Etter at jeg skrev min bloggpost om Øyafestivalen og økologisk/biodynamisk mat, var det mange som slengte en ny metaanalyse av økologisk mat i trynet mitt og mente at denne motbeviste mine påstander om at økologisk mat ikke er sunnere enn konvensjonelt dyrket mat. Vel, denne nye metaanalysen kjenner jeg godt til, og i bloggposten hadde jeg allerede lenket til en artikkel som kritiserte nettopp denne metaanalysen. Det hadde kritikerne ikke fått med seg.
Jeg begynte faktisk på en bloggpost om denne ferske metaanalysen for en måneds tid siden, men fullførte aldri bloggposten. I ettertid har blant annet Steven Novella kritisert studien, og da mistet jeg også litt av piffen til å skrive ferdig bloggposten min. Men ettersom så mange bruker denne metaanalysen som Det Endelige Bevis For At Økologisk Mat Er Sunnere Enn Konvensjonelt Dyrket Mat, må jeg skrive den ferdig likevel for å vise hvordan denne påstanden ikke helt holder vann.
En studie av studier
Den systematiske gjennomgangen av studier, med påfølgende metaanalyse, inkluderte hele 343 studier som har analysert næringsinnholdet i økologisk vs konvensjonelt dyrket mat.
Nettavisene skrev mye om studien da den ble publisert, men dessverre med en svært ensidig vinkling. Dagens Næringsliv sin sak om studien hadde for eksempel tittelen "Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker", og oppsummerer resultatene slik:
Økologisk frukt og grønnsaker har flere antioksidanter, lavere innhold av tungmetaller og lavere nivåer av plantevernmidler, viser metastudien utført ved Universitetet i Newcastle i England.
Vel, vel. Jeg er ikke så sikker på om det er den hele sannhet. Det er nemlig en del problemer med denne studien. La oss se litt nærmere på dette.
Metaanalysen kom altså frem til tre hovedfunn. Det første er oppsummert slik av DN:
Ifølge den store studien har de økologiske produktene opptil 69 prosent høyere innhold av viktige antioksidanter enn det som er konvensjonelt dyrket. Det betyr at hvis man bytter fra å spise ikke-økologisk til økologisk så vil det gi et økt tilskudd av antioksidanter tilsvarende mellom en og to ekstra porsjoner grønnsaker om dagen.
Det høres flott ut, men er det egentlig relevant? En del fagpersoner har uttalt seg om studien, og her er noen viktige forbehold som må trekkes frem.
1) Studien inkludert i metaanalysen hadde ofte sprikende resultater. Hvordan man måler og sammenligner næringsinnhold kommer an på svært mange ulike faktorer. Ernæringsekspert Catherine Collins ved St George’s Hospital NHS Trust forklarer litt av problemet:
Do you buy them at the supermarket and measure the difference in plant substances found in each type of produce at ‘point-of-sale? (so-called ‘basket studies’). Or do you choose two farms close to each other, one to grow organic and one to grow non-organic produce, and compare the two as picked? This removes the natural variation in soil richness as an influence of plant content. Or should you rely on formal experiments with sample crops? All these methods are valid but each generate very different answers depending on soil type, use of permitted plant additives to each type of produce, storage methods and time from farm to fork.
Akkurat hvilke verdier man fikk for næringsinnhold avhenger av mange andre faktorer enn bare om en grønnsak er dyrket økologisk eller ikke. Ofte handler det om lokale forhold der plantene er dyrket. Det å kjøpe økologisk i seg selv er derfor ingen generell garanti for at man får i seg rikere næringssammensetning.
That’s why in this large review the results show such a wide range of values for different plant substances. For example, the antioxidant chlorogenic acid was sometimes lower and sometimes higher in organic foods when compared to non-organic varieties. So what to do? As a dietitian I’d suggest forget the big ‘O’ title, and just enjoy your morning coffee or a juicy peach as a between meal snack as a rich source of this particular antioxidant, without the worry of how it was grown.
