kritiserte Hagen er fordi min hensikt med den bloggposten var å faktasjekke hans faktiske tall og påstander. Ikke skrive en altomfattende drøfting av massevaksinasjonens fordeler og ulemper.

Covid-hysteri?

Videre skriver han:

Tjomlid, som mange andre, har kondensert problemet til at covid er farlig, vaksine fungerer, alle må vaksineres. Akkurat hvor farlig og for hvem spiller lite rolle, det samme med akkurat hvor godt vaksinen fungerer, og hvordan den skal nå fram til absolutt alle.

Covid er lite farlig for de aller fleste. Men dette handler altså om flokkimmunitet og å begrense smitte, noe som igjen da beskytter de som covid faktisk er svært farlig for.

Dette er ikke så vanskelig materiale som Hagen synes å tro.

Han ignorerer geografiske forhold, lokale utfordringer, andre helsemessige utfordringer, praktisk gjennomførbarhet, politiske problemer, prinsipielle problemer, vaksinens svakheter, eksistensen av risikogrupper, og alle data, fakta, og bevis som strider med hans forestilling om SARS-CoV2.

Ingenting av dette stemmer. Men Hagen serverer oss atter en gang argumenter basert på egen ignoranse. Hvis ikke jeg adresserte alt dette i den ene teksten som var kritikk av hans innlegg, ja, da bryr jeg meg åpenbart ikke om noe av dette.

Dette er pinlig, lavpannet argumentasjon, Hagen.

Hele Tjomlids kritikk dreier seg om hvorvidt subsaharisk Afrika faktisk har så lave dødstall som offisiell statistikk indikerer. Tjomlid er overbevist om at lite testkapasitet alene forklarer lave dødstall, og han anser noen anekdotiske bevis og et par modelleringer basert i vage data fra en håndfull subsahariske distrikt som tilstrekkelig for å fastslå uten forbehold at hele Afrika er hardt rammet, og ymter at covid sannsynligvis er kontinentets største utfordring.

Vel, selv når Hagen faktisk adresserer noe som er relevant for bloggposten jeg skrev, feilrepresenterer han innholdet. Jeg pekte ikke bare på manglende testkapasitet. Det er en av flere faktorer. Svært mangelfulle registerdata er et minst like viktig moment, noe jeg skrev en del om.

Kildebruk

I konklusjonen skriver han:

«Kanskje tidsskriftet Subjekt burde ta seg bryet til [sic] litt faktasjekk før de setter tekster på trykk slik at de ikke bidrar til å spre desinformasjon? Men som vanlig er det jo slik at fakta gjerne ødelegger en god sak, og det har vel sjelden gjort seg mer gjeldende enn i teksten skrevet av Pål-Henrik Hagen.»

Konklusjonen oppsummerer den tendensiøse og upresise kritikken, hvor til og med oppfordringen om faktasjekk inneholder faktafeil. Statistikkene og studiene jeg henviste til kom fra blant annet WHO, worldometers.info, sciencedirect.com, ghpsjournal.org, og theconversation.com. Studiene og artiklene er utarbeidet av folk med doktorgrader og professorater i relevante fag – mange av dem bosatt i subsaharisk Afrika.

Å kalle dette desinformasjon er absurd og direkte feil.

Vel, nei. Å hevde at man har rett fordi kildene man lenker til er fra anerkjente tidsskrifter, er tåpelig. Det har jeg allerede vist tidligere i denne bloggposten. Også i tilsvaret sitt lenker Hagen til "gode kilder", men når han ikke forstår hva kildene forteller oss, eller forvrenger budskapene der, hjelper det lite.

Han er for eksempel veldig opptatt av at han har brukt The Conversation som kilde. Og ja, dette nettstedet er svært bra, men har artikler med et vidt spenn av meninger som kan være direkte motstridende. At man har funnet en artikkel der betyr ikke at det er sannheten.

Men siden The Conversation betyr mye for Hagen, kan jeg jo sitere fra en mer fersk artikkel der hvor man kan lese:

True numbers of deaths in Africa are thought to be over three times higher than officially reported, slightly higher than the global average, [...]

De viser til en studie som har denne oversikten:

Her ser vi altså at for enkelte land i subsaharisk Afrika er underrapporteringen av covid-dødsfall så høy som 25+ ganger. I flere de andre landene minst 10-25 ganger. I noen 4-5 ganger, og i de beste landene bare 2-3 ganger.

Vi kunne på mange måter avsluttet debatten der. Fordi hey, en artikkel i The Conversation med ferskere data enn det vi begge brukte i forrige runde viser nå at det faktisk har vært massiv underrapportering av covid-dødsfall i subsaharisk Afrika! Men som den slitsomme nerden jeg er må jeg også gå grundig gjennom hans mer spesifikke påstander. (Og i noen få tilfeller har Hagen faktisk rett.)

Desinformasjon?

Anklager om å spre desinformasjon er ikke trivielt i min bok, men Tjomlid slenger sånne anklager rundt seg som brukte munnbind. Dette er standard metode for faktafantaster som ikke forstår forskjellen på fakta og egen forutinntatthet. Alle innvendinger mot det godkjente budskapet må stemples som noe vantro.

Å argumentere med at afrikanere ikke trenger vaksiner fordi tulletall viser at de ikke egentlig sliter så mye med covid, er ikke trivielt i min bok. Det må Hagen tåle å få korrigert og påpekt uten så mye sutring.

Desinformasjon betyr feilaktig informasjon som er spredd med hensikt for å bedra – en form for propaganda. Sånt som etterretningstjenester driver med. I den grad Tjomlid har forstått hva han skriver, så har han lansert en konspirasjonsteori om at jeg ønsker å bevisst villede folk om covid-19. Til hvilket formål er uklart, men det er gjerne vanskelig å utlede i paranoide teorier.

Hagen har rett i at jeg kanskje tok for hardt i ved å kalle hans tekst for "desinformasjon". Det forutsetter jo at man vet bedre. Det tror jeg kanskje ikke at Hagen gjør. Men det er jo desto mer trist når han går så hardt ut i offentligheten med meningene sine.

Det var ingen desinformasjon i min spalte. Jeg presenterte informasjon som ofte forbigås, og satte det i en sammenheng som var annerledes enn generelt akseptert. For Tjomlid er dette ensbetydende med ondsinnet løgn. Nå tror jeg ikke nødvendigvis at Tjomlid juger med vilje, som han anklager meg for, men heller at han har et lemfeldig forhold til språket.

At informasjonen Hagen presenterte "ofte forbigås" er en merkelig påstand. Det han skrev har jo vært rådende meninger siden pandemien startet. Det har vært skrevet utallige artikler om "mysteriet Afrika" hvor covid skal ha vært så uproblematisk. Dette har vært mainstream. Men Hagen føler selvsagt at han har opplyst folk med sin modige kunnskap. Det er typisk for de som pryder seg mer med å være kontrære enn å faktisk fortelle det som er sant. Selv når det de sier bare er innbilt kontrært.

Og nei, jeg tror ikke Hagen farer med "ondsinnet løgn". Jeg tror bare han ikke helt har tatt seg bryet med å sette seg inn i saken han skriver om.

Han fant ingen faktafeil i min spalte – derfor måtte han forfalle til å kalle det «desinformasjon» – han fant en formidling av tilgjengelige data og forskning som bryter med hans dogmatiske oppfatning om korona og massevaksinering.

At jeg ikke fant faktafeil i hans spalte blir ikke en sannhet selv om Hagen skriver det. De som måtte være i tvil kan jo lese min kritikk, og ikke minst fortsette å lese denne bloggposten.

Hagens gjennomgang av min kritikk av Hagen

Så går vi over til diskusjonen om min faktiske kritikk av Hagens innlegg. Han skriver:

Tjomlid begynner med en villedende påstand om studiene jeg refererte til, parret med et argument som undergraver alle studiene han benytter for å støtte sin egen posisjon:

«Felles for disse artiklene som har forsøkt å forklare hvorfor Afrika har vært så lite rammet av covid-pandemien er at de alle har med et forbehold om at vi ikke egentlig vet om det stemmer. Dermed fremstår disse artiklene som svake kilder å bruke.»

Han skriver det «fremstår» som svake kilder, men hvordan ting fremstår for Tjomlid er preget av bias og har lite relevans for saken. Artiklene har ikke et idiotisk forbehold om at «kanskje dette ikke egentlig stemmer», derimot har de med en vurdering av hypotesen om at lav testkapasitet kan forklare lave dødstall. Studiene Tjomlid fremmer tar for øvrig et utall forbehold om mulige feil, noe jeg skal komme tilbake til.

Ja, det er riktig. Artiklene Hagen viser til har det forbeholdet om at tallene de drøfter kanskje skyldes underrapportering. Noe vi nå også vet at de faktisk gjør, som demonstrert tidligere. Dermed blir Hagens kildebruk og sentrale premiss for hele sin tekst lite informativ.

