Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, har utdannet mange av landets ingeniører og fremste fagpersoner innen tekniske fag og naturvitenskap. Man skulle derfor tro at det var en slags katedral for den rasjonelle tenking med vitenskapelige metode som sin Bibel.
Dessverre syndes det også i kirken.
Den 3. september i år sendte jeg en mail til universitetes IT-tjeneste, den såkalte Orakeltjenesten, etter et tips fra en følger på Facebooksiden til bloggen. Jeg skrev:
Hei!
På Facebook ser jeg at en fyr skriver følgende:
"Har hatt trøbbel med det trådløse nettet på NTNU en stund. Etter litt feilsøking har jeg blitt fortalt av Orakeltjenesten at problemene kan skyldes at enkelte selverklært EM-overfølsomme klager over at de blir syke av basestasjonene. HMS har tatt dette til etterretning og fått fjernet en del basestasjoner, slik at de resterende er til tider totalt overbelastet. I 2012. På et teknisk universitet."
Kan dere bekrefte at dere faktisk har fjernet aksesspunkter grunnet enkelte menneskers strålefrykt og påståtte el-allergier?
Håper på snarlig svar!
Det snarlige svaret uteble, og etter et par purringer på mail tok jeg telefonen fatt rundt tre uker senere for å få et svar. En hyggelig representant for Orakeltjenesten så at min henvendelse var loggført og under intern behandling, og lovet å purre litt på at jeg skulle få et svar. Det gikk fortsatt en stund, men 8. oktober fikk jeg mail fra Orakeltjenesten ved NTNU:
Vår IT direktør Håkon Alstad ga følgende svar:
"Vi bygger ut trådløstnettet i samråd med de som er i byggene. Der vil det noen ganger foreligge anbefalinger på plassering av utstyr som ikke skal medføre at ansatte føler at de blir eksponert for strålefare. Ellers har vi god kapasiet i nettet og kjenner ikke til de forhold som du nevner med overbelastning."
Det er lett å forstå de gode hensiktene, men skal man virkelig ta hensyn til folks irrasjonelle frykt på denne måten? Sender ikke det ut helt feil signaler (pun intended)? Vi snakker her om elektromagnetisk stråling som i en avstand på 2-3 meter har en energi som tilsvarer en milliondel av det man får fra solen om man står utendørs en vakker dag. Vi snakker her om elektromagnetisk stråling som det ikke finnes noen plausibel mekansime for at kan være farlig, er blitt testet om og om igjen i kontrollerte studier, og hvor vi i tillegg har minst to tiår med data fra daglig bruk som viser at det ikke er farlig for mennesker. Vi har også flere titalls studier som viser klart og tydelig at såkalt "el-overfølsomhet" ikke er annet enn noceboeffekt, noe som kan gi alvorlige nok symptomer, men hvor vi bare skader personene ytterligere ved å "bekrefte" deres vrangforestillinger om årsak.
Hvor langt skal dette hensynet strekke seg? Hvis en student eller ansatt mente at de måtte ha ny kontorplass fordi de satt rett oppå to underjordiske vannårer som krysser og at energiene fra dette forstyrrer hennes konsentrasjon, skulle man ta hensyn til det også? Eller burde man innrede kontorene og lesesalene etter feng shui for å tilfredsstille de som tror på sånt vås? Burde man kle bygningene med aluminiumsfolie eller i faraday-bur for å holde ute radiobølgene? Jeg vet at P4 kan gi hodepine, men det er nok av helt andre årsaker enn at de om lag en meter lange radiobølgene påvirker menneskets biologi på noe merkbart vis…
Jeg kan ikke uttale meg om eventuell overbelastning i det trådløse nettverket på NTNU, men jeg finner det ganske paradoksalt at man ved landets ledende tekniske universitet velger å bygge opp under folks irrasjonelle frykt for trådløse aksesspunkter ved å fjerne og/eller omplassere disse. Jeg synes det er uheldig, og i mine våte drømmer hører jeg Håkon Alstad le hånlig av de som frykter Wifi-strålingen og ber dem ta sin fuck og gå.
Men slik er samfunnet vårt blitt. Det er så mye sikkerhetsteater, som sikkerhetsekspert og forfatter Bruce Schneier kaller det. Så mye man gjør for å gi folk inntrykk av at de er tryggere, selv om det ikke har noen som helst reell effekt. Sikkerhetskontroller på flyplasser, politiets "røde knapp" på nettsider, SAR-verdier oppgitt på mobiltelefoner, "kampen mot terror". Det gjør at vi føler myndighetene tar ansvar, men er egentlig bare vås for å gi oss følelsen av at en risiko, som ofte i utgangspunktet er tilnærmet lik null, reduseres eller elimineres. Dessverre er dette blitt en nødvendighet i vårt samfunn fordi så mange går rundt med irrasjonell frykt som skyldes for lite kunnskap og forståelse om verden rundt oss, og de har også stemmerett.
Og her kommer den store ironien i dette: Vaksinen mot slik uvitenhet burde nettopp være utdanningsinstitusjoner som NTNU, men så ser vi at de selv bidrar til å bygge opp under den irrasjonelle frykt. Det er fryktelig synd, og skader oss alle i det lange løp.