Dette er veldig sentralt, fordi som jeg også skrev i kommentarfeltet til min tidligere bloggpost om økologisk mat, så viser det seg ofte at forskjellene i næringsinnhold eller fosfor/nitrogen-balansen i jorden mellom økologisk og konvensjonell matproduksjon som regel skyldes helt andre faktorer enn om maten er dyrket økologisk eller konvensjonelt. Det handler mer om metoder og landområder utnyttet i økologisk matproduksjon som er en indirekte konsekvens av denne typen å dyrke mat på, enn noe som er uløselig knyttet til økologisk tenkning.
Med andre ord: Disse faktorene kan like gjerne gjøre seg gjeldende i konvensjonell matproduksjon med mindre omlegginger i produksjonen.
Smak
Et annet poeng er dette med smak. Mange hevder at økologisk dyrket mat smaker bedre. Gjentatte blindtester understøtter ikke en slik påstand på generelt grunnlag, men la oss gå med på premisset for argumentets skyld.
En slik påstand gir egentlig ingen mening isolert sett, fordi man må også ta tidsfaktoren med i beregningen. Konvensjonelt dyrket mat har som regel lenger holdbarhet enn økologisk dyrket mat. Selv om vi skulle akseptere at økologisk dyrkede grønnsaker smaker bedre like etter at de er høstet, så er det lite relevant for de fleste forbrukere. De vil først få tilgang til grønnsakene etter noen dager lagringstid og transport.
Hvis en økologisk tomat smaker overlegent like etter høsting, men er råtten etter fire dager, så hjelper det forbrukerne lite hvis de færreste kan få tak i dagsferske produkter. Da er det viktigere med en tomat som kanskje ikke smaker like godt, men som i det minste smaker noe og er frisk og fin på det tidspunkt forbrukeren faktisk kan kjøpe produktet i butikken.
Å argumentere med at økologisk mat smaker bedre, er en slags forbrukerarroganse fra de få priviligerte som har mulighet til å velge dagsferske produkter fra sitt lokale marked, og er begrenset til sesongens aktuelle frukter og grønnsaker. Ønsker vi at alle skal ha tilgang på en rik variasjon av frukt og grønt året rundt, kan vi ikke begrense oss til dagsferske sesongprodukter fra den lokale gården.
2) Metaanalysen viste en reduksjon av andre næringsstoffer, noe DN ikke nevner. Leder for Food and Health Programme ved Institute of Food Research (IFR), professor Richard Mithen, sier:
This paper provides some evidence that under organic agronomic regimes, there may be an increase in the concentration of certain phenolic compounds in some fruits and vegetables. The paper also reports a decrease in protein, nitrates and fibre in the organically grown crops, which may be undesirable, and which are maybe unsurprisingly not referred to by the authors in their advocacy of organically grown produce.
Hvorfor er det mer antioksidanter? Jo, fordi disse stoffene ikke lages av planter for å tilfredsstille menneskers behov. De lages som et slags "internt sprøytemiddel". Det er en del av plantens forsvarsmekanismer mot skadedyr, sopp og bakterier. Når plantene dermed får dårligere beskyttelse under dyrkingen, altså mindre sprøytemidler påført av bonden, vil de måtte produsere mer "naturlig gift" mot insekter, bakterier og sopp selv, noe som resulterer i mer antioksidanter og andre stoffer. Disse stoffene er på en måte plantens egne konserveringsmidler.
Det kan i teorien være positivt (selv om man ikke har klart å vise til slike helsefordeler i praksis), men dette kan man også oppnå på andre måter enn bare ved å drive økologisk landbruk:
The increase in phenolic compounds may not be entirely unexpected due to the greater pest and pathogen damage that crops under organic systems are exposed to which can results in the induction of these toxic defence compounds. Moreover, one can enhance the levels of phenolic compounds in crops through many different ‘organic’ or ‘conventional’ agronomic systems, or indeed through plant breeding and genetic modification, but this does not necessarily mean that the modes of production and the increases in these compounds are beneficial to health or the environment.