At det også finnes forbehold i kildene mine, er en selvfølge. Det vil det alltid finnes i enhver god forskningsartikkel. Gjorde det ikke det, ville jeg vært skeptisk til studien. (Også et tema jeg har snakket om flere ganger i podcast.)

Men det at enhver studie omtaler sine begrensninger og svakheter er noe helt annet enn at Hagens kilder diskuterer et premiss de innrømmer kanskje er fullstendig feil. Og som det også altså i stor grad er. At Hagen likestiller dette viser at han ikke synes å forstå det faktiske problemet jeg adresserer.

Tjomlid fortsetter med å kritisere to av studiene som omhandler årsakene for lave dødstall. Han klager på at de er fra april og august 2020, at datagrunnlaget kan være mangelfullt pga. underrapportering, og at de er gjort før deltaviruset.

Han enten ignorerer eller misforstår hva de to studiene faktisk handler om. Den ene ser på prediktorer for dødelighetsraten for covid, det vil si risikofaktorer. Befolkningsdata viser at subsaharisk Afrika mangler de viktigste risikofaktorene – blant annet høy alder. Dermed er konklusjonen at fraværet av kjente risikofaktorer kan forklare de lave dødstallene.

Den andre studien ser på både demografiske og geografiske forhold som er assosiert med høy dødelighet av covid, og viser at mange av disse mangler i Afrika. Studien konkluderer at dette kan forklare lave dødstall.

Tjomlid har ingen argumenter mot dette. Tvert imot velger han å blankt overse det, og hopper videre til sin favoritthypotese: lav testkapasitet. For Tjomlid ser ingen grunn til å undersøke hvorfor Afrika eventuelt har lave dødstall slik statistikken i omlag 50 nasjoner viser, fordi han er overbevist om at statistikken er helt feil alle stedene.

Hagen kan ha rett i at han fremla disse to kildene med en annen hensikt enn det jeg endte opp med å kritisere. Hvis hans hensikt kun var å illustrere hvilke risikofaktorer og demografiske/geografiske forhold disse afrikanske landene mangler, så var min kritikk en feilvurdering.

Men ettersom kildene er brukt i en setning om at "koronasituasjonen [i Afrika] har vært så udramatisk", så tolket jeg det dithen at kildene skulle underbygge også dette poenget. Noe de altså i liten grad gjorde da datamaterialet var hentet fra før covid virkelig slo til i mange afrikanske land.

At jeg overser poenget hans, er likevel ikke riktig. Jeg adresserer det spesifikt lenger nede i teksten min. Men ettersom dataene faktisk ikke tilsier at koronasituasjonen faktisk har vært udramatisk i Afrika, så jeg lite hensikt å drøfte disse videre. Det blir litt som å drøfte mekanismene som gjorde at Snåsamannen kunne helbrede folk, når ingenting tyder på at han faktisk kunne det.

Og fascinerende nok tviholder Hagen fortsatt på at det har vært så lave dødstall i om lag 50 nasjoner, selv om altså flere gode analyser (selv fra en kilde han selv har erklært som uimotsigelig) har vist at dette er veldig feil.

Hypotese: testkapasitet

I teksten henviser jeg til at manglende testkapasitet som forklaring på de lave dødstallene er en ubekreftet hypotese. Noe det er.

Vel, nei. Det er det ikke. Selv ikke Hagen kan vel påstå at manglende testkapasitet i noen av verdens fattigste land med et svært underutviklet helsevesen bare er en ubekreftet hypotese. Det faller på sin egen urimelighet.

Med malplassert selvsikkerhet skriver Tjomlid at jeg ikke er interessert i å finne ut om «lite testing og lite registrering av smittetilfeller og dødsfall» er forklaringen på lave dødstall, fordi det vil ødelegge mitt «sentrale premiss for teksten.» Dette er en av mange grunnløse spekulasjoner i bloggteksten hans.

Det virker dog som om jeg hadde rett all den tid Hagen fortsatt tror at manglende testkapasitet bare er en ubekreftet hypotese. Og at dødstallene ikke i særlig grad er underrapporterte. Stikk i strid med de beste analyser og data vi har.

Hagen tror altså fortsatt at manglende testkapasitet er en "ubekreftet hypotese" selv om WHO selv skriver at seks av syv covid-tilfeller i Africa aldri oppdages:

A new assessment by the World Health Organization (WHO) shows that only 14.2% – or one in seven – COVID-19 infections are being detected in Africa.

[...]

The WHO analysis used the COVID-19 calculator developed by Resolve to Save Lives which estimates infections based on reported number of cases and deaths and an infection fatality rate grounded in population-based studies. It found that as of 10 October 2021 the cumulative number of COVID-19 infections is estimated to be 59 million in Africa, which is seven times more than the over 8 million cases reported.

De skriver videre at det bare er gjort 70 millioner covid-tester i Afrika per 10. oktober 2021, mens det bor over 1.3 milliarder mennesker der. Med andre ord, det er blitt gjort 0,05 tester per innbygger i Afrika. Til sammenligning er det utført Tallene i høyinntektsland ligger minst tusen ganger høyere.

Men hey, manglende testkapasitet er jo bare "en ubekreftet hypotese", og at jeg påpeker dette skyldes bare "malplassert selvsikkerhet".

Analyser viser også at selv i den subsahariske landet med det beste helsevesenet, Sør-Afrika, er sannsynligvis de reelle dødstallene fra covid-19 nesten tre ganger høyere enn de offisielle tallene.

Ikke-representative studier

Én av grunnene til at jeg ikke gikk nærmere inn på dette, foruten plasshensyn, er fordi forbeholdet er uttrykkelig hensyntatt i studiene jeg refererer til. Det er ikke sånn at forskerne har glemt den strengt tatt innlysende innvendingen Tjomlid flagger som et slags eureka-øyeblikk.

En av artiklene nevnt ovenfor, medforfattet av Sosson Tadadjeu ved University of Dschang i Kamerun, tar for seg denne innvendingen i andre avsnitt i introduksjonen:

«One argument that emerged was that, since very few African countries have sufficient and appropriate diagnostic capacities, the number of cases are largely underreported. However, as explained by Dr John Nkengasong, head of the African Center of Disease Control and Prevention, the fact that health facilities are still not overwhelmed by patients may rule out this hypothesis.»

Det er riktig, men denne så altså bare på de første 60 dagene av pandemien. Altså til april 2020. Og vi vet at tidlig i pandemien var det lite smitte og dødsfall i Afrika, som jo var mitt poeng tidligere.

Det rare er at Hagen først påpeker at han aldri mente å bruke denne studien til å hevde at det var lite smitte og dødsfall i Afrika, fordi den tross alt bare hadde data for en veldig tidlig periode. Han brukte den bare for å illustrere hvilke faktorer som kunne forklare dette. Men så snur han 180 grader, og - når det plutselig passer ham, trekker frem denne studien som dokumentasjon på at han i aller høyeste grad hadde tatt hensyn til at de lave tallene kunne skyldes underrapportering. Noe han altså tidligere mente studien ikke var egnet til.

Jeg refererte også til artikkelen «The impact of COVID-19 has been lower in Africa. We explore the reasons». Denne artikkelen behandler også testkapasitet-hypotesen i introduksjonen.

Studien som artikkelen er basert på er forfattet av 11 forskere hvorav 7 av dem jobber ved forskjellige universiteter i subsaharisk Afrika. I følge Tjomlid har også disse undervurdert lav testkapasitet i sine egne hjemland, selv om de skriver utførlig om hypotesen i studien. De behandler seks hypoteser om årsaken til lave dødstall i Afrika, blant dem lav testkapasitet. De skriver:

«Although low testing rates likely resulted in a much lower case rate, the lack of hospital overcrowding and widespread deaths likely resulted from lower morbidity and mortality in this region. This would suggest a lower predisposition to severe illness.»

Igjen ser de på det faktiske antallet innleggelser og dødsfall, og merker seg det empiriske faktum at sykehusene ikke er overbelastet og at store mengder dødsfall mangler. I tillegg presiseres at spørsmålet er dødelighet, ikke antall smittetilfeller – et poeng som Tjomlid ikke virker å forstå.

Jeg forstår poenget veldig godt, men forholder meg også til virkeligheten. Mens disse forskerne hevder at "it is unlikely that there has been excess all-cause mortality in the region", så finner altså nyere studier en betydelig overdødelighet, også i Sør-Afrika.

Det er også interessant å se på kilden nevnte forskere bruker for sin påstand. De viser her kun til en av studiens egne forfattere, uten å vise til en faktisk studie. Men følger man lenkene videre på nettsiden de bruker som kilde, finner man en artikkel av nevnte forsker hvor han skriver om covid-19 i Kenya, per november 2020:

Consequently, the health system is increasingly coming under immense pressure to keep up with the prevailing situation

Så kilden disse forskerne bruker til å hevde at "the fact that health facilities are still not overwhelmed by patients" forteller oss altså det motsatte. Og det var i 2020, lenge før delta-varianten eksploderte.

De har altså ingen reell kilde for påstanden sin. Kun en uspesifisert analyse gjort av en av studiens egne forfattere. Og denne er gammel og irrelevant ettersom nyere data - som Hagen kunne funnet før han skrev sitt tilsvar - viser et helt annet bilde.

Hypotese tilsidesatt

Forskerne har ikke oversett testkapasitet-hypotesen, de har vurdert og tilsidesatt den. De vurderer flere andre aktuelle og logiske hypoteser, blant annet at fraværet av risikofaktorer spiller en vesentlig rolle.

Her glemmer Hagen atter en gang at hans påstand er basert på studier fra den første fasen av pandemien. Ikke basert på data fra 2021. Han glemmer også at han jo ikke mente disse studiene i det hele tatt var lagt frem av ham for å adressere dette poenget, men bruker dem likevel til det når det passer ham. Sannsynligvis i håp om at leserne allerede har glemt mitt poeng om at studiene bare så på pandemiens første uker og måneder da covid fortsatt var lite utbredt i Afrika.

Så ja, de tilsidesatte hypotesen på et tidspunkt hvor det var lite covid i Afrika, og på et tidspunkt da vi manglet gode data om overdødelighet. Men i alle de månedene som er gått siden Hagens kilder ble publisert, har vi altså fått bedre data på dette.

Hagen velger likevel å late som om ingenting er skjedd hverken med covid eller forskning siden medio 2020.

Afrikanske risikofaktorer

Hvis covid faktisk skulle være like ille eller verre i Afrika enn resten av verden, så må afrikanerne ha en reaksjon på covid som er annerledes enn alle andre steder i verden. Det vil si, at de veletablerte risikofaktorene ikke gjelder for subsaharisk Afrika. Her er bevisbyrden på Tjomlid. Enten må han motbevise at risikofaktorer eksisterer, eller forklare hvorfor de ikke gjelder for afrikanere.

Hagen mener vel også at bevisbyrden er på meg om å vise at homeopati ikke virker, selv om homeopatiske preparater ikke inneholder noe aktivt virkestoff.

Men nei, det holder å vise at kontrollerte studier ikke finner noe kliniske effekter av homeopatiske remedier. Å skulle ignorere dette faktum for å heller debattere en homeopats meninger om hvorfor homeopati egentlig virker, blir altså meningsløst.

Det samme gjelder her. Data viser at premisset er feil. Det har faktisk vært en betydelig overdødelighet i Afrika. Da er det av mindre interesse å skulle drøfte mangel på risikofaktorer som har ført til lav dødelighet - når det rett og slett ikke stemmer.

Demografi og misforståelser

Her er det likevel verdt å ta en pustepause, fordi Hagen og jeg snakker muligens litt forbi hverandre. Hagen er veldig opptatt av totale dødstall i disse subsahariske afrikanske landene. I absolutte tall har dødeligheten vært lavere der enn i enkelte vestlige land isolert sett. Og da kommer demografi/alderfordeling inn som en relevant faktor, fordi det er mye lavere medianalder i disse landene. Det gjør at mens det her hjemme er primært eldre folk som dør, så ser man ikke det i disse landene fordi folk sjeldnere blir så gamle.

Men dødeligheten per aldersgruppe er likevel høyere i disse landene. Risikoen ved covid-19 er altså høyere for en 30-åring i lavinntektsland enn i høyinntektsland. Så covid-19 er derfor ikke mindre farlig i Afrika. Tvert imot er den et større problem enn her, selv om de totale dødstallene følgelig ikke viser dette.

Selv om de mest utsatte, altså gamle folk, er mange færre i Afrika, er den totale dødeligheten likevel noe høyere der enn i høyinntektsland. Det i seg selv burde si noe om hvor dramatisk situasjonen dermed er.

Dette kommer jeg nærmere tilbake til senere.

Mine kilder

Gunnar Tjomlid finner det for godt å avfeie studiene jeg henviste til fordi han påstår at “vi ikke vet om det egentlig stemmer”. Sannsynligvis har han ikke lest dem, eller ikke brydd seg med å gjøre en faktisk kritikk. Studiene han selv presenterer støtter ikke hverandre, støtter ikke Tjomlids argument, og har ingen garanti for egentlighet overhodet. Han har et fullstendig ukritisk forhold til dem, noe vi må gjøre opp for her.

Det burde knapt være nødvendig å fortsette, fordi som jeg nå har vist er ikke problemet at jeg ikke har lest Hagens kilder. Problemet er at jeg har lest dem. Og forstått dem. Det er ugunstig for Hagen. Men la oss se hva Hagen mener om mine kilder, da.

Bloggeren åpner med å snu ryggen til Afrika og se mot India, hvor han forteller at «flere studier» tyder på at reelle dødstall «kan ha vært ha vært så mye som ti ganger høyere». Målet hans er å så generell tvil om alle tall som er hentet i lavinntektsland.

Han lenker til en artikkel som omtaler kun én studie fra India, hvor forskere har forsøkt å modellere overdødelighet i milliardnasjonen som ikke fører offisiell statistikk på dødelighet. Den har lite relevans for tilstanden i subsaharisk Afrika, med mindre man legger alle lavinntektsland i samme bås, og overser at spesifikke geografiske og demografiske forhold relaterer til dødelighet for covid. Én interessant observasjon fra forskerne bak studien er dette: «Estimating COVID-deaths with statistical confidence may prove elusive.»

Jeg lenker riktignok til én oversiktsartikkel, men denne inneholder flere kilder enn den ene Hagen her viser til. Den ene studien er dog den viktigste studien på feltet, og siteres av så godt som alle eksperter som uttaler seg om temaet. Det er fascinerende at Hagen forsøker å trekke denne i tvil når det synes å være en faglig konsensus om at dataene i studien er korrekte estimater.

Men viktigere enn dette så synes Hagen å være mer opptatt av å kunne vise at jeg tar feil (selv om han jo ikke gjør det heller), enn å sjekke om jeg faktisk har rett. For etter at jeg skrev min bloggpost (men før Hagen skrev sitt tilsvar) kom det flere kilder som forteller om samme massive underraportering. F.eks. denne og denne.

Kanskje India likevel ikke er sammenlignbart med afrikanske land, slik Hagen påpeker? Kanskje er de ikke det. Men det var Hagen selv som trakk inn India i sin tekst, da han skrev:

Aftenposten har faktisk skrevet om dette tidligere, men en ny smittebølge ga anledning til å lage overskrifter om potensielt indiske tilstander.

Og da påpekte jeg at det kanskje burde være et tankekors med tanke på Hagens videre drøfting av Afrika, fordi den massive underrapporteringen i India kunne være relevant også der. Det har vi nå sett at stemmer. En preprint av en studie som kom i september i år og som analyserte seroprevalens mot covid-19 til folk i mange land konkluderer som følger:

The burden of COVID-19 is far higher in developing countries than in high-income countries, reflecting a combination of elevated transmission to middle-aged and older adults as well as limited access to adequate healthcare. These results underscore the critical need to accelerate the provision of vaccine doses to vulnerable populations in developing countries.

Kan hende Hagen snart må innse at hans studier basert på pandemiens første måneder kanskje ikke er så relevante. Heller enn å bruke så mye energi på å fortelle at jeg tar feil bare fordi jeg viser at hans kilder ikke holder vann, burde han anstrenge seg for å oppdatere seg på nyere forskning som forteller at jeg faktisk har rett.

Anekdoter

Tjomlid fortsetter med å vise til noen avisartikler som han anerkjenner er kun anekdotisk, før han stiller spørsmålet «så hva viser forskningen?» Å betegne «forskningen» i bestemt form er en måte å late som at et par rapporter representerer all forskning som helhet. Vi kan heller se på den spesifikke forskningen som Gunnar Tjomlid refererer til. Det første er en studie som har forsøkt å modellere hvor mange som kan ha blitt smittet og dødd av covid i Khartoum, Sudan.

Først kan jeg nevne, for hva det er verdt, at Sudan strengt tatt ikke inngår i subsaharisk Afrika.

Veeel, tja. Hans egen kilde (Wikipedia) sier:

Only seven African countries are not geopolitically a part of sub-Saharan Africa: Algeria, Egypt, Libya, Morocco, Tunisia, Western Sahara (claimed by Morocco) and Sudan; they form the UN subregion of Northern Africa, which also makes up the largest bloc of the Arab World. Nevertheless, some international organisations include Sudan as part of sub-Saharan Africa.