Men hvorfor er konsentrasjonen av antioksidanter høyere? Jo, fordi det gjerne er mindre vann og karbohydrater i økologisk dyrkede planter. Med andre ord er de gjerne mindre søte og saftige, og dermed er næringsstoffene konsentert i et mindre volum. Jeg vet ikke om det nødvendigvis er en god ting hvis målet er å få folk til å spise mer frukt og grønt...
3) Resultatene kan ikke omsettes i helsefordeler. Det aller største aberet er altså kanskje det DN skriver i artikkelens siste setning:
Forskerne bak metastudien understreker imidlertid at de ikke har vurdert om en overgang til økologisk kosthold har noen helsemessige fordeler, men påpeker at flere av antioksidantene har vært koblet til lavere risiko for kreft og andre sykdommer.
Første del av denne setningen er det de fleste kritikere har pekt på. Det at det er visse næringsmessige ulikheter betyr ikke at det ene eller bedre eller verre enn det andre.
Professor Tom Sanders, Head of Diabetes and Nutritional Sciences Division, School of Medicine, King’s College London, sier:
The article misleadingly suggest health benefits result from a high consumption of antioxidants particularly cancer protection. While the World Cancer Research Foundation in its systematic reviews concluded there is a relationship between fruit and vegetable consumption and a lower risk of cancer, they did state that there was insufficient evidence to make any claim for antioxidants and plant phenolics.
Det har lite for seg å peke på flere antioksidanter med mindre man kan si at flere antioksidanter også gir en positiv helseeffekt. Det vet man ikke. Vi vet etterhvert relativt sikkert at å ta antioksidanter som kosttilskudd ikke har noen positiv helseeffekt og tvert i mot kan øke risikoen for blant annet kreft. Å innta disse stoffene som helhetlig mat, for eksempel frukt og grønt, blir annerledes. Likevel vet vi ikke konkret hva helseeffektene av dette er. En systematisk gjennomgang av forskningen de siste 50 år klarte eksempelvis ikke å finne noen god dokumentasjon på at økologisk mat ga noen konkrete helsefordeler.
Det er også irrelevant å peke på mer antioksidanter hvis folk flest ikke nødvendigvis får i seg for lite antioksidanter i utgangspunkter. Mer er ikke alltid bedre. Og i Norge har vi ikke et problem med at folk får i seg for lite næring. Problemet er heller at folk får i seg for mye.
Et annet problem er at enkelte av disse stoffene som økologisk dyrket frukt og grønt hadde mer av også virker på flere måter i kroppen. Professor Sanders sier videre:
Polyphenols also have an adverse effect on metal absorption and are considered as anti-nutrients. For example their antioxidant properties inhibit iron and zinc absorption.
Med andre ord kan man ikke ensidig si at høyere inntak av antioksidanter vil være gunstig for alle og enhver. Hvis antioksidanter hemmer opptak av sink og jern, så kan andre helsemessige fordeler oppveies av dette, og vinningen går opp i spinningen.
4) Som nevnt i punkt 2 var det lavere andel av enkelte stoffer i de økologiske produktene. I metaanalysen trekkes det frem at det blant annet var lavere verdier av nitrat og nitritt og at dette er gunstig, men nyere forskning peker i retning av at høye verdier av nitrat kan være gunstig for hjertet:
The article also claims that the lower levels of nitrate and nitrite in organic vegetables would be beneficial to health. However, this is opposite to more recent research, including some carried out at the University of Newcastle, which shows that nitrate in vegetables in fact lowers blood pressure because it is converted to the vasodilator nitric oxide.
Her presenterer altså metaanalysen en veldig unyansert og ensidig versjon av sannheten.
5) I DN trekkes også lavere verdier av kadmium i økologisk dyrket korn, men ikke frukt og grønnsaker, frem som en fordel:
Når det gjelder tungmetaller var for eksempel innholdet av kadmium, som kan føre til en rekke alvorlige sykdommer, blant annet flere krefttyper, nesten 50 prosent lavere i økologiske grønnsaker.