Anyway.

Forskerne tar en rekke forbehold og gjør en serie antagelser i konstruksjonen av modelleringen. Eksempelvis, for å anslå smittenivået har de basert seg på to undersøkelser: en frivillig spørreundersøkelse i sosiale medier hvor smitte ble bestemt ut ifra deltakernes selvrapportering av symptomer, og en undersøkelse som målte 1.100 frivillige deltakere med PCR-test og en ICT-test for å finne seroprevalens – utbredelsen av antistoffer.

Studien anerkjenner at disse undersøkelsene ikke har et representativt utvalg, og sannsynligvis selekterer for folk som har hatt covid. De forsøker å korrigere for dette i modelleringene – eksempelvis har de antatt at i undersøkelsen på sosiale medier var det to ganger så sannsynlig at allerede smittede ville delta. De oppgir ingen begrunnelse for beregningen av den sannsynligheten, annet enn deres egen antagelse.

Dette er bare ett av mange matematiske krumspring som tas for å kompensere for fravær av empiri og pålitelige undersøkelser.

Vel, Hagen forteller ikke hele sannheten. Leser man studien kan man også se følgende:

During April and May, there were reports of burial numbers increasing in cemeteries in Khartoum. In this report, across six large cemeteries in Khartoum, burials were documented to have roughly tripled from 497 to 1373 between April 2019 to April 2020 and from 704 to 2216 between May 2019 and May 2020.

En tredobling av dokumenterte dødsfall etter pandemiens start, selv om Hagen tidligere hevdet at det ikke fantes noe data som tydet på økt antall dødsfall i disse landene. Videre utleder de da også omtrent en dobling i antall dødsfall i april og mai 2020, sammenlignet med samme måneder året før. De sammenstiller også tallene sine med andre studier fra andre områder i Sudan, og finner at trendene er de samme, noe som styrker analysen deres.

Hagen har dog rett i at én slik studie alene ikke er dokumentasjon nok. En nyere preprint av en studie som så på Omdurman i Sudan finner også en massiv underrapportering av dødsfall og smitte. Og la oss igjen minne på WHO som nylig påpekte at seks av syv smittetilfeller i Afrika aldri ble rapportert.

Jeg skjønner at Hagen helst vil rasere min faktasjekk ved å skape tvil om kildene mine, men i realiteten er disse dataene helt i tråd med faglig konsensus på feltet.

Det må også nevnes at i Hagens tilsvar unnlater han helt å adresse et særdeles sentralt poeng, nemlig at vi har visst lenge før pandemien at dødsfall i Afrika underrapporteres.

Som jeg skrev i den forrige bloggposten:

For det første vet vi at det alltid har vært slik at dødsfall i veldig liten grad blir registrert i afrikanske land. Bare åtte afrikanske land (av over femti) har et system på plass for å registrere dødsfall i det hele tatt. Og bare fire afrikanske land har et system som er på høyde med internasjonale standarder.

[...]

Mens vi i den vestlige verden registrerer nesten alle dødsfall, registreres færre enn 10% av dødsfall i afrikanske land. Og enda færre av disse registreres med en dødsårsak. I en pandemi med portforbud, lockdown, overbelastet helsevesen og svært mangelfull testing er tallene kanskje enda lavere.

Når det allerede før pandemien var en massiv underrapportering av dødsfall, er det rart at Hagen mener dette problemet i stor grad forsvant etter at pandemien dukket opp. Men disse dataene bare ignorerer han.

Seroprevalens

I en metaanalyse Tjomlid senere henviser til med stor iver, kan vi lese dette om ikke-representative utvalg i seroprevalens-studier:

«As has been demonstrated in previously published work, even relatively minor divergences from population sampling can influence the seroprevalence enormously. Indeed, as demonstrated in Manaus (22), estimates of seroprevalence derived from biased blood donor samples, while useful in some ways, can provide very misleading estimates of the proportion of people who have had a past infection.»

Det er så mye usikkerhet knyttet til disse beregningene at de har lite annen nytte enn det rent akademiske.

Jeg finner ikke dette sitatet i den nevnte metaanalysen, men uansett har Hagen selvsagt rett i poenget sitt. Og jeg skriver til og med dette selv i bloggposten min, selv om Hagen selvsagt ikke nevner dette. (Han ønsker jo å fremstille meg som så skråsikker at det ikke finnes tvil.)

I min bloggpost skrev jeg:

Det råder usikkerhet om hvor generaliserbare disse tallene er, men i kritikken vises det også til andre studier som finner at kanskje bare 1% av smittede i Zambia oppdages og registreres.

Jeg lenker til denne artikkelen som nettopp drøfter denne usikkerheten, men som altså samtidig viser til andre data som peker i retning av at situasjonen faktisk kan være enda verre enn hva dataene fra Sudan viser. Usikkerheten i slike data vil kunne føre til store feil i analysene. Men det Hagen ikke nevner er at resultatene likevel er i tråd med flere studier som bruker ulike metoder og har data fra ulike områder. Noe som altså styrker konklusjonene.

Og igjen, det er en faglig konsensus, inklusive fra WHO, om at det er en massiv underrapportering av covid-smitte i afrikanske land, så jeg sliter med å forstå hvorfor Hagen så innbitt ønsker å benekte dette.

Modelleringer

Modelleringen fra Sudan kan heller ikke fortelle hva situasjonen er og har vært i subsahariske land. Én modellering spekket med usikkerheter, hentet fra én kaotisk millionby, kan ikke tjene som en indikasjon på dødelighet av en sykdom på et helt kontinent. Det er som om en sudansk faktasjekker antok at dødeligheten i Nord-Italia under første bølge var indikativ for tilstanden i hele Europa et år framover, eller fastslo tilstanden i hele Norge ved å se kun på tall fra Oslo Øst. Bortsett fra at dødeligheten ville vært basert i modelleringer uten pålitelig tallgrunnlag.

Ja, men jeg viser altså ikke bare til én studie fra én by i Sudan. Jeg viser også data fra Kenya og Zambia, samt en metaanalyse som har samlet forskningen fra mange utviklingsland. Så hvorfor forteller ikke Hagen leserne sine det?

Kanskje ordet desinformasjon ikke var så villedende likevel?

Spørsmålet om disse egentlige eller virkelige tallene forutsetter en ideell verden hvor rene tall er tilgjengelig, tall som ikke er avledet av konkret empiri. Man kunne også sagt at de “egentlige” tallene er de registrerte tallene – det vil si, der hvor pålitelige tester faktisk er foretatt, en diagnose ble gitt, og et faktisk menneske ble registrert som omkommet. Men Tjomlids argument forutsetter at tallene som egentlig stemmer befinner seg i et abstrakt hinsidige. Metoden mange hegner til for å nærme seg dette hinsidige er matematiske modelleringer.

Vel, nei. Rett og slett bare nei.

Det er ikke slik at Hagen kan velge å bare forholde seg til de offisielle tallene i land hvor man vet det er en massiv underrapportering. Men det viser at Hagen ikke har et fnugg av interesse for å faktisk finne ut hva som mest sannsynlig er sant. Han vil bare ha rett. Og hvis det forutsetter at han aksepterer tall fra land hvor eksempelvis presidenten la ned eksplisitt forbud mot å registrere og rapportere om covid-smitte, så får det helle være.

Det gir ham jo "rett", og da er ikke sannheten så viktig.

Grøss.

Håpløse nerder og vitenskapelig metode

Folk som er forelsket i kvantifisering har en tendens til å glemme at tall som samles inn av mennesker er belemret med menneskelig svikt. Disse tallene har ikke samme renhet som dem man finner i pur matematisk abstraksjon, selv om de er til forveksling like.

Alle som har fulgt med på hvordan modelleringene har prestert underveis i pandemien vet at de har bommet grovt gjentatte ganger. Å skulle gjøre en tilfredsstillende modellering av utviklingen til et hittil ukjent virus som er spredd globalt, et virus man ikke har tilstrekkelig forståelse om eller historisk data på, er nært umulig. Å innbille seg at resultatene fra disse modelleringene representerer noe slags platonsk egentlighet, er grundig forvirret. Det er som å spille Counterstrike og tro at du er forberedt på krig.

På dette tidspunktet tror jeg at jeg må konkludere med at Hagen rett og slett ikke forstår vitenskapelig metode. Selvsagt vil modelleringer være upresise. Selvsagt får vi aldri de helt nøyaktige tallene. Men vitenskapelig metode er en prosess, ikke et fasitsvar. Og ved å følge med på stadig mer oppdaterte data, nye studier, nye metaanalyser, og ny kunnskap, så kan vi gradvis nærme oss det som mest sannsynlig er i nærheten av sannheten.

Hagen mener at så lenge vi ikke kan få 100% korrekte tall, kan man like gjerne bare dikte opp noen tall. Slik han velger å gjøre ved å basere seg på offisielle statistikker fra land som registrerer under 15% av covid-smitte og under 10% av dødsfall. Men det holder ikke.

Vi kan faktisk gjennom ulike analyser og god vitenskapelig metode finne noe som ligger mye nærmere sannheten. Og det er disse analysene jeg presenterer, men som Hagen konsekvent avfeier fordi de ødelegger hans narrativ.

De fleste modelleringer vi har sett forsøker å forutsi fremtiden. I modelleringene Tjomlid legger frem har de forsøkt å forutsi fortiden – hvor mange som ble smittet eller døde. Behovet for modellering oppsto fordi konkrete sansbare data er antatt mangelfullt eller fraværende. Resultatene fra disse modellene kan aldri bekreftes empirisk.

Interessant nok er gjerne modellene som spår fremtiden også unntatt empirisk bekreftelse, fordi en mengde faktorer blir hentet inn som unnskyldning for at modellene bommer. Likevel går man tilbake til dem, og baserer tiltak i deres spådommer, i troen på å nærme seg en virkelighet som er hinsides hva vi kan måle.

Argumentet til Hagen synes altså å være at vi ikke kan vite noe om de faktiske smitte- og dødstallene i subsaharisk Afrika. Og likevel var det han som gikk ut med et langt innlegg på Subjekt hvor han bastant konkluderte med at covid ikke var noe problem i Afrika. Basert på data han altså selv hevder er totalt upålitelige.

Så da lurer jeg på hvorfor han følte for å mene noe om dette i utgangspunktet? Sannheten er nok at så lenge han ikke ble motsagt var disse tallene fasit med to streker under svaret. Men straks noen kom og pirket litt i tallene hans og viste at flere analyser og rådende konsensus viser et helt annet bilde, så er plutselig de reelle tallene noe vi nok "aldri kan vite noe om". Og dermed ikke burde mene noe om. Selv om han altså har ment tusenvis av ord om disse allerede.

Lusaka i Zambia

Hagen går så videre til Zambia-studien, og jeg skal ikke sitere alt han skriver der da resonnementet er langt. Men hovedpoenget hans er at:

[...] studien har flere usikkerhetsmomenter, svært begrenset tallgrunnlag, og noen mildt sagt drøye antydninger.

Det har han rett i. Men det skriver også jeg i bloggposten - uten at Hagen nevner det:

Denne studien kan ikke si med sikkerhet at disse menneskene døde av covid-19. Men flere hadde symptomer på covid før de døde, og testet altså positivt for covid-19 etter sin død. De aller fleste av disse døde i områder hvor det ikke foregår noe som helst testing for koronasmitte, noe som viser hvordan fryktelig mange kan ha dødd av covid-19 uten at det noensinne fanges opp.

Fascinerende nok er dog denne studien også omtalt i en artikkel hos The Conversation, som han bruker som eksempel på hvor gode kilder han bruker, og at det er latterlig av meg å kritisere dem. Men en studie fra samme nettsted lagt frem av meg, er visst håpløst dårlig.

Men atter en gang unnlater Hagen å fortelle hele sannheten. Hagen problematiserer at PCR-testene var positive ut fra et Ct-tall på inntil 45 (egentlig 42). Det kan gi mange falske positive, så Hagen har rett i at dette i seg selv er upålitelig. Men han overser at alle testene også ble gjort mot RNAse P med et Ct-tall under 35. Forskerne skriver derfor:

By contrast, key strengths of the analysis included [...] the fact that the PCR reaction required a positive result against two genetic targets (thereby minimizing the potential for false positive results),

Dette, kombinert med en klinisk symptombilde som sammenfaller med covid-19, gir ganske høy sikkerhet for at disse menneskene faktisk døde av - eller med - covid-19.

Av eller med covid-19

Men så kommer covid-fornekter-retorikken frem igjen fra Hagen:

Stridsspørsmålet er hvorvidt covid faktisk forårsaket disse dødsfallene. Blant de 70 avdøde ble det funnet følgende underliggende sykdommer:

[liste med underliggende sykdommer]

Forskerne skriver at «Inferring causality is a challenge in postmortem studies: covid-19 may have a direct or indirect role in deaths or could be coincidental.» Utfordrende indeed.

Senere siterer de amerikanske CDCs retningslinjer for hvordan man definerer et coviddødsfall: «… for deaths in which SARSCoV-2 is detected, the virus should be assumed to be the direct or underlying cause of death, in the absence of exonerating circumstances.» Hva som utgjør «exonerating» (frigjørende/frifinnende) omstendigheter kan man sikkert diskutere hele natta lang. Man skulle tro tuberkulose og AIDS var gode kandidater.

Men det er ikke riktig. Det at man har tuberkulose eller HIV/AIDS betyr ikke at man sannsynligvis døde av det like etter at pandemien brøt ut helt uavhengig av covid-19. CFR for tuberkulose er under 7% i subsaharisk Afrika, men øker til 16% om man også har HIV/AIDS. Å ha diabetes, høyt blodtrykk eller malaria betyr ikke at man i all hovedsak dør av det i løpet av få uker så lenge man ikke får en tilleggsinfeksjon. Men det er nettopp det disse personene sannsynligvis fikk.

Vi kan sammenligne med meslinger. Man dør sjelden av meslinger i seg selv. Man dør av infeksjoner man får fordi man er svekket av meslingesmitte, som regel av lungebetennelse. Så når en med meslinger dør av lungebetennelse sier vi at vedkommende døde av meslinger, selv om det var lungebetennelse som tok knekken på vedkommende. Fordi hen ville neppe ha fått eller dødd av lungebetennelse om hen ikke først var smittet av meslinger.

Det samme gjelder for covid-19. Man kan leve lenge med både diabetes, høyt blodtrykk, tuberkulose og HIV/AIDS. Men får man covid-19 er man da i en risikogruppe med høy risiko for å dø. Og da er det covid-19 som er dødsårsak, fordi uten denne infeksjonen ville de fleste levd måneder eller år lengre.

Representativt utvalg

Hagen fortsetter å misforstå:

Forskerne har tro på at de har testet et representativt utvalg. I den grad det stemmer, så kan målingene vise et mulig gjennomsnitt av befolkningen som var virusbærere i den aktuelle perioden og månedene før. I tilfellet Lusaka var det altså enten 15.9 prosent eller 19.2 prosent, i følge studien på likhuset som målte 364 omkomne personer.

Han fortsetter deretter å utlede et regnestykke som skal vise at dette ville gitt "apokalyptisk dødelighet" i Zambia, "hinsides det absurde".

Men dataene fra studien sier ikke at enten 15,9% eller 19,2% av befolkningen var smittet av SARS-CoV-2. Den sier at denne prosentandelen av de som døde var smittet av SARS-CoV-2. De man finner i et likhus er ikke representative for befolkingen generelt. Generelt sett så lever jo folk.

Likevel velger han på eget initiativ å bruke tallet på smittede lik som representativt for smittede i befolkningen og utføre et uforståelig matematisk krumspring som gir en dødelighet blant mulig smittede (IFR) på 71 prosent. (Ettersom dette var laboratoriebekreftede tilfeller av covid-19 mener han vel egentlig CFR.) Et regnestykke som selvsagt er totalt meningsløst all den tid døde mennesker med covid-19 ikke er representative for levende mennesker med covid-19 - med mindre CFR faktisk var 100%.

Han oppsummerer sitt resonnement slik:

Her er det noe som skurrer. Mulig er de dårlige til å telle i Afrika, slik Tjomlid antar, men dette virker noe i overkant.

Det er definitivt noe som skurrer, men det er nok primært mattekunnskapene til Hagen.

Metaanalysen

Studien fra Zambia nevnes også i en metaanalyse som er bloggerens trumfkort. Han beskriver den som «enda spiker i kista» på mitt «sentrale premiss», men den analysen er mer en spiker i frontallappen til Gunnar Tjomlid.

Allerede introduksjonen til metaanalysen gir grunn til skepsis om forfatternes forhold til objektivitet og nøyaktighet. Der henviser de til studien fra Zambia, og skriver: «This study has continued as an epidemiological investigation, and found that COVID-19 may have caused up to 87 prosent of all deaths in Zambia in mid-2021.» Dette høres unektelig ganske vilt ut – så vilt at det knapt kan bli trodd.

Ja, og det er også fjernet i en nyere versjon av metaanalysen. I den oppdaterte versjonen skriver de:

Similarly, a study in Zambia found that only 1 in 10 of those who died with COVID-19 symptoms and whose post-mortem COVID-19 test was positive were recorded as COVID-19 deaths in the national registry. Strikingly, the continuation of that study has demonstrated the catastrophic impact of COVID-19 in Zambia, raising the overall mortality by as much as five to ten times relative to a normal year.