Men er dette nødvendigvis sant? Og har det i det hele tatt noe med økologisk versus konvensjonelt dyrket mat å gjøre? Professor Sanders sier:
The article shows differences in cadmium concentrations in cereals but not in fruit and vegetables. Cadmium levels are dependent on the soil in which the plant is grown and haVE nothing to do with organic certification. There are naturally occurring areas in the UK where cadmium levels of are high (e.g. Shipham in Somerset) and home-grown/organic food grown in these areas would therefore be high in cadmium. Cadmium can be high in soils derived from spoil from former lead, zinc and tin mines. Generally, shellfish are regarded as far more important source of cadmium in the diet, especially if fished from areas where sediment is naturally high in Cadmium (ie. South Coast) or from smelting.
Da er vi tilbake til det jeg nevnte innledningsvis med at forskjellene mellom økologisk og konvensjonelt dyrket mat ofte handler mer om hvilke områder det dyrkes i, enn akkurat hva slags filosofi som ligger bak produksjonen.
6) Det var mindre proteiner i økologisk dyrket mat. Den praktiske effekten av å velge økologisk er sannsynligvis marginal eller ikke-eksisterende hvis man måler det mot den økte kostnaden det er å handle økologisk. Hvis det er 69% mer antioksidanter i økologisk dyrket frukt og grønnsaker, men mindre proteiner, og prisen i snitt er 45% høyere, vil det være dårlig økonomi å kjøpe økologisk heller enn konvensjonelt dyrkede produkter. Da får man rett og slett mer for pengene ved å handle ikke-økologisk.
7) I metaanalyser er det et kjent mantra at hvis man putter søppel inn i ene enden, vil man også få søppel ut i andre enden. Dr Alan Dangour, Reader in Food and Nutrition for Global Health at the London School of Hygiene & Tropical Medicine, uttaler:
The authors of this new systematic review that primarily aims to identify differences in nutrient content between organically and conventionally produced foods have brought together a large number of studies published over a 20 year period. The quality of the available data varies greatly and it is therefore very surprising that, in their analysis, the authors decided to include all the data that they found, irrespective of their quality. In fact the study authors themselves note that there are significant concerns with the consistency and reliability of some of their findings. Mixing good quality data with bad quality data in this way is highly problematic and significantly weakens confidence in the findings of the current analysis. It is a shame that greater care was not taken in trying to ensure that the analyses were based only on reliable and scientifically robust data from satisfactory quality studies.
Dangour medvirket selv til en systematisk gjennomgang av forskningen publisert i 2009, og der inkluderte de kun studier av tilfredsstillende kvalitet. Konklusjonen dengang ble som følger:
On the basis of a systematic review of studies of satisfactory quality, there is no evidence of a difference in nutrient quality between organically and conventionally produced foodstuffs. The small differences in nutrient content detected are biologically plausible and mostly relate to differences in production methods.
En annen systematisk gjennomgang av forskningen fra 2012 fant heller ingen sterke bevis for at økologisk dyrket mat var helsemessig bedre eller mer næringsrik enn konvensjonelt dyrket mat:
The published literature lacks strong evidence that organic foods are significantly more nutritious than conventional foods.
Med andre ord så er det gjennomført to tidligere metaanalyser som har hatt et noe strengere krav til hvilke studier de har inkludert. Denne nye metaanalysen fra i år har ikke inkludert nyere og bedre studier enn de andre, bare flere av de eldre og mindre studiene - altså mer "søppel". Og med flere svake og små studier inkludert, vil også resultatene bli mer usikre. Derfor skal man også ta resultatene av denne siste metaanalysen med en klype salt all den tid det tross alt finnes to tidligere analyser som har gitt et annet resultat basert på bedre data.