Så ja, man kan diskutere nøyaktigheten til Lusaka-studien. Men metaanalysen som Hagen mener må trekkes i tvil av denne ene studien inkluderer aldri datamaterialet fra studien i sin analyse. Ergo påvirker ikke eventuell usikkerhet i denne studien dataene fra metaanalysen.

Metaanalysen inkluderer derimot en mye større fagfellevurdert studie publisert i The Lancet som har målt seroprevalens i seks ulike distrikter blant 4258 personer. Her fant de at de offisielle statistikkene underrapporterte smittetilfeller med en faktor på 92. Det betyr at bare 1.1% av smittetilfellene ble fanget opp av helsemyndighetene.

Hagen må altså gjerne forkaste den opprinnelige Lusaka-studien, men den nyere og større Zambia-studien bekrefter den massive underrapporteringen.

Selve metaanalysen har forsøkt å angi dødelighet for covid i lavinntektsland.

Studien er en måned gammel og ikke fagfellevurdert, og har en overvekt av tall fra India og Sør-Amerika. Av 2347 studier de har funnet var det 56 studier fra 21 land som slapp gjennom nåløyet. Blant annet ble studier som viste null dødsfall ekskludert, samt studier fra distrikter med mindre enn 15.000 innbyggere.

Å ekskludere alle studier uten dødsfall innebærer selvfølgelig at dødeligheten går opp. Å trekke fra alle studier fra mindre distrikter er heller ikke trivielt i denne sammenhengen. For det første er Afrika et kontinent hvor 43 prosent av befolkningen bor i rurale områder. For det andre er nettopp geografiske faktorer en viktig markør for dødelighet.

Å ekskludere alle studier uten dødsfall var en nødvendighet fordi uten noen rapporterte dødsfall kan man ikke beregne en IFR. At de ekskluderte studier i distrikter med mindre enn 15.000 innbyggere finner jeg ikke nevnt i teksten. Men ettersom metaanalysen er oppdatert etter at Hagen skrev sitt innlegg, hvor de blant annet har inkludert flere studier, blir det vanskelig å drøfte akkurat disse detaljene.

Det burde likevel ikke være noe problem at man kun inkluderer studier fra distrikter med et visst antall innbyggere, ettersom dette vil være likt for alle studier og alle land, og dermed gjøre dataene mer sammenlignbare. Uten et slikt eksklusjonskriterie ville det være vanskelig å sammenligne nettopp fordi smitte kan være svært ulikt i tettbebygde områder og rurale områder.

Studien tar kun for seg 6 av 46 subsahariske land: Sør-Afrika, Kamerun, Nigeria, Mozambique, Sør-Sudan og Kenya. Av disse er bare Mozambique representert med mer enn ett distrikt. Seroprevalensen i Mozambique er for øvrig lav i deres analyse.

Dette er igjen utdatert da den nyere versjonen inkluderer Etiopia (2 distrikt), Kenya, Mozambique, Senegal (nasjonalt), Sør-Afrika (4 distrikt) og Zambia (6 distrikt).

For subsahariske land viser rapporten kun en IFR for Nairobi, Kenya. Den er målt til 0.07 prosent. Med andre ord, en 99.93 prosent overlevelsesrate for alle infiserte av SARS-CoV2.

I den oppdaterte versjonen er IFR målt til 0,9% i Nairobi. Med andre ord har nesten en av hundre smittede under 65 år. Og merk alderen. Dataene gjelder de under 65 år. Altså nesten en prosent dødelighet hos de med lav risiko i utgangspunktet. Hagen utelater selvsagt å nevne aldersgruppen IFR gjelder for, vel vitende om at risikoen først øker dramatisk for de over 65 år.

Her finner man også at IFR ligger over høyinntektsland i alle aldersgrupper, noe jeg var innom tidligere:

Høy IFR

Min spalte tok spesifikt for seg subsaharisk Afrika minus Sør-Afrika, hvor det altså er registrert mye mindre smitte og død. Tjomlid mener å ha avvist dette utenom all tvil, ved å henvise til en analyse som tar for seg en minimal prosent av subsaharisk Afrika, og hvor eneste IFR som blir gitt er fra én by, hvor den var forsvinnende liten.

I den oppdaterte metaanalysen er altså ikke IFR liten. Den er sjokkerende høy, med hele 0,9% hos folk under 65 år. Og som Hagen nå sikkert har fått med seg har jeg vist til flere oppdaterte kilder som viser en massiv underrapportering av smitte og dødsfall, samt stor overdødelighet i disse landene. Ja, i Kenya beregnes overdødeligheten til mer enn 13 ganger normalen.

Hvis Tjomlid i det hele tatt har lest denne analysen, så er det uforståelig hvorfor han bruker den som et argument for sin sak. Antagelig er det fordi han ikke har forstått hva saken var i utgangspunktet, nemlig at covid er en sykdom som rammer annerledes gitt nasjoners geografi og demografi, at den har svært lav dødelighet for store grupper, og at unyansert massevaksinering er bortkastet.

Jeg bruker metaanalysen som argument for min sak fordi den faktisk viser at subsaharisk Afrika ikke har klart seg spesielt bra under pandemien. Og med omikron har de kanskje det verste i vente ennå.

Aldersbasert IFR er analysens «main output» skriver forskerne. Denne er lagt frem som et gjennomsnitt av alle studiene hentet fra India, Sør-Amerika og de subsahariske distriktene. Det vil si alle tallene er spleiset sammen, også de fra Sør-Amerika som har hatt uvanlig høye dødstall på offisiell statistikk.

Tross uklar relevans for subsaharisk Afrika, kan jeg likevel nevne hva metaanalysen oppdaget angående IFR i u-land versus i-land.

Hagen lister så opp tallene som alle ser veldig små ut. Men unnlater igjen å nevne at de alle ligger på ca det dobbelte til nesten tredobbelte av det vi ser i høyinntektsland. Som altså burde bekrefte mitt poeng. Men det kan virker som om han spekulerer i at folk vil se på desimaltall som "lav risiko", uten å forstå at relativt til vår del av verden er de fortsatt mye høyere for alle aldersgrupper.

Og når man ser på tabellen for overdødelighet så er den faktisk ganske liten i de Sør-Amerikanske landene. Det er Kenya som ligger høyest av alle, mange ganger høyere enn de Sør-Afrikanske landene. Så det er vanskelig å hevde at de Sør-Amerikanske landene drar opp snittet. Tvert imot.

Kunsten å avfeie data man ikke liker

Tjomlid nærmer seg avslutningen med denne juvelen:

«Vi vil nok aldri få vite de reelle smitte- og dødstall i afrikanske land, men alle data peker i retning av at disse åpenbart er mange ganger høyere enn de offisielle tallene. Og denne siste metaanalysen tyder på at det ikke er slik at afrikanere «tåler» covid-19 bedre enn oss. Nei, tvert imot er dødeligheten sannsynligvis betydelig høyere fra covid-19 i afrikanske land. Det blir bare ikke registrert i offisiell helsestatistikk.»

Igjen er dette bare rot. Først slår han fast at vi aldri får vite de reelle tallene – noe som er riktig – før han konkluderer at alle data (et par studier i et begrenset område) peker mot enorme dødstall. Ja, bortsett fra de faktiske data, alle kjente risikofaktorer, og IFR fra en ny metaanalyse.

Selv om Hagen lettvint vil avfeie kildene mine med at de bare representerer "et par studier i et begrenset område", så er det feil. Som vi har sett inkluderes mange studier (husk at vi også snakker om en metaanalyse med mange inkluderte studier fra subsaharisk Afrika), som inkluderer mange distrikter i ulike land.

Dette er de faktiske data. Og tallene for IFR, som Hagen selv harselerer med viser altså dobbelt så høy dødelighet som i høyinntektsland.

Han presterer igjen å totalt misforstå argumentet til en rekke forskere: det er ikke at afrikanere «tåler» covid bedre enn «oss», men at demografien i subsaharisk Afrika tilsier at denne befolkningen har langt færre risikofaktorer for alvorlig sykdom og død. Det er tvert imot Tjomlid som uten belegg argumenterer for at afrikanere tåler covid mye dårligere enn alle andre.

Dette forstår jeg selvsagt veldig godt. Men det blir litt som å skulle forklare hvordan akupunktur virker gjennom en rekke finurlige biologiske mekanismer, og samtidig overse at man etter mer enn 3000 studier på akupunktur ennå ikke har klart å finne noen overbevisende klinisk effekt. Skulle man slått seg til ro med de påståtte virkningsmekanismene ville akupunktur vært en vidunderlig behandling.

Men man må forholde seg til empiriske data. Ikke bare utestede forklaringsmekanismer. Eller hypoteser, som det også kalles.

Hagen vil helst slå seg til ro med forklaringsmekanismene og ignorere de data som har sjekket om disse faktisk holder vann eller ei. Jeg vil helst se på virkeligheten. Hva dataene faktisk forteller oss. Og de er ikke særlig nådige med Hagens konklusjon.

At jeg også "uten belegg" hevder at afrikanere tåler covid-19 dårligere, er en rar påstand da Hagen selv har pekt på faktorer som utbredte risikofaktorer som tuberkulose, malaria og HIV/AIDS.

Underrapportering

Ingen er uenig i at underrapportering har forekommet. Studiene jeg viste til tok det for gitt, men spørsmålet er omfanget. Studiene konsentrerte seg om andre mulige forklaringer på de faktisk lave dødstallene. I tillegg er spørsmålet hvor mange som har dødd av covid, ikke hvor mange som har blitt smittet.

Å gå fra eksistensen av underrapportering, til at covid er en katastrofe i Afrika som overskygger alle andre utfordringer, er helt ute. Enda mer ute er promoteringen av unyansert massevaksinering på kontinentnivå.

Studiene Hagen viste til som nevnte underrapportering var altså fra pandemiens første måneder. Siden den gang er alt blitt betydelig mer alvorlig på det afrikanske kontinent. Stikkord: Delta. (Omikron: Hold my beer...)

Tjomlid er overbevist om at dødeligheten i Afrika er “betydelig høyere” enn offisielle tall, basert i utilstrekkelige tall fra noen få distrikt. Ok, men hvor mye høyere? To ganger, eller ti ganger, eller femti ganger høyere? Hvilken sannsynlighet vil han tilskrive hver enkelt faktor?

Vi vet ikke svaret på dette sikkert. Men vi vet basert på de nyeste analyser at de i snitt kanskje er underrapportert med en faktor på minst tre, og i mange av landene kanskje over 25.

Nye data fra Somalia estimerer at relle dødstall er minst 32 ganger høyere enn offisielle tall.

Afrika vs Europa

Ghana og Mozambique har et sammenlagt befolkningstall på cirka 64 millioner mennesker, og har 3094 offisielt registrerte dødsfall av covid. For å komme opp på nivå med for eksempel Frankrike eller Storbrittania som har tilsvarende befolkningstall, må man gange dødsfallene med rundt 40. Offisielle tall kan altså være feil med 10-gangen, og fortsatt være milelangt unna europeiske dødstall. Det er vanskelig å skjule lik blir det sagt, og noen må eventuelt gjøre rede for over 100 000 av dem i disse landene.

I følge denne nyeste analysen kan både Ghana og Mozambique ha dødstall som er underrapportert med en faktor på alt fra 10 til 25 ganger. Det er riktig at selv med så pass stor underrapportering er dødstallene forholdsvis lave. Og da kan man snakke om demografi, som jeg tidligere var inmom.

En yngre befolkning kan bety lavere total dødelighet. Men samtidig ser vi at dødeligheten er høyere hos unge (under 65 år) i afrikanske og andre lavinntektsland enn i høyinntektsland.

Så antall døde totalt kan være lavere fordi færre er over 65 år, men samtidig er dødeligheten høyere for de som er under 65 år. Det er dette som er det sentrale poenget som alle disse studiene og analysene skal vise. Ikke om det totale antallet døde er høyere her eller der, men hva risikoen er i hver aldersgruppe uavhengig av demografi. Altså om afrikanere generelt sett har klart seg bedre i pandemien grunnet andre demografiske og geografiske forhold.

Svaret på det avhenger altså av spørsmålet som stilles. Spør man om total dødelighet for hele befolkningen, eller risikoen fra covid-19 for ulike aldersgrupper.

Vaksiner

Så over til vaksinene:

Forventet levealder på vaksinen er nå seks til ni måneder.

Saken er at du kan gange de offisielle dødstallene med hundre, og fremdeles ikke finne noen troverdig rettferdiggjøring for massevaksinering, verken for å beskytte befolkningen eller for å utrydde mutasjoner.

Vel, selvsagt kan man det ettersom vaksinene redder liv, som jeg tidligere har gitt tall på. I land med høy vaksinedekning er dødeligheten betydelig lavere. Risikoen for å dø av covid-19 er over ti ganger høyere om man er uvaksinert. Det gjelder også for afrikanere.

Og dette med mutasjoner har jeg allerede forklart. Selvsagt er risikoen for nye mutasjoner lavere i en fullvaksinert befolkning enn i en uvaksinert befolkning. Hvs du forstår hvordan mutasjoner faktisk oppstår, vil enkel statistisk forståelse lede deg til riktig konklusjon.

Det bør nevnes at ingen av studiene Tjomlid refererer til anbefaler noe så vanvittig. Forskerne bak metaanalysen konkluderer at en målrettet vaksinasjonskampanje er ønskelig – det vil si en som retter seg mot risikogrupper. Dette er en utmerket idé. Det vil også minske omfanget betraktelig, i og med at det er veldig få i risikogruppen for covid i subsaharisk Afrika.

Metaanalysen påpeker at man må aksellerere tilgang til vaksiner for sårbar befolkning i utviklingsland. Selvsagt må man det, fordi det er det mest kritiske. Men dette er bare en setning fra konklusjonen i oppsummeringsdelen.

Det de faktisk skriver som helhet er:

Our analysis makes a very strong case for swifter action on vaccine equity. While countries have largely sought to protect their own populations, there is increasing commitment to ensuring that key populations in low and middle income countries receive vaccines, at a minimum for their front-line health and other personnel. It is widely accepted that failing to control the pandemic across the globe will contribute to the emergence of additional strains of COVID-19, potentially undermining the efficacy of available vaccines. Current vaccine distribution efforts are grossly inequitable. Current estimates suggest that fewer than 10% of people in low-income countries have received an immunization, while well above 50% of people in high-income countries have had at least one vaccination.

Her understreker de både viktigheten av å fordele vaksiner rettferdig for å få opp vaksinedekningen til samme nivå som i vår del av verden (ergo ikke bare risikogrupper), men også at dette er viktig fordi de er vitenskapelig konsensus om at hvis vi ikke gjør det øker risikoen for nye varianter av viruset.

Jeg støtter helhjertet at alle norske vaksinedoser som var tiltenkt gruppen under 40 år bør øyeblikkelig sendes til subsaharisk Afrika, og målrettet promoteres til afrikanere i faktiske risikogrupper. Jeg håper på et Amen fra Tjomlid på dette.

Ja, og dette har jeg sagt gang på gang i både podcaster og livestreams. Men det er selvsagt bare starten. Deretter må vi få ut flere vaksiner til å dekke også de utenfor risikogruppene i disse landene.

Malaria

Jeg skrev at malaria er en langt større utfordring enn covid, og rammer mye mer brutalt. Men Tjomlid girer opp synsingen og vil sette covid på førsteplassen av afrikanske helseutfordringer, og har dette å si om forholdet mellom malaria og covid.

Jeg siterer ikke resten, men han peker på årlige dødstall på rundt 300.000 fra malaria i subsaharisk Afrika (de er nok noe høyere). Men dødstall fra covid-19 har mer enn passert dette, når man legger til grunn en underrapportering på minst 3 ganger.

Men, som Hagen korrekt påpeker, avhenger det av at vi kjenner de faktiske dødstallene fra malaria. Og her er det nok også underrapportering, så det er usikkert hva som har ført til flest dødsfall totalt.

Hagen mener derimot at vi må se på kun barn, ettersom malaria primært tar livet av disse, mens få småbarn dør av covid-19. I så fall har han rett, men det blir jo et spørsmål om man vektlegger total dødelighet eller bare dødeligheten i en aldersgruppe.

Vi kan være enige om at for små barn er malaria en større risiko enn covid-19, selv om det ikke gjør mitt poeng til "et angrep på alminnelig anstendighet", slik Hagen beskriver det. Det er også anstendig å bry seg om folk som er eldre enn fem år.

Godhetsposering?

Tjomlid finner også grunn til å påpeke at Norge donerer penger til bekjempelse av malaria, som en måte å avvise min observasjon om at få snakker om barn som dør av malaria. Atter en gang overser han poenget. Når så du sist en overskrift om dødeligheten for barn av malaria? Når skrev Aftenposten en leder om det? Har Saksynt viet en faktasjekk til problemet? Hvem har modellert hvor mange flere barn som døde av malaria pga. lockdown, og sammenlignet det med antall barn som døde av covid?

Det er ganske naturlig at en pandemi får flere overskrifter enn et helseproblem som har eksistert til alle tider på et annet kontinent enn vårt eget. Men den massive innsatsen mot malaria fra blant annet Norge og andre rike land har omtrent halvert dødeligheten fra malaria de siste par tiår. Så et visst fokus må vi jo ha hatt på dette problemet.

Vi har ikke klart det samme med covid-19 i disse landene, og det er verdt å problematisere.