Vitenskapskomiteen for Mattrygget (VKM) har også tidligere i år gjennomgått forskningen og konkludert med at økologisk mat ikke er sunnere eller bedre hverken med tanke på næringsinnhold, plantevernmiddelrester, smitterisiko og antibiotikaresistens, soppgiftinnhold eller dyrevelferd.
Plantevernmidler
De to første hovedfunn var altså mer antioksidanter og lavere innhold av tungmetaller. Begge deler faktorer som ikke kan omsettes i noen klar helsefordel, eller som nødvendigvis er knyttet til økologisk matproduksjon i det hele tatt.
Det siste funnet handlet om "lavere nivåer av plantevernmidler" i økologisk mat. Dette skal jeg ikke skrive så mye om ettersom det allerede er drøftet i mine tidligere bloggposter.
Kort sagt er det ingenting som tyder på at de rester av plantevernmidler som finnes i konvensjonelt dyrket mat utgjør noen helserisiko. De er i nesten alle tilfeller langt under fastsatte grenseverdier, og disse grenseverdiene er også normalt satt vesentlig lavere enn det man mistenker kan ha negative helseeffekter.
Det snakkes alltid om "cocktaileffekten", men denne mener VKM at det allerede er tatt høyde for ved at grenseverdiene er satt med så store sikkerhetsmarginer som de tross alt er. Problemstillingen er evaluert og budskapet er at vi ikke trenger å frykte dette. Skadelige effekter av stoffer handler alltid om doser, ikke om stoffet i seg selv, og så lenge nivåene er lave nok er det ingen grunn til å frykte de rester av sprøytemidler som måtte finnes.
På toppen av det hele kan man fjerne det meste av de marginale rester som finnes ved å enkelt vaske frukt og grønnssaker før man spiser det. Enkelt og trygt. Og mye billigere enn å kjøpe økologisk fordi man er redd disse plantevernmidlene.
Konklusjon
Det er lett å forstå at folk ønsker å velge økologisk mat. Det høres jo bedre ut. Mindre sprøytemidler. Mer miljøvennlig. Det smaker bedre. Det er sunnere. Alt dette er kvaliteter som er høyst prisverdige og fornuftige. Problemet er bare at dette er idealer, ikke reelle konsekvenser av økologisk matproduksjon.
Når jeg diskuterer dette temaet med folk så sier de gjerne at økologisk mat er sunnere eller bedre for miljøet, og derfor tar jeg feil når jeg er kritisk til økologisk matproduksjon. Det er en forståelig tankegang, men det er nettopp her vitenskapen kommer inn i bildet. Idealer og ønsketenkning er ikke nok. Man må også teste metodene. Granske resultatene. Finne ut hva som skjer i den virkelige verden. Og når man gjør det ser vi i analyse etter analyse at konsekvensene av økologisk matproduksjon ikke lever opp til idealene.
Jeg kritiserer ikke økologisk mat fordi jeg ikke også synes miljø og smak og næringsinnhold og mattrygghet er viktig. Selvsagt er det det. Men jeg forholder meg til hva vi faktisk kan dokumentere, ikke hva vi skulle ønske er sant. Og så lenge økologisk matproduksjon ikke kan vise til noe solide data som viser at slik mat er tryggere, er miljøvennlig eller er sunnere, og samtidig er en metode som produserer mindre mat til en høyere pris, er det vanskelig å være pro-økologisk.
Det som er positivt med økologisk matproduksjon er at det setter fokus på viktige idealer. Det er definitivt ulike felt hvor konvensjonell matproduksjon kan bli bedre, og her kan økologisk matproduksjon være en viktig drivkraft for å skjerpe den konvensjonelle matproduksjonen. Dette er kanskje spesielt viktig i andre land hvor matproduksjonen er dårligere regulert enn i Norge. Men det må også være fokuset. Vi må heller jobbe for å implementere de positive og resultatgivende metoder fra økologisk matproduksjon i konvensjonell matproduksjon for å få til en symbiose med det beste fra begge felt.
Å kategorisk velge økologisk "bare fordi det høres bedre ut", er å lure seg selv.