Aftenposten skrev om covid i Afrika fordi de var bekymret for at hypotetiske mutanter skal oppstå der og true oss. Altså grunnleggende selvsentrert. Deres leder hadde ingenting med afrikaneres beste å gjøre, men heller med å forfekte mer angst og en spesifikk historie om covid. Oppfordringen om massevaksineringen er en måte å rettferdiggjøre både vårt eget smittevern og snart to år med unyansert krisemaksimering fra nesten alle medier.

Jeg tror nok dette er en vrangtolkning av Aftenpostens intensjoner. Men å trekke frem at det faktisk kan være i vår egen interesse å vaksinere fleste mulig i verden kan være et vektig argument for å appellere til de med mindre empati for Afrikas skjebne. Jeg tipper dette er strategisk retorikk fra Aftenpostens side.

Tjomlid ser ikke ut til å operere med noen distinksjon mellom å vaksinere mot mutanter og mot sykdom, og har lite interesse for den enorme praktiske forskjellen på disse.

Det er nok bare i Hagens verden dette er to ulike ting. Han har ennå til gode å forstå flokkimmunitet.

Hagen spør - jeg svarer

Han refererer til en eller annen innbilt vitenskapelig konsensus om muteringsprosessen til et nyoppdaget virus som er spredd globalt, som han ikke gidder å gå nærmere inn på, og det gidder ikke jeg heller. Men man kan jo stille et par spørsmål.

Hvilken grad av sannsynlighet kan vi feste til teorien om at massevaksinering av alle i Afrika vil forhindre nye mutasjoner?

Anne Spurkland har som tidligere nevnt nettopp skrevet en bloggpost for å forklare litt mer om dette. Den bør Hagen lese.

I en fersk artikkel i The Conversation kan vi lese:

High global vaccine coverage will limit overall viral evolution, protect immunocompromised people and lessen chances highly mutated viruses can spread, all of which can directly or indirectly lower the risks of new variants emerging.

Massevaksinering kan selvsagt ikke forhindre nye mutasjoner med 100% garanti, men dess flere som er vaksinert, jo færre muligheter har viruset til å mutere, og dermed synker følgelig risikoen for nye mutasjoner tilsvarende.

Hvor sannsynlig bør det være før Pfizer får første av mange bestillinger på én milliard doser?

Vi vet at når virus får replikere seg mye i en menneskekropp så øker også sjansen for mutasjoner. Det er bare enkel statistikk. Vi vet også at vaksinene reduserer smitterisiko betydelig, og gir mindre virus i kroppen hos de som smittes. Ergo følger det logisk at risikoen for nye mutasjoner synker når flere er vaksinert.

Dette er altså så statistisk solid at vi selvsagt burde få distribuert flere vaksinedoser i verden.

Hva er sannsynligheten for at massevaksinering avler sine egne mutasjoner?

Vi har ikke sett noen eksempler på det så langt i pandemien, og det er ingenting i forståelsen av hvordan mutasjoner oppstår som tilsier at det skulle skje. Alle kjente varianter har så langt oppstått i uvaksinert- eller veldig lite vaksinert befolkning, ikke i områder med høy vaksinedekning.

Vaksiner utøver ikke noe "press" på virus til å mutere. De bare muterer gjennom ren tilfeldighet enten man er vaksinert eller ikke. Men i en uvaksinert kropp får de flere muligheter til å mutere.

En dominerende mutasjon kan selvsagt skje hos en vaksinert også, det er bare svært mye mindre risiko for det rent statistisk.

Finnes det noen data på hva som skjer når hele planeten skal vaksineres samtidig midt i en global pandemi, og er noen bekymret for hva et slikt eksperiment kan forårsake av uintenderte konsekvenser?

Tja, vi har gitt flere milliarder doser til store deler av verden i et års tid nå, uten store uintenderte konsekvenser. Vi kan ikke vite hva som skjer i fremtiden, men vi vet hva som har skjedd i områder med lav vaksinedekning. Det er estimert at over 17 millioner mennesker har dødd av covid-19 globalt nå. Det er vanskelig å se for seg at selv de mest dramatiske negative konsekvenser av massevaksinering skulle være verre enn det.

Spiller det noen rolle for mutasjonsfaren at vaksinene ser ut til å miste effekt mot smitte etter noen måneder, og at smittetallene i England nå er høyere blant vaksinerte enn uvaksinerte? Spørsmålene er endeløse, for de som tar seg bryet med å spørre.

At vaksinenes effekt mot smitte reduseres har en betydning, men risikoen for å smittes er fortsatt mye lavere som fullvaksinert, og mengden virus i kroppen er mindre om man likevel smittes. At smittetallene er høyere blant vaksinerte en uvaksinerte er naturlig ettersom de fleste er vaksinert. (Må man virkelig forklare dette til folk fortsatt?)

Spørsmålene er kanskje endeløse, men det er sjokkerende at Hagen ikke har brukt de siste månedene på å lete opp svarene selv. De er lett tilgjengelige.

Humanitære katastrofer

Hagen skriver så om et møte i FNs sikkerhetsråd i april 2020 hvor David Beasley fra World Food Program kom med en advarsel til verdens ledere om at utfordringer som gresshoppesvermer, økonomiske kriser og krig ville være verre enn pandemien i mange land.

Spaltisten fortsetter så:

I denne situasjonen vil enkelte prioritere en ekstremt ressurskrevende massevaksinasjon i Afrika for en hypotetisk og ikke-verifiserbar mulighet til å forhindre mutasjoner. Dette blant aldersgrupper med en overlevelsesrate på mellom 99.995 prosent for de yngste, til 99.87 prosent for de under 40 år – i følge Tjomlids foretrukne analyse.

Ja. Igjen: Massevaksinasjon reduserer risiko for nye mutasjoner, og flokkimmunitet forutsetter vaksinering også av de utenfor risikogrupper. Husk at tallene vi har sett på så langt har i stor grad vært hentet fra før delta, og i hvert fall fra før omikron. The worst is yet to come for disse afrikanske landene.

Hva er Gunnar Tjomlids løsning hvis 40 prosent av Kongo motsetter seg vaksinering, og dermed utgjør en hypotetisk mutasjonsfare for alle moralske rasjonelle filantroper i Oslo? Bør de tvangsmedisineres for å beskytte Norge? Hvilke sanksjoner bør i så fall settes i verk? Bør afrikanere som eventuelt vegrer seg for vaksinering nektes å gå på jobb, hvis de skulle ha en jobb? Eller er det kongolesernes velferd som står i sentrum? To millioner barn er truet av sult der pga. krig – skal de få en brødskive sammen med vaksinen?

Ingen skal tvangsvaksineres, men vi ser at folk blir mer positive til vaksinering i land hvor covid-dødsfall øker, og man ser flere vaksineres uten at det skaper problemer. Husk at motstanden mot vaksinen også i Norge var svært mye høyere i desember 2020 enn den er i desember 2021.

I motsetning til hva Hagen tror så er det ingen motsetning mellom å vaksinere og samtidig bidra med annen type bistand til disse landene.

Det meste av dette har enten gått over hodet på Gunnar Tjomlid, ellers har han bevisst oversett det. For han er det nok å si «følg vitenskapen», samtidig som han ignorerer vitenskap og absolutt alt som imøtegår den abstraherte fantasiverdenen han leker i.

Vel, jeg er selv født i Tanzania og har bodd flere år av mitt liv i Øst-Afrika. Jeg mailer jevnlig med en bekjent i Kenya som forteller hvor ille covid-retriksjonene har vært. Han kan fortelle om arbeidsledighet, en datter som ikke kan gå på skolen fordi han ikke har råd til å betale lengre, folk som bankes opp av politiet fordi de trosser portforbud (men de vil heller fengsles fordi der får de i det minste litt mat) osv.

Jeg skriver sogar i bloggposten Hagen svarer på:

[...] men [Hagen] har rett i at konsekvensene av tiltak som portforbud i land hvor folk er svært fattige kan være verre enn pandemien selv.

Det er dog et argument for å vaksinere, fordi det vil være en viktig måte å redusere sykdomsbyrden og dermed slippe slike drastiske tiltakt.

Heretter og ut innlegget sitt gjentar Hagen bare seg selv. Og jeg skal spare dere for å gjenta de samme svarene mine.

Konklusjon

Hagen mener å ha plukket fra hverandre kildene og argumentene mine, men som jeg håper å ha vist har han vel egentlig bare gravd seg dypere ned i et hull av faktafornektelse og misforståelser.

Han har et par gode poenger, primært om Lusaka-studiens svakheter og malaria-risiko. Men bortsett fra det bruker han veldig mye tekst på å "vinne debatten" heller enn å forholde seg til oppdaterte data - som stadig styrker min kritikk av hans opprinnelige tekst.